Departementet foreslår i proposisjonen endringer i den særskilte skatteordningen for skipseiende selskaper (rederiskatteordningen). Bakgrunnen for endringene er EFTAs overvåkningsorgans (ESA) vedtak av 14. desember 2017 (214/17/COL) om godkjenning av rederiskatteordningen som tillatt statsstøtte for en ny periode på 10 år (2018–2027). ESAs vedtak innebærer en godkjenning av departementets notifikasjon av 1. desember 2017. Vedtaket forutsetter noen innstramminger i de gjeldende reglene for ordningen. Forslagene i denne proposisjonen innebærer en gjennomføring av slike innstramminger.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som oppfyller nærmere fastsatte vilkår, kan velge å bli beskattet etter bestemmelsene om den særskilte rederiskatteordningen i skatteloven §§ 8-10 til 8-20. Ordningen innebærer at det ikke skal gjennomføres skattlegging av skipsfartsinntekter, jf. skatteloven § 8-15 første ledd. Netto finansinntekter i selskapene skal skattlegges, jf. skatteloven § 8-15 annet til fjerde ledd. Selskapene skal i tillegg svare en særskilt tonnasjeskatt etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket, jf. skatteloven § 8-16.

Rederiskatteordningen er godkjent av ESA som statsstøtte i samsvar med ESAs retningslinjer for støtte til sjøfart, jf. EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c. Ordningen ble første gang godkjent i 1998 med virkning fra og med skattleggingsperioden 1996. Etter omfattende endringer i ordningen (jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 3) ble ordningen godkjent på nytt i 2008, for perioden 2007–2016. I februar 2016 ble det innledet en ny notifikasjonsprosess med sikte på godkjenning av ordningen for årene 2017 til 2026. På bakgrunn av at prosessen med ESA tok noe tid, fattet ESA 11. november 2016 vedtak om å forlenge den tidligere godkjenningen av ordningen frem til og med 30. juni 2017. Den 23. juni 2017 fattet ESA vedtak om en forlengelse av den gjeldende ordningen med ytterligere et halvt år, frem til og med 31. desember 2017.

Endringene departementet foreslår i proposisjonen, gjelder innføring av begrensninger for utleie av fartøyer på bareboat-vilkår, begrensninger for innleie av fartøyer på time charter- / voyage charter-vilkår, innføring av tonnasjeskatt i laveste tonnasjeintervall og nye begrensninger med hensyn til fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri.

Departementet foreslår at utleie av fartøyer på bareboat-vilkår begrenses til 40 prosent av total tonnasje i selskapsgruppen. Bareboat-kontraktene kan ikke være «finansielle». En bareboat-charter er finansiell blant annet dersom det er sannsynlig at innleier eller en tredjepart vil overta fartøyet på andre vilkår enn markedsvilkår i løpet av eller etter utløpet av leieperioden.

Virksomheter med offshore service-fartøyer mv. kan velge en alternativ begrensningsregel for bareboat-utleie, slik at maksimalt 50 prosent av tonnasjen i konsernet kan leies ut på bareboat-vilkår. Leieperioden kan maksimalt være 5 år (+ 3 års forlengelse), og strategisk ledelse må utføres fra EØS-området.

Innleie på time charter- og voyage charter-vilkår av fartøyer som ikke er registrert i et EØS-land, foreslås begrenset til 90 prosent av total tonnasje i selskapsgruppen.

Begrensningene for utleie og innleie skal som hovedregel ikke gjelde for allerede inngåtte kontrakter.

Fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri (lektere) skal ikke være tillatt i ordningen dersom de vesentlig går i fart på innsjøer og elver. Videre må slike fartøyer være EØS-registrerte og ha en bruttotonnasje på minst 1 000 bruttoregistertonn.

ESA har i vedtaket av 14. desember 2017 også godkjent en utvidelse av rederiskatteordningen til å omfatte visse nye typer vindmøllefartøyer. Utvidelsen ble vedtatt i 2016 og har virkning fra og med inntektsåret 2017.

Det foreslås at forslagene i proposisjonen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

ESA har godkjent at det kan etableres en overgangsordning, slik at rederiene gis frist frem til 1. november 2018 for å tilpasse seg de nye kravene for bareboat-utleie og kravene om EØS-registrering og bruttotonnasje på minst 1 000 bruttoregistertonn for lektere uten eget fremdriftsmaskineri. Departementet foreslår overgangsregler i samsvar med dette.

Den delen av forslaget som knytter seg til tonnasjeskattesatser, antas å øke provenyet i 2018 med 5 mill. kroner påløpt. Provenyet bokføres i 2019. For øvrig antas forslagene ikke å få vesentlige provenyvirkninger. Forslagene antas ikke å få administrative konsekvenser av betydning.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 8-13 og 8-17, forslag til endring i § 5-1 i Stortingets skattevedtak for 2018 (behandles i Innst. 24 S (2018–2019)) og til utkast til endringer i §§ 8-11-1, 8-13-2 og 8-16-1 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14).

I proposisjonen omtales videre skip uten eget fremdriftsmaskineri (kapittel 2), tonnasjeskatt (kapittel 3), utleie av fartøyer (kapittel 4), innleie av fartøyer (kapittel 5), overgangsregel – utvidet rettefrist (kapittel 6), ikrafttredelse (kapittel 7) før økonomiske og administrative virkninger (kapittel 8).