Plan og gjennomføring
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre er av den oppfatning at Leve hele livet er en kvalitetsreform,
og ikke en strukturreform. Det er viktig at reformen forankres godt i
den enkelte kommune, og at kommunestyrene tar stilling til forslagene
i reformen og beskriver hvordan de vil utforme og gjennomføre dem
lokalt. Det vil være naturlig å prioritere dette i kommunenes handlingsplan/økonomiplan,
som revideres årlig, og at kommunene utarbeider egne planer for
hvordan kvaliteten skal styrkes.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener det blir feil at Stortinget i forbindelse
med behandling av en stortingsmelding skal legge føringer på hva
hver enkelt kommune skal prioritere i sine økonomiske handlingsplaner,
uten at Stortinget selv tar sitt ansvar for finansiering av tiltak
som skisseres i meldingen. Dette medlem er tvilende til
å kalle dette for en kvalitetsreform når forutsetningen er at dette
ikke skal koste staten penger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, er enig i at det er viktig at kommunene
tar eierskap til god kvalitet i eldreomsorgen. Flertallet mener imidlertid
at dette ikke kan løses med erfaringsutveksling mellom kommunene
alene, og uten verktøy eller virkemidler fra staten. Stat og kommune
må i fellesskap prioritere nok midler til eldreomsorgen – staten
gjennom den årlige kommunerammen og kommunene gjennom sine årlige
handlingsplaner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener reformen mangler
konkrete mål for hva god kvalitet i kommunenes helse- og omsorgstjeneste
bør være, og som kan bidra til at variasjonen mellom norske kommuner
reduseres.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at Arbeiderpartiets representantforslag
(Dokument 8:24 S (2018–2019)) om å utrede og innføre kvalitetskrav
for eldreomsorg i norske kommuner, er et nødvendig grep for at reformen
skal kunne bli vellykket.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at feil- og overmedisinering fortsatt er et veldig stort problem
for mange eldre. Siden 2017 er det forskriftsfestet at sykehjemsbeboere
skal ha en legemiddelgjennomgang minst én gang årlig. Disse medlemmer viser
til at flere eldre vil bo hjemme og motta tjenester, og at også
disse må sikres årlig legemiddelgjennomgang. Disse medlemmer mener at forskriften
burde beskrevet mål om nedtrapping hvis forsvarlig, samt holde antall
legemidler per pasient lavest mulig. Disse medlemmer viser til
at både primærhelsemeldingen og legemiddelmeldingen holder riktig
legemiddelbruk og forebygging av overmedisinering som viktige målsettinger,
og etterlyser bedre oppfølging av disse målsettingene fra regjeringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at i enkelte kommuner vil kvalitetsreformen føre til store
endringer, noe som krever gode og inkluderende prosesser hvor eldre
selv, ledere, ansatte, pasienter og pårørende involveres. Et lokalt
eierskap og engasjement er viktig for å få til gode løsninger som
skaper høy kvalitet i eldreomsorgen.
Flertallet viser til at stortingsmeldingen
legger opp til et grundig forarbeid i kommunene med stor grad av
involvering. Reformen skal følges opp av et støtteapparat som skal
gi god faglig støtte, veiledning og lokal bistand til kommunene.
Det er også lagt opp til en følgeevaluering med en midtveis rapportering
og en resultatevaluering, slik at det kan gjøres forbedringer
gjennom den fem år lange reformperioden.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener det er uheldig at reformens
største økonomiske virkemiddel skal brukes for å bygge opp et byråkratisk
apparat for å understøtte erfaringsdeling mellom kommunene. Dette flertallet viser
også til KS’ høringsinnspill om at koblingen mellom Leve hele livet
og andre tilskuddsordninger, der de som følger reformen skal premieres,
bør fjernes. Tilskuddsordningene bør utformes slik at alle kommuner
som kvalifiserer til tilskuddene, tilgodeses på lik linje. Dette flertallet minner
om at en av hovedhensiktene med en slik reform er å redusere forskjellene
i kvalitet mellom kommunene, ikke forsterke dem ytterligere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at behovet
for et støtteapparat ble tydelig kommunisert i dialogmøter med eldre,
pårørende og ansatte i kommunene og av forskere. Disse medlemmer viser til
at støtteapparatet skal gi faglig støtte, veiledning og lokal bistand
til kommunene slik at kommunene skal kunne tilpasse løsningene til
lokale behov og ressurser.
Disse medlemmer mener også
det positivt at denne reformen legger opp til at kommuner som omstiller
seg i tråd med reformen, vil prioriteres innenfor relevante eksisterende
og eventuelle nye øremerkede ordninger.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på
at en av de store utfordringene i dagens eldreomsorg, som den såkalte
reformen Leve hele livet ikke tar tak i, er de gjentatte bruddene
på menneskerettigheter som er dokumentert i norske sykehjem. Disse medlemmer viser
til at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
i desember 2017 publiserte en undersøkelse som indikerer at rundt
65 000 eldre over 65 år er utsatt for vold i Norge. Dette er et
høyt tall som må tas på alvor, og det kreves systematisk arbeid
for å få redusert tallene. Vold mot eldre må bekjempes, enten eldre
bor hjemme i egen bolig eller i institusjon.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen
på norske sykehjem og i hjemmetjenesten, der også beboere og brukere
selv, og deres pårørende, er kilder. Regjeringen bes rapportere
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ønsker velkommen
en reform for eldre som kan motvirke isolasjon og ensomhet, styrke
tiltak som bidrar til aktivitet, sosial interaksjon, og ikke minst
bidra til god og helhetlig omsorg for pleietrengende eldre. Flertallet jobber
for å sikre en varm eldreomsorg som fremmer fellesskap, aktivitet,
god omsorg og pleie.
Flertallet mener at en velfungerende
eldreomsorg er en eldreomsorg som ser den enkelte, som tilrettelegger
for mestring, aktivitet og fellesskap, og som sørger for trygg og
helhetlig behandling og pleie når behovet er der. Forskrift om en
verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) forplikter kommunene til
å legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte et verdig,
meningsfullt liv, tilpasset individuelle behov. Det er nedfelt i
formålene til helse- og omsorgstjenesteloven og i verdighetsgarantien
at den enkelte skal møtes med respekt og behandles med verdighet. Flertallet påpeker
at det dessverre ikke er slik at alle våre eldre opplever å bli
ivaretatt på en god måte.
For komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti er det en kampsak at verdighetsgarantien
gjør at tilbudet til landets eldre i praksis blir reelt styrket. Verdighetsgarantien
må følges opp med nødvendige ressurser og kompetanse. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti gjennom sine budsjettsatsinger de siste
årene foreslår en rekke tiltak for å fremme aktivitet, trivsel og
god omsorg og pleie og tilrettelegger for en sterk kommuneøkonomi
som gir kommunene mulighet og handlingsrom til å satse ytterligere
innen eldreomsorg.
Dette medlem vil fremheve
verdighetsgarantiens fokus på det åndelige tilbudet i eldreomsorgen. Menneskets
religiøse og eksistensielle behov må legges vekt på i møte med eldre
i omsorgsboliger og på sykehjem. Tjenestene må utformes slik at
det tilrettelegges for aktiviteter ut i fra den enkeltes ønske og
behov.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti anerkjenner
fastlegene som navet i helsesektoren. Mange kommuner melder om store
rekrutteringsutfordringer. Stortinget har etter forslag fra Kristelig
Folkeparti bedt regjeringen evaluere fastlegeordningen.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser også til at Kristelig Folkeparti
i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2018 foreslo en ekstrabevilgning
på 40 mill. kroner for å legge til rette for en nasjonal satsing
som skal sikre fastlegetjenester over hele landet, gjennom spredning
av ALIS-Vest-modellen eller gjennom andre metoder. Dette medlem viser til det
faktum at vi heller ikke utdanner tilstrekkelig med sykepleiere
og helsefagarbeidere for å imøtekomme veksten i helse- og omsorgssektoren.
Det er bekymringsfullt. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2018 foreslo
500 nye studieplasser for sykepleiere, 100 nye studieplasser for
helsesøstre, 50 nye studieplasser i medisin, en søknadsbasert ordning
for kommunal tilrettelegging for fastlege-, sykehjems- og helsestasjonspraksis,
samt flere rekrutteringsmodeller. Mye må gjøres i de kommende årene
for å kunne imøtekomme avanserte og sammensatte pleiebehov med tilstrekkelige
ressurser og kompetanse. Dette medlem vil påpeke at
Kristelig Folkeparti vil fortsette å arbeide for flere ansatte og
verdighet for alle i eldreomsorgen, og dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sine alternative budsjetter de siste årene
har foreslått å øke både legedekningen og grunnbemanningen i eldreomsorgen.
Komiteen vil
påpeke at verdighet og respekt i eldreomsorgen handler om de konkrete
ting i hverdagen, som å få spise den maten en liker, stå opp og
legge seg når en vil, kle seg som en vil, og å komme ut og møte
andre mennesker. Det er viktig at de ansatte og den eldre selv opplever
at omsorgen preges av faglig skjønn og kompetanse fremfor byråkratisk
detaljstyring. Det handler om respekt for menneskeverdet og livskvalitet uansett
alder.