Post 21 Spesielle driftsutgifter – kunnskapsutvikling, kan overføres

Departementet foreslår i proposisjonen å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner. Midlene skal gå til utviklingsprosjekt knyttet til dialog- og meglingsarbeid i saker om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold. Verktøy som kan bidra til at man klarer å leve sitt liv etter å ha flyttet ut av bo- og støttetilbudet, er i tråd med regjeringens innsatsområde 2 i handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv, som er å styrke hjelpen til personer som bryter med familie og nettverk.

Post 60 Integreringstilskudd

Departementet foreslår i proposisjonen å øke bevilgningen med 329,3 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er en økning i tilskudd for flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker. Økningen skyldes i hovedsak en forventing om høyere utbetaling av tilskudd for dem som ble bosatt i årene 2015–2017, enn tidligere lagt til grunn.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Departementet foreslår i proposisjonen å øke bevilgningen med 149,4 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er en økning i antall enslige mindreårige bosatt før 2018 som utløser tilskudd, sammenlignet med revidert budsjett for 2018.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Departementet foreslår i proposisjonen å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner som følge av anslått mindreforbruk i ordningen nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Departementet foreslår i proposisjonen å redusere bevilgningen med 1,4 mill. kroner som følge av et anslått mindreforbruk i ordningene Tilskuddsordning for integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner og Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner sitt holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Mindreforbruket i den førstnevnte ordningen skyldes reduksjon i antall asylankomster og dermed nedleggelse av mottak. For den sistnevnte ordningen er det ikke nok kvalifiserte søknader i 2018.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er det foreslått å bevilge 1,3 mill. kroner til Human Rights Service (HRS) som nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Regjeringen foreslår i proposisjonen å bevilge ytterligere 0,5 mill. kroner til organisasjonen for å sikre at HRS opprettholder samme bevilgningsnivå i 2019 som i 2018. Midlene vil bli utbetalt i 2018. Det vises i proposisjonen til at regjeringen i revidert budsjett for 2019 vil foreslå at tilskuddet til HRS overføres til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Post 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Departementet foreslår i proposisjonen å redusere bevilgningen på posten med 6,1 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er en reduksjon i prognosen for antall bosatte overføringsflyktninger i 2018 som er forskjøvet til 2019.

Post 2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Departementet foreslår i proposisjonen å redusere bevilgningen på posten med 11,2 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er en reduksjon i prognosen for antall bosatte enslige mindreårige flyktninger som antas å utløse høy sats, sammenlignet med revidert budsjett for 2018.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Departementet foreslår i proposisjonen å redusere bevilgningen med 82,4 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er en reduksjon i antall personer som antas å utløse persontilskudd år 1, i 2018 sammenlignet med revidert budsjett for 2018.

Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Departementet foreslår i proposisjonen å redusere bevilgningen på posten med 4,9 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er en reduksjon i prognosen for asylankomster i 2018 som fører til en reduksjon i utbetaling av tilskudd for 1.–3. kvartal for 2018 sammenlignet med revidert budsjett for 2018.

Kap. 291 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annet frivillig arbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Human Rights Service (HRS), en organisasjon som ikke kan sies å være et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet, men som er en innvandringskritisk blogg. Disse medlemmer vil derfor gå imot økningen i bevilgning til HRS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningen til Human Rights Service ikke økes gjennom omgrupperingen av statsbudsjettet for 2018.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett de siste årene, der bevilgningen er kuttet helt og pengene overført til organisasjoner som fyller formålet med ordningen. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har behov for økte midler. Dette medlem viser til at Holocaust-senteret (HL-senteret) utfører livsviktig arbeid for å hindre antisemittisme. En undersøkelse utført for CNN referert i norske medier 28. november 2018, viser at antisemittisme er utbredt i Europa, og det samme er uvitenhet om holocaust. Undersøkelsen gjelder ikke Norge, men det er stor grunn til å anta at slike holdninger også er utbredt her. Dette medlem viser også til at HL-senteret i perioden 2015–2017 har gjennomført en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter (2012)». Den nye studien inneholder en utvidet del om holdninger til muslimer samt en egen undersøkelse om holdninger og erfaringer blant jøder og muslimer. I rapporten står det:

«Resultatene viser at det i 2017 fortsatt finnes stereotypiske forestillinger om jøder i det norske samfunnet, men at disse er noe mindre utbredt enn i 2011.»

Videre står det:

«Resultatene viser at negative stereotypier om muslimer er utbredt i det norske samfunnet. Samlet sett viser 34,1 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot muslimer.

For både antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger gjelder at forekomsten er høyere blant menn enn blant kvinner, blant eldre enn blant yngre og blant personer med lav utdanning enn blant personer med høy. Dessuten er fremmedfrykt, innvandrerskepsis og holdninger knyttet til Midtøsten-konflikten viktige bakgrunnsvariabler. En nærmere analyse viser at antisemittisme og muslimfiendtlighet i større grad er beslektede holdninger enn motsetninger.»

Dette medlem mener det er behov for å forsterke arbeidet mot negative holdninger til folkegrupper, rasisme og antisemittisme.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet for 2018 til henholdsvis Holocaust-senteret og Antirasistisk senter med 250 000 kroner.»