Dok 8:226 (2017-2018) - Representantforslag
om å styrke rehabiliteringstilbudet for pasienter med kronisk lungesykdom
(kols) og å stoppe nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst
i Egersund
Jeg viser til brev
15.mai 2018 fra Stortingets helse- og omsorgskomite, vedlagt forslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Geir Pollestad om
å styrke rehabiliteringstilbudet for pasienter med kronisk lungesykdom
(kols) og å stoppe nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst
i Egersund.
Det blir fremmet
tre konkrete forslag:
-
1. Stortinget ber
regjeringen om å styrke rehabiliteringstilbudet til pasienter med
kols i både kommuner og helseforetak, og sikre at helseforetakene ikke
reduserer sitt tilbud før tilsvarende er bygget opp i kommunene.
-
2. Stortinget ber
regjeringen rette opp de geografiske og regionale forskjellene i
pasienters tilgang på spesialisert rehabilitering.
-
3. Stortinget ber
regjeringen sikre at de 16 sengeplassene på rehabiliteringsavdeling
2 Øst i Egersund blir opprettholdt.
Regjeringens
mål er å styrke og videreutvikle tilbud om ulike rehabiliteringstiltak
i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Regjeringsplattformen
omtaler flere viktige områder innen rehabiliteringsfeltet. Blant
annet heter det at habiliterings- og rehabiliteringstilbudet må styrkes
for å gi flere mulighet til å mestre hverdagen og delta i utdanning,
arbeidsliv og samfunnsliv. Det er viktig med gode tilbud både i
kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Regjeringen vil:
-
Styrke og videreutvikle
tilbudet om habilitering og rehabilitering i helsetjenesten, herunder
hverdagsrehabilitering.
-
Gradvis inkludere
rehabilitering i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg.
-
Sette kommunene
i stand til å ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet for
de vanligste pasientgruppene.
-
Utvikle og utprøve
modeller for avlastning etter modell av rett til brukerstyrt personlig
assistanse (BPA).
-
Innarbeide rehabilitering
i pakkeforløp der dette er en naturlig del av behandlingsforløpet.
-
Styrke tilbudet
om behandlingsreiser.
Til grunn
for regjeringens politikk ligger også flere førende dokumenter på
rehabiliteringsfeltet: «Rapport om ansvars- og oppgavedeling mellom
kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet
(IS-1947)» (Helsedirektoratet, 2012), «Veileder om habilitering,
rehabilitering individuell plan og koordinator» (Helsedirektoratet,
2017), «Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet» og «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019»
(Helse- og omsorgsdepartementet, 2016).
I «Opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering 2017-2019» heter det: «Behovet
for spesialisert kompetanse vil være avgjørende for om rehabiliteringen
skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Som hovedregel
bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene.
Mange vil i perioder ha behov for tjenester på begge nivåer.»
Veilederen om rehabilitering,
habilitering, individuell plan og koordinator omtaler "KOLS og lungesykdommer"
under kapittelet om pasienter og brukere som i hovedsak bør få tilbudet
i kommunene. Men det er riktig som forslagsstillerne nevner, at
dette gjelder pasienter og brukere med kroniske sykdommer og tilstander
innen disse diagnoseområdene. Ved akutte faser i et sykdomsforløp,
og ved forverring av tilstanden, kan behovet tilsi at pasienten
skal få oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Hvilke situasjoner
dette gjelder er mer detaljert omtalt i Nasjonal faglig retningslinje
og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging ved KOLS.
Aktuelle behov hos pasienten er også omtalt i «Veileder om rehabilitering,
habilitering, individuell plan og koordinator». I tillegg til den
grunnleggende oppfølgingen i kommunen kan pasienten altså ha krav på
spesialisert kompetanse og et tverrfaglig tilbud i spesialisthelsetjenesten.
Jeg vil presisere
at Opptrappingsplanens kapittel om ansvarsoverføring fra spesialisthelsetjenesten
til kommunene sier klart at oppgaveoverføring ikke skal føre til
et dårligere tilbud og at det etter departementets mening "er behov
for noe mer tid og tiltak før alle kommuner kan bli i stand til
å overta nye rehabiliteringsoppgaver".
Dette skal sikre
det formålet representantforslaget omtaler i punkt 1. Dette er regjeringens
klare styringssignal for å hindre at nedbygging i spesialisthelsetjenesten
skjer før kommunene har bygd opp tilbudet.
Fritt behandlingsvalg
gir pasienter rett til å velge behandling i hele landet og er med
på å utjevne regionale forskjeller i tilgang til rehabilitering.
I 2017 ble fritt behandlingsvalg innført for tilbudene i sykehus
og private rehabiliteringsinstitusjoner. Regjeringsplattformen innebærer
gradvis å inkludere rehabilitering i godkjenningsordningen for fritt
behandlingsvalg. Målet er å motvirke uønsket variasjon i tilgangen
til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
I Opptrappingsplanen
omtales også tiltak som skal skaffe kunnskap om kvalitet i tjenestene.
Helsedirektoratet følger opp tiltaket gjennom å få innført funksjonskartlegginger
i spesialisthelsetjenesten. Dette vil gi bedre oversikt over effekten
av rehabiliteringstiltak. Slik kunnskap vil gi bedre grunnlag for
riktig prioritering i utviklingen av rehabiliteringstjenester, bedre
grunnlag for ansvarsavklaring og samhandling på rehabilteringsområdet.
Opptrappingsplanen
fremhever ambulante tjenester for å sikre kompetanseoverføring mellom
tjenestenivåene og for å fremme god samhandling. I regelverket for
innsatsstyrt finansiering ble det i 2018 innført et tillegg for
ambulant virksomhet innen somatisk spesialisthelsetjeneste, på samme
måte som for poliklinisk ambulant virksomhet innen psykisk helsevern
og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Samhandlingen og ansvarsavklaringen
mellom helseforetak og kommuner om habilitering og rehabilitering
skal også nedfelles i de lovpålagte samarbeidsavtalene.
Opptrappingsplanen
for habilitering og rehabilitering har bidratt til økning av rehabiliteringsressurser
i kommunene. I tillegg til at kommunene har mottatt en økning i
de frie inntektene med begrunnelse i opptrappingsplanen, har Fylkesmannen
i Rogaland mottatt totalt i overkant av 12 mill. kroner i 2017 og
2018 som kommunene i fylket kan søke på til styrking av habilitering
og rehabilitering i kommunen og til tjenesteutvikling. Foreløpige
tall fra KOSTRA (SSB- 2017) viser blant annet en økning i årsverk
for fysioterapeuter og ergoterapeuter på landsbasis. Også psykologkompetanse
er styrket i kommunene. Regjeringen gir et tilskudd til kommunene
for å rekruttere psykologer. Psykologer er en viktig faggruppe innen
lungerehabilitering, blant annet for å behandle angstproblemer knyttet
til lungesykdommen. Om lag 60 pst av kommunene har etablert frisklivs-
lærings- og mestringstilbud gjennom frisklivssentralene. Flere av
disse har tilbud til brukere med lungesykdom.
Vedrørende forslag
3 er jeg kjent med at Helse Stavanger HF i styremøtet 9. mai vedtok
å legge ned sengepost 2Øst i Eigersund. Styret besluttet i samme
møte at de frigjorte midlene skal benyttes til å sikre at Helse Stavanger
oppfyller nasjonale og regionale krav til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Rehabiliteringstiltakene omfatter tilstrekkelige ambulante tjenester,
omlegging av tilbudet til KOLS-pasienter og ressurser til rehabilitering
i akuttfase. Tiltaket gir også en innsparing på 12 mill. kroner
årlig. Beslutningen er basert på grundige faglige vurderinger og
nødvendig prioritering.
Helse Vest RHF har
opplyst at sengeposten har 16 senger, fem av disse flyttes til Stavanger
universitetssykehus på Våland/Lassa og det er 11 senger som avvikles. Videre
opplyses at hoveddelen av dagens aktivitet ved sengeposten er tjenester
som Helsedirektoratet definerer at er oppgaver som i hovedsak skal
ytes av kommunene, jf. Helsedirektoratets rapport IS-1947 fra 2012 «Avklaring
av ansvars- og oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunene innen rehabiliteringsområdet», og «Opptrappingsplanen
for habilitering og rehabilitering» (2017-2019).
Regjeringen har
i kommuneproposisjonen varslet en økning på 100 mill. kroner i frie
inntekter i 2019 begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering
og rehabilitering. Dette kommer i tillegg til veksten på 100 mill.
kroner i 2017 med samme begrunnelse. I tillegg til de frie inntektene,
er om lag 100 mill. kroner øremerket til opptrappingsplanen for
habilitering og rehabilitering i 2018.
Dette gir de 18
kommunene i opptaksområdet til Helse Stavanger god mulighet til
å styrke rehabiliteringstilbudet til innbyggerne og overta den delen
av aktiviteten ved 2Øst som ligger under kommunalt ansvarsområde.
Mitt krav til helseregionene
er at overføring av oppgaver skal skje i nært samarbeid med kommunene.
Helse Stavanger har i prosessen fram til sitt styrevedtak fått tilbakemeldinger
fra kommunene knyttet til tidspunkt for en avvikling. På bakgrunn
av dette vil Helse Stavanger legge til rette for å drive sengeposten
fram til 1.1.2019 så lenge personellsituasjonen tilsier forsvarlig drift.
Utbyggingen av nytt
sykehus i Stavanger vil gi et stort løft for sykehustilbudet i opptaksområdet.
Det er de regionale helseforetakenes oppgave å sørge for planlegging
av det framtidige tjenestetilbudet og at dette skjer innenfor de
rammer som settes for virksomheten.