Vedtak nr. 166, 11. desember
2017
«Stortinget ber
regjeringen i løpet av 2018 fremme en egen sak for Stortinget om
å utvide pleiepengeordningen, med rett til 100 pst. kompensasjon
av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1 300
stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som
har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn
og pleie og at ordningen dermed blir en tidsubegrenset ytelse for
foreldre med varig syke barn.»
Gjennomsnittlig
uttak av pleiepenger i 2015 var 36 dager for barn som var livstruende
og alvorlig syke, og 22 dager for barn til behandling i helseinstitusjon.
Varig syke barn er inkludert i ordningen fra 1. oktober 2017. Dette
er en vesentlig utvidelse av ordningen, og det antas også å ha påvirket
gjennomsnittlig stønadstid. Det å oppheve tidsbegrensningen vil
i seg selv kunne påvirke lengden på uttaket. Det er derfor vanskelig
å anslå fremtidig gjennomsnittlig tidsbruk i ordningen. De andre ytelsene
med fire ukers opptjeningstid dekker inntektstap i kortere perioder
enn pleiepengeordningen gjør i dag. Dersom fire ukers opptjeningstid
skal legges til grunn for en tidsubegrenset ytelse, kan det gi en
rekke uheldige, tilfeldige utslag, samtidig som det åpner muligheter
for uheldige tilpasninger.
En ordning med
pleiepenger med 100 pst. kompensasjon uten tidsavgrensning vil ha
karakter av å være en statlig pleielønn. En slik innretning har
ikke vært utredet med hensyn til arbeidsinsentiver, provenyeffekter, likestillingsperspektivet,
konsekvenser for mottakere, kommunene og arbeidsgivere, eller utforming
av nødvendige lov- og forskriftsendringer, herunder EØS-rettslige
problemstillinger. Et av formålene med endringene i pleiepengeordningen
i 2017 var at det skulle bli lettere å kombinere arbeid og pleiepenger.
Dersom tidsbegrensningen fjernes, øker det sannsynligheten for at
flere får lange fravær uten kontakt med arbeidsplassen og dermed
mister tilknytningen til arbeidslivet. Dette er ikke i samsvar med
arbeidslinjen, og kan dessuten gjøre det svært vanskelig å komme
tilbake i jobb når omsorgsbehovet ikke lenger er til stede.
Det bør også vurderes
om nivået på utbetalingen ved en så langvarig ytelse bør være uavhengig
av hvilken inntekt foreldrene hadde på tidspunktet da behovet oppsto.
Ved kortvarig behov er inntekten på det tidspunktet behovet oppstår,
oftest et riktig utgangspunkt. Når det dreier seg om inntektstap
over flere år, gir den aktuelle ukesinntekten når behovet oppstår,
ikke nødvendigvis det beste bildet av personens reelle inntektstap.
Ved andre langvarige ytelser beregner man ytelsen med utgangspunkt
i inntekt over et lengre tidsrom i årene før behovet oppstår.
Den någjeldende
tidskontoen på 1 300 dager (fem år) løper tidligst fra 1. oktober
2017, da endringer i pleiepengeordningen trådte i kraft. Første
mulige tidspunkt for når kvoten er brukt opp, er derfor 1. april
2020, dersom to omsorgspersoner tar ut 100 pst. hver hele tiden. Dersom
det bare er én omsorgsperson som mottar pleiepenger, vil kvoten
ikke være brukt opp før 30. september 2022. Det vil raskt bli utredet
en endring som innebærer at pleiepengeperioden kan være 1 300 dager
(fem år) også når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig.
Det kan uansett
gis pleiepenger, uavhengig av kvoten, dersom barnet har en livstruende
sykdom som ikke er varig. Det er grunn til å tro at det er de mest
pleietrengende barna som får tilsyn og pleie fra to omsorgspersoner
samtidig, og det kan være rimelig at disse ikke får en kortere pleiepengeperiode
enn barn som trenger tilsyn og pleie fra én person. Med en slik
endring vil ingen tidskonto være brukt opp før 1. oktober 2022.
Det vil uansett ikke være behov for å foreta en endring som innebærer
en omfattende utvidelse av tidsrammen for ordningen allerede i 2018.
Dersom det gjøres en endring med hensyn til tidsrammen når det er
to omsorgspersoner, vil det være tilstrekkelig om Stortinget vedtar
en lovendring tidlig i 2022, slik at den kan tre i kraft 1. juli 2022.
Pleiepengeordningen,
slik den gjelder fra oktober 2017, skal evalueres frem til 2022.
På bakgrunn av
at det nylig er gjort store endringer i ordningen, og at ordningen
skal evalueres, frarådes det å fatte vedtak om en omfattende endring
nå, men at et slikt vedtak vurderes senere, når kunnskapsgrunnlaget er
noe bedre. Anmodningsvedtaket er imidlertid tydelig på at Stortinget
ønsker å fatte et slikt vedtak allerede nå.
Det er vanskelig
å estimere kostnadene ved en opphevelse av dagens grense på fem
år. Dette skyldes at man ikke vet hvor mange som har behov for pleie
og omsorg i mer enn fem år før de fyller 18. Man vet heller ikke
om en utvidelse av retten til pleiepenger vil føre til atferdsendringer
blant foreldrene.
I forbindelse med
budsjettbehandlingen for 2019 stilte finanskomiteen / Kristelig
Folkepartis fraksjon 8. oktober 2018 spørsmål om provenyeffekten
ved en utvidelse som omtalt her (spørsmål 85). Oversikt under viser
kostnader alt etter hvor mange foreldre som har behov for pleiepenger
ut over gjeldende grense på 1 300 dager frem til barnet fyller 18
år ved 100 pst. kompensasjon. Det understrekes at anslagene er svært
usikre, blant annet fordi det ikke er tatt hensyn til atferdsendringer
som følge av en slik endring. Det er en forutsetning i beregningene
av kostnader at kun én forelder mottar pleiepenger til enhver tid.
I nåværende regelverk vil samtidig uttak av begge foreldrene halvere
antall dager med pleiepenger som kan tas ut. Dersom tidsbegrensningen
fjernes, er det grunn til å tro at samtidig uttak vil øke, noe som
vil gi betydelig høyere utgifter enn anslått her. Usikkerheten kan
illustreres av Kaasa-utvalgets anslag i NOU 2011:17, der anslåtte
merutgifter knyttet til å innføre rett til pleiepenger med 50 pst.
kompensasjon ved varig syke barn uten tidsbegrensning var beregnet
til minimum 180 mill. kroner, og maksimum 4 560 mill. kroner.
Regneeksempel for kostnader. Helårseffekt
i mill. kroner.
Antall
mottakere med behov for pleiepenger fram til barnet er 18 år
|
Merutgifter
i alt i mill. kroner
|
200
|
60
|
400
|
115
|
600
|
175
|
800
|
235
|
En ordning med
rett til pleiepenger uten tidsbegrensning vil kreve minimum fire
måneders utviklingstid i dagens saksbehandlingssystem. Det vil ikke
være administrative konsekvenser av betydning, men en liten forenkling
i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling.
Dersom Stortinget
til tross for manglende utredning av individuelle, samfunnsmessige
og økonomiske konsekvenser ønsker å oppheve tidsbegrensningen i pleiepengeordningen
nå, kan det gjøres gjennom følgende endringer i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd:
I kapittel 9.
Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom, gjøres følgende endring
i kapitteloversikten:
Sjette strekpunkt
oppheves.
§ 9-10. Pleiepenger
til medlem med omsorg for syke barn
Et medlem som har
omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet
på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig
tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.
Dersom barnets
behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to
omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd.
Til et medlem som
har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for
kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen
svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn
til aldersgrensen på 18 år.
§ 9-11. Graderte
pleiepenger
Det kan ytes graderte
pleiepenger når barn som nevnt i § 9-10 trenger kontinuerlig tilsyn
og pleie, men hvor det er etablert tilsyns- og avlastningsordning
deler av dagen eller noen dager i uken.
Ytelsen graderes
ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke
på 37,5 timer. Ytelsen kan graderes ned til 20 pst. Har barnet tilsyn
av andre mer enn 80 pst., foreligger det ikke rett til pleiepenger.
Det kan i forskrift
gis nærmere regler om gradert ytelse.
§ 9-12. Antall
pleiepengedager – oppheves
§ 9-15. Utbetaling
av pleiepenger og opplæringspenger
Trygden yter pleiepenger
og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger
fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende
gis ytelse med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.
Beregningsgrunnlaget
skal ikke fastsettes på nytt ved ny stønadsperiode dersom det er
gått mindre enn fire uker siden forrige stønadsperiode. Hvis det
har vært endringer i inntekten, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag.
Bestemmelsene om
ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
Til arbeidsledige
gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.