Samandrag

Denne meldingen redegjør for eksportkontrollen med strategiske varer og teknologi, herunder omfanget av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, relatert teknologi og tjenester for militære formål (heretter forsvarsmateriell) i 2017. Meldingen er fremlagt årlig siden 1996 og er den 23. i rekken. Gjennom årene har meldingen utviklet seg fra en kort oversikt over eksportkontrollregelverket og selve eksporten, til å gi en omfattende redegjørelse for regjeringens politikk på eksportkontrollområdet, om regelverket samt om retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.

Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Både forsvarsindustrien og eksportkontrollen er en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det er en målsetning å sikre en levedyktig forsvarsindustri, og dermed leveringssikkerhet for både Norges og alliertes forsvar. Dette betinger at bedriftene har anledning til å eksportere. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at forsvarsbedriftene gis tydelige og forutsigbare vilkår og rammer for sin eksportaktivitet. Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighet for den strategiske eksportkontrollen.

Et vilkår for lisens for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer for militær bruk, er at eksportøren skal rapportere kvartalsvis om den faktiske eksporten som finner sted på grunnlag av den enkelte lisens. Fremstillingene av eksporten i meldingen baserer seg på eksportørenes rapporter om hvilke varer og hvilken teknologi som faktisk er eksportert innenfor rammen av innvilgede lisenser.

Utenriksdepartementets elektroniske saksbehandlingssystem, E-lisens, bidrar til en effektiv behandling av søknader og henvendelser knyttet til eksport av strategiske varer, ivaretakelse av omfattende bedriftssensitiv informasjon samt til god kvalitetssikring av det omfattende materialet om den faktiske eksporten av forsvarsmateriell fra Norge.

Gjennom årene er graden av åpenhet blitt betydelig styrket. Norge ligger i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell. En forpliktelse innenfor FNs våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty, ATT) er at statspartene årlig, og senest 31. mai, skal rapportere om sin eksport og import av våpen. Som et ytterligere bidrag til åpenheten vil Norges første rapport om eksport under ATT gjøres offentlig. I tillegg vil en engelsk oppsummering av stortingsmeldingen bli publisert. Samtidig må dette skje innenfor rammen av den lovpålagte taushetsplikten som følger av eksportkontrolloven.

Stortingets behandling av meldingen bidrar til offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av Stortingets vedtak og Utenriksdepartementets retningslinjer. Dersom det i en enkeltsak vurderes å foreligge særskilte omstendigheter, vil regjeringen videreføre praksisen med å konsultere Stortingets organer.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jette F. Christensen, leiaren Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, frå Høgre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, frå Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, frå Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, frå Venstre, Abid Q. Raja, og frå Kristeleg Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til at meldinga gjer greie for omfanget av eksporten av våpen, ammunisjon og anna militært materiell i 2017. Det handlar om kva varer, tenester og teknologi knytt til desse varene som blei eksportert, til kva mottakarland og verdien av eksporten. Meldinga gjer også greie for norsk eksportkontrollpolitikk, gjeldande regelverk samt Utanriksdepartementet si handsaming av søknader om eksport av forsvarsmateriell, teknologi og tenester til militære føremål. Det vert også i melding informert om det internasjonale arbeidet når det gjeld eksportkontroll og ikkje-spreiing.

Komiteen ser positivt på arbeidet som er gjort dei seinare år for å sikre størst mogleg innsyn i eksport av forsvarsmateriell frå Noreg. Komiteen meiner at auka innsyn og informasjon har medverka til ein opnare sektor og ein breiare samfunnsdebatt om forsvarsmaterielleksporten. Komiteen ser det difor som positivt at Noreg si rapportering innanfor ramma av FN-avtala om handel med våpen og militært materiell (ATT) no er gjort offentleg, og at eit engelsk samandrag av stortingsmeldinga vil medverke til større openheit om våpeneksport også internasjonalt.

Komiteen vil peike på at eit strengt regelverk, open informasjon om eksporten og brei debatt gjennom stortingsmeldinga medverkar til transparens og sikrar legitimiteten til norsk eksport av forsvarsmateriell.

Komiteen understrekar at eksportkontrollen skal sikre at forsvarsmateriell som blir utført frå Noreg berre skal gå til mottakarar og mottakarland som er innanfor retningslinene for Utanriksdepartementet sine retningsliner for handsaming av lisenssøknader. Komiteen viser her til at hovudprinsippet i denne samanhengen er Stortinget sine vedtak av 1959 og 1997.

Komiteen vil peike på at forsvarsindustrien sine kontraktar ofte går over mange år. Ulik fordeling av leveransar kan gjere at eksportverdien varierer frå år til år. I 2017 har dette ført til sterk vekst i eksporten til særleg Polen og Oman, medan eksporten til mellom anna USA, Canada, Tyskland og Australia er noko redusert.

Komiteen noterer seg at den samla verdien av eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2017 var i vel 6,3 mrd. kroner, av dette utgjorde i underkant av 5,4 mrd. kroner sal av militære varer. Komiteen merkar seg at av dette utgjorde eksporten av A-materiell (våpen og ammunisjon) i overkant av 4,7 mrd. kroner og B-materiell (anna militært materiell) om lag 680 mill. kroner. Komiteen merkar seg at verdien av forsvarsrelaterte tenesteytingar, reparasjonar, produksjonsrettar og formidling til utanlandske mottakarar var ca. 520 mill. kroner. Komiteen viser vidare til at eksporten av fleirbruksvarer (sivile varer omtala på UDs liste II) til militær mottakar, i 2017 summerer seg til 450 mill. kroner, ein auke på 54 pst. i høve til 2016.

Komiteen registrerer at den samla eksporten av norsk forsvarsmateriell, fleirbruksvarer, tenesteytingar, reparasjonar og formidling auka med 33 pst. samanlikna med 2016. Komiteen merkar seg at dei største mottakarane av forsvarsmateriell frå Noreg er NATO-landa, samt Sverige og Finland. I 2017 gjekk 63 pst. av Noreg sin eksport av A-materiell til NATO landa, Finland og Sverige, medan 80 pst. av eksportert B-materiell gjekk til dei same landa. Komiteen merkar seg at det blei gitt 25 avslag på søknader og kontraktar om eksportlisens for forsvarsmateriell og tenester i 2017.

Komiteen ser det som viktig at Noreg skal ha ein eigen forsvarsindustri, både av omsyn til beredskap for vårt eige forsvar og for eksportinntekter. Komiteen vil også understreke at produksjon og eksport av forsvarsmateriell står for ei stor verdiskaping i Noreg og medverkar til forsking og utvikling av teknologi som også kan brukast sivilt. Komiteen viser til at mange av bedriftene er lokalisert i dei same områda, men at det finst underleverandørar i nær alle fylka. For desse bedriftene er produksjon av forsvarsmateriell avgjerande for næringsutvikling og arbeidsplassar lokalt. Komiteen vil peike på viktigheita av at norsk forsvarsindustri kan drive eksportverksemd basert på føreseielege og langsiktige rammevilkår.

Komiteen meiner samstundes det er viktig at Noreg praktiserer eit strengt eksportkontrollregelverk. Våpen og ammunisjon skal ikkje seljast til land der det er krig eller krig truar, eller til land der det er påvist alvorlege brot på menneskerettane. Komiteen meiner det er viktig å ha felles internasjonale reglar om sal av våpen og teknologi. Komiteen stør regjeringa sitt arbeid i relevante fora for å fremje høge internasjonale kontrollstandardar når det gjeld eksport av forsvarsmateriell.

Komiteen viser til at eit ekspertpanel oppretta i høve til FNs sikkerheitsråd sin resolusjon 2140 (2014) i januar 2016, og på ny i februar 2017, la fram rapportar der ein uttrykkjer sterk uro for dei humanitære konsekvensane av konflikten i Jemen og for brot på humanitærretten. Komiteen viser til at ytterlegare eskalering og ein alvorleg, uoversiktleg situasjon hausten 2017 førte til at gyldige lisensar for sal av A-materiell til De forente arabiske emirater vart suspenderte. Praksis i høve søknader om eksport av B-materiell og fleirbruksvarer til militær bruk vart også stramma inn.

Komiteen er kjent med at det gjennom media er hevda funn av mindre mengder norsk materiell i Jemen. Komiteen ser det som svært viktig at regjeringa sikrar ein praksis som hindrar at våpen og ammunisjon frå Noreg vert eksportert til land som intervenerer i Jemen og krenker humanitærretten.

Komiteen er kjent med at det er etablert eit nært samarbeid med Politiets sikkerheitsteneste (PST) og Tollvesenet, samt med Forsvaret og Statens strålevern. Komiteen ser det som viktig at eksportkontrolltenestene har tilstrekkeleg økonomiske ressursar til å utøve ein ansvarleg og sikker kontroll samt delta i multilateralt arbeid og informere om eksportkontrollen på ein god måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at det ikke er bekreftet at norskprodusert forsvarsmateriell har blitt anvendt til militære formål av partene i konflikten i Jemen, og at Utenriksdepartementet har gjennomført undersøkelser av disse påstandene uten å finne grunnlag for dem. Disse medlemmer viser til at regjeringen den 9. november 2018 besluttet å ikke utstede nye lisenser for eksport av noe forsvarsmateriell til Saudi-Arabia, heller ikke såkalt B-materiell, på grunn av konflikten i Jemen, og at behandlinger av søknader om eksportlisenser allerede en stund har vært stanset i påvente av en slik beslutning. Disse medlemmer har forventning om, og tillit til at regjeringen påser at eksport av norskprodusert forsvarsmateriell overholder Norges strenge regelverk.

Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen håndhever eksisterende regelverk som innebærer en forsvarlig føre-var-praksis med sikte på at våpen og ammunisjon fra Norge ikke avledes til bruk i den pågående konflikten i Jemen eller andre steder det begås brudd på den internasjonale humanitærretten. Disse medlemmer viser til at retningslinjene som følges i dag, er både omfattende og strenge, og at det blir foretatt grundige vurderinger for salg av våpen eller ammunisjon fra Norge.

Komiteen ønsker også å understreke at norsk forsvarsindustri er en integrert del av norsk høyteknologisk industriproduksjon, og at denne næringen må sikres gode og forutsigelige rammer for produksjon og eksport for å være levedyktig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at norsk forsvarsindustri vil utsettes for betydelig usikkerhet om den skal underlegges regulering etter uspesifiserte eller udokumenterte anklager om menneskerettighetsbrudd, som tidvis kan rettes mot de fleste av verdens land på ulike tidspunkter.

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er tilhengere av at Norge skal ha en egen forsvarsindustri – av beredskapshensyn for vårt eget forsvar, for viktige arbeidsplasser og eksportinntekter og for å kunne utnytte forsvarsindustriens teknologiutvikling i andre bransjer. Samtidig skal Norge ha et meget strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Våpen skal ikke selges til land hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er påvist alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den svært alvorlige humanitære situasjonen i Jemen. Ifølge FNs nødhjelpssjef er Jemen verdens mest alvorlige humanitære krise. Tre fjerdedeler av befolkningen trenger nødhjelp for å overleve. En Saudi-Arabia-ledet koalisjon av gulfstater – med De forente arabiske emirater som nest største militære bidragsyter – har siden mars 2015 vært militært involvert i konflikten i Jemen. Både i januar 2016 og i februar 2017 framkom det i rapporter fra ekspertpanelet opprettet i henhold til FNs sikkerhetsråds resolusjon 2140 (2014) sterk bekymring for de humanitære konsekvensene av konflikten i Jemen og for at det har foregått brudd på humanitærretten.

Disse medlemmer har merket seg at Utenriksdepartementet 3. januar 2018 offentliggjorde en suspensjon av eksportlisenser til De forente arabiske emirater. Likevel ble det i 2017 eksportert våpen og ammunisjon (A-materiell) til De forente arabiske emirater til en verdi av 63 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at Utenriksdepartementet 9. november 2018 offentliggjorde en suspensjon av eksportlisenser til Saudi-Arabia. Likevel ble det i 2017 eksportert forsvarsmateriell (B-materiell) til Saudi-Arabia til en verdi av 41 mill. kroner.

Etter disse medlemmers oppfatning kom begge Utenriksdepartementets beslutninger om suspensjon av eksportlisenser for sent. Utviklingen i Jemen etter mars 2015, kombinert med et føre-var-prinsipp, burde tilsagt en svært streng praksis for utstedelse av eksportlisenser til land som deltar i militære handlinger i Jemen.

Disse medlemmer er opptatt av at norsk forsvarsindustri skal kunne drive eksportvirksomhet basert på forutsigbare og langsiktige rammebetingelser. Regjeringens praksis siden mars 2015 for eksport til land involvert i Jemen-krigen bærer dessverre mer preg av uforutsigbarhet, usikkerhet og inkonsekvens: Med henvisning til en streng føre-var-linje besluttet regjeringen i starten av 2016 midlertidig å holde tilbake en utførsel av ammunisjon til De forente arabiske emirater (FAE). I løpet av 2016 og 2017 ble det likevel eksportert våpen og ammunisjon til en verdi av 163 mill. kroner til FAE. Ved årsskiftet 2017/2018 besluttet så Utenriksdepartementet, igjen med henvisning til en føre-var-linje, å suspendere gyldige eksportlisenser til FAE. Beslutningen om å suspendere lisenser også til Saudi-Arabia kom imidlertid først et snaut år senere, i november 2018.

Disse medlemmer viser til det skriftlige innspillet om eksport av forsvarsmateriell datert 3. november 2018 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Stortingets eget organ for å ivareta og beskytte menneskerettighetene. I det skriftlige innspillet reises det en rekke alvorlige spørsmål ved det norske eksportkontrollregelverket sett opp mot Norges internasjonale forpliktelser. Konkret argumenteres det for at regjeringens tolkning av eksportkontrollregelverket er problematisk gitt Norges folkerettslige forpliktelser: I tolkningen av FNs våpenhandelstraktat (ATT) anser for eksempel regjeringen at det er tillatt å eksportere forsvarsmateriell til parter i borgerkriger som støtter de lovlige myndighetene, men ATT henviser til alle situasjoner omfattet av internasjonal humanitærrett, altså et rettssystem som ikke tar hensyn til hvem som har «rett» i en væpnet konflikt.

Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til at den neste årlige stortingsmeldingen inneholder en grundig vurdering av det skriftlige innspillet fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, inkludert eventuelle forslag til konkrete endringer av regelverket (lov, forskrift, retningslinjer) og/eller endringer i praktiseringen av regelverket.

Disse medlemmer viser til at den foreliggende stortingsmeldingen inneholder ikke mindre en 49 referanser til tidligere stortingsmeldinger, men ikke en eneste henvisning til tidligere innstillinger fra Stortinget. I vår statsskikk er den til enhver sittende regjering tillagt ansvar for forvaltning av den løpende utenrikspolitikken. På feltet eksportkontroll har imidlertid Stortinget en betydelig mer framtredende rolle enn i andre deler av utenrikspolitikken, konkret illustrert ved at Stortingets prinsippvedtak om forsvarsmaterielleksport av 1959 og Stortingets presisering av 1997 om vektlegging av demokrati og menneskerettigheter til sammen utgjør grunnsteinene for det norske eksportkontrollregelverket. En ren kvantitativ opptelling av referanser til tidligere dokumenter er i seg selv ingen fullgod indikator, men disse medlemmer vil likevel anbefale regjeringen om aktivt å forholde seg til – og om nødvendig rette seg etter – Stortingets føringer og vedtak slik de framkommer i innstillingene til de årlige stortingsmeldingene om eksportkontroll.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger til grunn at Stortingets kontroll av Utenriksdepartementets utstedelse av eksportlisenser for forsvarsmateriell ikke kan foregå i sanntid, men for at systemet skal fungere etter hensikten, kan det heller ikke bli for lang avstand i tid mellom beslutningene om utstedelse av eksportlisenser og Stortingets kontroll gjennom behandlingen av de årlige stortingsmeldingene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ved flere anledninger gjennom anmodningsvedtak har bedt regjeringen om å legge fram de årlige eksportkontrollmeldingene senest i løpet av andre kvartal etter at eksportåret er gjennomført. Disse medlemmer legger til grunn at det i denne omgang ikke skal være nødvendig å fremme forslag om et slikt anmodningsvedtak, men vil likevel uttrykke en klar forventning om også eksportmeldingen for 2018 legges fram innen utgangen av andre kvartal 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil presisere at eksisterende regelverk for eksportkontroll innebærer at det skal tas hensyn til en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Disse medlemmer understreker at eksisterende regelverk og praksis vektlegger humanitærrettslige forhold for å sikre forsvarlige vilkår for eksport av forsvarsmateriell.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Saudi-Arabia leder koalisjonen som intervenerer i Jemen. Krigføringen har vist seg gjentatte ganger å være i strid med internasjonal humanitær rett og menneskerettighetene, og fått katastrofale konsekvenser for sivilbefolkningen. Regjeringen understreker at den fører en «føre var»-politikk når det gjelder eksport av militært utstyr og strategiske varer til landene i koalisjonen, noe som har resultert både i stans av eksport av våpen og ammunisjon til de forente Arabiske Emirater (FAE), og en nylig beslutning om at Norge ikke vil utstede noen nye eksportlisenser på forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til Saudi-Arabia. Dette medlem mener det er et viktig steg på veien. Samtidig har utenriksministeren på direkte spørsmål ikke kunnet garantere at norsk militærmateriell ikke ender opp i den brutale krigen, selv om UD sier at de «ikke er kjent med at norsk forsvarsmateriell er benyttet i Jemen», og at de ikke har kunnet verifisere påstander fra media om at norsk materiell er blitt benyttet av de krigførende partene. UD har heller ikke svart på om Norge har undersøkt eksporten til landene etter eksporten er funnet sted. Dette medlem mener at bevisbyrden må ligge på departementet som forvalter regelverket, ikke på kritikerne for om norsk materiell har blitt benyttet i krigen. Dette medlem mener videre at regjeringen bør offentliggjøre den konkrete begrunnelsen for hvorfor inngåelse av nye lisenser til Saudi-Arabia er frosset. Avhengig av hvilken begrunnelse som brukes, og hvilken del av regelverket det henvises til, kan dette få konsekvenser for annen eksport.

Dette medlem viser til at industrien selv er kritiske til å stanse eksport til enkelte land og begrunner dette i at Norge må bli sett på som en forutsigbar og pålitelig aktør. Dette medlem mener at økt åpenhet rundt lisensinngåelser er viktig nettopp for å skape en slik forutsigbarhet ved at det trekkes klare grenser for når Norge tillater eksport.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre den konkrete begrunnelsen for hvorfor Norge fryser nye lisenser for eksport av forsvarsmateriell til Saudi-Arabia.»

Dette medlem viser videre til innspillet fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Meld. St. 19 (2017–2018), hvor de drøfter det norske eksportkontrollregelverket og Norges internasjonale forpliktelser sett i forhold til dagens praksis knyttet til landene som intervenerer i Jemen. NIM konkluderer blant annet at

«Fra et folkerettslig synspunkt kan det se ut som om Norges gjennomføring av ATT artikkel 7 og EUs kriterium 2 (c), når det gjelder eksport av våpen og ammunisjon til stater som kriger i Jemen, kan være mangelfull.»

Dette medlem mener derfor at en naturlig konsekvens av politikkendringen som nå er varslet, er å stanse all eksport til alle landene som deltar i koalisjonen, å stanse eksport også når det gjelder allerede utstedte lisenser, og å sette i gang en gransking av den eksporten som har funnet sted siden krigens begynnelse for å sikre at norsk militærmateriell ikke er blitt brukt i konflikten. Dette medlem viser til Dokument 8:42 S (2018–2019) som for tiden er til behandling i Stortinget hvor dette foreslås. Dette medlem merker seg at Stortinget ikke ble informert da eksport av ammunisjon til De forente arabiske emirater ble gjenopptatt i 2016, og at den nylige kunngjøringen om frys av nye lisenser til Saudi-Arabia ble kjent for Stortinget gjennom medieoppslag. Dette medlem viser videre til at Norge har falt på Small Arms Surveys åpenhetsrangering. Dette medlem påpeker at det er behov for økt åpenhet om og innsyn i begrunnelser for innvilgelser av søknader om eksportlisens, samt at disse begrunnelsene må knyttes til kriterier som legges til grunn for norsk eksportkontroll. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne etterprøve vurderingene på en hensiktsmessig måte. Dette medlem viser til praksisen i Nederland, der tilslag på eksportlisenser over en viss sum, unntatt til de nærmeste allierte, rapporteres til parlamentet i et offentlig brev med detaljer om vurderingen av kriterier opp mot søknaden innen to uker fra søknaden er innvilget.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre begrunnelser for avslag på og innvilgelser av lisenssøknader til land utenfor NATO.»

«Stortinget ber regjeringen styrke åpenheten i norsk eksportkontroll. Som et ledd i dette skal regjeringen utrede muligheten for å innføre en lignende praksis som den i Nederland, der parlamentet informeres offentlig om tilslag på eksportlisenser over en viss sum med detaljer om vurderingen av kriterier opp mot søknaden, unntatt til de nærmeste allierte, innen to uker fra søknaden er innvilget.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med et parlamentarisk utvalg eller etikkråd for eksport av norsk forsvarsmateriell. I en slik utredning er det naturlig å se nærmere på erfaringene fra Sverige, England, Belgia og andre land med ordninger for økt parlamentarisk innsyn.»

Dette medlem merker seg at norsk juridisk teori og rettspraksis tilsier at det ikke er av direkte rettslig betydning for forvaltningens kompetanse om ATT-artiklene kun inngår i Utenriksdepartementets retningslinjer, eller om de også kommer til uttrykk i lov eller forskrift. Samtidig vil dette medlem understreke at det å inkludere den internasjonale våpenhandelsavtalens bestemmelser i nasjonal lovgivning kan ha en viktig signaleffekt overfor andre land med et svakere embetsverk enn vi har i Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som sikrer at ATT artikkel 6 og 7 inkluderes i lov eller forskrift.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at sluttbrukererklæring skal sikre at norske strategiske varer ikke havner på avveier. For at en sluttbrukererklæring skal oppfylle formålet, er det essensielt at eksporten kontrolleres også i etterkant av at eksporten har funnet sted. Dette medlem påpeker at kontrollmekanismene for håndheving og etterlevelse av sluttbrukererklæring bør styrkes, og viser til et notat fra Stortingets utredningsseksjon datert 12. februar 2016, som konkluderer:

«[...] Norge ser ut til å ha et betydelig større spillerom enn det vi hittil har brukt når det gjelder å utforme krav til våpenkontroll, sluttbrukererklæringer og kontrollregimer. Slik vi tolker det vil det også gjelde de kravene vi setter til eksport av forsvarsmateriell til andre land innenfor NATO-alliansen.»

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at krav om sluttbrukerdokumentasjon blir praksis ved all eksport av forsvarsmateriell, også til NATO-land og nære allierte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å utvikle kontrollmekanismer som muliggjør håndheving av sluttbrukererklæring.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ifølge dagens regelverk skal ikke eksporteres forsvarsmateriell dersom det er en åpenbar fare for at utstyret kan bli brukt til intern undertrykking. Dette medlem viser videre til at denne meldingen viser at eksporten til undertrykkende regimer, deriblant Saudi-Arabia og Oman, har økt kraftig siste år. Dette medlem viser til at sikkerhetsapparatet i Saudi-Arabia er instrumentelt i omfattende trakassering, fengsling og tortur av menneskerettighetsforkjempere, systematisk diskriminering av kvinner og minoriteter og hundrevis av henrettelser hvert år. Militæret og sikkerhetsapparatet er knyttet tett sammen, og et hvert bidrag til å styrke militæret styrker regimets evne til å begå menneskerettighetsbrudd. Dette medlem viser også til at Oman lenge har blitt kritisert for alvorlige brudd på fundamentale menneskerettigheter. Dette medlem mener dette viser at regelverket tolkes for svakt.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse all eksport av norsk militært materiell til stater der militæret og det øvrige sikkerhetsapparatet er instrumentelle i systematiske og alvorlige menneskerettighetsbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen tolke kriterie 2 i UDs retningslinjer for eksportkontroll vedrørende menneskerettighetssituasjonen i mottakerland strengere enn i dag, og sikre at Norge ikke eksporterer militært utstyr til regimer som er ansvarlige for utstrakte menneskerettighetsbrudd.»