Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen nedsette et arbeidstidsutvalg for å utrede grunnlaget for en gradvis reduksjon i dagens arbeidstid med mål om økt fleksibilitet for arbeidstakere og økt fritid og livskvalitet i Norge.

2. Stortinget ber regjeringen gi arbeidstidsutvalget et mandat hvor de blant annet skal foreslå hvordan normalarbeidstiden gradvis kan reduseres fra dagens nivå på 37,5 timer til 30 timer, samtidig som arbeidstakerne får bedret sine rettigheter og økt fleksibilitet i arbeidstid gjennom forskjellige faser av karrieren. En slik arbeidstidsreform skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forutsettes innført over en lengre tidsperiode (10–20 år) ved at økt produktivitet i økonomien i hovedsak hentes ut i form av økt fritid og livskvalitet istedenfor økte lønninger. Arbeidstidsutvalget skal også fremme forslag til hvordan en slik reform kan finansieres, og tallfeste de positive samfunnsøkonomiske effektene av gradvis kortere normalarbeidstid.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide den lovfestede retten til deltid og styrke retten til fast ansettelse, også for ansatte i vikarbyrå.

4. Stortinget ber regjeringen sammenstille og vurdere erfaringer fra nasjonale og internasjonale forsøk med arbeidstidsreduksjoner i ulike bransjer og sektorer, herunder sekstimers dag eller 30 timers arbeidsuke.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 10. oktober 2018 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 29. oktober 2018 følger vedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Leif Audun Sande og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Grethe Andersen og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik, viser til representantforslaget om en arbeidstidsreform for mennesker og miljø. Forslagsstilleren fremmer fire forslag som handler om hvordan man kan forberede arbeidet for å gradvis gå fra 37,5 timers normalarbeidsuke til 30 timers arbeidsuke, og også forslag om å utvide retten til deltid og styrke retten til fast ansettelse.

Komiteen viser til at gjennom årene har lovregulert arbeidstid vært endret i flere omganger, både som følge av endringer i lov, men også som følge av fremforhandlede tariffavtaler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det alltid må være en balanse mellom arbeid, hvile og fritid, og mener den er ivaretatt med dagens normalarbeidstid på 37,5 timer i uken. Flertallet viser også til at man i tillegg til den ukentlige normalarbeidstiden må ta med i vurderingen at arbeidstakere i Norge har krav på minst 25 feriedager hvert år, der søndager og helligdager ikke er medregnet. Flertallet vil også vise til at mange har krav på lengre ferie, enten ved at de er over 60 år gamle eller er omfattet av en tariffavtale som gir dem rett på lengre ferie. Norge har også generøse regler ved sykdom og forskjellige permisjoner, noe som gjør det lettere å kombinere arbeid med familieliv.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser også til at arbeid ikke er en byrde, men et gode for den enkelte og for samfunnet. Undersøkelser viser at ni av ti arbeidstakere oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd i sitt arbeid. En reduksjon i normalarbeidstiden fra 37,5 time til 30 timer pr. uke vil også være svært kostbart for den enkelte, for samfunnet og næringslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at det i statsrådens svarbrev vises til at Finansdepartementet har beregnet kostnadene og konsekvensene av en slik arbeidstidsreform. Forslaget vil kunne redusere tilgangen på arbeidskraft med over 15 pst., og hvis dette skal inndekkes ved å øke skattleggingen av husholdninger, vil dette medføre en økning i gjennomsnittlig skattesats på vel 8 prosentenheter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår at forslagene ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at for mange mennesker i dag står utenfor arbeidslivet, og at det er et politisk ansvar å gjennomføre en arbeidslivspolitikk som inkluderer flere i arbeid og forhindrer at mennesker skyves ut. For disse medlemmer er gode arbeidstidsordninger med et tydelig skille mellom arbeidstid og fritid, og regulerte ordninger for arbeidstid ut over normalarbeidsdagen, en del av et helsefremmende arbeidsliv. Disse medlemmer mener dagens regjering fører en politikk som i mange tilfeller kan gi motsatt effekt, med svake tiltak for å bringe mennesker inn i arbeid og kutt i ytelser som gjør at mennesker kan få en lengre vei tilbake til arbeidslivet igjen. Dette er en politikk som ikke har støtte fra disse medlemmer.

Disse medlemmer mener det er riktig at partene i arbeidslivet har stor frihet til å avtale arbeidstidsordninger som skal kombinere målet om mange i arbeid, og høy effektivitet med at det skal ivaretas et arbeidsliv basert på høye HMS-standarder, og mener det ikke er riktig av Stortinget å gå inn for omfattende arbeidstidsreformer, som det foreslås i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidstidsreformer vil kunne gi et mer inkluderende og likestilt arbeidsliv med flere hele stillinger og større muligheter for flere til å stå i arbeid til oppnådd pensjonsalder.

Disse medlemmer minner om at kvinner, og særlig de med kort utdanning, er overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller og begrenser kvinners og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv og utdanning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at kortere arbeidstid ikke går på bekostning av lønnsinntekt til de ansatte.

Dette medlem mener det vil være hensiktsmessig med en arbeidstidsreform over tid hvor mer av den økte produktiviteten tas ut i redusert arbeidstid. Det er viktig å se hen til at kortere arbeidstid tidligere har kommet på plass gjennom forhandlinger mellom partene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også minne om at den skrittvise veien gjennom forhandlinger mellom partene har resultert i flere fremskritt når det gjelder arbeidstidsreduksjon.

Disse medlemmer minner om at det finnes eksempler på sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon som har vist positive resultater. Et eksempel er Tine Meieri Heimdal, hvor de har hatt sekstimers arbeidsdag gjennom mange år. Her kan det vises til flere gode erfaringer med dette, hvor blant annet effektiviteten gikk opp og sykefraværet gikk ned.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig med gode forsøk med arbeidstidsreduksjon. Dette medlem mener det er nødvendig å sette av midler til langvarig utprøving av redusert arbeidstid, slik at de positive virkningene kan synligjøres gjennom varianter av slike prosjekter. Dette må selvsagt gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Dette medlem viser til Landsorganisasjonen (LO) sin handlingsplan for perioden 2017–2021:

«LO vil i perioden utarbeide en plan for hvordan man kan gå videre med arbeidstidsreduksjoner. Planen må ha et helhetlig perspektiv og bygge på erfaringer fra nasjonale og internasjonale forsøk i ulike bransjer og sektorer, herunder 6 timers dag/30 timers arbeidsuke.»

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette langsiktige forsøk med forkortet arbeidstid i flere sektorer. Forsøkene bør gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet»