Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget, der sakens bakgrunn er nærmere beskrevet, samt til brev av 4. desember 2018 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som redegjør for departementets synspunkter i saken.

Komiteen konstaterer at forslaget innebærer at departementet gis myndighet til å oppnevne valgstyre for kommuner og fylkeskommuner som skal slås sammen, når den aktuelle fellesnemnda etter en utløpt frist ikke selv har valgt valgstyre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har vedtatt at Finnmark og Troms fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Det skal derfor ikke avholdes valg til fylkestinget i Finnmark, men til fylkestinget i nye Troms og Finnmark fylkeskommune. Departementet har fastsatt i forskrift at det er fellesnemnda som skal utpeke fylkesvalgstyret. Det er derfor ikke et alternativ for fylkestinget i Finnmark å utpeke et eget fylkesvalgstyre for et fylkestingsvalg i Finnmark.

Komiteen mener det er en grunnleggende demokratisk rettighet for innbyggerne å kunne delta i valg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener dette er en rettighet som ikke skal kunne settes til side selv om majoriteten i et fylkesting eller et kommunestyre av ulike årsaker ikke bidrar til at valget kan bli gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er statens plikt å sørge for at valg gjennomføres i henhold til de regler som gjelder på området, og støtter ut fra dette det fremsatte forslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i inndelingslova

I

I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) gjøres følgende endring:

§ 17 andre ledd bokstav a skal lyde:

• a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune. Dette inkluderer oppretting av slike organ når dei som har mynda etter lova, unnlèt å gjere dette

II

Loven trer i kraft straks.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Representantforslaget griper tungt inn i dette selvstyret. Forslaget har heller ikke vært på høring eller vært gjennom normal saksforberedelse i regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det kan oppstå situasjoner som setter fylkestingsvalget i 2019 i fare, og at det i så fall vil være hensiktsmessig med en fullmakt for regjeringen til å oppnevne valgstyrer. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne skriver:

«[…]at bestemmelsen kun skal benyttes til å oppnevne valgstyre for kommuner eller fylkeskommuner i sammenslåingsprosess der den aktuelle fellesnemnda ikke selv har oppnevnt valgstyre etter en utløpt frist».

Disse medlemmer viser til at forslaget til lovtekst gir fullmakter som er betydelig mer omfattende enn hva intensjonen er.

Disse medlemmer mener en bedre måte å avgrense fullmakten på er å gjøre den tidsavgrenset. Disse medlemmer mener også at det vil gi rom for en eventuell ordinær lovendring etter initiativ fra regjeringen for å sikre nødvendige fullmakter før neste runde med kommune- eller fylkessammenslåinger. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2019, og at det tilrås et vedtak til midlertidig lov om endring i inndelingslova.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Vedtak til midlertidig lov om endring i inndelingslova

I

I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) gjøres følgende endring:

§ 17 andre ledd bokstav a skal lyde:

• a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune. Dette inkluderer oppretting av slike organ når dei som har mynda etter lova, unnlèt å gjere dette

II

Loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2019.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig at regjeringen ikke har tatt hensyn til lokale ønsker eller fylkestingenes vedtak i saken om sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner. Disse medlemmer mener prosessen bærer preg av hastverk og manglende involvering av de aktuelle fylkene, og i tillegg er det stilt spørsmål om lovligheten av Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ikke tar inn over seg de juridiske betenkelighetene som er fremkommet i saken, og mener disse må ryddes av veien før man foretar seg noe mer i saken om sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner. Disse medlemmer viser videre til Innst. 84 S (2018–2019) jf. Dokument 8:3 S (2018–2019), og merknadene i denne.

Disse medlemmer viser til følgende merknad fra regjeringspartiene i Innst. 84 S (2018–2019):

«Disse medlemmer mener reglene i inndelingsloven er fulgt, og at sammenslåingsvedtaket således er i tråd med inndelingsloven.»

Disse medlemmer finner det betenkelig at det ikke foreligger noen videre juridisk vurdering ut over statsrådens brev til tross for alle de juridiske betenkninger som er kommet til. Videre mener disse medlemmer at saken hadde fortjent en grundig juridisk vurdering eller ny behandling for å sikre at vedtaket blir lovlig fattet.

I høring ved behandlingen av Representantforslag 3 S (2018–2019) var professor Eivind Smith tydelig på at Stortinget har flere ulike roller, og sier:

«… i denne saken er man forvaltningsorgan og opptrer på vegne av en lov som Stortinget selv har vært med på å gi og når man gjør det så må man nesten følge reglene i loven.»

Disse medlemmer vil påpeke at dersom regjeringen ønsker en lovendring, må de fremme et lovforslag om dette.

Disse medlemmer viser til § 8 i inndelingsloven om initiativrett. Tredje ledd i bestemmelsen slår fast at departementet på eget initiativ kan utrede spørsmål om grenseendring eller grensefastsetting. I inndelingsloven § 3, der det i fjerde ledd heter at «Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering». Det er derfor etter disse medlemmers syn ikke tvil om at departementet på eget initiativ kan utrede spørsmål om sammenslåing av fylker. I inndelingsloven § 9 om saksutredning, fjerde ledd, heter det at «I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg». Denne retten må nødvendigvis gjelde etter at et konkret forslag om sammenslåing er utredet. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget etter inndelingsloven er i sin fulle rett til å slå sammen fylker selv uten lokal tilslutning, men bestemmelsene i loven om initiativrett og saksutredning skal også naturligvis følges.

Disse medlemmer mener det er meget kritikkverdig at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti til stadighet forsøker å finne måter å fullføre tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark fylkeskommuner på uansett hvilke motforestillinger som reises.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet konstaterer at forslaget her introduserer et tvangsvirkemiddel for å oppnå den endringen regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti foreslår. Disse medlemmer mener det er meget spesielt at man i stedet for å gå frem på den måten inndelingsloven legger opp til, bruker den siste muligheten man har til å tvinge igjennom en endring som ikke har tilslutning på lokalt og regionalt politisk nivå, gjennom å foreslå en lovendring basert på et representantforslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at når regjeringen ønsker en lovendring, bør regjeringen komme til Stortinget med en lovproposisjon og ikke få fire enkeltmedlemmer fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti til å fremme et representantforslag. Dette er en meget spesiell fremgangsmåte.

Disse medlemmer merker seg at kommunereformen har vært ressurskrevende for norske kommuner, og at dette har gått ut over innovasjonsarbeid og tjenesteutvikling i kommunene. Kommunene har fattet sine vedtak om kommunesammenslåinger, og disse medlemmer respekterer kommunenes ønske om at det nå gis mulighet til å jobbe med tjenesteutvikling, næringsutvikling og kommunens øvrige oppgaver uten videre press om kommunesammenslåing.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i behandlingen av Dokument 8:2 S (2017–2018) har vedtatt at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal utelukkende bygge på frivillighet. Disse medlemmer mener at kommuner som på eget initiativ ønsker å slå seg sammen, må få mulighet til det, samtidig som kommuner som ikke ønsker sammenslåing, ikke skal tvinges sammen, eller utsettes for annet press for å sammenslås.

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å endre inndelingsloven § 17 og fremmer følgende forslag:

«Dokument 8:44 L (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Norunn Tveiten Benestad, Kari Kjønaas Kjos og Torhild Bransdal om endring av inndelingslova § 17 – vedtas ikke.»