Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser til representantforslaget. Helseminister Bent Høie har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 4. oktober 2018. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har i tillegg anmodet om skriftlige uttalelser til representantforslaget og har i alt mottatt fire innspill.

Komiteen viser til at svarbrevet fra helseminister Bent Høie var på 18 sider, hvor det advares mot å gjøre om på Helse- og omsorgsdepartementets beslutning av 19. april 2018.

Komiteen viser til at i forbindelse med komiteens behandlingen av statsbudsjettet for 2018 (Innst. 11 S (2017–2018)) la flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti inn følgende merknad:

«Komiteens flertall (…) viser til at Helfo, på oppdrag fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, har utarbeidet en anbefaling om ny kontorstruktur. I anbefalingen foreslås disse kontorstedene nedlagt: Kirkenes, Lenvik, Harstad, Beiarn, Nærøy, Verdal, Gloppen, Bergen, Voss, Kristiansand, Risør, Kongsberg, Eidsvoll, Vågå og Oslo. Kontorstedene i Mo i Rana, Ørsta, Sola, Tønsberg og Fredrikstad blir videreført. Det samme gjelder Orkdal og Brumunddal, men disse skal vurderes på nytt i 2020. Flertallet mener dette er viktige statlige arbeidsplasser som ikke må sentraliseres.»

Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet i etterkant av denne flertallsmerknaden valgte å kun opprettholde Kirkenes som kontorsted ut over de kontorstedene som allerede var foreslått videreført i den nye Helfo-strukturen.

Komiteen viser til at man i forbindelse med høringen om representantforslaget har mottatt fire innspill. NTL Helfo uttaler i sitt tilsvar til foreslått kontorstruktur at forslaget om nedlegging av kontorsteder bør revurderes, fordi det oppleves som altfor inngripende for en stor del av deres medlemmer. NTL, AVYO og Akademikerne lokalisert på kontorsted Oslo ønsker at Oslo bevares som kontorsted i Helfo. Risør kommune og Østre Agder regionråd oppfordrer til at man revurderer nedleggelsen av kontoret i Risør, og peker på at Helfos kompetanse rundt yrkesskade kan videreutvikles ved dette kontoret.

Komiteen viser til at Helfo på grunnlag av regjeringens beslutning i april 2018, har gitt tilbakemelding om at det første kontoret blir nedlagt i januar 2020, og at det siste kontoret som i denne omgang er vedtatt avviklet, blir nedlagt i august 2021.

Komiteen er opptatt av at man skal hensynta de ansatte på en god måte i forbindelse med omorganiseringsprosesser i staten. Videre mener komiteen at man gjennom digitaliseringen av offentlige virksomheter bør gjøre det enklere å legge til rette for en desentralisering av statlige arbeidsplasser. Komiteen vil understreke betydningen av at også Helfo ivaretar disse hensynene i sin pågående omorganiseringsprosess.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Helfo må ha en kontorstruktur med færre og større fagmiljøer for å kunne svare på eksisterende og nye samfunnsoppgaver. Digitaliseringen vil på den ene siden føre til et redusert behov for ansatte, samtidig som de komplekse oppgavene som gjenstår, vil kreve helsefaglig, juridisk, økonomisk og administrativ kompetanse. I tillegg vil investeringen i IKT øke behovet for kompetanse på utvikling og drift av digitale løsninger.

Disse medlemmer viser til at kontorstrukturen til Helfo skal bestå av kontorer i Fredrikstad, Tønsberg, Sola, Ørsta og Mo i Rana. Også kontoret i Kirkenes skal videreføres.

Disse medlemmer viser til at de fleste av Helfos nåværende kontorer er små. Åtte kontorer har en bemanning på tre til fem personer, mens syv kontorer har åtte til tretten ansatte. Disse medlemmer viser videre til at det fremgår av Prop. 1 S (2018–2019) at 71 av 550 ansatte vil være over 62 år i 2018, hvorav 42 er mer enn 65 år. Dette betyr at selv uten regjeringens vedtak om styrt omlegging av Helfos kontorstruktur vil flere av dagens kontorer kunne bli nedlagt. Bare i perioden 2014–2018 ble to kontorer nedlagt (Tromsø og Vestvågøy) som følge av naturlig avgang og utfordringer knyttet til rekruttering.

Disse medlemmer viser til at ansatte som blir berørt av omorganiseringen, skal ivaretas innenfor gjeldende lov og avtaleverk og i samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser.

Disse medlemmer mener at man ved å satse på de største kontorene begrenser antall personer som blir direkte berørt av ny kontorstruktur, samtidig som man bygger videre på de største kompetansemiljøene. Disse medlemmer påpeker at kontoret i Oslo er unntatt fra dette, og at denne omstruktureringen innebærer utflytting av arbeidsplasser fra Oslo. Oslo-kontoret er i dag det nest største kontoret med 68 ansatte.

Disse medlemmer viser til at kontoret i Kirkenes skal videreføres. Kontoret har i dag fem ansatte. Begrunnelsen er at Sør-Varanger kommune er inne i et omstillingsprogram i regi av Innovasjon Norge i perioden 2016–2022. Kommunen har mistet svært mange arbeidsplasser knyttet til gruvevirksomhet og i oljerelaterte næringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ikke fornøyd med måten regjeringen har fulgt opp flertallsmerknaden vedrørende omorganiseringsprosessen i Helfo fra helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 11 S (2017–2018). Disse medlemmer mener regjeringen bryter med Stortingets intensjon ved behandlingen av saken, der det ble sagt at omorganiseringsprosessen i Helfo ikke skulle virke sentraliserende.

Disse medlemmer vil også peke på statens egne «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon», som sier:

«5.2.2 Særskilt om formålet med lokaliseringspolitikken

Ved oppretting av nye eller ved omlokalisering av statlege verksemder, skal det leggjast vekt på lokalisering i regionale sentra der verksemda har størst potensial for å bidra til det lokale tilbodet av arbeidsplassar, både med omsyn til omfang og breidde.»

Disse medlemmer mener regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp dette punktet i de statlige retningslinjene, og vil understreke betydningen hver enkelt statlige arbeidsplass har for arbeidsmarkedet på mindre steder. Videre er Helfos tjenester i stor grad digitalisert og uten publikumsmottak, noe som burde gjøre denne typen arbeidsplasser godt egnet for en desentralisert organisering.

Disse medlemmer viser til at regjeringens vedtatte nedleggelse av de statlige arbeidsplassene i Helfo i Oslo, Bergen, Kristiansand, Voss, Eidsvoll, Kongsberg, Risør, Harstad, Gloppen, Vågå, Verdal, Nærøy, Beiarn, Lenvik og senere også Orkdal og Brumunddal rammer mange distriktskommuner hardt.

Disse medlemmer mener regjeringen også i større grad burde sørget for å opprettholde en desentralisert struktur som ville gjort det mulig for flere å pendle til kontorsteder som videreføres.

Disse medlemmer har også merket seg høringsuttalelsen fra NTL Helfo, som blant annet sier at:

«NTL Helfo mener at forslaget om nedlegging av kontorsteder bør revurderes fordi det oppleves som alt for inngripende for en stor del av våre medlemmer.»

Disse medlemmer er kjent med at omorganiseringsprosessen i Helfo har kommet lengre etter at helse- og omsorgskomiteen avga sine merknader vedrørende Helfo i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018, men mener det fortsatt er tid til å sørge for en mer desentralisert kontorstruktur. Dette må imidlertid følges opp raskt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp flertallsmerknaden om Helfos kontorstruktur fra Innst. 11 S (2017–2018) gjennom å sikre en mer desentralisert kontorstruktur i Helfo enn det regjeringens vedtak av 19. april 2018 legger til grunn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at Helfos begrunnelse for omorganisering og sentralisering er svært svak. Det vises til at det er avgjørende med en ensartet organisasjon med et begrenset antall lokasjoner, uten at dette er dokumentert. Disse medlemmer mener at Helfos utredning ikke har tatt hensyn til konsekvensene som et stort tap av kompetanse vil gi, og at fagmiljø brytes ned ved den planlagte sentraliseringen.

Disse medlemmer merker seg at Helfo selv fremhever viktigheten av dagens kompetanse i organisasjonen på utlendingsfeltet. Likevel foreslås det å legge ned hele avdelingen, med tre seksjoner, som i dag er lokalisert til Oslo.

Disse medlemmer mener at hele utredningen til Helfo, og som regjeringen også legger til grunn, er problematisk og bygger på feilaktige premisser. Helfo skriver for eksempel i utredningen at det er svært vanskelig å rekruttere kompetanse på kontorsteder som ikke er i nærheten av et stort og attraktivt arbeidsmarked. At Helfo skal få legge en slik sentraliseringspolitikk til grunn, uten å bli stoppet, mener disse medlemmer er oppsiktsvekkende. Det vil være et paradoks, når det ellers er et politisk mål å desentralisere statlige arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at andre statlige organer, som Vegtilsynet, fint klarer å rekruttere høyt utdannede personer til tilsynet på Voss, mens Voss er en for liten plass for Helfo. Disse medlemmer viser til at Brønnøysundregisteret rekrutterer i Brønnøysund. Disse medlemmer mener at eventuelle rekrutteringsvansker først og fremst må tilskrives at Helfo selv ikke har drevet en god rekrutteringspolitikk. Dette er attraktive, statlige arbeidsplasser på mange større og mindre steder, og manglende rekruttering kan ikke føres som argument for en storstilt sentralisering av hele tjenesten.

Disse medlemmer viser også til at Helfo bruker SINTEF-rapporten «Samlokaliseringseffekter – hva sier litteraturen» som kunnskapsgrunnlag i sin utredning, og at det i den pekes på at færre og større miljøer er en forutsetning for kompetansemiljøer. Disse medlemmer vil da vise til at denne rapporten også problematiserer at det ofte settes høye og urealistiske mål om gevinst av samlokalisering. Disse medlemmer viser også til at departementet i sitt svarbrev til komiteen deler Helsedirektoratets og Helfos vurdering om at store kompetansemiljøer er avgjørende for å lykkes med å utvikle digitale tjenester fremover. Disse medlemmer er uenige i et slikt bastant premiss og kjenner igjen argumentasjonen fra sentraliseringsprosesser i andre deler av offentlig forvaltning under denne regjeringen. Disse medlemmer mener det ikke er fremmet troverdig dokumentasjon på hvorfor Helfo må legge ned flertallet av sine kontor og kompetansemiljøer, og at det er satt urealistiske mål for gevinst av samlokaliseringen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av Helfos kontorstruktur basert på reelle vurderinger av effektiviseringsgevinster, fremdrift av digitalisering, risiko for tap av erfaringskompetanse, statlige retningslinjer for plassering av statlige arbeidsplasser, samt Stortingets føringer slik det fremkommer i flertallsmerknad i Innst. 11 S (2018–2018), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens kontorstruktur i Helfo inntil en slik sak er behandlet av Stortinget.»