Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Mani Hussaini, Hege Haukeland Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Renate Sølversen, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til regjeringens forslag om endringer i naturmangfoldloven for å hjemle vannforskriften i dette lovverket. Forslaget skal møte behovet for å oppdatere forankringen i norsk lovverk, som er endret etter at vannforskriften ble gjennomført i norsk rett i 2006. Det vises videre til at naturmangfoldlovens brede virkeområde vil favne vannforskriftens formål på en bedre måte enn dagens rettstilstand.

Komiteen vil understreke at forslaget om å hjemle vannforskriften i naturmangfoldloven ikke må svekke forskriftens hjemmel i plan- og bygningsloven. Denne er viktig for å ivareta hensynet til en helhetlig samfunnsplanlegging, herunder de mål som ligger til vannforskriften.

Komiteen vil videre understreke betydningen av en tydelig rollefordeling, et klart lovverk og forutsigbarhet knyttet til vannforvaltningen i Norge. Komiteen merker seg at den tidligere varslede oppgaveoverføringen fra fylkeskommunene til staten på dette området nå er satt i bero, og at forslaget til behandling gjelder spørsmålet om hjemmel for gjennomføring av vanndirektivet i norsk lov.

Komiteen vil fremheve at det skal fremgå av vannforskriften at planprosessene også i fortsettelsen skal følge plan- og bygningsloven, og at de endelige vannforvaltningsplanene skal være regionale planer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om oppgaveoverføring og regionreform, der det fastslås at vannressursforvaltningen ikke overføres fra fylkeskommunen til staten. Disse medlemmer vil understreke at fylkeskommunene skal beholde koordineringsrollen i vannregionene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er tilfreds med at regjeringen gir vannforskriften hjemmel også i naturmangfoldloven. Dette er viktig for å oppfylle forskriftens formål om en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene, og disse medlemmer mener derfor at hjemmelen er nødvendig for å sikre en god forvaltning av vannforekomstene i Norge.

Komiteen mener det er riktig å hjemle vannforskriften også i naturmangfoldloven for å oppnå miljømålene i alt vann som faller inn under vannforskriften. Dersom naturmangfoldloven hadde foreligget da vannforskriften ble vedtatt, mener komiteen den naturlig ville inngått i hjemmelsgrunnlaget. Komiteen vil likevel understreke at en hjemmel i naturmangfoldloven ikke må svekke forskriftens hjemmel i plan- og bygningsloven, som komiteen ser som avgjørende for å ivareta hensynet til en helhetlig samfunnsplanlegging, samordning og medvirkning som også er forutsetninger i vannforskriften. Komiteen mener det derfor må fremgå av vannforskriften at planprosessene skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser, og at vannforvaltningsplanene skal være regionale planer etter plan- og bygningsloven.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vannforvaltningsplanene fortsatt er regionale planer etter plan- og bygningsloven, og at planprosessene skal følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven.»

Komiteen viser til høringen som ble avholdt for komiteen den 17. oktober, og det klare signalet som ble gitt om at hjemmelsgrunnlag i naturmangfoldloven skal komme i tillegg til gjeldende hjemmel i plan- og bygningsloven. Det ble, slik komiteen ser det, tydelig understreket at det er viktig for fylkeskommunene som regionale vannmyndigheter at vannforvaltningen ses i sammenheng med annet planarbeid. Regjeringen viser til at innføringen av en ny § 26 a i naturmangfoldloven ikke vil endre rettstilstanden i den forbindelse. Komiteen mener dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne støtte innføring av naturmangfoldloven som hjemmelsgrunnlag for vannforskriften.