Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk, Kari Elisabeth Kaski, Sheida Sangtarash og Freddy André Øvstegård om å styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven

Dette dokument

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de lovforslag som er nødvendige for å sikre en reell rett til heltid i arbeidsmiljøloven.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 10. oktober 2018 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 30. oktober 2018 følger vedlagt innstillingen.

Komiteen merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Leif Audun Sande og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Grethe Andersen og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik, viser til Representantforslag 11 S (2018–2019) om å styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven samt statsrådens svarbrev til komiteen av 30. oktober 2018.

Komiteen viser videre til at det fremmes et forslag om at regjeringen fremmer de lovforslag som er nødvendige for å sikre en reell rett til heltid i arbeidsmiljøloven.

Komiteen viser til at faste, hele stillinger gir arbeidstakre en lønn å leve av og trygghet i hverdagen. Komiteen viser videre til at i deler av arbeidslivet er deltid mer utbredt enn heltidsstillinger. I enkelte bransjer er det særlig stor andel deltidsansatte. Dette gjelder særlig arbeidstakere innenfor varehandel, hotell og restaurant, undervisning og helse- og omsorgssektoren.

Komiteen viser videre til at Likestillingsutvalget i NOU 2012:15 viste at det er en klar sammenheng mellom deltidsarbeid og utdanningslengde, og at denne sammenhengen var mye sterkere for kvinner enn menn. Komiteen viser videre til at mange små stillinger fremfor færre hele stillinger kan virke negativt inn på tjenestekvaliteten når omfanget er stort.

Komiteen vil støtte arbeidstaker- og arbeidsgiverforeningene som jobber for en bedre heltidskultur og avtaler som gjør dette mulig, for eksempel Spekter og Sykepleierforbundets rammeavtale om etableringen av bemanningsenheter, tidsbankordninger og bedre arbeidsplaner i helseforetakene. Det samme gjelder avtalen mellom KS, Fagforbundet, Delta og Sykepleierforbundet om «Det store heltidsvalget 2018» som kontinuerlig og konkret jobber med å redusere deltidsarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen ønsker å inkludere flere i arbeidslivet, både av hensyn til den enkelte, men også for å styrke grunnlaget for gode velferdsordninger i fremtiden.

Flertallet viser til at andelen deltidsansatte har gått ned i nesten alle aldersgrupper de siste 15 årene. Unntaket er deltidsansatte blant de aller yngste arbeidstakerne. Det er gledelig at nedgangen og forskyvningen mot mer heltidsarbeid er særlig stor blant kvinner mellom 25 og 54 år.

Flertallet viser videre til at ikke alle arbeidstakere kan eller ønsker å jobbe fulltid. Dette gjelder for eksempel unge under utdanning. Det er grunn til å tro at mange som ellers ville stått utenfor arbeidslivet, finner et godt alternativ i deltidsstillinger, som sikrer at de fortsatt er inkludert i arbeidslivet.

Flertallet vil understreke at det er viktig for regjeringen å arbeide for en heltidskultur i arbeidslivet. Det er også satt i gang flere prosjekter for å bedre dette. Regjeringen har foreslått flere endringer i arbeidsmiljøloven de senere årene for å styrke rettighetene til dem som jobber «ufrivillig deltid». Regler om rett for deltidsansatte til å øke sin stilling fremfor at det blir gjort nyansettelser i virksomheten, kom inn i arbeidsmiljøloven i 2005 etter forslag fra regjeringen Bondevik II, og et samlet storting sluttet seg til forslaget. En lovendring fra juni i år presiserer at deltidsansatte etter omstendighetene også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en stilling. Denne endringen trer i kraft 1. januar 2019.

Flertallet viser til at det i 2014 ble iverksatt ytterligere tiltak for å redusere ufrivillig deltid. Det ene tiltaket innebærer at arbeidsgiver minst én gang per år skal drøfte bruken av deltidsstillinger med de tillitsvalgte, og at Arbeidstilsynet fører tilsyn med at drøftingsplikten overholdes. Det andre tiltaket er deltidsansattes rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Flertallet viser også til at det er innført en enklere tvisteløsning ved at uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i disse sakene bringes inn for Tvisteløsningsnemda. Samlet sett betyr dette at rettsstillingen til deltidsansatte både er klargjort og styrket, samtidig som det er etablert en enklere prosess for dem som ønsker å fremme et slikt krav. Tvisteløsningsnemnda har hittil behandlet 35 slike saker. 16 arbeidstakere har fått medhold i kravet, 15 har ikke fått medhold, og fire saker er avvist. Av 181 saker i 2017 fikk 60 arbeidstakere medhold, seks fikk delvis medhold, 95 fikk ikke medhold, og 20 ble avvist.

Flertallet peker videre på at det særlig i helse- og omsorgssektoren har vært jobbet med å redusere bruken av deltid. Styrking av heltidskultur er en forutsetning for bedre kvalitet på helsehjelpen, økt pasientsikkerhet og bedre kontinuitet i pasientoppfølgingen både i sykehus og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er særlig verdt å merke seg at andelen kvinner som jobber deltid i helse- og omsorgssektoren, har blitt redusert de siste 10 årene.

Flertallet viser til at helseministeren gjennom flere år har stilt krav til helseregionene om at sykehuset skal videreføre arbeidet med å utvikle en heltidskultur, og at flest mulig medarbeidere ansettes i faste hele stillinger. Det er også stilt krav om at de regionale helseforetakene fortsetter sitt systematiske arbeid med strategisk bemannings- og kompetanseplanlegging gjennom målrettet arbeid med å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Flertallet påpeker videre at departementet har stilt krav om at de regionale helseforetakene og sykehusene motiverer og tilrettelegger for at medarbeiderne velger høyere stillingsprosent og helst 100 pst. stilling, og i større grad enn nå tilbyr nyutdannet helsepersonell hele faste stillinger. Dette gir resultater, og bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene fra januar 2013 til mars 2018 er redusert i alle helseregioner, og gjennomsnittlig stillingsprosent ligger på om lag 90 pst. i alle helseregioner.

Flertallet viser til at de fleste som ønsker høyere stillingsprosent, kan få dette ved å stå i stillinger på tvers av enheter i helseforetakenes bemanningsenheter. Enkelte arbeidstakere har også opparbeidede rettigheter som medfører at de ikke selv ønsker en høyere stillingsprosent.

Flertallet mener avslutningsvis vi har et godt regelverk som legger til rette for en heltidskultur i norsk arbeidsliv. Samtidig må vi være pådrivere for at virksomhetene i størst mulig grad benytter seg av hele faste stillinger og ellers bruker verktøyene som er gitt.

Flertallet tilrår på dette grunnlag at representantforslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet står for balanserte løsninger som ivaretar både arbeidsgivers og arbeidstakers behov. For å gjennomføre dette må det være et overordnet lovverk som støtter opp under faste ansettelser og en heltidskultur i arbeidslivet. Det gir tryggere forhold for de ansatte, bedre muligheter for fagutdanning og mer langsiktighet hos bedriftseier. Disse medlemmer mener det bør legges til rette for en heltidskultur i arbeidslivet. Videre mener disse medlemmer at alle de som ønsker det, bør, hvis mulig, få tilbud om heltidsstilling.

Disse medlemmer vil vise til at midlertidige ansettelser er nødvendige og viktige for å dekke opp vikariat og arbeid av midlertidig karakter. Men disse medlemmer mener at omfanget av midlertidige ansettelser er langt større enn behovet for å dekke opp arbeid av midlertidig karakter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at deltid som arbeidstidsorganisering er svært utbredt, og for store grupper er det nærmest hovedregelen. Dette gjelder særlig arbeidstakere innenfor varehandel, hotell og restaurant, undervisning og helse- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer understreker at i store deler av arbeidslivet er deltid mer utbredt enn heltidsstillinger. Bransjer med høy deltidsandel har også en høy kvinneandel.

Disse medlemmer minner om at om lag halvparten av de ansatte i kommunesektoren jobber deltid. Ifølge tall fra KS jobber kun hver tredje ansatte kvinne i helse og omsorg i kommunal sektor heltid. Her er altså hovedregelen at arbeidet organiseres i deltid. Deltid er også utbredt i deler av privat sektor. Disse medlemmer mener det må gjøres mer for å sikre hele, faste stillinger i stedet for små deltidsstillinger og ringevikarer uten fast lønn.

Disse medlemmer viser til at økt bemanning, tett oppfølging ved sykefravær og tilrettelagte arbeidsoppgaver ved behov er nødvendig for å få til mer heltid. Det er også nødvendig å styrke heltid som hovedregel i arbeidsmiljøloven.

Disse medlemmer viser til at maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er ujevnt, og at arbeidsmiljøloven skal ta høyde for dette. Til tross for at regjeringen har gått inn for stadige svekkelser og flere utrygge, midlertidige jobber, er faste stillinger fortsatt hovedregelen i arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer viser til at det i dag er deltidsansatte selv som må dokumentere merarbeidet de har utført, og gjøre krav på økt stillingsbrøk eller ansettelse på heltid. Disse medlemmer viser til at det bør stilles strengere krav til at også arbeidsgiver i større grad må dokumentere og sannsynliggjøre behovet for å ansette på deltid fremfor heltid og tilby utvidet stilling dersom behovet ikke kan dokumenteres. Dersom arbeidsgiver påberoper seg at utøvelse av fortrinnsrett etter § 14-3 (2) vil innebære en vesentlig ulempe for virksomheten, må det være slik at det er arbeidsgiver som også skal sannsynliggjøre at utøvelsen av fortrinnsrett innebærer en vesentlig ulempe.

Disse medlemmer viser også til at arbeidstakerorganisasjoner som organiserer mange som jobber deltid, peker på lang saksbehandlingstid i Tvisteløsningsnemnda. Lang saksbehandlingstid gjør at terskelen for å løfte saken til nemnda kan oppleves for høy for ansatte.

Disse medlemmer mener det er en politisk oppgave å bidra til et likestilt arbeidsliv sammen med partene i arbeidslivet. Regjeringen Stoltenberg II gjennomførte offensive tiltak for økt likestilling i arbeidslivet med konkrete tiltak for heltid og mot ufrivillig deltid, tiltak som er fjernet under nåværende regjering.

Det er behov for en styrking av retten til heltid i arbeidsmiljøloven, der det er arbeidsgiver som må sannsynliggjøre sitt behov for deltidsstilling.

Disse medlemmer mener en styrking av retten til heltid kan bidra til mer rettferdig fordeling og økt likestilling, men også til bedre tjenester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeidsmiljøloven og fremme forslag som sikrer retten til heltid.»

«Stortinget ber regjeringen styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven ved å stille krav om at arbeidsgiver må sannsynliggjøre sitt behov for deltidsstilling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle landets kommuner vedtar en strategi for heltidskultur, og opprette en statlig økonomisk tilskuddsordning for prosjekter for heltid og mot deltid.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeidsmiljøloven og fremme forslag som sikrer retten til heltid.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven ved å stille krav om at arbeidsgiver må sannsynliggjøre sitt behov for deltidsstilling.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sikre at alle landets kommuner vedtar en strategi for heltidskultur, og opprette en statlig økonomisk tilskuddsordning for prosjekter for heltid og mot deltid.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:11 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk, Kari Elisabeth Kaski, Sheida Sangtarash og Freddy André Øvstegård om å styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedleggene finnes kun i PDF, se merknadsfeltet

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 3. desember 2018

Erlend Wiborg

Margret Hagerup

leder

ordfører