Stortinget og organer
for Stortinget er ikke omfattet av virkeområdet for gjeldende sikkerhetslov,
jf. lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste
§ 2 syvende ledd, som fastsetter at loven ikke gjelder for Stortinget,
Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre
organer for Stortinget.
Ny lov om nasjonal
sikkerhet (sikkerhetsloven) ble vedtatt i Stortinget i mars 2018
på bakgrunn av forslag i Prop. 153 L (2016–2017) og Innst. 103 L
(2017–2018) fra utenriks- og forsvarskomiteen. Lovforslaget var
utarbeidet på bakgrunn av NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet
(Traavik-utvalget).
I Prop. 153 L (2016–2017)
foreslo regjeringen at Stortinget og organer for Stortinget ikke
lenger skulle være generelt unntatt fra lovens virkeområde, men
at loven skal gjelde for Stortinget og Stortingets organer så langt
Stortinget selv bestemmer det. Lovens § 1-4 første ledd lyder etter
vedtakelsen: «Loven gjelder for Stortinget og Stortingets organer
så langt Stortinget bestemmer det».
Utenriks- og forsvarskomiteen
uttaler i Innst. 103 L (2017–2018):
«Komiteen viser til
at loven skal gjelde for Stortinget og Stortingets organer så langt
Stortinget bestemmer det. Komiteen mener det er viktig at Stortinget
har en prinsipiell drøftelse av hvilke regler som skal gjelde for Stortinget
på sikkerhetsområdet, og komiteen foreslår derfor at Stortingets
presidentskap fremmer en egen sak for Stortinget.
Komiteen vil i denne
forbindelse vise til at sikkerhetsloven er en rammelov som forutsetter
at det blir utarbeidet nærmere forskrifter for å få på plass et
regelverk som skal gjøre det mulig å praktisere loven og dens intensjoner
på en god måte, jf. omtale i proposisjonens kapittel 16 om ikrafttredelse.
I tillegg til å beslutte om deler av selve loven skal gjelde, vil
det også være nødvendig å ta stilling til hvorvidt bestemmelser
gitt i medhold av loven skal gjelde for Stortinget. I denne forbindelse
vil det også være nødvendig å vurdere om det er behov for særlige
unntak eller tilpasninger. […]
Komiteen viser til
at det i § 1-4 andre ledd fastslås at bestemmelsene som er gitt
i og i medhold av kapittel 8, ikke gjelder for regjeringens medlemmer
og dommere i Høyesterett. Komiteen legger til grunn at disse reglene om
personellsikkerhet heller ikke gjøres gjeldende for stortingsrepresentanter.
For å ivareta vervet som stortingsrepresentant er det avgjørende
at representantene har tilgang til informasjon. Gjennom valget til
verv som stortingsrepresentant i tråd med Grunnlovens bestemmelser,
anses representantene klarert og autorisert til å motta informasjon
og ha tilgang til objekter der slike krav stilles. Komiteen foreslår
derfor å ta inn en eksplisitt bestemmelse om dette som ny siste
setning i lovens § 1-4, første ledd. Komiteen vil i denne sammenheng peke
på at organer for Stortinget sammensatt av andre enn Stortingets
representanter må underlegges de samme krav til sikkerhetsklarering
og autorisasjon som de loven for øvrig gjelder for.
Når det gjelder organer
for Stortinget, er forholdet til gjeldende sikkerhetslov i dag regulert
gjennom lover og instrukser for den enkelte institusjon. Komiteen foreslår
at Stortingets presidentskap bes om å fremme forslag til lov- og
instruksendringer for organer for Stortinget som følge av ny sikkerhetslov
og bestemmelser som vedtas i medhold av denne.»
Ved førstegangsbehandling
av loven 27. februar 2018 traff Stortinget følgende vedtak:
Vedtak 477
«Stortinget
ber Stortingets presidentskap om å legge frem en sak for Stortinget
om i hvilken grad sikkerhetsloven og bestemmelser gitt i medhold
av sikkerhetsloven skal gjelde for Stortinget. Det forutsettes at bestemmelser
gitt i og i medhold av kapittel 8 ikke skal gjelde for Stortingsrepresentanter.»
Vedtak 478
«Stortinget
ber Stortingets presidentskap om å legge frem en sak for Stortinget
med forslag til endringer i lover og instrukser for organer for
Stortinget som følge av vedtakelsen av ny sikkerhetslov og bestemmelser som
vedtas i medhold av denne.»
Presidentskapet vil
i en egen sak komme tilbake til oppfølgingen av vedtak 478. Enkelte
av den gjeldende sikkerhetslovens bestemmelser om behandling av
informasjon er gjort gjeldende for Stortingets eksterne organer
gjennom henvisninger til sikkerhetsloven i lover eller instrukser
for det enkelte organ. Dette gjelder for eksempel lov om Riksrevisjonen,
som fastsetter at sikkerhetsloven gjelder så langt den passer for
Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon. Inntil
Stortinget har vedtatt endringer i lover og instrukser for det enkelte
organ, herunder når endringer skal tre i kraft, legges det til grunn
at organene forholder seg til de krav som følger av gjeldende sikkerhetslov.