2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Hege Haukeland
Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Renate Sølversen, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm,
viser til at Klima- og miljødepartementet sammen med representanter
fra Island og Liechtenstein har fremforhandlet to tilknytningsavtaler
med Kommisjonen om at EFTA-statene skal bli parter i to avtaler
mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater om felles tildeling av kontrakter
for å anskaffe felles auksjonsplattformer for auksjonering av klimakvoter
og felles auksjonsovervåker (Joint Procurement Agreements, JPA-avtaler). Komiteen mener
at klimakvotesystemet er et viktig verktøy for å nå mål om reduksjon
av utslipp i henhold til Kyotoprotokollen og Paris-avtalen.
Komiteen viser til at auksjonsforordning
(EU) 1031/2010 sammen med det reviderte kvotedirektivet ble innlemmet
i EØS-avtalen i juli 2012, og at ifølge kvotedirektivet skal auksjonering
være det grunnleggende prinsippet for fordeling av klimakvoter til
kvotepliktige bedrifter. Norge inngår dermed som en integrert del
av EUs klimakvotesystem (EU ETS), og EUs kvotedirektiv (2003/87/EF)
gjelder for norske kvotepliktige bedrifter på lik linje med EUs
kvotepliktige bedrifter. Kvoter som ikke blir tildelt gratis til
kvotepliktige bedrifter, skal fra 2013 selges i markedet på en felleseuropeisk
auksjonsplattform. Komiteen merker
seg at i henhold til det reviderte kvotedirektivet har Norge ikke
anledning til å slette eller holde tilbake disse kvotene, men på
grunn av uenighet om vilkår for tilknytning til den felles auksjonsplattformen
har Norge ikke kommet i gang med auksjoneringen av sine klimakvoter.
Komiteen viser til at rask
behandling av forslaget er viktig for at Norge kan komme i gang
med salget av sine klimakvoter tidlig i 2019, og at det legges opp
til at Stortingets samtykke innhentes før beslutningen er fattet
i EØS-komiteen og avtalene undertegnet. Det vil dermed ikke bli
nødvendig for Norge å ta forbehold om konstitusjonelle prosedyrer
ved beslutning i EØS-komiteen eller ved undertegning av avtalene. Komiteen fremhever
at dersom den endelige EØS-komitébeslutningen eller avtalene skulle
fravike vesentlig fra utkastene som er lagt frem i denne proposisjonen,
vil saken bli fremlagt for Stortinget på nytt.
Komiteen merker seg at deltakelse
i EØS-komitébeslutningen og inngåelse av de to tilknytningsavtalene antas
å være en sak av særlig stor viktighet, og at Stortinget derfor
må gi sitt samtykke i henhold til Grunnloven § 26 annet ledd.
Komiteen ønsker å påpeke at
auksjonsforordningen gir medlemsstatene valget mellom å etablere
egne plattformer for separat auksjonering, eller en felles plattform
for felles auksjonering. Norge har et relativt lite årlig auksjonsvolum,
og en felles auksjonering på felles plattform gir den mest kostnadseffektive
løsningen. Videre merker komiteen seg at det i november 2015
ble klart at Kommisjonen bare aksepterer felles auksjonering på
felles plattform dersom EFTA-statene slutter seg til de felles innkjøpsavtalene,
og at tilknytning dermed er den eneste muligheten for å komme i gang
med salg av Norges klimakvoter sammen med EU-statene på en felles
auksjonsplattform.
Komiteen merker seg at det
på grunn av forsinkelser med å komme i gang med salg av norske klimakvoter
har akkumulert seg totalt 41,4 millioner usolgte kvoter, i tillegg
til at det er planlagt solgt 5,4 millioner kvoter i 2019. Inntekten
fra salg av kvoter er i statsbudsjettet for 2019 anslått til 6,7
mrd. kroner. Komiteen merker
seg at kvoteprisen har steget betydelig det siste året. Den videre
utviklingen i kvoteprisen er usikker, og små bevegelser i prisen
vil gi store utslag i inntektene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge selv må bestemme
sine budsjetter, men mener det er riktig at økte inntekter fra miljøavgifter
følges opp av økt satsing og tilrettelegging for å leve miljøvennlig.
Dette gjør Sosialistisk Venstreparti selv i sine alternative budsjetter.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at formålet med
dagens kvotesystem er å kutte klimagassutslipp. Dette medlem mener at ved salg
av klimakvoter i EUs klimakvotesystem (EU ETS) skal inntektene gå
direkte til ekstraordinære tiltak for å redusere innenlands klimagassutslipp.