Finansdepartementet
foreslår i proposisjonen endringer i finansforetakslovens regler
om forsikrings- og pensjonsforetaks investeringer av kundemidler
i annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet («forsikringsfremmed
virksomhet»). Etter gjeldende rett anses investering av kundemidler
i eierposter på inntil 15 prosent av foretak som driver forsikringsfremmed
virksomhet, ikke å være i strid med forbudet mot å drive forsikringsfremmed
virksomhet. Departementet foreslår å oppheve denne tallfestede grensen.
Det vil etter forslaget
fortsatt være forbudt for forsikringsforetak og pensjonsforetak
å drive forsikringsfremmed virksomhet. Grensen mellom investering
i og drift av forsikringsfremmed virksomhet vil dermed etter forslaget
avhenge av en kvalitativ og skjønnsmessig vurdering i det enkelte
tilfellet. Dette vil bli håndhevet av Finanstilsynet.
Finansdepartementet
omtalte i Meld. St. 34 (2016–2017) Finansmarkedsmeldingen 2016–2017
spørsmålet om forsikringsforetaks investeringer av kundemidler i
foretak som driver annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet («forsikringsfremmed
virksomhet»). I meldingen viste departementet bl.a. til at soliditetsreguleringen
av livsforsikringsforetak nå er basert på Solvens II-regelverket.
Finansdepartementet
ba Finanstilsynet i brev 5. april 2017 om å vurdere om den nåværende
grensen på 15 prosent for investeringer, som er satt som grensen for
hva som ikke omfattes av forbudet mot forsikringsfremmed virksomhet,
jf. finansforetaksloven § 13-9, bør oppheves. Finanstilsynet ble
også bedt om å vurdere og eventuelt foreslå alternativ regulering
som kan ivareta hensynene som ligger bak dagens grense, dvs. hensyn
til bl.a. sikkerhet for kundenes midler og å hindre konsentrasjon
av eierinteresser og innflytelse. Finanstilsynet utarbeidet et høringsnotat
som ble oversendt departementet 1. juni 2017.
Finansdepartementet
sendte Finanstilsynets høringsnotat på høring 6. juni 2017. Høringsfristen
ble satt til 7. september 2017.
Gjeldende rett, Finanstilsynets
utkast, høringsinstansenes syn og departementets vurdering er nærmere omtalt
i proposisjonen.
Departementet antar
at endringen ikke vil ha direkte økonomiske eller administrative
konsekvenser for pensjonsinnretningene. Forslaget vil etter omstendighetene
kunne øke pensjonsinnretningenes muligheter til å investere kundemidler
i forsikringsfremmed virksomhet. Dette kan igjen føre til økt tilbud
av investeringskapital fra pensjonsinnretninger til foretak i næringer
der gjeldende begrensning har vært en effektiv skranke for slike
investeringer. Departementet har ikke grunnlag for å gi noe anslag
på størrelsesordenen av ev. økonomiske effekter for kunder, pensjonsinnretninger og
mottakende foretak. Departementet legger likevel til grunn at det
moderniserte soliditetsregelverket og øvrig virksomhetsregelverk
for både forsikringsforetak og pensjonsforetak gjør at forventet
risikojustert avkastning for kundene ikke blir redusert. Forslaget
vil kunne medføre noe behov for økt tilsynsmessig oppmerksomhet
om forsikringsforetakenes kapitalforvaltning, herunder oppfølging
av forsikrings- og pensjonsforetakenes risiko ved ev. høyere eierandeler
i foretak som driver forsikringsfremmed virksomhet, og av at de
aktuelle eiendelene kan verdsettes på forsvarlig vis.