Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Monica Carmen Gåsvatn, Marianne Haukland og lederen Kristin Ørmen
Johnsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra
Senterpartiet Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
Andre Øvstegård, fra Venstre Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Karin Andersen om et femårig
nasjonalt biblioteksløft.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at bibliotekene er en grunnstein i demokratiet. Satsingen på bibliotek
er derfor viktig. Den er viktig både som uavhengig møteplass og
kunnskapsarena i lokalsamfunnet og for utviklingen og opprettholdelsen
av litterær kompetanse i befolkningen.
Komiteen viser til Nasjonal
bibliotekstrategi 2015–2018. Regjeringens satsing på bibliotek og
strategien som ble lagt frem høsten 2015, har ført til en positiv utvikling
innenfor biblioteksektoren de siste tre årene. Strategien har ført
til rekordstort besøk og mer enn en tredobling av antallet arrangementer
i folkebibliotekene. Biblioteket er en viktig møteplass og kunnskapsarena
i lokalsamfunnet, som bidrar til å bygge ned barrierer fordi det
er gratis og åpent for alle.
Komiteen viser til at familie-
og kulturkomiteen holdt åpen høring 22. oktober 2018 om representantforslaget.
Høringsdeltakerne pekte på at de ønsker en fortsatt nasjonal satsing
på folkebibliotek. Videre ble det i høringen til statsbudsjettet,
jf. Prop. 1 S (2018–2019), også løftet fram at folkebibliotekene
ofte er utsatt for kutt lokalt, og at den nasjonale satsingen ikke
blir fulgt opp like godt hos dem som eier bibliotekene om det er
kommunene eller fylkeskommunene. Dette er en utfordring komiteen mener
virker svært uheldig inn på nasjonale satsinger. Særlig uheldig
innvirkning får dette når den nasjonale satsingen er en lovpålagt
oppgave i kommunen.
Derfor mener komiteen at
vi trenger en fortsatt offensiv bibliotekpolitikk for å videreutvikle
folkebibliotekene som relevante og betydningsfulle institusjoner for
fremtiden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er svært positive til bibliotekenes utvikling under denne regjeringens
langsiktige arbeid med biblioteksektoren gjennom Nasjonal bibliotekstrategi
2015–2018. Strategien ble vedtatt som en konsekvens av Enger-utvalgets
rapport i 2013, som slo fast at det lokale kulturlivet trengte et
løft. Flertallet vil fremheve
at biblioteksektoren har fått et stort løft gjennom strategien,
og at det er en positiv utvikling både når det gjelder engasjement
og antall besøkende, som det er ønskelig at skal fortsette.
Flertallet ønsker en fortsatt
satsing på bibliotekene ved å bygge på de samme grepene som ble
tatt i strategien for 2015–2018, samtidig som nye områder løftes
fram. I Jeløyplattformen fremhever regjeringen at den vil satse
på folke- og skolebibliotekene, blant annet gjennom å styrke arbeidet
med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotek.
I den nasjonale bibliotekstrategien 2015–2018 har målet vært å gjøre
strategiske prioriteringer for å styrke statens innsats og følge opp
lovendringer som trådte i kraft i 2014. Denne lovendringen tydeliggjorde
blant annet folkebibliotekenes samfunnsoppdrag som arena for læring
og kulturopplevelser. Noen viktige grep var å gi Nasjonalbiblioteket
et større ansvar med å bidra til utvikling og styrking av landets
folke- og fagbibliotek. Driften av folkebibliotekene er en kommunal
oppgave, mens universiteter og høyskoler har de største og viktigste
fagbibliotekene. Tiltakene i strategien er nær ved gjennomført,
da strategiperioden avsluttes ved årsskiftet.
Flertallet understreker at
tilbakemeldingen fra sektoren har vært god. Bibliotekarforbundet
uttalte under høringen at strategien «har hatt stor betydning for den
nasjonale tjenesteutviklingen på bibliotekområdet med etablering
av en rekke nye fellestjenester».
Komiteen kan
nevne noen av tiltakene som har fått støtte gjennom Nasjonalbibliotekets
prosjektmidler i 2017: Hamar bibliotek har fått 60 000 kroner i
støtte til prosjektet «Bildebøker og vanskelige samtaler». Bergen
Offentlige Bibliotek har fått 750 000 kroner til prosjektet «Det
norske biblioteket», 300 000 kroner i støtte til «Den andre røynda»,
350 000 kroner i støtte til «Skitt og kanel: informasjonskampanje».
Buskerud fylkesbibliotek har fått 360 000 kroner i støtte til prosjektet «NordPool»,
120 000 kroner i støtte til «Konferanse om språkkafeer», og Sør-Trøndelag
fylkesbibliotek har fått 55 000 kroner i støtte til prosjektet «Neste
bok ut».
Komiteen er også svært fornøyd
med Nasjonalbibliotekets forvaltning av de såkalte arenamidlene,
som har blitt nevnt som viktige for at de fysiske forutsetningene
for utviklingen av bibliotekene til en arena for arrangementer blir
møtt. Dette kan være midler til lokal tilrettelegging av eksisterende
lokaler, tekniske løsninger eller støtte til mindre bygningsmessige
endringer. Utstyr som PA-anlegg, sceneelementer, trådløse mikrofoner,
projektor eller blendingsgardiner. Bibliotekene har også kunnet
bruke arenamidlene til prosjekter som styrker profileringen av biblioteket,
eller økt kvalitetsinnhold i tjenesten, arrangementer, debatter
eller kurs som trekker publikum til biblioteket.
Komiteen ønsker å vise til
at Fredrikstad kommune fikk 80 000 kroner i tildeling for 2018,
og Moss kommune fikk 40 000 kroner dette året. Horten kommune fikk
120 000 kroner i tildeling for 2017, Notodden fikk 100 000 kroner
samme år, mens Skien fikk 200 000 kroner i tildeling. Bibliotekene
i Kristiansand kommune mottok 400 000 kroner i arenamidler til prosjekter
i 2018, og året før mottok de 900 000 kroner. Alta kommune fikk
105 000 kroner i tildeling i 2017.
Komiteen viser til at statsråden
har satt i gang arbeidet med en ny bibliotekstrategi for 2020–2023
som skal bygge på de grepene som ble tatt i strategien for 2015–2018,
og samtidig blant annet løfte flere av de temaene som det pekes
på i forslaget. Komiteen merker seg
at Bibliotekarforbundet i sitt høringssvar fremhever et ønske om
en åpen prosess hvor det gis anledning til å gi innspill i forbindelse
med departementets arbeid med den nye bibliotekstrategien. Komiteen vil
i den sammenheng vise til at tema for strategien vil være statens
ansvar og oppgaver for utvikling av folkebiblioteksektoren, der
en evaluering av gjeldende strategi vil danne grunnlaget for videre
tiltak sammen med innspill fra biblioteksektoren og andre relevante
aktører.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
ønsker å understreke at regjeringen i forbindelse med Bokåret 2019
bidrar med 30 mill. kroner av spillemidlene for å styrke litteraturformidlingen
i bibliotekene og andre institusjoner som fremmer leselyst og leseglede. Flertallet mener
en slik satsing vil bygge videre på og utnytte det løft som er gitt
bibliotekene i strategiperioden.
Flertallet mener innholdet
i Bokåret 2019 er et godt initiativ til å sikre fortsatt høy aktivitet
i bibliotekene i påvente av ny Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ønsker
at det fortsatt skal være en kommunal oppgave å drifte folkebibliotekene. Dette flertallet registrerer
at Norsk Bibliotekforening og Bibliotekforbundet uttrykker at midler
til daglig drift og anstrengt kommuneøkonomi den største utfordringen
for bibliotekene, og at de derfor ønsker at midler til bibliotek
skal øremerkes. Dette flertallet mener
at øremerking av tilskudd til en kommunal sektor strider mot prinsippet
om lokalt selvstyre, der oppgaver og beslutninger skal ligge så
nær dem det gjelder som mulig. Sett i sammenheng med regjeringens
kommunereform, jf. Prop. 96 S (2016–2017), mener dette flertallet at øremerking
av midler til kommunenes bibliotekdrift er et steg i feil retning. Dette flertallet peker
på at statsråden ønsker å legge en plan for hvordan staten best
kan bidra til en god utvikling av folkebibliotekene og inspirere
til kommunenes egen satsing, i den nye bibliotekstrategien.
Komiteen viser
til at bibliotekene er i stadig utvikling og tilpasser seg samfunnet
og behovet i befolkningen. Det gjenspeiles i svært fornøyde brukere,
noe man blant annet ser i årlige brukerundersøkelser. Bibliotekene
kan også vise til mange nyskapende tiltak som meråpent bibliotek
og etablering av bibliotekene som debatt- og litteraturhus.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
også at bibliotekene er under stadig press, og deler bekymringen
til Enger-utvalget om at det fortsatt er store utfordringer med
nok midler til drift i mange kommuner. Disse medlemmer mener den store
forskjellen mellom bibliotekene i landet gjør at det er nødvendig
med et løft for bibliotekene, med en helhetlig, statlig tilnærming
for å sikre kompetanse og utvikling og nærhet til bibliotek for
alle innbyggere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utforme en nasjonal bibliotekstrategi som ser oppgavefordeling
og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer. Strategien bør tydeliggjøre
Nasjonalbibliotekets nasjonale ansvarsområder og foreslå en styrking
av det regionale leddet. Den bør også se på samarbeid mellom folkebibliotekene
og skolebibliotekene og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek.
Videre bør den se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille en
rolle i samarbeid med bibliotekene.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre videreføring av en nasjonal satsing på etablering
av nye biblioteklokaler, samt tilpassing eller utvidelse av eksisterende
biblioteklokaler og mobile bibliotektilbud, og fortsette å legge til
rette for mer åpne biblioteker i hele landet. Dette skal bidra til
at bibliotekene blir lettere tilgjengelig, med en beliggenhet der
innbyggerne ferdes, gjerne i et flerbrukskonsept med andre kulturtilbud.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremhever at det
bør øremerkes midler over statsbudsjettet over en femårsperiode,
slik at kommunene får mulighet til å sikre et godt bibliotektilbud
til alle innbyggere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en øremerket
opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift over
fem år før bevilgningene føres inn i rammeoverføringene til kommunene.
Opptrappingen skal sikre at bibliotekene i større grad har økonomiske
rammer å tilby det som kreves i folkebibliotekloven, og at de kan
ha høy aktivitet og oppdatere seg i møte med befolkningens behov.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om etablering
av et felles nasjonalt, digitalt mediebudsjett for kjøp av tilgang
til digitale ressurser, som skal gjøres tilgjengelig på landets
folkebibliotek, skolebibliotek og forsknings- og høgskolebibliotek.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at nærhet til biblioteket ivaretas når kommuner
slås sammen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen øke tilskuddet til og utarbeide en plan for kompetansehevingstiltak
for bibliotekenes ansatte, slik at flere bibliotek enn i dag kan
tilby aktiv formidling innen litteratur, musikk og film samt bistå
brukerne med kunnskapsinnhenting og søkestrategier i en stadig mer
kompleks informasjonsjungel.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om
skolebibliotek, inkludert utredning av en mulig lov om skolebibliotek
og med forslag om å pålegge kommunene en plan for skolebibliotek.»