Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Monica Carmen Gåsvatn, Marianne Haukland og lederen Kristin Ørmen Johnsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy Andre Øvstegård, fra Venstre Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Karin Andersen om et femårig nasjonalt biblioteksløft.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at bibliotekene er en grunnstein i demokratiet. Satsingen på bibliotek er derfor viktig. Den er viktig både som uavhengig møteplass og kunnskapsarena i lokalsamfunnet og for utviklingen og opprettholdelsen av litterær kompetanse i befolkningen.

Komiteen viser til Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018. Regjeringens satsing på bibliotek og strategien som ble lagt frem høsten 2015, har ført til en positiv utvikling innenfor biblioteksektoren de siste tre årene. Strategien har ført til rekordstort besøk og mer enn en tredobling av antallet arrangementer i folkebibliotekene. Biblioteket er en viktig møteplass og kunnskapsarena i lokalsamfunnet, som bidrar til å bygge ned barrierer fordi det er gratis og åpent for alle.

Komiteen viser til at familie- og kulturkomiteen holdt åpen høring 22. oktober 2018 om representantforslaget. Høringsdeltakerne pekte på at de ønsker en fortsatt nasjonal satsing på folkebibliotek. Videre ble det i høringen til statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2018–2019), også løftet fram at folkebibliotekene ofte er utsatt for kutt lokalt, og at den nasjonale satsingen ikke blir fulgt opp like godt hos dem som eier bibliotekene om det er kommunene eller fylkeskommunene. Dette er en utfordring komiteen mener virker svært uheldig inn på nasjonale satsinger. Særlig uheldig innvirkning får dette når den nasjonale satsingen er en lovpålagt oppgave i kommunen.

Derfor mener komiteen at vi trenger en fortsatt offensiv bibliotekpolitikk for å videreutvikle folkebibliotekene som relevante og betydningsfulle institusjoner for fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er svært positive til bibliotekenes utvikling under denne regjeringens langsiktige arbeid med biblioteksektoren gjennom Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018. Strategien ble vedtatt som en konsekvens av Enger-utvalgets rapport i 2013, som slo fast at det lokale kulturlivet trengte et løft. Flertallet vil fremheve at biblioteksektoren har fått et stort løft gjennom strategien, og at det er en positiv utvikling både når det gjelder engasjement og antall besøkende, som det er ønskelig at skal fortsette.

Flertallet ønsker en fortsatt satsing på bibliotekene ved å bygge på de samme grepene som ble tatt i strategien for 2015–2018, samtidig som nye områder løftes fram. I Jeløyplattformen fremhever regjeringen at den vil satse på folke- og skolebibliotekene, blant annet gjennom å styrke arbeidet med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotek. I den nasjonale bibliotekstrategien 2015–2018 har målet vært å gjøre strategiske prioriteringer for å styrke statens innsats og følge opp lovendringer som trådte i kraft i 2014. Denne lovendringen tydeliggjorde blant annet folkebibliotekenes samfunnsoppdrag som arena for læring og kulturopplevelser. Noen viktige grep var å gi Nasjonalbiblioteket et større ansvar med å bidra til utvikling og styrking av landets folke- og fagbibliotek. Driften av folkebibliotekene er en kommunal oppgave, mens universiteter og høyskoler har de største og viktigste fagbibliotekene. Tiltakene i strategien er nær ved gjennomført, da strategiperioden avsluttes ved årsskiftet.

Flertallet understreker at tilbakemeldingen fra sektoren har vært god. Bibliotekarforbundet uttalte under høringen at strategien «har hatt stor betydning for den nasjonale tjenesteutviklingen på bibliotekområdet med etablering av en rekke nye fellestjenester».

Komiteen kan nevne noen av tiltakene som har fått støtte gjennom Nasjonalbibliotekets prosjektmidler i 2017: Hamar bibliotek har fått 60 000 kroner i støtte til prosjektet «Bildebøker og vanskelige samtaler». Bergen Offentlige Bibliotek har fått 750 000 kroner til prosjektet «Det norske biblioteket», 300 000 kroner i støtte til «Den andre røynda», 350 000 kroner i støtte til «Skitt og kanel: informasjonskampanje». Buskerud fylkesbibliotek har fått 360 000 kroner i støtte til prosjektet «NordPool», 120 000 kroner i støtte til «Konferanse om språkkafeer», og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek har fått 55 000 kroner i støtte til prosjektet «Neste bok ut».

Komiteen er også svært fornøyd med Nasjonalbibliotekets forvaltning av de såkalte arenamidlene, som har blitt nevnt som viktige for at de fysiske forutsetningene for utviklingen av bibliotekene til en arena for arrangementer blir møtt. Dette kan være midler til lokal tilrettelegging av eksisterende lokaler, tekniske løsninger eller støtte til mindre bygningsmessige endringer. Utstyr som PA-anlegg, sceneelementer, trådløse mikrofoner, projektor eller blendingsgardiner. Bibliotekene har også kunnet bruke arenamidlene til prosjekter som styrker profileringen av biblioteket, eller økt kvalitetsinnhold i tjenesten, arrangementer, debatter eller kurs som trekker publikum til biblioteket.

Komiteen ønsker å vise til at Fredrikstad kommune fikk 80 000 kroner i tildeling for 2018, og Moss kommune fikk 40 000 kroner dette året. Horten kommune fikk 120 000 kroner i tildeling for 2017, Notodden fikk 100 000 kroner samme år, mens Skien fikk 200 000 kroner i tildeling. Bibliotekene i Kristiansand kommune mottok 400 000 kroner i arenamidler til prosjekter i 2018, og året før mottok de 900 000 kroner. Alta kommune fikk 105 000 kroner i tildeling i 2017.

Komiteen viser til at statsråden har satt i gang arbeidet med en ny bibliotekstrategi for 2020–2023 som skal bygge på de grepene som ble tatt i strategien for 2015–2018, og samtidig blant annet løfte flere av de temaene som det pekes på i forslaget. Komiteen merker seg at Bibliotekarforbundet i sitt høringssvar fremhever et ønske om en åpen prosess hvor det gis anledning til å gi innspill i forbindelse med departementets arbeid med den nye bibliotekstrategien. Komiteen vil i den sammenheng vise til at tema for strategien vil være statens ansvar og oppgaver for utvikling av folkebiblioteksektoren, der en evaluering av gjeldende strategi vil danne grunnlaget for videre tiltak sammen med innspill fra biblioteksektoren og andre relevante aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å understreke at regjeringen i forbindelse med Bokåret 2019 bidrar med 30 mill. kroner av spillemidlene for å styrke litteraturformidlingen i bibliotekene og andre institusjoner som fremmer leselyst og leseglede. Flertallet mener en slik satsing vil bygge videre på og utnytte det løft som er gitt bibliotekene i strategiperioden.

Flertallet mener innholdet i Bokåret 2019 er et godt initiativ til å sikre fortsatt høy aktivitet i bibliotekene i påvente av ny Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ønsker at det fortsatt skal være en kommunal oppgave å drifte folkebibliotekene. Dette flertallet registrerer at Norsk Bibliotekforening og Bibliotekforbundet uttrykker at midler til daglig drift og anstrengt kommuneøkonomi den største utfordringen for bibliotekene, og at de derfor ønsker at midler til bibliotek skal øremerkes. Dette flertallet mener at øremerking av tilskudd til en kommunal sektor strider mot prinsippet om lokalt selvstyre, der oppgaver og beslutninger skal ligge så nær dem det gjelder som mulig. Sett i sammenheng med regjeringens kommunereform, jf. Prop. 96 S (2016–2017), mener dette flertallet at øremerking av midler til kommunenes bibliotekdrift er et steg i feil retning. Dette flertallet peker på at statsråden ønsker å legge en plan for hvordan staten best kan bidra til en god utvikling av folkebibliotekene og inspirere til kommunenes egen satsing, i den nye bibliotekstrategien.

Komiteen viser til at bibliotekene er i stadig utvikling og tilpasser seg samfunnet og behovet i befolkningen. Det gjenspeiles i svært fornøyde brukere, noe man blant annet ser i årlige brukerundersøkelser. Bibliotekene kan også vise til mange nyskapende tiltak som meråpent bibliotek og etablering av bibliotekene som debatt- og litteraturhus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer også at bibliotekene er under stadig press, og deler bekymringen til Enger-utvalget om at det fortsatt er store utfordringer med nok midler til drift i mange kommuner. Disse medlemmer mener den store forskjellen mellom bibliotekene i landet gjør at det er nødvendig med et løft for bibliotekene, med en helhetlig, statlig tilnærming for å sikre kompetanse og utvikling og nærhet til bibliotek for alle innbyggere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme en nasjonal bibliotekstrategi som ser oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer. Strategien bør tydeliggjøre Nasjonalbibliotekets nasjonale ansvarsområder og foreslå en styrking av det regionale leddet. Den bør også se på samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek. Videre bør den se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille en rolle i samarbeid med bibliotekene.»

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av en nasjonal satsing på etablering av nye biblioteklokaler, samt tilpassing eller utvidelse av eksisterende biblioteklokaler og mobile bibliotektilbud, og fortsette å legge til rette for mer åpne biblioteker i hele landet. Dette skal bidra til at bibliotekene blir lettere tilgjengelig, med en beliggenhet der innbyggerne ferdes, gjerne i et flerbrukskonsept med andre kulturtilbud.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremhever at det bør øremerkes midler over statsbudsjettet over en femårsperiode, slik at kommunene får mulighet til å sikre et godt bibliotektilbud til alle innbyggere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift over fem år før bevilgningene føres inn i rammeoverføringene til kommunene. Opptrappingen skal sikre at bibliotekene i større grad har økonomiske rammer å tilby det som kreves i folkebibliotekloven, og at de kan ha høy aktivitet og oppdatere seg i møte med befolkningens behov.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om etablering av et felles nasjonalt, digitalt mediebudsjett for kjøp av tilgang til digitale ressurser, som skal gjøres tilgjengelig på landets folkebibliotek, skolebibliotek og forsknings- og høgskolebibliotek.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at nærhet til biblioteket ivaretas når kommuner slås sammen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet til og utarbeide en plan for kompetansehevingstiltak for bibliotekenes ansatte, slik at flere bibliotek enn i dag kan tilby aktiv formidling innen litteratur, musikk og film samt bistå brukerne med kunnskapsinnhenting og søkestrategier i en stadig mer kompleks informasjonsjungel.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om skolebibliotek, inkludert utredning av en mulig lov om skolebibliotek og med forslag om å pålegge kommunene en plan for skolebibliotek.»