Pleiepengeordningen
Komiteen viser til at pleiepengeordningen
er en midlertidig inntektssikring for foreldre som må være borte
fra jobb for å pleie sine syke barn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at for at flere skal få mulighet til å være hjemme og pleie sine
syke barn, har regjeringen fra 2017 gjort store forbedringer i ordningen.
Varig syke barn ble innlemmet i ordningen, det ble lettere for foreldre
å ta ut pleiepenger samtidig, og den generelle aldersgrensen ble
hevet til 18 år. Pleiepengeordningen er utvidet til å omfatte anslagsvis
9 000 flere familier sammenlignet med det gamle regelverket.
Flertallet viser til at det
ble innført en dagkonto på 1 300 dager og en ny gradering som gjør
at foreldre med pleiebehov ned til 20 pst. kan benytte seg av ordningen.
Det er også innført en unntaksbestemmelse som betyr at det kan gis
forlengelse uten tidsbegrensning når dagkontoen på 1 300 dager er
brukt opp.
Flertallet viser til at det
frem til nå har blitt stilt krav om at den som skulle få pleiepenger,
måtte ha omsorg for barnet før det særlige behovet for tilsyn og
pleie oppsto. Siden dette kan gi uheldige og urimelige utslag i enkeltsaker,
særlig for personer som er eller blir alene om omsorgen for barn,
er det foreslått at praksis skal endres fra 1. januar 2019 slik
at flere, for eksempel andre familiemedlemmer, kan tre inn i en
omsorgssituasjon i særlige saker. En praksisendring som innebærer
at Nav legger vekt på omsorgssituasjonen slik den er på søknadstidspunktet,
vil gi familiene større valgfrihet og fleksibilitet.
Flertallet viser til at Stortinget
vil oppheve tidsbegrensningen på fem år, slik at mottakerne kan
ha pleiepenger frem til barnet fyller 18 år. Regjeringen utreder hvordan
en slik ordning eventuelt kan innrettes, og hva konsekvensene blir.
Alle begynte på ny tidskonto 1. oktober 2017 og vil ha rett til
pleiepenger i 1 300 dager fra den datoen.
Flertallet viser til at det
nå blir gitt 100 pst. pleiepenger i 1 300 dager, og at det for utviklingshemmede kan
gis pleiepenger selv om den som har omsorgsbehovet, er over 18 år.
Flertallet merker seg at
når begge foreldrene tar ut fulle pleiepenger, brukes kvoten opp
dobbelt så fort, og at regjeringen derfor raskt vil utrede en endring
som innebærer at familien har rett til pleiepenger i minst fem år,
uavhengig av om det bare er den ene forelderen som har pleiepenger,
eller om det er behov for at begge foreldrene eller en annen omsorgsperson
tar ut pleiepenger. En slik endring vil bety at også disse familiene
er sikret 100 pst. pleiepenger i hvert fall frem til 2022. I mellomtiden
vil regjeringen evaluere ordningen da det er viktig at en så vesentlig
utvidelse blir god for familiene, bærekraftig for samfunnet og ivaretar
andre viktige hensyn for både den enkelte og for samfunnet. Det
er også viktig å få mer erfaring med den store utvidelsen som ble
gjort fra 1. oktober 2017.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Stortinget siden 2017 har gjort endringer i pleiepengeordningen.
Det vises til Stortingets behandling 18. april 2017 av Prop. 48
L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (pleiepenger ved pleie av
syke barn), jf. Innst. 246 L (2016–2017). Regjeringen Solberg foreslo
der å utvide målgruppen fra kun å omfatte barn med livstruende alvorlige
eller kroniske diagnoser, funksjonshemmede barn og barn som er eller
har vært innlagt på helseinstitusjon, til også å omfatte foreldre
med varig sykt barn. Samtidig ble det foreslått innstramminger i
form av en tidsbegrensning på maksimum fem år (1 300 dager) og redusert
kompensasjonsgrad fra 100 pst. (inntil 6 G) etter ett år (260 dager) til
66 pst. for de resterende 1 040 dagene på pleiepenger. Etter 1 300
stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg
for barn under 18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller
skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, men ikke dersom
sykdommen eller skaden er varig. Det ble også foreslått en felles
aldersgrense på 18 år for alle barn omfattet av pleiepengeordningen
(tidligere 12 år for barn som var/hadde vært innlagt i institusjon,
18 år for barn med alvorlige diagnoser eller funksjonsnedsettelse,
ingen aldersgrense ved sykdom (ikke pleie) for personer med utviklingshemming).
Videre ble det åpnet for at begge foreldre kunne ta ut pleiepenger
samtidig (tidligere bare unntaksvis), og at pleiepengene kunne graderes
ned til 20 pst. (tidligere 50 pst.). Disse medlemmer viser til
at et forslag fra Sosialistisk Venstreparti (støttet av Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne) om fortsatt rett til pleiepenger etter
1 300 dager for barn under 18 år med behov for kontinuerlig tilsyn
og pleie, med unntak fra 18-årsgrensen for personer med utviklingshemming,
ble nedstemt. Det samme gjorde et forslag fra Senterpartiet (støttet
av Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti) om mulighet
for ny pleiepengeperiode (1 040 dager med 66 pst. kompensasjon mindre
enn fem år etter utløpt pleiepengeperiode/ny pleiepengeperiode etter
mer enn fem år). Et forslag fra Arbeiderpartiet om å gi rett til
ny pleiepengeperiode etter 1 300 dager, også for barn under 18 år
med varig sykdom eller skade, ny pleiepengeperiode ved tilbakefall
eller ny diagnose og unntak fra 18-årsgrensen for personer med utviklingshemming,
ble nedstemt av stortingsflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre). Disse
medlemmer viser til at flertallsinnstillingen (Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre) deretter ble enstemmig vedtatt og iverksatt fra 1. oktober
2017.
Disse medlemmer viser til
vedtak i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017, der
regjeringen av et enstemmig storting ble bedt om å fremme forslag til
forbedringer i pleiepengeordningen som kan sikre mer økonomisk trygghet
og forutsigbarhet (vedtak nr. 1, 11. oktober 2017, omtalt i proposisjonen).
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets behandling 11. desember 2017 av Representantforslag 17
LS (2017–2018) om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig
syke barn gjennom pleiepengeordningen, jf. Innst. 59 L (2017–2018).
Komiteens tilråding (fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti) om å unnta utviklingshemmede fra aldersgrensen
på 18 år, 100 pst. kompensasjon i hele pleiepengeperioden på 1 300
dager, innføring av fem karensdager, å telle kun én stønadsdag når
begge foreldre har rett til å være til stede ved opphold i helseinstitusjon,
samt å innlemme barn under 18 år med varig skade eller sykdom i
ordningen, fikk kun støtte fra Rødt i tillegg og ble nedstemt. Disse medlemmer viser
til Stortingets behandling av Innst. 60 S (2017–2018) til samme
sak, der tre forslag fra Kristelig Folkeparti ble vedtatt mot stemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Stortingsflertallet
påla regjeringen Solberg for det første å fremme en sak i 2018 om
utvidelse til 100 pst. kompensasjon og om at pleiepenger også kan
ytes etter 1 300 dager ved behov for kontinuerlig tilsyn og pleie for
barn under 18 år. For det andre ble regjeringen bedt om å fremme
forslag om innføring av fem karensdager for foreldre med disponible
omsorgsdager. For det tredje ble regjeringen bedt om å utrede konsekvensene
av å innlemme foreldre uten opptjente rettigheter i pleiepengeordningen.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen varsler en praksisendring fra 1. januar 2019, slik
at alle omsorgspersoner, også andre enn foreldrene, kan motta pleiepenger,
selv om de ikke har hatt omsorg for barnet forut for det særlige
behovet for tilsyn og pleie. Disse medlemmer støtter en
slik praksisendring.
Disse medlemmer understreker
at det ikke kan stilles krav til at den andre omsorgspersonen har
samme adresse som barnet for å motta pleiepenger. Dersom personer
i barnets slekt eller omkrets deltar i pleien, slik at den andre
omsorgspersonen kan sove, må det kunne ytes pleiepenger uten at
personen må bytte bostedsadresse.
Disse medlemmer viser til
åpen høring i Stortinget 19. november 2018, der representanter for
brukerne av dagens pleiepengeordning viste til stor usikkerhet rundt
dagens tidsbegrensning. Disse medlemmer viser til
Stortingets vedtak med ønske om en sak i 2018 der pleiepengeordningen
blir gjort tidsubegrenset. Regjeringen foreslår på tross av dette
å vente med en slik utvidelse til 2022. Disse medlemmer støtter ikke
en praksis der regjeringen utfordrer klare pålegg fra stortingsflertallet.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen ikke ønsker å innføre karensdager i tråd med Stortingets
vedtak, både av hensyn til de berørte familiene og fordi en slik
ordning er administrativt svært krevende. Det vises også til uttalelser
fra de berørte under åpen høring i Stortinget, det det ble vist
til at slike karensdager vil være utfordrende i familier med flere
barn. Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn regjeringens forslag om ikke å innføre karensdager.
Disse medlemmer minner om
at pleiepengeordningen er en ordning for å sikre at alvorlig syke
barn skal få oppfølging av sine nærmeste. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg først svekket ordningen og deretter ikke
har fulgt opp Stortingets vedtak.
Disse medlemmer viser til
vedtak nr. 1, 11. oktober 2017 og minner om at regjeringen ikke
har fulgt opp vedtaket all den tid foreldre til alvorlig syke barn
ikke har vissheten om at de kan være sammen med sine syke barn ut
over perioden på 1 300 dager. Innføringen av tidskvoten har medført
økt usikkerhet og uforutsigbarhet for foreldre med alvorlig syke
barn. En evaluering de neste fire årene vil ikke avhjelpe denne usikkerheten.
Disse medlemmer viser til
at pleiepengeordningen har sikret at barn med de største pleiebehovene, kan
pleies av dem som kjenner dem best – også over lengre tid når det
er nødvendig. I sitt høringsnotat til komiteen understreker Norsk
barnelegeforening at økonomiske støtteordninger ut over 1 300 dager
er et billig alternativ for samfunnet sammenlignet med kontinuerlig hjemmesykepleie
eller permanent opphold på institusjon. Videre understrekes det
i høringsnotatet fra Barnelegeforeningen:
«Regjeringen argumenterer
med farene ved en varig ordning. Vi erfarer at familier i slike
situasjoner ikke utnytter systemet, og at foreldre mer enn noe ønsker
en vanlig hverdag med jobb og tid til øvrig familie. Hvilken økonomisk
ordning som skal tre inn etter at pleiepengene er oppbrukt, er stadig
uløst og fører til stor bekymring og usikkerhet for de familiene
dette gjelder.»
Disse medlemmer viser til
flertallsvedtak nr. 166, 11. desember 2017:
«Stortinget ber
regjeringen i løpet av 2018 fremme en egen sak for Stortinget om
å utvide pleiepengeordningen, med rett til 100 pst. kompensasjon
av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1 300
stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som
har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn
og pleie og at ordningen dermed blir en tidsubegrenset ytelse for
foreldre med varig syke barn.»
Disse medlemmer viser til
at regjeringens behandling av vedtaket hvor ordningen skal vurderes frem
til 2022, ikke er i tråd med vedtak nr. 166 som sitert over. En
evaluering over flere år vil ikke sikre forutsigbarhet for dem som
mottar pleiepenger. Det er derfor viktig at tidsbegrensningen oppheves.
Disse medlemmer viser til
den åpne høringen i denne saken den 19. november 2018, hvor det
fremkom at tidsbegrensningen i seg selv kan bidra til at folk ikke tør
å søke om pleiepenger i frykt for å bruke opp perioden mens behovet
for pleie fortsatt er der. I høringen 19. november 2018 ble det
understreket at dagens unntaksbestemmelse om at pleiepenger kan
gis uavhengig av kvoten dersom barnet har en livstruende sykdom som
ikke er varig, er altfor begrensende og uklar.
Unntaksbestemmelsen
som kan gi forlengelse uten tidsbegrensning når dagkontoen er brukt
opp, gjelder fremdeles kun ved ny, livstruende sykdom eller skade. Barn
med varig sykdom, inkludert barn med progredierende, dødelige lidelser,
faller derfor ikke inn under unntaksbestemmelsene. Disse foreldrene
er fremdeles ikke sikret mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Disse medlemmer understreker
at tidskvoten på 1 300 dager må opphøre, slik at de som er i en
situasjon med barn som er avhengige av kontinuerlig tilsyn og pleie,
kan ha en økonomisk trygghet i den tiden barnet har behov for dette
– også i de få tilfellene der dette behovet strekker seg over flere
enn fem år.
Disse medlemmer mener regjeringens
omtale av eventuelle konsekvenser av å oppheve tidsbegrensningen
er urovekkende. Disse
medlemmer minner om at pleiepenger ytes kun etter dokumentasjon
fra spesialisthelsetjenesten, og at foreldre som må pleie syke barn
i lengre eller flere lengre perioder, må sikres økonomisk trygghet.