2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 16. oktober 2018 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 18 S (2018–2019). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -102 530 537 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2018–2019). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2019 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2018–2019), som ble lagt frem 8. oktober 2018.

Komiteen viser til at det 20. november 2018 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) med løse forslag 3. desember 2018. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 3. desember 2018.

2.1.2 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at en stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn og et viktig konkurransefortrinn for norsk industri. Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten av å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsnæringen og fornybar energi i Norge. Dette er viktig for å opprettholde vår felles velferd. Disse medlemmer viser til målsettingen om at Norge skal være en foregangsnasjon i utviklingen av mer miljøvennlig energiproduksjon, og viser med dette også til regjeringens satsinger på feltet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Jeløyplattformen, som er regjeringens politiske plattform utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre den 14. januar 2018.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til 102 293 537 000 kroner, som er en økning på 225 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Parisavtalen forplikter alle land til å arbeide for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under to grader celsius. Norge skal kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og Stortinget har vedtatt at målet om 40 pst. utslippskutt skal oppnås i samarbeid med EU. For å nå klimamålene må vi komme raskt i gang med å gjennomføre de mest effektive tiltakene. Disse medlemmer mener at det er særlig fire områder hvor det er stort potensial for utslippskutt: nullutslippsteknologi i veitransport, biodrivstoff, klimavennlig skipsfart og karbonfangst og -lagring, i tillegg til klimatilpasning. Disse medlemmer viser også til Representantforslag 15 S (2018–2019) fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om nye tiltak og virkemidler for å nå Stortingets klimamål for kutt i norske klimagassutslipp fram til 2020.

2.1.4 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til 102 338 137 000 kroner, som er en økning på 180,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel som har vært med på å danne grunnlaget for Norges største eksportnæring. Dette gir Norge en enestående økonomisk handlefrihet, men også et ansvar for å forvalte disse verdiene og ressursene på en langsiktig måte som kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at forvaltningen innebærer å legge til rette for næringsutvikling i hele landet og å ta et betydelig klima- og miljøansvar.

Disse medlemmer understreker målet om at all norsk produksjon skal være så miljø- og klimavennlig som mulig, og at mange og ulike grep må til for å utvikle det norske samfunnet til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer ser at dette vil være utfordrende, men samtidig også gi store muligheter for utvikling av ny norsk industri. Disse medlemmer mener videre at det er store mulighetsrom innenfor eksisterende næringer som skog, kraftkrevende industri, maritim sektor og petroleumsnæringen knyttet til teknologiutvikling, kompetanse, videreutvikling og omstilling.

Disse medlemmer understreker at omstillingen til et klimanøytralt samfunn handler om å skape flere lønnsomme, grønne arbeidsplasser. Det er en sentral målsetting å bidra til at teknologiutviklingen skjer innenlands, og at verdikjedene blir mest mulig komplette.

Teknologiutvikling hvor man reduserer behovet for fossil energi i industrielle prosesser, vil etter disse medlemmers syn være spesielt viktig.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har forslag til offensiv satsing på viktige tiltak knyttet til klima, både for å bidra til å nå Paris-målene, men også for å forebygge og håndtere skader som følge av klimaendringene.

Disse medlemmer viser videre til at det gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, SDØE og gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal sikres at verdiene fra næringen kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må etter disse medlemmers mening utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling. Varierende oljepris de siste årene har vist at Norge er sårbart for lavere etterspørsel, noe som vil kunne forsterkes av det grønne skiftet og økt bruk av fornybar energi.

Disse medlemmer er opptatt av at vi gjennom tiltak bidrar til at konsekvensene av fallet i aktivitet ikke fører til tap av verdifull kompetanse og redusert verdiskaping, men i størst mulig grad fører til en dreining over til et lavutslippssamfunn og over i et grønt skifte.

Disse medlemmer mener at den norske energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for fordelingen av inntekter fra kraftsektoren. Disse medlemmer vil opprettholde og sikre rammeverket rundt sektoren som sørger for at fellesskapet får sin andel av verdiene fra disse naturressursene. Disse medlemmer understreker at infrastrukturen også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt, blir presset inn i større selskaper, og at fusjonering av slike selskap pekes på som eneste løsning for fremtiden på dette området. Disse medlemmer mener dette i større grad er et ideologisk utgangspunkt enn et faktisk argument, og er kritiske til det presset regjeringen har lagt på små og mellomstore nettselskap i den forbindelse.

Disse medlemmer ser det som et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i hele landet. Selv om Norge allerede er en stor produsent av fornybar energi, bør vi, etter disse medlemmers syn, satse mer på teknologiutvikling og utvikling av nye fornybare energikilder enn det vi gjør i dag. Behovet for et reelt og gjennomgående skifte fra fossilt til fornybart er økende i henhold til forpliktelser Norge har inngått når det gjelder mål om utslippskutt.

Når den fossile energibruken erstattes med stadig mer fornybar energi, vil dette bidra til reduserte utslipp og gi mange muligheter for samfunnet vårt, men også kreve en betydelig omstilling. Disse medlemmer legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, elektrifisere mer av sokkelen samt sikre overføringskapasiteten til utlandet og dermed legge til rette for et fleksibelt energimarked som sikrer interessene til norsk industri og norske husholdninger. Disse medlemmer vil understreke at slik eksport ikke må gå på bekostning av, men ivareta, norske interesser generelt og norsk industri spesielt.

Disse medlemmer mener at det er grunnlag for å vri forskningsinnsatsen over til fornybar energi, og at petroleumsnæringen selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid. Disse medlemmer mener også forskning og utvikling er avgjørende viktig for å nå klimamålene, og særlig når det gjelder CO₂-håndtering og teknologien for fangst og lagring av karbon (CCS). Disse medlemmer viser til at denne teknologien vil være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og videre til hvor alvorlig det er at regjeringen i 2018 har skapt betydelig usikkerhet rundt finansieringen av arbeidet med konseptstudier og forprosjektering av fullskala CO₂-håndtering ved viktige, norske prosjekter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil jobbe videre for forutsigbarhet og kontinuitet i de norske CCS-prosjektene for å få på plass teknologi for de store utslippskuttene, så godt som mulig i tråd med tidsplanen som Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen fastholder sitt standpunkt når det gjelder tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer. Denne ordningen skulle redusere de geografiske forskjellene i nettleien ved at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader fikk et tilskudd, slik at de kunne redusere sluttbrukernes nettleie. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen etter flere år med reduksjoner i ordningen nå i praksis har avviklet den og ikke viser vilje til å svare på Stortingets vedtak om å utrede alternative modeller. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å bevilge penger til ordningen. Imidlertid vil disse medlemmer understreke at det å få på plass en ny og mer rettferdig modell, gjennom den utredningen som Stortinget har vedtatt, er Senterpartiets primære politikk på området.

Disse medlemmer vil understreke at ved siden av olje og gass er vannkraften Norges viktigste naturressurs. Ren, klimavennlig og rimelig energi fra norske vassdrag har vært, og er, viktig for norsk industri. Utviklingen av denne naturressursen har vært muliggjort av et tett samarbeid mellom industri, stat og lokaldemokrati, hvor prinsippet om en rimelig fordeling av verdiene har stått sentralt. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at verdiene av denne ressursen skal komme kraftproduserende lokalsamfunn til gode. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har hatt et stort inntektsbortfall fra vannkraften som følge av blant annet for høy kapitaliseringsrente. Disse medlemmer vil understreke at dette har fått alvorlige konsekvenser for mange kommuner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 pst., og mener det for fremtiden må fastsettes et forutsigbart beregningssystem som tar hensyn til markedsrentene.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og forslag om grunnrentebeskatning tilsvarende 36 pst. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens forslag til økning av grunnrentebeskatningen rammer kraftnæringen hardt. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke vil gi kraftnæringen incentiver til å investere og å utvikle sin verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at vi vi opplever mer ekstremvær, mer nedbør, mer flom og ødeleggelser enn før, og at regjeringen ikke er i nærheten av å møte behovet som meldes. Disse medlemmer viser til at både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske tap knyttet særlig til ras- og flomskader, og at verdifull matjord langs elvedrag trues blant annet på grunn av økte nedbørsmengder og mer overflatevann.

Disse medlemmer viser til at både Norges vassdrags- og energidirektorat og KS over flere år har meldt at regjeringens linje ikke gjør det mulig å iverksette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området. Disse medlemmer mener regjeringen med dette undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til 102 657 537 000 kroner, som er en nedgang på 139 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem mener hvert statsbudsjett fremover må være tidenes mest ambisiøse miljøbudsjett om vi skal klare å nå våre egne klimamål og bevare naturen. Sosialistisk Venstreparti prioriterer derfor en stor satsing på elektrifisering, energieffektivisering og grønne arbeidsplasser, samtidig som vi sørger for å ta vare på naturmangfoldet og tilpasser oss til klimaendringene som er i gang.

Dette medlem minner om at Norge i årene som kommer, må klare overgangen fra en sterk petroleumsavhengighet til en mangfoldig grønn økonomi.

En miljøvennlig energipolitikk innebærer både at all fossil energi erstattes med fornybar energi, og at fornybar energi brukes mer effektivt.

2.1.6 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at dagens generasjon har et forvalteransvar som forplikter oss til å føre en energi- og miljøpolitikk som ivaretar senere generasjoners rett til å arve en klode i samme stand som dagens generasjon overtok den. Dette betyr at energiproduksjonene må vris over til fornybar energi, og at miljøødeleggelser må bekjempes.

2.1.7 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås en rekke endringer på rammeområde 12 for å sette i gang et ekte grønt skifte i Norge.

Dette medlem viser til FNs klimapanels (IPCC) rapport, hvor det står at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40–50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen av den globale temperaturen til 1,5 grader. Videre står det at

«Å unngå globalt klimakaos vil kreve en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala aldri tidligere sett».

Dette medlem mener det er presserende å ta alvoret i rapporten til følge i utformingen av Norges statsbudsjett, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til budsjett, der ramme 12 settes til -104 914 537 000 kroner, en inntektsøkning på 2 396 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, med følgende prioriteringer:

2.1.8 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2018–2019) i parentes.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 243 346 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgning i 2018 var 246 858 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 180 000 personer direkte eller indirekte.

Komiteen viser til at politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Komiteen vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling. Komiteen viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk hvor de samlede ressursene utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt videre arbeid på området.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om klimamål (klimaloven), som lovfester målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Komiteen er opptatt av at regjeringens arbeid for å nå dette målet prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til vilkårene for når utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel behandles av Stortinget og når saksbehandlingen gjøres av departementet, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende til grunn for utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel: Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2018 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 7 mrd. kroner.

3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.»

2.2.2 Kap. 4800 Olje og energidepartementet

Det foreslås bevilget 2 083 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 2 152 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteen slutter seg til bevilgningen.

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 505 000 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 446 485 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteen viser til den sentrale rollen Oljedirektoratet har i arbeidet med forvaltning av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Direktoratet har forvaltningsmyndighet i tildeling av areal samt undersøkelser og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen.

Komiteen viser til arbeidet Oljedirektoratet gjør med å kartlegge mulighetene som ligger i lagring av CO₂ på norsk sokkel. Dette er et viktig arbeid med tanke på å løse Norge og verden sine utfordringer med klima.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å redusere bevilgningen til statlig oljeleting med 82 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 145 500 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 142 378 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

2.2.5 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 358 700 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 380 512 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

2.2.6 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 1 101 100 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Dette er en økning på nær 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2018.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av flom og skred.

Komiteen viser til at kraftmarkedet er i endring, og at også Norge påvirkes av beslutninger i Europa. Overføringskabler for strøm knytter oss nærmere våre naboland, samtidig som den norske kraftprisen påvirkes av prisen på fossil energi og CO₂-kvoter. Komiteen har merket seg at NVE har en viktig rolle i dette arbeidet som norsk energimyndighet.

2.2.7 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 194 000 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Dette er en økning på nær 6,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2018. Bevilgningen i 2018 var på 182 174 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

2.2.8 Kap. 2490 NVE Anlegg

Det budsjetteres ikke med driftsresultat på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). I saldert budsjett 2018 var driftsresultatet 5 000 000 kroner.

2.2.9 Kap. 5490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 100 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 200 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

2.2.10 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 845 500 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 815 213 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at de overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene. Flertallet støtter dette.

Komiteen konstaterer at Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri. Samtidig skal støtte til FoU øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Komiteen mener FoU er avgjørende for framtidig verdiskaping og Norges konkurranseevne i et krevende internasjonalt marked.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener kampen mot klimaendringer må medføre omprioriteringer bort fra fossil energi og over til fornybare og utslippsfrie løsninger. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har en svært stor klimasatsing i sitt alternative statsbudsjett. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått å redusere bevilgningen til petroleumsforskning med 300 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.2.11 Kap. 1840 CO₂-håndtering

Det foreslås bevilget 669 500 000 kroner på dette kapitlet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Bevilgningen i 2018 var på 507 719 000 kroner, jf. saldert budsjett 2018.

Komiteen viser til at det er viktig å føre en offensiv klimapolitikk,for å nå klimamålene, og at et av de tiltakene som vil ha stor betydning, er å få på plass teknologiske løsninger for både å fange CO₂, transportere den og lagre den forsvarlig.

Komiteen viser videre til at det er skapt stor entusiasme i Norge, for å finne gode løsninger innenfor disse segmentene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til de to prosjektene for CO₂-håndtering innenfor avfall og sement. Flertallet er opptatt av at disse får nødvendig forutsigbarhet, og at det fra regjeringens side blir jobbet med framtidige finansieringsmodeller for å bidra til å skape et marked for disse løsningene for framtida.

Flertallet viser til at det på komiteens budsjetthøring 23. oktober 2018 fortsatt var noe uro ute rundt finansieringen for de enkelte prosjektene fram til en investeringsbeslutning, men også for selve investeringsbeslutningen.

Flertallet ber regjeringen legge til rette for at finansieringen holder prosjektene i gang fram til en investeringsbeslutning tas.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens ambisjon og Prop. 85 S (2017–2018), hvor regjeringen presenterte status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂.

Regjeringen vil bidra til en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. Regjeringen har ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1840 post 70 reduseres med 12 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk satsing på demonstrasjon og fullskala utbygging av CO₂-håndtering kan bidra til å redusere kostnadene og dermed bidra til raskere utbredelse av teknologien internasjonalt. Fullskala fangst og lagring av CO₂ vil, slik flertallet ser det, være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Flertallet mener det er svært alvorlig at regjeringen i løpet av 2018 skapte betydelig usikkerhet rundt de viktige norske prosjektene for CO₂-fangst og det pågående arbeidet med konseptstudier og forprosjektering av fullskala CO₂-håndtering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått inn for å videreføre fullskala prosjekter med en helhetlig verdikjede for karbonfangst- og lagring. Disse medlemmer viser videre til at et flertall i energi- og miljøkomiteen, jf. Innst. 9 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018), har uttrykt bekymring for den usikkerheten som oppsto rundt de viktige norske prosjektene for CO₂-fangst i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Disse medlemmer er fortsatt bekymret over at regjeringen gjentatte ganger skaper forsinkelser for prosessen og usikkerhet om gjennomføringen, men er glad for beslutningen om å gå videre med prosjektene ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslos anlegg på Klemetsrud. Disse medlemmer vil understreke det omfattende og seriøse arbeidet hos en rekke næringslivsaktører – for å realisere verdikjeden. Disse medlemmer mener det er svært beklagelig at den politiske delen av prosessen har vært så uforutsigbar. Disse medlemmer vil videre understreke at en slik uforutsigbarhet både er dårlig næringspolitikk og dårlig klimapolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Stortinget har vedtatt et mål om å realisere minst ett CCS-anlegg innen 2020, og flertallet ser det som avgjørende at en fortsatt holder fast ved dette for å unngå ytterligere forsinkelser. Flertallet understreker at det er helt avgjørende at veien videre innebærer tydelighet, forutsigbarhet og kontinuitet i CCS-prosjektene – hvis målet er å få på plass ny og viktig teknologi for de store utslippskuttene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en realisering av CCS-prosjektene i Brevik og på Klemetsrud vil kreve store investeringer og en betydelig dedikasjon fra staten. Dette medlem mener regjeringen burde vist en tydelig forpliktelse til realisering av prosjektene ved å begynne å sette av penger til finansieringen allerede i statsbudsjettet for 2019, selv om investeringsbeslutningene ennå ikke er tatt. Dette medlem viser til vårt alternative statsbudsjett, hvor vi setter av 3 mrd. kroner i et fond for CCS. Dette skal bidra til investeringene som vil være nødvendige for å redusere utslippene fra Norcems sementfabrikk og Fortum Oslos avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Fondet skal også danne grunnlag for videre satsing på CCS.

2.2.12 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2019 å bli 27 000 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2018–2019). I saldert budsjett 2018 var SDØEs andel av investeringene 25 000 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2019 forventes å bli 27 000 mill. kroner, noe som er en økning på 2 000 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2017.

Komiteen merker seg videre at de største investeringene som er planlagt gjennomført i 2019, er knyttet til Troll, Castberg, Sverdrup, Snorre, Oseberg, Gullfaks, Heidrun, Åsgard og Dvalin. Komiteen merker seg at ved utgangen av 2017 var de kontraktsmessige forpliktelsene relatert til utbygging av nye felt og anlegg på 31 500 mill. kroner for hele utbyggingsperioden.

2.2.13 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsinntektene for 2019 anslås til 163 500 mill. kroner. Driftsinntektene i saldert budsjett 2018 var på 130 200 mill. kroner.

Driftsresultatet for SDØE anslås til 107 900 mill. kroner i 2018. Driftsresultatet i 2018 var på 76 900 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2018. Netto kontantstrøm fra SDØE anslås for 2019 til 105 900 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at netto kontantstrøm fra SDØE er budsjettert til anslagsvis 105 900 mill. kroner i 2019, og at dette er en økning på om lag 28 500 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018. Komiteen merker seg videre at regjeringen legger til grunn en oljepris per fat på 583 kroner i 2018, som er 144 kroner høyere enn i saldert budsjett for 2018.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteen viser til at Stortinget har bedt om oppfølging av anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2018–2019), og viser til komiteens merknader knyttet til disse. Komiteen vil likevel understreke at komiteens merknader ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

2.3.1 Stortingssesjon 2017–2018

Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO₂-håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteen viser til at fangst og lagring av CO₂ (CCS) er en avgjørende teknologi for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader i de fleste av scenarioene i FNs klimapanels femte hovedrapport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2019. Flertallet forutsetter at regjeringen følger prosjektene tett, så de unngår en finansieringsstopp når forprosjektene er ferdig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det helhetlige fremlegget ble lagt frem våren 2018. Disse medlemmer anser vedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 245, 13. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.»

Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget når områder er åpnet.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken og imøteser orientering når områder er åpnet for fornybar energiproduksjon til havs.

Vedtak nr. 550, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg regjeringens omtale av saken.

Flertallet viser til at Stortinget i sitt vedtak nr. 550 av 16. mars 2018 ba regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge. Komiteen viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) har drøftet for eller imot tariffutjevning, men ikke utredet forskjellige modeller.

Flertallet anser vedtaket som ikke fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene.

Vedtak nr. 551, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Anmodningsvedtaket vil av regjeringen bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring i energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser forslag til endring av energiloven i god tid før endringene trer i kraft 1. januar 2021.

Vedtak nr. 552, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp av regjeringen på egnet måte, om nødvendig som en lovsak som utredes, sendes på høring og fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte. Som for vedtak nr. 551 (2017–2018) legges det opp til at en eventuell lovsak fremmes for behandling i god tid før de gjeldende kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet trer i kraft 1. januar 2021.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser forslag til endring av energiloven i god tid før de gjeldende kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet trer i kraft 1. januar 2021.

Vedtak nr. 570, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konsesjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp av regjeringen gjennom utarbeidelse av forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser forslag til endring av energiloven.

Vedtak nr. 610, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennom NVE videreføre kartleggingen av utsatte bebygde områder for å styrke kunnskapsgrunnlaget og få bedre oversikt over behovet for flom og rassikring. Basert på dette videreføres arbeidet med å utarbeide oversikter over aktuelle sikringstiltak som bør iverksettes.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteen viser til regjeringens omtale, og merker seg at en god del kartlegging allerede er gjennomført. Komiteen registrerer videre at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom NVEs arbeid med kartlegging av fareområder, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019) del II, Programkategori 18.20 Energi og vannressurser, side 66. Her rapporteres det også årlig om arbeidet med forebygging av flom- og skredrisiko, jf. side 63.

Vedtak nr. 665, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Det vises til omtale av oppfølgingen under vedtak nr. 953, 15. juni 2017. Strategien vil også omfatte bruk av hydrogen som energibærer.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser snarest mulig en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.

Vedtak nr. 666, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til sonderinger med de andre nordiske landene med tanke på en felles nordisk hydrogenstrategi.»

Det vises til omtale av oppfølgingen under vedtak nr. 953, 15. juni 2017. I strategien vil sonderinger med øvrige nordiske land bli omtalt.

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser snarest mulig en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.

Vedtak nr. 669, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemidlene for kombinert oppvarming og strømforsyning (CHP) med særlig henblikk på små, prefabrikerte biogassanlegg og solcelleanlegg rettet mot landbruket.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp av regjeringen i samarbeid med berørte departementer, med en gjennomgang av virkemidlene på området, og forelagt Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser til regjeringens omtale og merker seg at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer med en gjennomgang av virkemidlene på området. Komiteen imøteser framleggelse for Stortinget.

Vedtak nr. 673, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en internasjonal standard, og etablere en strategi, for landstrøm og ladestrøm i de største havner og cruisehavnene i Norge innen 2025. Dette inkluderer en felles standard for klima- og miljøkrav i norske havner.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp av regjeringen i samarbeid med berørte departementer og forelagt Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser til regjeringens omtale og merker seg at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med berørte departementer med en gjennomgang av virkemidlene på området. Komiteen imøteser framleggelse for Stortinget i god nok tid til å nå målet om landstrøm og ladestrøm i de største havnene og cruisehavnene i Norge innen 2025.

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.»

Departementet har innledet et arbeid med forskrifter til havenergilova. Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når forskriftene er fastsatt.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken og imøteser orientering når forskriften er fastsatt.

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

Vedtak nr. 890, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at senest ved etablering av flere produserende felt i Barentshavet må disse sees i sammenheng med Johan Castberg og bygging av en ilandføringsterminal på Veidnes i Finnmark.»

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, jf. kap. 9 Utgreiing av omlastningsløysinger for olje på Veidnes i Finnmark i Prop.1 S (2018–2019) fra Olje- og energidepartementet, del III, side 107.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

Vedtak nr. 891, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte – innen utgangen av 2018 og med sikte på vedtak – om utredningene Barents Sea Oil Infrastructure gjør om en nedskalert terminalløsning og en skip-til-skip-løsning på Veidnes i Finnmark. Beslutningen skal bygge på hensyn til god ressursforvaltning.»

Status og videre prosess når det gjelder utredningene om Barents Sea Oil Infrastructure er beskrevet i kap. 9 Utgreiing av omlastningsløysingar for olje på Veidnes i Finnmark i Prop.1 S (2018–2019) fra Olje- og energidepartementet, del III, side 107.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO₂-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO₂.»

Regjeringen anser første del av anmodningsvedtaket som fulgt opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2019 med en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala CO₂-håndteringsprosjekter.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken og at man anser første del av vedtaket som fulgt opp. Komiteen imøteser orientering fra regjeringen i løpet av våren 2019.

2.3.2 Stortingssesjon 2016–2017

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til sine merknader under kap. 1825 og var der uenig i at vedtaket er fulgt opp.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til teksten i vedtak 714 (2016–2017), der det heter at «… Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet».

Flertallet viser til at denne planen skulle vært lagt fram i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. I Prop. 1 S (2017–2018) viser regjeringen til kapittel 14 under del III «Eit mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterande bygg». Flertallet merker seg at regjeringen i dette kapitlet har regnet på effekten av virkemidlene til Enova (4 TWh), rivning (6 TWh), samt mer energieffektiv bruk av apparater og forbud mot fossil olje (5 TWh), totalt 15 TWh. Flertallet peker på at det i regnestykket ikke inkluderes ny energibruk på 11 TWh fra nybygg og befolkningsvekst frem mot 2030 i målet. Dette betyr at den totale energibruken kan bli redusert med kun 4 TWh, ikke 10 TWh slik intensjonen i forslaget er.

Flertallet viser til at Stortinget enstemmig har fastsatt et mål om 10 TWh reduksjon i levert energi til eksisterende bygningsmasse innen 2030 (Meld. St. 25 (2015–2016)). Dette målet ble ytterligere konkretisert gjennom vedtak 714 av 30.mai 2017, der det stilles tydelige krav om en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.

Flertallet viser til Innst. 9 S (2017–2018) under kap. 1825, der energi- og miljøkomiteens flertall ikke anser redegjørelsen i Prop. 1 S (2017–2018) som tilstrekkelig oppfølging av anmodningsvedtak nr. 714 av 30. mai 2017.

Flertallet merker seg at det i Prop. 1 S (2018–2019) heter at Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet imøteser snarlig tilbakemelding på vedtaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har en rekke virkemidler for energieffektivisering i både nye og eksisterende bygg. Det stilles strenge energikrav i byggeteknisk forskrift (TEK), og energikrav til produkter som brukes i bygg, blir stadig strengere gjennom EUs produktreguleringer. Enova har støtteordninger for boliger, borettslag og yrkesbygg, og programmet for eksisterende bygg har nylig blitt utvidet til å gjelde flere typer tiltak.

Disse medlemmer viser videre til at innføringen av smarte strømmålere (AMS), og stadig bedre muligheter for automatisering, legger til rette for mer energieffektiv drift av bygg. Disse medlemmer merker seg at Enova støtter opp under en slik utvikling og melder om stort energieffektiviseringspotensial ved smartere drift av bygg.

Disse medlemmer har merket seg at Olje- og energidepartementet arbeider med å gjøre energimerkeordningen for bygg mer relevant for eksisterende bygg.

Disse medlemmer peker på at forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming fra 2020 vil føre til mer effektiv oppvarming av bygg og tappevann. Energieffektivisering i bygg vil ha liten effekt på klimagassutslipp i Norge ettersom det meste av det stasjonære energiforbruket i Norge dekkes av fornybare kilder, jf. Meld. St. 41 (2016–2017). Effektiv og klimavennlig bruk av energi er en sentral del av energipolitikken frem mot 2030, som ble lagt frem i Meld. St. 25 (2015–2016).

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil komme tilbake til vedtak nr. 714 i statsbudsjettet for 2020.

Vedtak nr. 765, 6. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter de omstillingene industrien har vært igjennom.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteen viser til at regjeringen har utredet konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri i Prop. 1 S (2018–2019), kap. 11.

Med bakgrunn i denne utredningen anser komiteen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 953, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen legger frem en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer på egnet måte, som varslet i regjeringens politiske plattform (Jeløyplattformen).

Komiteen viser til omtale fra regjeringen og imøteser snarest mulig en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.

2.3.3 Stortingssesjon 2015–2016

Vedtak nr. 685, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti anser det som usannsynlig at regjeringen har til hensikt å følge opp dette vedtaket, og mener det er uheldig for klimaarbeidet.

2.3.4 Stortingssesjon 2014–2015

Vedtak nr. 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Flertallet viste i Innst. 9 S (2017–2018) til at regjeringen ikke har kommet med forslag om å fase ut olje i fjernvarme, slik Stortinget ba om, men derimot kommet med en orientering om hvorfor de mener dette ikke er nødvendig. Flertallet mente på denne bakgrunn at anmodningsforslaget ikke var fulgt opp.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen har merket seg regjeringens omtale av saken.