Jeg viser til brev av 12. oktober 2018 fra leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite med anmodning om uttalelse til Dokument 8: 212 S (2017-2018). Dette inneholder forslag fra representantene Liv Signe Navarsete, Trygve Slagsvold Vedum, Sandra Borch og Wilfred Nordlund om at regjeringen skal legge frem en opptrappingsplan for Forsvaret for å nå NATOs mål om forsvarstildelinger tilsvarende to prosent av BNP i 2024.

Regjeringens målsetting om å bevege seg i retning av å bruke to prosent av BNP til forsvarsformål i tråd med Wales-erklæringen fra 2014 ligger fast. Regjeringen har økt forsvarsbudsjettene hvert år etter 2013, og legger opp til å fortsette med å gjøre dette i tråd med opptrappingen i langtidsplanen. Regjeringen har lagt frem et forslag til forsvarsbudsjett for 2019 med en reell økning på 2,46 mrd. kroner fra 2018, tilsvarende 4,5 prosent. Med dette budsjettforslaget har forsvarsbudsjettene hatt en reell økning i perioden 2013-2019 på om lag 30 prosent.

Wales-erklæringen handler om mer enn to-prosentmålet. En viktig målsetning er at landene skal bruke minimum 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer. Norge bruker i dag om lag 27 prosent av forsvarsbudsjettet på materiellinvesteringer, og ligger således godt over dette investeringsmålet. Vi investerer i viktige kapabiliteter som NATO etterspør, og vi stiller gode og etterspurte bidrag til internasjonal innsats som høster stor anerkjennelse.

Regjeringen har startet arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og har som mål at den skal legges frem for Stortinget våren 2020. Gjeldende langtidsplan har et langsiktig perspektiv, men flere forhold gjør det nødvendig med en kontinuerlig utvikling. Det er nødvendig å vurdere hvordan endringer i rammefaktorer, som utviklingen i trusselbildet og blant våre allierte, teknologiske drivere og økonomiske forutsetninger, henger sammen med forsvarspolitiske ambisjoner og muligheter for videre utvikling av forsvarssektoren. Før regjeringen fastsetter føringene for arbeidet med ny langtidsplan gjennomføres et grunnlagsarbeid. FFI har fått i oppdrag å gi et forskningsbasert innspill til dette grunnlagsarbeidet, der også forsvarssjefen er involvert. Når regjeringen har satt de politiske og økonomiske rammene, vil forsvarssjefen få oppdrag om å gi fagmilitære råd på områder som skal videreutvikles..

Regjeringen har vært tydelig på at det vil være svært krevende å oppnå en situasjon der Norge bruker to prosent av BNP til forsvarsformål i 2024. En slik situasjon vil være krevende for forsvarssektorens evne til å omstille seg og realisere et vesentlig høyere tildelingsnivå på en forsvarlig måte over kort tid. En opptrappingsplan for forsvarssektoren må også ta hensyn til handlingsrommet i de enkelte årlige budsjetter, og avveies mot å legge beslag på store midler som fører til omfattende kutt i velferd og andre prioriterte formål på statsbudsjettet.

Dette vil være spesielt krevende når vi går inn i en periode hvor innfasingen av oljeinntekter i økonomien reduseres og utgiftene til folketrygden øker på grunn av en aldrende befolkning.

Neste langtidsplan for forsvarssektoren vil imidlertid ha som et premiss at Norge tar sikte på å bevege seg ytterligere i retning av to-prosentmålet. Arbeidet med ny langtidsplan vil ta hensyn til sektorens omsettingsevne, der de konkrete løsningene og de fremtidige økonomiske planforutsetningene utledes som en helhetlig vurdering. Ved å følge en ordinær prosess for utarbeidelse og behandling av en ny langtidsplan ivaretar vi Stortingets involvering på en riktig måte fremfor å vedta separate opptrappingsplaner.