Om forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at omorganiseringen som Arkivverket iverksatte 1. november 2016, er en del av omstillingen i Arkivverket. Omstillingen gjennomføres i perioden fra 2015 til 2020. Flertallet mener at en evaluering allerede innen 1. januar 2019 derfor vil være for tidlig og mindre hensiktsmessig. Flertallet viser til at statsråden tar sikte på å be Arkivverket om å gjennomføre en evaluering av omstillingen i perioden 2021–2022.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er på sin plass med en evaluering av omorganiseringen av Arkivverket, og merker seg at det er en uenighet om hvorvidt en reell vurdering har funnet sted, jf. høringssvar fra Forskerforbundet:

«Ifølge protokoll mellom Riksarkivaren og tjenestemannsorganisasjonene, datert 1. juli 2016, skulle en ‘vurdering av organisasjonsstrukturen og forbedringspunkter’ i Arkivverket gjennomføres ett år etter organisasjonsendringene trådte i kraft. Arkivverkets IDF-møte 12. desember 2016 bestemte at en vurdering av hvordan statsarkivarrollen fungerer skulle gjøres ‘innenfor første halvår 2017’.

En slik vurdering er etter Forskerforbundets syn svært viktig, blant annet for å sikre at eventuelle endringer på det regionale nivået ikke skjer uten et solid faktagrunnlag og medvirkning fra de ansatte. Forskerforbundets lokallag ved Arkivverket mener at den vurderingen protokollen og IDF-møtet la opp til, ikke er gjennomført. Det foreligger heller ikke noe skriftlig dokument som inneholder en slik vurdering, verken av statsarkivene eller organisasjonen som helhet.»

Da det ikke vil være realistisk å gjennomføre en evaluering innen 1. januar 2019, foreslår dette medlem at en evaluering gjennomføres innen 1. juli 2019.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av omorganiseringen av Arkivverket innen 1. juli 2019.»

Om forslag 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, peker på at Arkivverkets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Innenfor samfunnsoppdraget og målene for virksomheten blir de årlige bevilgningene tildelt Arkivverket. Sammen med tildelingen får Arkivverket fullmakter til disponering av statlige budsjettmidler og fullmakter til å opprette, omgjøre og inndra stillinger.

Flertallet viser til at Arkivverkets rammer og fullmakter fastsettes i departementets instruks om økonomi- og virksomhetsstyring til Arkivverket og i de årlige tildelingsbrev fra departementet til Arkivverket. I instruksen blir Arkivverkets leder, Riksarkivaren, pålagt ansvar og gitt fullmakter. Riksarkivaren har budsjettdisponeringsmyndighet og kan delegere denne helt eller delvis.

Flertallet registrerer at Kulturdepartementets vurdering er at Arkivverket ivaretar fullmaktene innenfor de rammer som er fastsatt i departementets instruks og årlige tildelingsbrev. Flertallet mener at å be regjeringen sikre statsarkivarenes rolle og funksjon som ledere av statsarkivene med ansvar for budsjett, personell og faglig kvalitet, innebærer en overprøving av Riksarkivarens praktisering av fullmaktene. Flertallet ser at statsråden uttaler at hun har tillit til Riksarkivarens praktisering av fullmaktene, også når det gjelder spørsmål om roller, funksjoner og budsjettansvar for mellomledere i etaten. Flertallet støtter statsråden i hennes vurdering om at en overprøving av praktiseringen av disse fullmaktene ville innebære å samle mer makt i departementet, framfor å spre makt i kulturområdet, som er kulturministerens intensjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke Arkivverkets samfunnsoppdrag og viktigheten av å sikre god dokumentasjonsforvaltning og sikre samfunnets arkiver. Arkivlovens formål er å sikre at arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, og som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for ettertida.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har vært skeptisk til omorganiseringsprosessen i Arkivverket helt siden dens igangsettelse. Senterpartiets hovedbekymring har gått ut på at omorganiseringen i Arkivverket vil føre til en nedbygging av historiefaglig kompetanse i statsarkivene, at statsarkivene blir svekket slik at de ikke lenger kan gjennomføre Arkivverkets ansvar om å bevare, gjøre tilgjengelig og formidle arkiv som er avlevert til eller deponert i etaten.

Dette medlem minner om at regjeringen forsikret Stortinget om at omleggingen av Statsarkivet skulle styrke statsarkivene, ikke svekke dem, og at statsarkivarene skulle lede hvert sitt statsarkiv, og ikke bare være leder i tittel. Det vises til arkivmeldingen (Meld. St. 7 (2012–2013)) og til tidligere forslag fremmet av Senterpartiet (Dokument 8:16 S (2015–2016) og Dokument 8:139 S (2016–2017)), om at statsarkivarer igjen må bli faglige ledere med stedlig ansvar for fag, personal og budsjett, og det ikke må tillates nedbygging av arkivmagasin i regionene for å spare penger. Statsarkivets kompetanse og tilbud må styrkes.

Det vises videre til daværende kulturminister Linda C. Hofstad Hellelands svarbrev til daværende familie- og kulturkomité, 29. februar 2016, hvor hun bekreftet at Riksarkivarens skisse til omorganisering ville

«[ivareta] både behovet for omstilling i etaten og representantforslaget om å opprettholde og styrke statsarkivene.»

I debatten under Stortingets behandling av Dokument 8:16 S (2015–2016), Innst. 204 S (2015–2016), uttalte statsråden at

«Statsarkivene skal beholdes med sin egen statsarkivar.»

og at

«Statsarkivaren skal være leder for det enkelte statsarkiv.»

Dette medlem er kjent med at omorganiseringen i realiteten har fratatt de regionale statsarkivene myndighet og stedlig ledelse, til tross for forsikringene fra statsråden/regjeringen. Senterpartiet mener det svekker det regionale arkivarbeidet, som er svært viktig for å sikre vår historiske arv.

Dette medlem viser til nåværende kulturminister Trine Skei Grandes svarbrev til komiteen 29. oktober 2018 og er ikke beroliget av det som kommer fram. Regjeringen synes å ha en passiv rolle i omorganiseringsprosessen av Arkivverket. Det synes å være en oppfatning av at det som foregår i Arkivverket, er interne prosesser, og ministeren mener derfor at å be regjeringen sikre styrking av de regionale statsarkivene blir som «å overprøve etaten».

Dette medlem noterer seg de informative innspillene som komiteen har fått fra Forskerforbundet, Norsk Arkivråd, Arkivverket og Den norske historiske forening (HIFO). Dette medlem registrerer særlig kommentarene fra Forskerforbundet og merker seg at forbundet støtter representantforslaget:

«Protokollen av 1. juli 2016 inneholder også et punkt om at statsarkivaren skulle ha en formell funksjon som stedsansvarlig ved sitt statsarkiv med budsjettansvar. Representantforslagets beskrivelse av nåsituasjonen ved statsarkivene er etter Forskerforbundets syn korrekt. På dette punktet er det en reell uenighet mellom Arkivverkets ledelse og tjenestemannsorganisasjonen. Forskerforbundets lokallag ved Arkivverket mener protokollens bestemmelser ikke er oppfylt. Det undergraver etter vårt syn statlig deltakelse på det regionale nivået i det norske arkivlandskapet. Vi støtter derfor også forslaget om å sikre statsarkivarenes rolle og funksjon som ledere av statsarkivene.

Forskerforbundet har i våre tidligere høringssvar understreket betydningen av at fagmiljø ikke raseres eller utarmes ved en omorganisering og eventuell overføring av arbeidsoppgaver til andre nivå og institusjoner. Statsarkivene har gjennom over 150 år har vært helt avgjørende for det regionale arkivarbeidet. Det er viktig å ivareta den kunnskap og kompetanse som ligger i statsarkivene og som ikke uten videre kan overføres til andre kommunale eller regionale institusjoner. De siste tiårene er det vokst fram flere regionale og kommunale arkivinstitusjoner som endrer det regionale arkivarbeidet. I store deler av landet er det imidlertid fortsatt slik at statsarkivene er helt nødvendige for å ivareta viktige deler av arkivinstitusjonenes samfunnsoppdrag, kanskje særlig innenfor privatarkivfeltet. Forskerforbundet vil derfor også støtte forslaget om å sikre det statlige ansvaret for arkivfeltet i regionene.»

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre statsarkivarenes rolle og funksjon som ledere av statsarkivene med ansvar for budsjett, personell og faglig kvalitet.»

Om forslag 3

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til det regjeringsnedsatte Arkivlovutvalget, som skal levere sin utredning innen 1. mars 2019. I mandatet er det stilt spørsmål om arkivvirksomhetene som helhet har en hensiktsmessig organisering og ansvarsdeling for å håndtere dagens og morgendagens behov for bevaring og tilgjengeliggjøring av digitale offentlig- og privatarkiver. Arkivlovutvalget skal som grunnlag for lovarbeidet beskrive de viktigste utfordringene og utviklingstrekkene for arkivene. Utvalget skal gjennomgå oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Arkivverket, øvrig statlig forvaltning, kommunesektoren og kulturinstitusjoner i arbeidet med å sikre samfunnets arkiver. Arkivlovutvalgets utredning vil bli et viktig utgangspunkt når det framtidige arkivansvaret for statlige og regionale aktører skal vurderes. Flertallet ønsker derfor å avvente Arkivlovutvalgets utredning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil minne om at omorganisering av Arkivverket ikke bare handler om organiseringen av Arkivverket, men også om arkivpolitikk. Det er videre slik at Stortinget allerede har gitt tydelige signaler om fremtidig arkivpolitikk i arkivmeldinga. Det er dermed ikke likegyldig hvilken organisasjon vi snakker om, og Senterpartiet mener regjeringen må ha en aktiv rolle i å sikre de regionale statsarkivene.

Dette medlem viser til innspill fra Den norske historiske forening, som også er bekymret for at statsarkivenes rolle og kompetanse er svekket som følge av omorganiseringen. Dette medlem mener dette er signaler fra fagmiljøene i Arkivverket som ikke bør ignoreres.

Det er verdt å merke seg hva HIFO skriver i sitt høringsinnspill til komiteen:

«HIFO mener at statsarkivenes rolle som regional aktør må styrkes og sikres. Deres rolle som premissleverandør og lytteinstans i det regionale arkivfeltet er mange steder avgjørende forsikring og aksesjon av arkiver som belyser vår samtid og historie. Dette gjelder sikring av rettighetsdokumentasjon, eiendomshistorikk og kulturarv.»

Dette medlem deler bekymringen til HIFO om at verdifull og viktig kompetanse vil gå tapt dersom det ikke tas snarlige grep:

«HIFO mener at de enkelte statsarkivene må sikres en forutsigbar rekruttering for å videreføre nødvendig kompetanse. Hvis dette ikke sikres, vil kunnskap om selve innholdet i arkivene forsvinne, og vi kan risikere at ingen, eller svært få, har kompetanse til å forstå og tolke arkivmateriale som finnes ved de enkelte arkivinstitusjonene. Det er nødvendig med kompetanse på eldre historie, eldre skrift (gotisk) og kjennskap til arkivene som er lokalisert på det enkelte statsarkiv. Hvis dette ikke sikres nå, er det tvilsomt om det overhodet vil være mulig å erstatte denne kompetansen på et senere tidspunkt.»

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre det statlige ansvaret for arkivfeltet med statsarkivene som viktigste regionale aktører i samarbeid med andre offentlige og private arkiv.»