Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Hege Haukeland
Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm,
er i likhet med forslagsstillerne opptatt av tiltak og virkemidler
for kutt i norske klimagassutslipp. I representantforslaget fra
stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari
Elisabeth Kaski, Arne Nævra, Espen Barth Eide og Else-May Botten
er det fremmet 37 forslag om tiltak og virkemidler på klimafeltet.
Komiteen viser til svarbrev
(vedlagt) fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen av 5. november
2018, hvor alle forslagene i representantforslaget er kommentert.
Komiteen viser for øvrig til
behandlingen av Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk
samarbeid (Meld. St. 41 (2016–2017)) og Innst. 253 S (2017–2018)
og merknader fra en samlet komité i den forbindelse:
«Komiteen viser
til at Norges nasjonale bidrag etter Paris-avtalen er et innmeldt
mål om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030, som vi
vil gjennomføre sammen med EU. Samtidig har Norge lovfestet, gjennom
klimaloven, at vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det er
viktig at Norge arbeider både nasjonalt og internasjonalt for at
verden skal lykkes med målsettingene i Paris-avtalen.
Komiteen mener Norge
har et svært godt utgangspunkt for å være blant landene som går
foran og viser at det er mulig å kombinere lavere klimagassutslipp
med fortsatt vekst og velstand. Vi har kunnskapen, menneskene, den
fornybare energien og en økonomi til å bære omstillingen. Skal vi
lykkes, må vi likevel ha folk og næringslivet med oss, og vi må
gjøre det både lønnsomt og enkelt å velge grønt i hverdagen.
Komiteen viser til
at regjeringen i Meld. St. 41 (2016–2017) redegjør for hvordan Norge
kan nå klimamålene for 2030 gjennom norsk omstilling i et europeisk
samarbeid. Komiteen viser til at norske klimagassutslipp i 2016
var på 53,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Komiteen viser til
at Norge allerede samarbeider med EU om å redusere utslippene i
kvotepliktig sektor. Med felles oppfyllelse av 2030-målet vil Norge
i tillegg samarbeide med EU om å redusere de ikke-kvotepliktige
utslippene under innsatsfordelingen. Norge vil trolig få et mål
fra EU om reduksjoner i ikke-kvotepliktige utslipp på 40 pst. i
2030 sammenlignet med 2005. Denne utslippsforpliktelsen vil gjøres
om til et utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktige utslipp for perioden 2021–2030.
Ikke-kvotepliktig sektor omfatter i hovedsak utslipp fra transport,
jordbruk, bygg og avfall.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Innst. 253 S (2017–2018),
som ble vedtatt av Stortinget tidligere i år, inneholder en rekke
tiltak og virkemidler som skal bidra til at Norge når vedtatte utslippsmål
innen 2030, i tråd med europeiske og internasjonale forpliktelser. Flertallet viser
til de respektive partiers merknader og forslag i den forbindelse.
Flertallet vil understreke
at en helhetlig politikk for utslippskutt favner mange ulike sektorer,
og at dette innebærer at tiltak og virkemidler må innarbeides og settes
i system på en rekke områder. Dette fordrer etter flertallets syn at det ligger
ryddige, grundige og forutsigbare politiske vedtak til grunn. Flertallet merker seg
i den forbindelse at det i svarbrevet fra departementet pekes på
at en rekke av tiltakene som foreslås i representantforslaget, allerede
enten er vedtatt, iverksatt eller er under utredning.
Flertallet viser til den nye
metodikken for behandlingen av klimapolitikken som klimaloven legger opp
til.
Komiteen mener
at det er riktigst at hovedlinjene i norsk klimapolitikk formes
i de politiske prosessene som klimaloven legger opp til.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til forslagene og merker seg at en rekke av dem allerede er ivaretatt
gjennom de fire partienes politikk. Disse medlemmer ønsker ikke
å stemme for forslag det allerede er igangsatt prosesser på, da
det gir et feilaktig inntrykk av situasjonen på klimafeltet. Disse medlemmer advarer
mot en slik politisk praksis fra opposisjonens side.
Disse medlemmer viser videre
til at det i flere av forslagene er foreslått tidsfrister som gjør
omstilling umulig for ulike næringer. Det er viktig med klimakrav for
alle sektorer, og for første gang gjennomføres det nå en helhetlig
politikk både for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. I ikke-kvotepliktig
sektor skal det innføres sektorvise ambisjoner. Disse medlemmer viser også
til hvor viktig det er med tiltak for alle sektorer for at Norge
skal nå sine ambisiøse klimamål.
Samtidig vil disse medlemmer understreke
at god klimapolitikk skapes gjennom helhetlige og utredede tiltak
gjennomført i samarbeid med dem som skal rette seg etter nye krav
og reguleringer. Punktlister bidrar ikke i så måte. Disse medlemmer påpeker
også at representantforslaget heter: Representantforslag om nye
tiltak og virkemidler for kutt i norske klimagassutslipp fram til
2020». Samtidig er det få, om noen, av forslagene som vil gi reelle
klimakutt frem til 2020. Enkelte av forslagene har tidsfrister etter
dette, og andre viser til større omstillinger som allerede er igangsatt
av de fire samarbeidspartiene, men som vil gi klimakutt etter 2020. Disse medlemmer mener
dette er en villedning klimapolitikken ikke trenger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at de oppdaterte prognosene for klimagassutslipp
i Prop. 1 S (2018–2019) tyder på at Norge styrer mot å bryte Norges
klimamål for 2020. Stortingets klimaforlik fra 2012 fastsetter hvor store
klimagassutslipp Norge kan ha i 2020. For å følge opp målsettingene
i klimaforliket skal de norske klimagassutslippene i 2020 være mellom
46,6 og 48,6 millioner tonn CO2.
I 2017 var utslippene på 52,4 millioner tonn CO2. Selv om prognoser tilsier
at utslippene skal noe ned fram mot 2020, har man ennå ikke tiltak
og virkemidler på plass for å nå Stortingets klimamål for 2020.
Nye tiltak og skjerpede virkemidler trengs derfor.
Disse medlemmer viser til
at tiltak og virkemidler som settes i gang nå, vil ha økende virkning
over tid og slik sett også virke positivt inn på muligheten til
å kutte utslipp på lengre sikt, fram mot 2030 og 2050.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringens Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i
europeisk samarbeid (Meld. St. 41 (2016–2017)) i liten grad presenterer
konkrete skjerpede virkemidler for utslippskutt, og at behandlingen
i Stortinget (Innst. 253 S (2017–2018)) heller ikke fikk på plass
tilstrekkelige tiltak for å nå Stortingets klimamål for 2020. Dette
er også bakgrunnen for at Stortinget må ta initiativ til å be regjeringen
få på plass nye tiltak og virkemidler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide sektorvise handlingsplaner med utslippsbudsjett
for hvordan utslippene skal reduseres fram mot 2030.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Stortingets klimaforlik fra
2012 fastsetter hvor store klimagassutslipp Norge kan ha i 2020.
For å følge opp målsettingene i klimaforliket skal de norske klimagassutslippene
i 2020 være mellom 46,6 og 48,6 millioner tonn CO2. I 2017 var utslippene på
52,4 millioner tonn CO2.
Selv om prognoser tilsier at utslippene skal noe ned fram mot 2020,
har man ennå ikke tiltak og virkemidler på plass for å nå Stortingets
klimamål for 2020. På denne bakgrunn mener forslagsstillerne at
partene bak klimaforliket på nytt må forhandle om ny virkemiddelbruk
som kan kutte utslipp i større grad enn det man nå gjør.
Forslagsstillerne
fremmer 37 forslag om klimatiltak innenfor bygg og anlegg, samferdsel,
industri og petroleum, plast og jordbruk.
Disse medlemmer viser til
svarbrev fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen av 5. november
2018, hvor alle forslagene i representantforslaget er kommentert
eller besvart.
Disse medlemmer viser for
øvrig til behandlingen av Klimastrategi for 2030 - norsk omstilling
i europeisk samarbeid (Meld. St. 41 (2016–2017)) og Innst. 253 S
(2017–2018), hvor flere av disse forslagene er behandlet og satt
i gang.
Innst. 253 S (2017–2018)
inneholder en rekke tiltak og virkemidler, ble vedtatt av Stortinget
tidligere i år og skal bidra til at Norge når vedtatte utslippsmål
innen 2030, i tråd med europeiske og internasjonale forpliktelser.
Disse medlemmer vil understreke
at en helhetlig politikk for kutt favner mange ulike sektorer, og
at dette innebærer at tiltak og virkemidler må innarbeides og settes
i system på en rekke områder. Dette fordrer, etter disse medlemmers syn, at det
ligger ryddige, grundige og forutsigbare politiske vedtak til grunn. Disse medlemmer viser
til at i svarbrev fra departementet pekes det på at en rekke av
tiltakene som foreslås i representantforslaget, allerede enten er
vedtatt, iverksatt eller under utredning.
Disse medlemmer viser til
at i et samarbeid med EU kan 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp nås
hovedsakelig gjennom innenlandske utslippsreduksjoner, i tillegg
til bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer. Det vises
til at det er betydelige muligheter for innenlandske utslippsreduksjoner,
og at dette er en viktig prioritering som vil sørge for nødvendig
omstilling i Norge på veien mot lavutslippssamfunnet. Samtidig er
det viktig at utslippskuttene gjennomføres på mest mulig kostnadseffektiv
måte, for å få mest mulig utslippskutt for pengene. Disse medlemmer viser til
at dette har vært, og er, et viktig prinsipp i norsk klimapolitikk.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne ser positivt på at komiteen nå
behandler en lang rekke tiltak og virkemidler som kan igangsettes
før 2020 for å kutte norske klimagassutslipp, selv om tiltakslisten
langt fra er uttømmende. Dette medlem merker seg også
svarbrevet fra Klima- og miljødepartementet, der departementet viser
til at regjeringen er i gang med flere av tiltakene. Tiltakene er
nødvendige og viktige for å styrke det grønne skiftet fra fossilt
til fornybart i en avgjørende tid i menneskehetens historie, og dette medlem mener
derfor at det er positivt i seg selv dersom Stortinget stiller seg
bak også tiltak som er igangsatt, samt en styrking av allerede igangsatte
tiltak.
Dette medlem merker seg imidlertid
at forslaget kun omhandler norske utslipp og unngår å ta stilling
til Norges største bidrag til de globale klimagassutslippene, nemlig
utslipp i utlandet forårsaket av norsk petroleumsproduksjon.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at i perioden 1971 til 2015 utgjorde norske innenlandske utslipp
ca. 1,7 gigatonn CO2. I samme
periode sto Norges olje- og gassektor for 16 gigatonn klimagassutslipp.
Dette gjør Norge til verdens 7. største eksportør av klimagassutslipp
gjennom vår petroleumssektor, en eksport vi tjener store kortsiktige
penger på. Ifølge CICERO Senter for klimaforskning kommer nye 16
gigatonn CO2 til å bli sluppet
ut dersom Norge holder fast ved å hente ut resten av våre olje-
og gassressurser.
Disse medlemmer mener at Norge,
i tillegg til å kutte egne utslipp, har et spesielt ansvar for å
sørge for at den klimaskadelige fossile energien som vi har råderett over,
blir liggende i bakken, og for at vår kunnskap, teknologi og industri
heller bidrar til omstillingen til et fornybart Europa.