Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen 20. september d.å. Komiteen ber om min vurdering av representantforslagets forslag 2, der regjeringen bes fremme de nødvendige forslag for å sikre at organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret får forhandlingsrett.

Stortinget har som kjent gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler i lov og forskrift for hvordan folketrygdens grunnbeløp og pensjoner mv. skal reguleres fra 2011. Jeg legger til grunn at dagens reguleringsregime ligger fast og kan vanskelig se hvordan en innføring av reelle forhandlinger mellom staten og organisasjonene skal kunne ha en realitet innfor gjeldende reguleringsbestemmelser.

Jeg viser til at det nye reguleringsregimet er en sentral del av pensjonsreformen. Hovedformålet med pensjonsreformen er å gjøre pensjonssystemet bærekraftig, og reguleringsreglene fra 2011 er viktig bidrag til dette. Det er viktig at pensjonistenes inntektsutvikling og statens pensjonsutgifter følger forutsigbare regler. Etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II har Stortinget sørget for dette ved at det i lov og forskrift fullt ut er fastlagt hvordan reguleringen skal skje. Blant annet er det nedfelt i lov at opptjente pensjonsrettigheter årlig skal oppreguleres med alminnelig lønnsvekst. Dette er vesentlig mer forutsigbart enn tidligere, da oppreguleringen fulgte av årlige enkeltvedtak i Stortinget.

Ny og fleksibel alderspensjon i folketrygden er utformet med sikte på å nå overordnede målsettinger i pensjonsreformen om et økonomisk bærekraftig pensjonssystem som stimulerer til høy yrkesdeltakelse. Sentrale elementer i ny alderspensjon i folketrygden er alleårsopptjening, fleksibelt/nøytralt uttak, levealdersjustering og nye regler for regulering.

Prinsippet om regulering av pensjon under utbetaling med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten var en del av det brede pensjonsforliket i 2005, konkretisert til regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). I proposisjonen ble det vist til at ved å benytte lønnsveksten fratrukket en fast faktor, inngår verken prisvekst eller lønnsvekst ved fastsetting av delingstallene. Man sikrer dermed klare og objektive rammer for fastsetting av forholdstall og delingstall, og unngår eventuelle problemer som kunne oppstå dersom anslagene skulle avvike fra faktisk utvikling.

Jeg vil særlig påpeke at regulering av alderspensjon under utbetaling henger nøye sammen med andre elementer i det nye alderspensjonssystemet. Ved uttak av pensjon, fremkommer årlig pensjon ved å dele opparbeidet pensjonsbeholdning på et delingstall som reflekterer forventet gjenstående levetid. Delingstallene ivaretar på denne måten både levealdersjusteringen og den nøytrale fleksibiliteten i pensjonssystemet. Delingstallene fastsettes med endelig virkning det året et årskull fyller 61 år, altså før første mulige uttaksalder. Det tas da også hensyn til hvordan pensjon under utbetaling skal reguleres. Satsene for garantipensjon reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter effekten av levealdersjusteringen i reguleringsåret.

Når verken lønns- eller prisveksten inngår i beregningen av delingstallene sikres det at forholdet mellom verdien av opptjente rettigheter og forventet samlet pensjonsutbetaling er uavhengig av faktisk lønnsvekst, og uttaksreglene vil dermed være nøytrale uansett hva lønnsveksten faktisk blir. I og med at delingstallene fastsettes før første mulige uttakstidspunkt, vil forskjellen mellom regulering av satsene for garantipensjon, og regulering av pensjon over minstenivået være kjent og den såkalte vilkårsprøvingen, som sikrer at pensjonen ved uttak før 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå ved 67 år, kan gjennomføres uten anslag på lønns- og prisvekst.

Ved å regulere pensjonene på denne måten sikres det at utviklingen i pensjonistenes inntekt står i et fast forhold til utviklingen i de yrkesaktives inntekter. Ved den årlige reguleringen har det vært lagt vekt på at pensjonistene skulle følge inntektsutviklingen til de yrkesaktive. Med dagens regler for regulering av pensjoner, følger pensjonistenes inntektsutvikling lønnstakernes inntektsutvikling med et fast fradrag. Reguleringen gir dermed god forutsigbarhet om utviklingen i relativ inntekt. Reguleringen sikrer at pensjonsutgiftene utgjør en relativt stabil andel av de samlede lønnsinntektene og verdiskapingen i samfunnet, og dermed står i forhold til den økonomiske bæreevnen.

Det er altså en nøye sammenheng mellom reguleringen av alderspensjon under utbetaling og de andre elementene i det nye alderspensjonssystemet. Etter min vurdering vil det ikke være mulig å innføre forhandlingsrett når det gjelder ett av disse elementene, dvs. i selve reguleringsspørsmålet. Jeg legger til grunn at pensjonsreformen ligger fast, og at det derfor ikke vil være aktuelt å foreslå grunnleggende endringer i gjeldende reguleringsregime.

Jeg viser for øvrig til at pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner fortsatt er involvert i den årlige reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner mv gjennom drøftingsmøtene med regjeringen, for å gjennomgå tallgrunnlaget for reguleringen. Møteopplegget mellom regjeringen og organisasjonene på dette området har lang tradisjon, men har endret noe karakter opp gjennom årene. Møtene bar nok tidligere noe preg av å være forhandlinger, men også i Stortingets tidligere retningslinjer for trygdeoppgjøret gikk det fram at det var tale om drøftinger med organisasjonene.

Det var Stortinget som da fastsatte grunnbeløpet, og som ga reglene om reguleringen, jf. blant annet Stortingets retningslinjer 28. mai 2003. Fram til 2011 var det slik at regjeringen, mellom de to drøftingsmøtene, skulle ta stilling til reelle krav fra organisasjonene framsatt i det første møtet og så komme tilbake med statens tilbud i det andre møtet, før reguleringssaken ble fremmet for Stortinget.

I forbindelse med pensjonsreformen 2011 var det enighet om å videreføre en drøftingsordning. Drøftingsinstituttets karakter ble noe endret, nettopp fordi reguleringen følger direkte av lov og forskrift, og at nytt grunnbeløp og reguleringssatser mv fastsettes av Kongen. Som en følge av det nye reguleringsregimet, er resultatet i all hovedsak gitt etter at det relevante tallgrunnlaget fra revidert nasjonalbudsjett og Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) foreligger.

Foruten en gjennomgang av selve tallgrunnlaget, skal det vurderes om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. Fra 2011 er spørsmålet om eventuelle særlige forhold som nevnt det eneste gjenværende drøftingstemaet i trygdeoppgjørene. Jeg viser til at begrepet "særlige forhold" i denne sammenheng er avgrenset og veldefinert.

Representasjonen i møtene har utviklet seg over årene. Opprinnelig var Pensjonistforbundet og LO de ledende organisasjonene, men etter hvert kom også de funksjonshemmedes organisasjoner og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene inn i opplegget. Høsten 2014 ble også andre pensjonistorganisasjoner inkludert, begrenset til de som får statstilskudd.

Møteopplegget omfatter nå et betydelig antall deltakere, fra fire pensjonistorganisasjoner, to organisasjoner for funksjonshemmede og fire arbeidstakerorganisasjoner, i tillegg til politisk ledelse og embetsverkets representanter fra Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet. Dagens drøftingsordning følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden.

Den praktiske gjennomføring av drøftingsmøtene er nedfelt i en avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner. Avtalen er et supplement til forskriften, og det følger av den at det - som før pensjonsreformen - skal gjennomføres to drøftingsmøter, og et administrativt forberedende møte. Avtalen har vært reforhandlet flere ganger, og någjeldende avtale ble inngått 28. november 2014.