2.1.4.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 4
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 4
Sammenligning av primære budsjettalternativ
fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære
budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 4. Tabellen
viser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, og partienes avvik (kapitler og
poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
4. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2018–2019)
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
|
H, FrP, V, KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
Utgifter (i tusen
kroner)
|
100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
2 274 824
|
2 264 824
(-10 000)
|
2 274 824
(0)
|
2 183 824
(-91 000)
|
2 274 824 (0)
|
103
|
|
Regjeringens representasjon
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
49 043
|
49 043
(0)
|
49 043
(0)
|
34 043
(-15 000)
|
49 043
(0)
|
115
|
|
Norgesfremme
|
|
|
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
12 912
|
12 912
(0)
|
32 912 (+20 000)
|
12 912
(0)
|
27 912 (+15 000)
|
|
70
|
Kultur-
og informasjonsformål
|
38 050
|
38 050
(0)
|
38 050
(0)
|
53 050 (+15 000)
|
38 050
(0)
|
|
71
|
Næringsfremme
|
7 859
|
7 859
(0)
|
7 859
(0)
|
8 359
(+500)
|
7 859
(0)
|
116
|
|
Internasjonale
organisasjoner
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Pliktige
bidrag
|
1 605 201
|
1 605 201
(0)
|
1 605 201
(0)
|
1 555 201
(-50 000)
|
1 605 201 (0)
|
117
|
|
EØS-finansieringsordningene
|
|
|
|
|
|
|
77
|
EØS-finansieringsordningen 2014–2021
|
1 559 000
|
1 559 000
(0)
|
1 559 000
(0)
|
779 000
(-780 000)
|
1 559 000 (0)
|
|
78
|
Den
norske finansieringsordningen 2014–2021
|
1 218 000
|
1 218 000
(0)
|
1 218 000
(0)
|
609 000
(-609 000)
|
1 218 000 (0)
|
118
|
|
Utenrikspolitiske
satsinger
|
|
|
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
88 532
|
85 532
(-3 000)
|
85 532
(-3 000)
|
88 532
(0)
|
88 532
(0)
|
|
70
|
Nordområdetiltak,
samarbeid med Russland og atomsikkerhet
|
325 818
|
325 818
(0)
|
330 818 (+5 000)
|
325 818
(0)
|
325 818
(0)
|
|
72
|
Nedrustning,
ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.
|
32 621
|
38 621 (+6 000)
|
37 621 (+5 000)
|
32 621
(0)
|
32 621
(0)
|
140
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 573 979
|
1 573 979
(0)
|
1 573 979
(0)
|
1 545 279
(-28 700)
|
1 573 979 (0)
|
141
|
|
Direktoratet for
utviklingssamarbeid (Norad)
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
279 377
|
279 377
(0)
|
279 377
(0)
|
274 577
(-4 800)
|
279 377
(0)
|
144
|
|
Norsk senter for
utvekslingssamarbeid (Norec)
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
53 449
|
53 449
(0)
|
53 449
(0)
|
50 849
(-2 600)
|
53 449
(0)
|
150
|
|
Humanitær bistand
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Nødhjelp
og humanitær bistand
|
4 716 700
|
4 716 700
(0)
|
4 716 700
(0)
|
5 116 700 (+400 000)
|
4 766 700 (+50 000)
|
|
71
|
Verdens
matvareprogram (WFP)
|
300 000
|
300 000
(0)
|
300 000
(0)
|
220 000
(-80 000)
|
300 000
(0)
|
|
72
|
FNs
høykommissær for flyktninger (UNHCR)
|
380 000
|
380 000
(0)
|
430 000 (+50 000)
|
530 000 (+150 000)
|
380 000
(0)
|
151
|
|
Fred, sikkerhet
og globalt samarbeid
|
|
|
|
|
|
|
71
|
Globale
sikkerhetsspørsmål og nedrustning
|
332 700
|
282 700
(-50 000)
|
332 700
(0)
|
332 700
(0)
|
432 700 (+100 000)
|
|
72
|
Sårbare
stater og regioner
|
705 890
|
705 890
(0)
|
705 890
(0)
|
705 890
(0)
|
555 890
(-150 000)
|
|
74
|
Pliktige
bidrag til FN-organisasjoner mv.
|
276 000
|
276 000
(0)
|
276 000
(0)
|
276 000
(0)
|
281 000 (+5 000)
|
152
|
|
Menneskerettigheter
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Menneskerettigheter
|
515 157
|
535 157 (+20 000)
|
525 157 (+10 000)
|
515 157
(0)
|
515 157
(0)
|
159
|
|
Regionbevilgninger
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Midtøsten
og Nord-Afrika
|
472 807
|
447 807
(-25 000)
|
497 807 (+25 000)
|
472 807
(0)
|
542 807 (+70 000)
|
|
71
|
Europa
og Sentral-Asia
|
755 674
|
675 674
(-80 000)
|
680 674
(-75 000)
|
555 674
(-200 000)
|
655 674
(-100 000)
|
|
72
|
Afghanistan
|
584 500
|
574 500
(-10 000)
|
584 500
(0)
|
584 500
(0)
|
584 500
(0)
|
|
75
|
Afrika
|
1 015 584
|
1 015 584
(0)
|
915 584
(-100 000)
|
815 084
(-200 500)
|
1 015 584 (0)
|
|
76
|
Asia
|
110 328
|
80 328
(-30 000)
|
110 328
(0)
|
90 328
(-20 000)
|
110 328
(0)
|
|
77
|
Latin-Amerika
|
160 350
|
130 350
(-30 000)
|
160 350
(0)
|
160 350
(0)
|
160 350
(0)
|
160
|
|
Helse
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Helse
|
3 555 186
|
3 570 186 (+15 000)
|
3 555 186
(0)
|
3 565 186 (+10 000)
|
3 305 186
(-250 000)
|
|
71
|
Verdens
helseorganisasjon (WHO)
|
200 500
|
225 500 (+25 000)
|
200 500
(0)
|
200 500
(0)
|
200 500
(0)
|
161
|
|
Utdanning, forskning
og faglig samarbeid
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Utdanning
|
2 734 456
|
2 764 456 (+30 000)
|
2 734 456
(0)
|
2 734 456 (0)
|
2 734 456 (0)
|
|
71
|
Forskning
|
192 109
|
182 109
(-10 000)
|
192 109
(0)
|
192 109
(0)
|
192 109
(0)
|
|
72
|
Kunnskapsbanken
og faglig samarbeid
|
861 714
|
861 714
(0)
|
911 714 (+50 000)
|
861 714
(0)
|
986 714 (+125 000)
|
162
|
|
Næringsutvikling,
landbruk og fornybar energi
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Næringsutvikling
og handel
|
621 700
|
621 700
(0)
|
621 700
(0)
|
621 700
(0)
|
471 700
(-150 000)
|
|
71
|
Matsikkerhet
og landbruk
|
991 966
|
1 091 966 (+100 000)
|
991 966
(0)
|
991 966
(0)
|
1 141 966 (+150 000)
|
|
72
|
Fornybar
energi
|
1 122 000
|
1 142 000 (+20 000)
|
1 202 000 (+80 000)
|
1 122 000 (0)
|
1 422 000 (+300 000)
|
|
75
|
NORFUND
– tapsavsetning
|
468 750
|
468 750
(0)
|
468 750
(0)
|
368 750
(-100 000)
|
187 750
(-281 000)
|
163
|
|
Klima, miljø og
hav
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Miljø
og klima
|
983 642
|
973 642
(-10 000)
|
983 642
(0)
|
983 642
(0)
|
1 183 642 (+200 000)
|
164
|
|
Likestilling
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Likestilling
|
372 219
|
372 219
(0)
|
447 219 (+75 000)
|
412 219 (+40 000)
|
552 219 (+180 000)
|
|
71
|
FNs
organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)
|
100 000
|
100 000
(0)
|
100 000
(0)
|
100 000
(0)
|
110 000 (+10 000)
|
|
72
|
FNs
befolkningsfond (UNFPA)
|
530 000
|
530 000
(0)
|
605 000 (+75 000)
|
630 000 (+100 000)
|
590 000 (+60 000)
|
170
|
|
Sivilt samfunn
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Sivilt
samfunn
|
2 078 471
|
2 128 471 (+50 000)
|
2 078 471
(0)
|
2 218 471 (+140 000)
|
2 178 471 (+100 000)
|
171
|
|
FNs utviklingsarbeid
|
|
|
|
|
|
|
70
|
FNs
utviklingsprogram (UNDP)
|
605 000
|
615 000 (+10 000)
|
605 000
(0)
|
605 000
(0)
|
605 000
(0)
|
|
72
|
Andre
tilskudd (FN)
|
201 700
|
196 700
(-5 000)
|
201 700
(0)
|
201 700
(0)
|
201 700
(0)
|
172
|
|
Multilaterale
finansinstitusjoner og gjeldslette
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Verdensbanken
|
916 000
|
916 000
(0)
|
916 000
(0)
|
916 000
(0)
|
773 000
(-143 000)
|
|
71
|
Regionale
banker og fond
|
687 000
|
687 000
(0)
|
687 000
(0)
|
687 000
(0)
|
640 000
(-47 000)
|
|
72
|
Strategisk
samarbeid
|
195 000
|
180 000
(-15 000)
|
195 000
(0)
|
195 000
(0)
|
135 000
(-60 000)
|
|
73
|
Gjeldslette
|
326 500
|
326 500
(0)
|
326 500
(0)
|
326 500
(0)
|
331 500 (+5 000)
|
179
|
|
Flyktningtiltak
i Norge
|
|
|
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
556 462
|
550 062
(-6 400)
|
556 462
(0)
|
556 462
(0)
|
564 362 (+7 900)
|
|
|
Sum utgifter
|
40 764 466
|
40 756 066
(-8 400)
|
40 981 466 (+217 000)
|
39 438 366 (-1 326 100)
|
40 961 366 (+196 900)
|
Inntekter (i tusen
kroner)
|
|
|
Sum inntekter
|
264 040
|
264 040
(0)
|
264 040
(0)
|
264 040
(0)
|
264 040
(0)
|
|
|
Sum netto
|
40 500 426
|
40 492 026
(-8 400)
|
40 717 426 (+217 000)
|
39 174 326 (-1 326 100)
|
40 697 326 (+196 900)
|
Komiteen slutter seg til
proposisjonens innledende oppsummering av norsk utenrikspolitikks
fremste mål: å ivareta norske interesser – vår sikkerhet, frihet, økonomi
og velferd. Verden er preget av uro og uforutsigbarhet. Vi står
overfor store globale utfordringer ingen enkeltstat kan løse alene.
Et velfungerende multilateralt system har avgjørende betydning for
verden og for Norge. Men det internasjonale systemet slik vi kjenner det,
er under press og kan ikke tas for gitt.
Norge er et av
verdens mest velstående land. Vi har både et ansvar for – og egeninteresse
i – å delta i bekjempelsen av fattigdom globalt. Norske myndigheter
må føre en samstemt politikk for å bidra best mulig til å nå de
globale bærekraftsmålene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at norsk utenriks-
og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer,
sørge for ivaretagelse av våre forpliktelser overfor våre allierte,
være forankret i liberale verdier og ha som formål å oppfylle bærekraftsmålene og
sikre sentrale nasjonale interesser. En utenrikspolitikk bygget
på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene
i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes.
Disse medlemmer mener at
Norge skal være en konstruktiv part i FN, NATO og andre internasjonale
organisasjoner samt føre en offensiv Europa-politikk med mål om
økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige
avtaler med EU. Norge skal, ifølge disse medlemmer, vise solidaritet
og prioritere samarbeidet med våre allierte i NATO og våre europeiske
partnere. Disse
medlemmer understreker betydningen for Norges del av å opprettholde
disse forholdene, ikke minst gitt at det sikkerhetspolitiske bildet er
komplekst og mindre oversiktlig enn på lang tid.
Disse medlemmer mener at
Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar
for å gjøre utviklingspolitikken målrettet, for slik å sørge for
at den gir varige resultater. Det overordnede målet for bistanden
er fattigdomsreduksjon. Det inkluderer oppfylling av FNs bærekraftsmål. Disse medlemmer mener disse
målene kun kan nås dersom også mottagerlandene på sikt blir selvhjulpne.
Disse medlemmer viser til
at budsjettforslaget for Utenriksdepartementet følger en ny budsjettstruktur
som forenkler proposisjonen og tydeliggjør tildelingene under ulike
budsjettposter. Disse
medlemmer er positive til denne forenklingen og mener den
vil gjøre utenrikspolitiske prioriteringer og bevilgninger mer oversiktlige.
Den tydeliggjør også de tematiske satsingene i utviklingspolitikken.
Disse medlemmer viser til
at bistandsrammen i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet
for 2019 er foreslått økt med 2,3 mrd. kroner til 34,6 mrd. kroner. Denne
økningen tilsvarer om lag 1 pst. av BNI. I tillegg økes bevilgningene
under EØS-finansieringsordningene med 1,3 mrd. kroner til 2,8 mrd.
kroner for 2019. Disse
medlemmer viser til at utviklingsarbeidet er konsentrert om
fem prioriteringer, og at om lag 23 mrd. kroner vil gå til disse
formålene: utdannelse; helse; klima, miljø og hav; næringsutvikling,
landbruk og fornybar energi; og humanitær bistand. Disse medlemmer støtter innsatsen
omkring disse hovedprioriteringene. Utviklingspolitikk handler om
mer enn bistandsoverføringer. Disse medlemmer viser til
at regjeringen også engasjerer seg i kapasitets- og kompetansebygging
for at utviklingsland skal mobilisere egne ressurser til egen utvikling
og bistand. En mer oversiktlig budsjettstruktur, samt regjeringens
igangsatte bistandskonsentrasjon med partnerlandskonseptet, bidrar,
slik disse medlemmer ser
det, til et slikt mål.
Disse medlemmer viser til
at bevilgningene til nordområdene, som Norges viktigste strategiske
ansvarsområde, i budsjettforslaget opprettholdes på om lag samme
nivå som for 2018. Videre viser disse medlemmer til at den
humanitære innsatsen styrkes og økes til 5,4 mrd. kroner for 2019.
Bevilgningen skal redde liv, lindre nød og ivareta menneskelig verdighet
i akutte og langvarige kriser. Innsatsen i sårbare stater og regioner
økes. Disse tiltakene omfatter stabilisering, bærekraftig fredsbygging
og en inkluderende økonomisk, sosial og politisk utvikling i Norges
og Europas nærområder. Bevilgningsforslaget direkte rettet mot dette
formålet vil i budsjettforslaget for 2019 utgjøre om lag 706 mill.
kroner.
Disse medlemmer er positive
til at budsjettforslaget legger opp til at Norge skal ta et økt
ansvar for stabilitet og utvikling i Norges og Europas nærområder. Dette
innebærer en økning i innsatsen for sårbare stater, globale sikkerhetsspørsmål
og demokratisk og økonomisk utvikling i Europa og Sentral-Asia.
Innsatsen for globale sikkerhetstiltak er også økt for å bekjempe
internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og trusler i det
digitale rom.
Disse medlemmer er også positive
til at budsjettforslaget legger opp til en styrket innsats for menneskerettigheter.
Disse rettighetene er under økende press flere steder i verden. Disse medlemmer viser til
at den økte innsatsen kommer både gjennom økt finansiell støtte
og ny intern styringsstruktur for utenrikstjenestens arbeid for
menneskerettigheter og likestilling.
Disse medlemmer viser til
at miljøtilstanden i havet er under press. Disse medlemmer viser til
at regjeringen trapper opp innsatsen for bærekraftig bruk av havet
kraftig. De neste fire årene har regjeringen som ambisjon å bruke
1,6 mrd. kroner på innsats mot marin forurensing globalt. Regjeringen
har også tatt initiativ til å opprette et fond i Verdensbanken mot
marin forsøpling. Fondet er nå opprettet og åpent for innskudd. Disse medlemmer mener
Norge spiller en ledende rolle i internasjonale havspørsmål, og
at dette arbeidet må fortsette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet legger til grunn at Norges utenrikspolitikk
skal ivareta norske interesser, og vil føre en utenriks- og utviklingspolitikk
forankret i grunnleggende sosialdemokratiske verdier: frihet, internasjonal
solidaritet og samarbeid, demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig
utvikling. Våre mål for vårt eget samfunn kan best realiseres om
vi bidrar til å sikre internasjonale normer, organisasjoner og kjøreregler. Disse medlemmer mener
målet for norsk utviklingspolitikk må være å utjevne ulikhet gjennom
å bygge ned urettferdige strukturer. Hovedveien ut av fattigdom
går gjennom økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig fordeling innenfor
rammen av stabile stater.
Disse medlemmer vil framheve
at selv om likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land,
skyller det nå en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke
kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Mens USA tidligere
har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter,
har Trump-administrasjonen kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet.
Når amerikanerne reduserer sin innsats, må vi trappe opp vår. Norge
må ta et større globalt ansvar for å fremme kvinners rettigheter. Disse medlemmer vil
derfor styrke bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse med
150 mill. kroner.
Skal økonomisk
vekst bidra til å bekjempe urettferdighet og fattigdom, må det skapes
gode jobber, og veksten må komme det brede lag av befolkningen til
gode. Disse medlemmer vil
derfor øke satsingen på skatt for utvikling med 50 mill. kroner
og den internasjonale innsatsen for anstendig arbeid med 10 mill.
kroner.
De siste årene
har regjeringen Solberg dessverre kuttet milliardbeløp i bevilgningene
til fornybar energi i utviklingspolitikken, og disse medlemmer vil derfor
styrke denne viktige klimasatsingen med 80 mill. kroner.
Disse medlemmer legger til
grunn Stortingets vedtak om at utviklingsbudsjettet skal utgjøre
minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt. Disse medlemmer har merket
seg at verken regjeringens budsjettforslag eller den inngåtte budsjettavtalen
følger opp Stortingets vedtak; både budsjettforslaget og budsjettavtalen
medfører et bistandsbudsjett på under 1 pst. av anslaget for brutto
nasjonalinntekt for 2019 slik det framkommer i nasjonalbudsjettet
for 2018, jf. Meld. St. 1 (2018–2019). Disse medlemmer vil på sin
side øke bistandsbudsjettet med 190 mill. kroner for å oppfylle
Stortingets vedtak om 1 pst. av brutto nasjonalinntekt i 2019.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet peikar på at Senterpartiet vil føre ein
utanrikspolitikk med mål om å styrke folkestyret, sikre rettferdig
fordeling, bygge opp om menneskerettane og medverke til ansvarleg
fordeling og forvalting av naturressursne Senterpartiet ynskjer
å leggje til rette for eit samfunn med mindre ulikskap, både nasjonalt
og globalt.
Denne medlemen viser til
at Noreg må tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Gjennom den
må me medverke til at alle menneske får dekt dei mest grunnleggjande
behova sine. Samstundes må me leggje til rette for ei berekraftig
økonomisk utvikling. Senterpartiet meiner FNs berekraftsmål peikar
i rett lei. Medan mål éin seier at ein skal utrydde fattigdom i
verda, gjer mål to det klart at ein skal utrydde svolt, oppnå mattryggleik
og betre ernæring og fremje berekraftig landbruk.
Denne medlemen viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane
til mellom anna humanitær bistand, FN sin høgkommissær for flyktningar,
sivilt samfunn, mattryggleik og klimatilpassa landbruk og kvinner
sine rettar.
Denne medlemen understrekar
at det for Senterpartiet er viktig å støtte opp om oppbygginga av
nasjonalstatar som blir styrte gjennom eit levande folkestyre og
desentralisering av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt
samfunn i kvart land. Mange av dei store demokratiske reformene
verda har opplevd, har hatt utspringet sitt i arbeid i sivile organisasjonar. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil reversere regjeringa
sitt føreslåtte kutt i støtta til sivilt samfunn og løyver 140 mill.
kroner pål posten.
Denne medlemen viser til
at å styrke kvinner sine rettar og betre likestillinga i fleire
mottakarland er eit mål i seg sjølv. Samstundes er det naudsynt
for å sikre økonomisk utvikling og rettvis fordeling av ressursane. Fordeling
av ressursane bidreg også til å styrke demokratiet i mottakarlanda. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke dette arbeidet
og føreslår å auke løyvingane til kvinner sine rettar og likestilling
med 140 mill. kroner.
Denne medlemen peikar på
at verda har sett ei rekke humanitære katastrofar utspele seg dei
siste åra. I land som Syria, Irak, Jemen, Sør-Sudan og Somalia er
behovet for humanitær bistand stort. Senterpartiet føreslår difor
å auke løyvingane til humanitær bistand, noko som vil styrke hjelpetiltaka
for menneske med akutt trong for mat, vatn, medisinar eller helsehjelp.
Gjennom å hjelpe landa som har teke imot tusenvis av flyktningar,
kan me hjelpe dei som kan hjelpast i flyktningleirar, mellom anna
i Syria sine nærområde. Denne medlemen viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke støtta
til naudhjelp og humanitær bistand med 250 mill. kroner.
Denne medlemen slår fast
at Senterpartiet ynskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene
demokratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globale
utfordringar i fellesskap. Det er både i Noreg og verda elles si
interesse å sikre eit sterkt FN. Det er i dag fleire fordrivne i
verda enn nokon gong sidan FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR)
starta å føre statistikk i 1951. Å styrke FN sin høgkommissær for
flyktningar er eit av dei mest effektive tiltaka me kan gjere for
å avhjelpe situasjonen. Denne medlemen viser difor
til Senterpartiets alternative budsjett, der ein føreslår å auke løyvingane
til FN sin høgkommissær for flyktningar med 150 mill. kroner.
Denne medlemen understrekar
at informasjonsstønaden frå Norad har vore ein viktig mekanisme for
å sikre ein informert opinion og kritisk debatt. Denne medlemen viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å vidareføre
informasjonsstøtta på same nivå som i 2018.
Denne medlemen viser til
at ein stor del av dei synshemma i utviklingsland eigentleg har
grå stær, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
føreslår å auke løyvinga med10 mill. kroner ut over regjeringa sitt
forslag til behandling av grå stær. Dette vil kunne gje opp til
20 000 personar synet tilbake.
Denne medlemen viser til
Senterpartiets alternative budsjett og føreslår å kutte i løyvinga
til EØS-midlar. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet er imot EØS-avtalen og
dermed desse løyvingane, og meiner Noreg kan motverke fattigdom
meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser
til at både Europameldinga og Riksrevisjonen tidlegere har stilt
spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad EØS-midlane faktisk
bidreg til utjamning av levekår i Europa. Denne medlemen viser til
at når Noreg til dømes løyver nær 50 mill. kroner til mellom anna
aircondition og oppvarmingsparameter i ein bygning med polsk kunst
frå 1900-talet, meiner Senterpartiet at pengane kunne vorte nytta
på betre måtar.
Denne medlemen viser til
Senterpartiets arbeid for å avgrense byråkrati på alle nivå, og
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer løyvinga til
Utanriksdepartementet med 91 mill. kroner.
Denne medlemen slår fast
at stadig meir av bistanden vert vridd mot globale fond, og at regjeringa
argumenterer med meir effektiv forvalting. Denne medlemen meiner kostnadseffektiviteten
ved dei mange ulike globale fonda ikkje er tilstrekkeleg dokumentert,
og ber regjeringa greie ut overheadkostnadane knytte til desse fonda,
mellom dei det grøne klimafondet. Auka bruk av globale fond reduserer
norsk påverknad på prioriteringar og innretninga av bistanden. Det
er også urovekkjande at utviklingslanda sine eigne prioriteringar
og eigarskap blir svekka i systemet, og at tilgangen til fondsmidlar
vert kopla til tilgangen til lån frå utviklingsbankane.
Denne medlemen konstaterer
at Stortingets ynske om å inkludere landbruk og klimatilpassa landbruk
i Kunnskapsbanken ikkje er gjennomført. Denne medlemen understrekar
at intensjonen bak dette var å ta systematisk i bruk relevante norske
kunnskapsmiljø på dette feltet i bistanden. Denne medlemen kan ikkje
sjå at ei slik satsing i Kunnskapsbanken avheng av innretninga på
den varsla handlingsplanen for berekraftige matsystem, men snarare
at handlingsplanen bør innrettast for å følgje opp Stortinget si
oppmoding om ei slik satsing i Kunnskapsbanken.
Denne medlemen forventar
at den auka satsinga på mattryggleik og klimatilpassa landbruk vert
innretta slik at ho kjem småskala matprodusentar til gode. Effektane
av satsinga bør målast på hushaldsnivå i den nye handlingsplanen
om berekraftige matsystem.
Denne medlemen meiner at
den auka satsinga på mattryggleik og klimatilpassa landbruk i størst
mogleg grad bør kanaliserast bilateralt via lokale og regionale
sivilsamfunnsaktørar i samarbeid med privat sektor i utvalde hovudsamarbeidsland.
Denne medlemen meiner at
departementet bør føre vidare det politiske samarbeidet med Den
afrikanske union under den afrikanske handlingsplanen for landbruk,
for å styrke kvinner si rolle og kvinner sine rettar i landbruket
samt å medverke til klimatilpassing for afrikanske småbønder.
Denne medlemen meiner ambisjonen
om ei kvalitetsreform i bistanden er god, men fryktar at den pågåande
reformprosessen er reint administrativ. Denne medlemen forventa at
budsjettproposisjonen ville informere Stortinget om statusen for
reforma, og ber regjeringa om å informere Stortinget på eigna vis om
planlagde endringar og korleis desse er tenkt å styrke bistandsforvaltinga.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til den skjeve fordelingen
av makt og rikdom i verden. Dette medlem mener utviklingspolitikken
må brukes strategisk på tiltak som motvirker global ulikhet og bekjemper
de farlige klimaendringene.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der rammeområde
4 foreslås økt med 189 mill. kroner ut over regjeringens opprinnelige
forslag. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti øker bistandsbudsjettet
til litt over én pst. av brutto nasjonalinntekt og satser på tiltak
mot global ulikhet, på humanitært arbeid og fredsarbeid, på kvinners
rettigheter og på en global klimamilliard.
Dette medlem viser til rapporten
fra FNs klimapanel som kom i oktober 2019 og ga en alvorlig påminning
om at med dagens utslipp styrer vi mot minst tre graders global
oppvarming. Det vil gjøre verden farligere for alle. Samtidig rammer
klimakrisen de fattigste hardest, selv om de har bidratt minst til
problemet. Dette
medlem mener at regjeringens forslag til budsjett mangler
en storstilt satsing på å bekjempe klimakrisen og beskytte oss mot
de farlige klimaødeleggelsene som allerede har startet. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor støtte
til klimatilpasning, skogpenger, fornybar energi og tiltak mot miljøkriminalitet
foreslås økt.
Dette medlem viser til at
selv om ekstrem fattigdom er i ferd med å bli utryddet, øker ulikheten
i verden. Siden 1980 har 50 pst. av den totale økonomiske veksten
tilfalt kun én pst. av de aller rikeste, og eliten gjemmer sine
verdier i skatteparadiser samtidig som utviklingsland går glipp
av store verdier og trenger hjelp til å øke sine skatteinntekter. Dette medlem mener
at vi trenger en aktiv og progressiv politikk for å bekjempe ulikhet
i verden, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett,
hvor støtten til Skatt for utvikling-programmet foreslås økt. Videre
foreslås en styrking av arbeid i FN som omhandler gjeld, arbeid
for en konvensjon mot skatteparadiser og kapitalflukt og ILOs arbeid med
å skape et regulert arbeidsliv for arbeidstakere i hele verden.
Dette medlem mener at et
fritt organisasjonsliv er avgjørende for å få til fordeling. Sterke
sivilsamfunn hever stemmen på vegne av dem som ikke har makt og penger,
og gjør at også de fattige og marginaliserte blir hørt. Dette medlem foreslår
å øke støtten til sivilsamfunnet, som har stått på stedet hvil i
lang tid tross gode resultater.
Dette medlem mener at Norges
viktige rolle som pådriver for nedrustning og det humanitære initiativet
mot atomvåpen er neglisjert av regjeringen, og foreslår derfor å
trappe opp Norges arbeid for en atomvåpenfri verden, og å gjenopprette
støtten til fredsorganisasjonene.
Dette medlem viser til at
den humanitære situasjonen i verden er svært utfordrende, og rekordmange er
på flukt. I møte med de største krisene er de humanitære organisasjonene
og FN underfinansiert. Derfor foreslår dette medlem å øke humanitærbistanden. Dette medlem viser
også til Trumps kutt i skole- og helsetjenester til palestinske
flyktninger gjennom UNRWA, og foreslår en betydelig økning til UNRWA
som motsvar til Trumps politikk.
Dette medlem viser til at
seksuelle og reproduktive rettigheter er under økende press i hele
verden. Trumps såkalte munnkurvregel gjør at organisasjoner som
arbeider med abort og seksuell og reproduktiv helse, må slutte med
det eller miste pengestøtte. Kvinneorganisasjoner er allerede underfinansiert
verden over. Dette
medlem foreslår derfor å øke kvinnebistanden – både gjennom
sivilt samfunn og FN.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett for 2019, der det foreslås en økning i forhold til regjeringens
forslag på 430 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at
ekstrem fattigdom, klimaendringer og det enorme inntektsgapet mellom
verdens rikeste og fattigste land er blant de største utfordringer
verden står overfor. Norge må gjennom en helhetlig utviklingspolitikk
bidra til større internasjonal rettferdighet.
Dette medlem viser til at
OECDs Development Cooperation Report 2017 viser at andelen av Norges
bistand som går til de fattigste landene, er på vei ned. Andelen
falt fra 30 pst. til de minst utviklede landene i 2011, til 20 pst.
i 2016. Dette
medlem har videre merket seg at nyere prognoser viser at stadig
flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara,
og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lenger
etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge
må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig
utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett la inn en økning
i regionbevilgningen til Afrika på 300 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
det sivile samfunn og sivilsamfunnsarbeid er en grunnleggende drivkraft
for demokrati og menneskerettigheter. Det er en viktig vaktbikkje
og bidragsyter for å sikre at bistand når fram til de prosjektene
og gruppene som er målet for bistandsmidlene. Bærekraftsmålene kan
ikke nås uten aktive sivilsamfunn som pådrivere og vaktbikkjer.
Særlig i en tid der sivilsamfunnsorganisasjoner er under press flere
steder i verden, er det viktig å opprettholde og styrke denne bistanden. Dette medlem viser
til at satsing på frivillige organisasjoner er effektiv bistand.
Kirker og andre sivilsamfunnsaktører har hatt en nøkkelrolle i oppbyggingen
av store deler av skoletilbudet og helsetilbudet i mange lavinntektsland.
I flere områder er det også sivilsamfunnsorganisasjoner som har
det beste nettverket og den beste «infrastrukturen» for å få fram
bistanden.
Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett la inn en økning
til sivilt samfunn på 150 mill. kroner.
Dette medlem viser videre
til at nok og næringsrik mat er en forutsetning for både god helse
og evnen til å lære. Nesten halvparten av alle dødsfall blant barn
under fem år er knyttet til sult. Klimatilpasning av landbruket
er derfor avgjørende. Verdensbanken har anslått at investeringer
i landbruk er dobbelt så effektivt for å bekjempe fattigdom som
satsing i andre sektorer. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett la inn en økning
på 150 mill. kroner til matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk.
Dette medlem viser til at
mange fattige land etterspør rådgivning og eksperthjelp mer enn
bistandspenger. Dette vil være viktig for å styrke næringsliv og statlige
kjernefunksjoner som kan bidra til at samarbeidslandene på sikt
klarer seg uten bistand. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett la inn en økning
på 40 mill. kroner for å styrke arbeidet med faglig samarbeid gjennom
Kunnskapsbanken.
Dette medlem viser til at
stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de
mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke
bevilgningen til FNs barnefond (UNICEF) og FNs høykommissær for
flyktninger (UNHCR) med 20 mill. kroner hver, og FNs utviklingsprogram
UNDP og Verdens matvareprogram (WFP) styrkes med 10 mill. kroner
hver i forhold til regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser videre
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett la inn 30
mill. kroner til Verdens helseorganisasjon (WHO) og deres arbeid
for hjelpemidler til funksjonshemmede samt arbeidet for å bekjempe
tobakksrelaterte dødsfall og sykdommer i utviklingsland.
Dette medlem viser til at
konflikter og brudd på menneskerettighetene er en viktig hindring
for utvikling og varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser også at forfølgelse
av religiøse minoriteter er økende, og at trosfriheten er under
press flere steder. Det er også et klart behov for å styrke arbeidet
for funksjonshemmedes rettigheter. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke
bevilgningen til arbeid for å sikre menneskerettighetene med 25 mill.
kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett la inn en
økning på 30 mill. kroner til næringsutvikling i utviklingsland.