1.5 Krav om angivelse av forretningskommune i vedtektene
Når det stiftes
et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal det som del av stiftelsesdokumentet
utarbeides vedtekter. Aksjeloven § 2-2 stiller minstekrav til vedtektene.
Etter aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 skal selskapets forretningskommune
angis i vedtektene. For allmennaksjeselskaper følger samme vedtektskrav
av allmennaksjeloven § 2-2 første ledd nr. 3.
Forretningskommune
viser hvor selskapet anses hjemmehørende.
I forarbeidene til
dagens aksjelov er betydningen av bestemmelsen i aksjeloven § 2-2
nr. 2 ikke omtalt. I rettspraksis og juridisk teori er det lagt
til grunn at kravet innebærer at selskapet er forpliktet til å etablere
et kontor i forretningskommunen som kan besvare henvendelser vedrørende
selskapet. Det er ikke krav om at hovedkontoret eller vesentlige
deler av virksomheten lokaliseres til kommunen.
Det foreligger ikke
informasjon om hvor mange aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
som endrer forretningskommune hvert år.
I dansk rett stilles
det ikke lenger krav om å ta inn forretningskommunen i vedtektene.
I svensk rett fremgår det av aktiebolagslagen (2005:551) 3 kapittel,
1 § nr. 2 at vedtektene må angi «den ort i Sverige där bolagets styrelse
ska ha sitt säte».
Utvalget foreslo
i utredningen å oppheve aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 om at
vedtektene skal angi den kommunen der selskapet skal ha sitt forretningskontor.
Det fremgår av utredningen
at selskapers forretningskontor ikke «er et forhold som alltid krever
beskyttelse gjennom skjerpet flertallskrav» som gjelder for vedtektsendringer.
Flytting av selskapets forretningskontor er etter utvalgets syn
en forretningsmessig vurdering som må kunne vedtas av generalforsamlingen med
alminnelig flertall.
Utvalget har illustrert
dette med de pågående prosessene knyttet til kommunesammenslåinger,
der selskaper som er hjemmehørende i en av de kommunene som er omfattet,
blir flyttet til en ny forretningskommune. Utvalget har påpekt at
det vil innebære at samtlige av selskapene må gjennomføre en generalforsamling, oppdatere
sine vedtekter og sende melding om vedtektsendring til Foretaksregisteret.
Utvalget har understreket at dette vil gjelde selv om den fysiske
plasseringen av selskapets forretningsadresse er uendret.
Dersom forretningskommunen
ikke var vedtektsbestemt, ville disse prosessene etter utvalgets
vurdering ikke være nødvendige.
Utvalget har ikke
foreslått tilsvarende endring i allmennaksjeloven. Utvalget har
bl.a. vist til direktiv 2012/30/EU artikkel 3 om at selskapets hjemsted
skal angis i stiftelsesdokumentet, i vedtektene eller på annen nærmere
angitt måte.
Det er ulike syn
på forslaget blant høringsinstansene.
Departementet slutter
seg til utvalgets forslag om å oppheve kravet i aksjeloven § 2-2
første ledd nr. 2 om at forretningskommunen skal angis i vedtektene.
Formålet med bestemmelsen
er å sørge for at aksjeeierne, offentlige myndigheter og tredjeparter
skal kunne komme i kontakt med selskapet, og har et sted å henvende
seg og ivareta sine interesser overfor selskapet. Med andre ord
er hensikten bak bestemmelsen knyttet til tilgjengelighet. I rettspraksis
og juridisk teori er det lagt til grunn at dette hensynet ivaretas
ved at selskapet etablerer et kontor i forretningskommunen.
Etter departementets
syn må hensynet til tilgjengelighet ivaretas på en annen måte enn
gjennom et obligatorisk krav om å vedtektsfeste forretningskommunen.
På bakgrunn av det
ovennevnte er det departementets vurdering at formålet bak bestemmelsen
er tilstrekkelig ivaretatt gjennom opplysning om selskapets fysiske
adresse i Foretaksregisteret og elektroniske varslingsadresse i
Enhetsregisteret.
Enkelte høringsinstanser
gir uttrykk for at angivelsen av forretningskommune i vedtektene
innebærer et vern for minoritetsaksjonærer, og at det i tillegg
er et spørsmål av mer prinsipiell og overordnet strategisk betydning.
Til dette bemerker departementet at hovedformålet med bestemmelsen
i § 2-2 nr. 2 er å sikre tilgjengelighet.
Etter departementets
vurdering er kravet om at forretningskommunen skal angis i vedtektene,
heller ikke egnet til å ivareta minoritetsaksjonærenes interesser. Angivelsen
av forretningskommune i vedtektene er ikke til hinder for at selskapet
har sitt hovedkontor i en annen kommune. Selskapets administrative
eller driftsmessige hovedkontor kan etableres i eller flyttes til
en annen kommune enn den som fremgår av vedtektene, uten at dette
forutsetter en endring av selskapets vedtekter med kvalifisert flertall.
Dette tilsier at plassering av forretningskommunen ikke nødvendigvis
er et spørsmål av mer prinsipiell og overordnet strategisk betydning.
Endringen innebærer
at myndigheten til å flytte forretningskommune faller inn under
aksjeloven § 6-12 om styrets overordnede ansvar for å forvalte selskapet og
for å sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten.
Departementet understreker
at forslaget ikke innebærer noen endring i stifternes og generalforsamlingens
rett til å angi forretningskommune i vedtektene. Dersom aksjeeierne
ikke ser behov for en slik angivelse, vil kompetansen til å beslutte
hvor forretningskontoret skal være, ligge hos styret, jf. styrets
ansvar for å forvalte selskapet etter § 6-12.
Generalforsamlingen
er selskapets øverste organ og kan instruere styret i sin alminnelighet
og i enkeltsaker. Generalforsamlingen har også mulighet til å omgjøre avgjørelsen
til styret om å flytte forretningskommunen. Forslaget begrenser
dermed ikke generalforsamlingens myndighet til å kontrollere og
overprøve styrets beslutninger.
Departementets forslag
til lovendring innebærer at styret må ta stilling til hvor selskapet
skal ha sitt forretningskontor, og melde dette til Foretaksregisteret
senest innen tre måneder etter stiftelsen av selskapet, det vil
si samtidig som forretningskommune må registreres. Også den elektroniske
varslingsadressen skal oppgis ved registreringen, se forskrift om
registrering i Enhetsregisteret § 8a. Styret vil kunne endre forretningsstedet senere.