Representantforslag 233 S (2017-2018)
Jeg viser til brev
fra Arbeids- og sosialkomiteen 20. september d.å. Komiteen ber om
min vurdering av representantforslagets forslag 2, der regjeringen
bes fremme de nødvendige forslag for å sikre at organisasjonene
som deltar i trygdeoppgjøret får forhandlingsrett.
Stortinget har som
kjent gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler i lov og
forskrift for hvordan folketrygdens grunnbeløp og pensjoner mv.
skal reguleres fra 2011. Jeg legger til grunn at dagens reguleringsregime
ligger fast og kan vanskelig se hvordan en innføring av reelle forhandlinger
mellom staten og organisasjonene skal kunne ha en realitet innfor
gjeldende reguleringsbestemmelser.
Jeg viser til at
det nye reguleringsregimet er en sentral del av pensjonsreformen.
Hovedformålet med pensjonsreformen er å gjøre pensjonssystemet bærekraftig, og
reguleringsreglene fra 2011 er viktig bidrag til dette. Det er viktig
at pensjonistenes inntektsutvikling og statens pensjonsutgifter
følger forutsigbare regler. Etter forslag fra regjeringen Stoltenberg
II har Stortinget sørget for dette ved at det i lov og forskrift
fullt ut er fastlagt hvordan reguleringen skal skje. Blant annet
er det nedfelt i lov at opptjente pensjonsrettigheter årlig skal oppreguleres
med alminnelig lønnsvekst. Dette er vesentlig mer forutsigbart enn
tidligere, da oppreguleringen fulgte av årlige enkeltvedtak i Stortinget.
Ny og fleksibel
alderspensjon i folketrygden er utformet med sikte på å nå overordnede
målsettinger i pensjonsreformen om et økonomisk bærekraftig pensjonssystem
som stimulerer til høy yrkesdeltakelse. Sentrale elementer i ny
alderspensjon i folketrygden er alleårsopptjening, fleksibelt/nøytralt
uttak, levealdersjustering og nye regler for regulering.
Prinsippet om regulering
av pensjon under utbetaling med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten
var en del av det brede pensjonsforliket i 2005, konkretisert til
regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor, jf. Ot.prp.
nr. 37 (2008–2009). I proposisjonen ble det vist til at ved å benytte
lønnsveksten fratrukket en fast faktor, inngår verken prisvekst
eller lønnsvekst ved fastsetting av delingstallene. Man sikrer dermed
klare og objektive rammer for fastsetting av forholdstall og delingstall,
og unngår eventuelle problemer som kunne oppstå dersom anslagene
skulle avvike fra faktisk utvikling.
Jeg vil særlig påpeke
at regulering av alderspensjon under utbetaling henger nøye sammen
med andre elementer i det nye alderspensjonssystemet. Ved uttak
av pensjon, fremkommer årlig pensjon ved å dele opparbeidet pensjonsbeholdning
på et delingstall som reflekterer forventet gjenstående levetid.
Delingstallene ivaretar på denne måten både levealdersjusteringen
og den nøytrale fleksibiliteten i pensjonssystemet. Delingstallene
fastsettes med endelig virkning det året et årskull fyller 61 år,
altså før første mulige uttaksalder. Det tas da også hensyn til
hvordan pensjon under utbetaling skal reguleres. Satsene for garantipensjon
reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter effekten av levealdersjusteringen
i reguleringsåret.
Når verken lønns-
eller prisveksten inngår i beregningen av delingstallene sikres
det at forholdet mellom verdien av opptjente rettigheter og forventet
samlet pensjonsutbetaling er uavhengig av faktisk lønnsvekst, og
uttaksreglene vil dermed være nøytrale uansett hva lønnsveksten
faktisk blir. I og med at delingstallene fastsettes før første mulige
uttakstidspunkt, vil forskjellen mellom regulering av satsene for
garantipensjon, og regulering av pensjon over minstenivået være
kjent og den såkalte vilkårsprøvingen, som sikrer at pensjonen ved
uttak før 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå ved 67 år, kan
gjennomføres uten anslag på lønns- og prisvekst.
Ved å regulere pensjonene
på denne måten sikres det at utviklingen i pensjonistenes inntekt
står i et fast forhold til utviklingen i de yrkesaktives inntekter.
Ved den årlige reguleringen har det vært lagt vekt på at pensjonistene
skulle følge inntektsutviklingen til de yrkesaktive. Med dagens
regler for regulering av pensjoner, følger pensjonistenes inntektsutvikling
lønnstakernes inntektsutvikling med et fast fradrag. Reguleringen
gir dermed god forutsigbarhet om utviklingen i relativ inntekt.
Reguleringen sikrer at pensjonsutgiftene utgjør en relativt stabil
andel av de samlede lønnsinntektene og verdiskapingen i samfunnet,
og dermed står i forhold til den økonomiske bæreevnen.
Det er altså en
nøye sammenheng mellom reguleringen av alderspensjon under utbetaling
og de andre elementene i det nye alderspensjonssystemet. Etter min vurdering
vil det ikke være mulig å innføre forhandlingsrett når det gjelder
ett av disse elementene, dvs. i selve reguleringsspørsmålet. Jeg
legger til grunn at pensjonsreformen ligger fast, og at det derfor
ikke vil være aktuelt å foreslå grunnleggende endringer i gjeldende reguleringsregime.
Jeg viser for øvrig
til at pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner fortsatt
er involvert i den årlige reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner
mv gjennom drøftingsmøtene med regjeringen, for å gjennomgå tallgrunnlaget
for reguleringen. Møteopplegget mellom regjeringen og organisasjonene
på dette området har lang tradisjon, men har endret noe karakter
opp gjennom årene. Møtene bar nok tidligere noe preg av å være forhandlinger,
men også i Stortingets tidligere retningslinjer for trygdeoppgjøret
gikk det fram at det var tale om drøftinger med organisasjonene.
Det var Stortinget
som da fastsatte grunnbeløpet, og som ga reglene om reguleringen,
jf. blant annet Stortingets retningslinjer 28. mai 2003. Fram til
2011 var det slik at regjeringen, mellom de to drøftingsmøtene,
skulle ta stilling til reelle krav fra organisasjonene framsatt
i det første møtet og så komme tilbake med statens tilbud i det
andre møtet, før reguleringssaken ble fremmet for Stortinget.
I forbindelse med
pensjonsreformen 2011 var det enighet om å videreføre en drøftingsordning.
Drøftingsinstituttets karakter ble noe endret, nettopp fordi reguleringen
følger direkte av lov og forskrift, og at nytt grunnbeløp og reguleringssatser
mv fastsettes av Kongen. Som en følge av det nye reguleringsregimet,
er resultatet i all hovedsak gitt etter at det relevante tallgrunnlaget
fra revidert nasjonalbudsjett og Det tekniske beregningsutvalget
for lønnsoppgjørene (TBU) foreligger.
Foruten en gjennomgang
av selve tallgrunnlaget, skal det vurderes om det foreligger særlige
forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og
om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.
Fra 2011 er spørsmålet om eventuelle særlige forhold som nevnt det
eneste gjenværende drøftingstemaet i trygdeoppgjørene. Jeg viser
til at begrepet "særlige forhold" i denne sammenheng er avgrenset
og veldefinert.
Representasjonen
i møtene har utviklet seg over årene. Opprinnelig var Pensjonistforbundet
og LO de ledende organisasjonene, men etter hvert kom også de funksjonshemmedes
organisasjoner og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene inn i opplegget.
Høsten 2014 ble også andre pensjonistorganisasjoner inkludert, begrenset
til de som får statstilskudd.
Møteopplegget omfatter
nå et betydelig antall deltakere, fra fire pensjonistorganisasjoner,
to organisasjoner for funksjonshemmede og fire arbeidstakerorganisasjoner,
i tillegg til politisk ledelse og embetsverkets representanter fra
Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet. Dagens drøftingsordning
følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten
som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon
i folketrygden.
Den praktiske gjennomføring
av drøftingsmøtene er nedfelt i en avtale mellom regjeringen og
pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner
om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner. Avtalen
er et supplement til forskriften, og det følger av den at det -
som før pensjonsreformen - skal gjennomføres to drøftingsmøter,
og et administrativt forberedende møte. Avtalen har vært reforhandlet flere
ganger, og någjeldende avtale ble inngått 28. november 2014.