Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til forslaget om å innføre 16 års stemmerettsalder i Norge.

Komiteen mener flest mulig borgere bør ha stemmerett i et samfunn som har demokratisk styresett som mål og ideal. Komiteen er således enig i forslagsstillernes utgangspunkt.

Komiteen peker på at når borgerne gjennom valg utpeker hvem som skal styre landet, understreker dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår fra folket. Komiteen viser til at dette var et viktig argument for at stemmeretten i 1978 ble senket fra 20 til 18 år, og tilsvarende når stemmerettsalderen ble senket til hhv. 21 år i 1946 og 20 år i 1967.

Komiteen understreker at Norge gjennom FNs barnekonvensjon har forpliktet seg til å øke ungdommens makt og innflytelse.

Komiteen vil peke på at det norske samfunnet er vesentlig endret siden forrige endring av stemmerettsalderen. Siden 1978 er utdanningssystemet ytterligere forbedret, barn begynner tidligere på skolen, og unge har mer kunnskap om samfunnet enn tidligere.

Komiteen viser også til at det er blitt avholdt skolevalg i Norge i forkant av hvert lokal- og stortingsvalg fra 1989. Alle videregående skoler kan delta og rapportere inn sine resultater. Skolevalgene i Norge spiller en sentral rolle i det valgforberedende arbeidet til skolene. Formålet er likevel først og fremst å være et pedagogisk virkemiddel i arbeidet med å øke den politiske kompetansen og interessen blant de unge. Gjennom ordningen med skolevalg er de fleste 16- og 17-åringer vel så forberedt på å delta i valg som mange eldre velgere. Det faktum at Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD) har spilt en sentral rolle i gjennomføringen av alle skolevalgene i Norge og har fått i oppdrag å arrangere skolevalg til og med valget i 2021, viser tydelig at myndighetene legger vekt på demokratiopplæring.

Komiteen ser at senket stemmerettsalder kan bidra til å forsterke samfunnsengasjementet blant ungdom, og at det legitimt kan argumenteres for at ungdom mellom 16 og 18 år har samfunnskompetanse og engasjement som kunne tilsi at tiden er inne for å legge til rette for reell medvirkning gjennom valg. En rekke kommuner har dessuten innført ungdomsråd med opplæring i demokrati og medvirkning, noe som ytterligere bidrar i positiv retning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling av 30. januar 2000, der et flertall viste til at valglovutvalget hadde drøftet spørsmålet om å senke stemmerettsalderen til 16 år ved lokalvalg. Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen gikk den gang imot å senke stemmerettsalderen fordi de mente myndighetsalder og stemmerettsalder burde være lik. Flertallet viser videre til kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling av 3. mai 2016, der komiteens flertall på nytt gikk imot et forslag om å senke stemmerettsalderen.

Flertallet mener landets 16-åringer både er habile og godt kvalifiserte. Flertallet vil likevel understreke at tiden, på tross av den positive utviklingen, ikke er inne for å senke stemmerettsalderen til 16 år. Flertallet er av den oppfatning at prinsippet om at myndighetsalderen og valgbarhetsalderen bør henge sammen med stemmerettsalderen, fortsatt bør gjøres gjeldende, og vil derfor ikke tilrå at forslaget bifalles.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Østerrike har innført stemmerett for 16-åringer ved valg på alle nivåer. Fem tyske delstater har også innført stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg og én ved delstatsvalg. Malta er i ferd med å innføre stemmerett for 16-åringer ved alle typer valg. Dette medlem viser til at det ble gjennomført prøveordninger med 16-års stemmerett i 20 ulike kommuner både ved lokalvalget i 2011 og 2015. Institutt for samfunnsforskning har i en rapport fra 2016 evaluert forsøkene og konkludert med at

«de som frykter negative konsekvenser av å gi så unge personer stemmerett, ikke har så mye å frykte, mens de som håper på positive endringer, godt kan dempe sine forhåpninger».

Rapporten omtaler valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer som overraskende høy, samtidig som det å senke stemmerettsalderen viste seg å bidra til økt politisk representasjon av unge. Lokalmedienes dekning av forsøket var overveiende positiv. Dette medlem mener at disse funnene svekker argumentene mot at flere unge skal få mulighet til å delta i demokratiet.

Dette medlem viser til at 16-åringer i dag har en plikt til å forstå og følge landets lover, uttrykt gjennom kriminell lavalder. Dette medlem mener at det derfor kan framstå som et paradoks at den som er gammel nok til å straffedømmes etter landets lover, ikke har den samme rett som alle andre til å påvirke gjennom deltakelse i valg hvordan disse lovene bør være. Dette medlem mener derfor at den som er gammel nok til å straffedømmes etter landets lover, fastsatt av landets nasjonalforsamling, også bør ha rett til å delta i valget av den. Dette medlem har en grunnleggende tillit til at landets 16-åringer er kvalifiserte til å delta i valg.

På denne bakgrunn tilrår dette medlem at forslagene til endring i Grunnloven §§ 12 (alternativ 1), 50 og 60 bifalles, slik at bestemmelsene på bokmål og nynorsk lyder:

«§ 12 første ledd første punktum skal lyde:

Alternativ 1:

Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere som har fylt 18 år.

–

Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar som har fylt 18 år.

§ 50 første ledd skal lyde:

Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 16 år.

–

Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det året valtinget blir halde.

§ 61 skal lyde:

Ingen kan velges til representant uten å ha fylt 18 år senest i det år valgtinget holdes.

–

Den som skal veljast til representant må vere fylt 18 år eller fylle 18 år det året valtinget blir halde.»

Dette medlem viser til at forslaget i Dokument 12:7 (2015–2016) fremmes i ulike alternativer tilpasset utfallet av behandlingen av grunnlovsforslaget om republikk, jf. Dokument 12:21 (2015–2016). Dette medlem fremmer på denne bakgrunn også alternativ 2.