Soningskapasitet
I forbindelse med
KVU for Vestlandet når det gjelder eksisterende fengselsbygg, vil komiteen spesielt peke
på fengselsbyggene i Ålesund og Haugesund. Disse fengslene er pusset
opp, og man har gjort det beste ut av en vanskelig situasjon, men komiteen mener
tiden er inne for å erstatte dagens bygg med nye. Komiteen ber derfor regjeringen
vektlegge disse to fengslene når arbeidet med å planlegge utfasing
av gamle fengsler starter, slik at forholdene endres og blir bedre
for alle involverte.
Sett
i lys av befolkningsgrunnlaget og store utgifter til transport mener komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet at det er naturlig at Ålesund og Haugesund
prioriteres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at pengene i kriminalomsorgen skal brukes i Norge, at den
norske kapasiteten skal være tilpasset behovet, og at innsatte bør
sone i nærheten av eget nettverk. Flertallet understreker at
leie av soningsplasser i utlandet i framtiden derfor bør unngås.
Flertallet viser til at det
fortsatt er mangel på varetektsplasser, noe som fører til at mange
blir sittende for lenge i politiarrest.
Flertallet mener regjeringen
gjennom den foreslåtte omstruktureringen varsler et linjeskifte
i norsk kriminalomsorg. Flertallet mener beslutningsgrunnlaget
som er lagt frem for å legge ned åpne soningsalternativer, er for
tynt og baseres utelukkende på regjeringens syn på kapasitet, og
ikke på kvalitet.
Flertallet synes det er positivt
med en utvidelse av elektronisk kontroll (EK) og innføring av bøtetjeneste
over hele landet. Flertallet viser
til at dette er en direkte oppfølging av Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis
tidligere forslag vedrørende det samme. Likevel mener flertallet at
det må foreligge en gjennomgang av hva de eventuelle lovendringene
innen bruk av EK og bøtesoning vil gi av effekt, før det eventuelt
foreslås endringer i fengselsstrukturen som en følge av dette. Flertallet mener
at det er sannsynlig at under halvparten av de som soner ved de
nå foreslått nedlagte åpne fengselsplassene, ikke vil kunne benytte
seg av EK; blant annet på grunn av domslengde og innhold i dom.
I tillegg må det vurderes om det er hensiktsmessig å bruke EK blant
de kvalifiserte dommene. For mange vil EK være en soningsform som
fremmer rehabilitering på grunnlag av nærhetsprinsippet og normalitetsprinsippet
for gjennomføring, andre vil derimot ha nytte av at deler av soningen
foregår i åpent fengsel med lav sikkerhet for å kunne jobbe med
de bakenforliggende grunnene til kriminaliteten, slik som rusproblematikk.
Flertallet viser til at det
er en kjensgjerning i den norske rettsstaten at ingen skal sone
under et regime som er strengere enn det som er nødvendig. Ved å
gjennomføre regjeringens forslag om nedleggelser av de åpne fengselsplassene,
mener flertallet at
resultatet kan være at en del av de innsatte som i dag soner i åpent fengsel,
og som ikke kan overføres til soning med fotlenke, vil måtte sone
i lukket fengsel på grunn av kapasitetsmangel i de åpne fengslene
som en følge av de foreslåtte nedleggelsene. Flertallet mener at i tillegg
til å bryte med det tidligere nevnte prinsippet om soningsregime vil
dette gjøre skade på den enkelte innsattes soningsprogresjon, og
det vil sette arbeidet med tilbakeføring til samfunnet flere skritt
tilbake. Flertallet mener
at man dermed vil kunne stå i fare for å slippe flere kriminelle
gjengangere ut i samfunnet.
Flertallet mener derfor at
beslutningsgrunnlaget som regjeringen fremholder når det gjelder
nedleggelse av de åpne fengselsplassene, er svakt. Flertallet er bekymret for
at konsekvensene av denne politikken vil kunne føre til nye soningskøer,
uønsket dublering av fengselsplasser og i ytterste konsekvens svekket
samfunnssikkerhet.
Flertallet vil gå imot regjeringens
forslag om å legge ned de åpne fengselsplassene og videreføringen
av kuttene til sektoren. Isteden vil flertallet styrke kriminalomsorgen
og sikre at vi også i fremtiden har straff som virker i Norge.
Flertallet viser til vedtak
nr. 581 av 5. april 2018, der Stortinget ber om at det ikke gjennomføres
nedleggelse av soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet
før Stortinget er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring
av driften, herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel. For å
sikre en bred utredning inkluderes avdeling Osterøy i den pågående
KVU for Vestlandet, som regjeringen forventes å kvalitetssikre i løpet
av 2019. Flertallet viser
videre til vedtak nr. 1009 av 15. juni 2018, der Stortinget ber
regjeringen gå i dialog med utleier om forlengelse av leieavtalen,
ut 2020, til en årlig sum à 1 630 000 kroner. Tidligere leie har
vært på 46 000 kroner per år, og den har vært så lav at stiftelsen
i realiteten har subsidiert staten. Det er ingen akutte behov for
vedlikehold, og det er lang tradisjon for å bruke byggprosjekter
til fagopplæring av innsatte.
Flertallet registrerer at
regjeringspartiene i sine merknader framhever de ulike KVU-prosessene
som viktige grunnlag for framtidige prioriteringer i kriminalomsorgen. Flertallet deler
dette synet og stiller seg derfor spørrende til at regjeringen i
sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å legge ned syv fengsler
og dermed foregrepet prosessene med KVU-er for de ulike landsdelene.
Før et så stort antall fengselsplasser blir lagt ned, burde regjeringen,
etter flertallets oppfatning,
tatt seg tid til å gjøre grundige analyser av behovet i de ulike delene
av landet.
Flertallet viser til at regjeringens
begrunnelse for nedleggelsene i stor grad er at regjeringen mener
det er overkapasitet på åpne soningsplasser i landet. Flertallet vil
imidlertid understreke at nedgangen i belegget i fengslene ikke
skyldes noen plutselig og dramatisk nedgang i antall kriminelle.
Gjennomføringen av politireformen bidrar blant annet til at politiet
fungerer som en propp i straffesakskjeden, og flere politidistrikt
går med store budsjettunderskudd. Politiet sliter med kapasitetsproblemer,
og et stort antall saker med kjent gjerningsperson blir henlagt. Flertallet viser
til at regjeringen bedyrer at situasjonen kun er midlertidig, og flertallet mener
at det er altfor tidlig å legge ned et stort antall soningsplasser
i landet. Om politiet begynner å levere flere saker, kan dette få
alvorlige konsekvenser for kriminalomsorgen, som har opplevd store
budsjettkutt de siste fem årene. Flertallet mener man ikke
kan risikere at soningskøene på nytt blir høye, og om så mange soningsplasser
skal legges ned, må dette skje etter en grundig vurdering av fremtidens
behov.
Flertallet vil understreke
at det ikke er et mål i seg selv at fengslene skal ha et belegg
på 100 pst. Tvert imot har målet lenge vært å få ned belegget i
fengslene til ca. 90 pst. Flertallet vil peke på at
fengslene må ha ledige plasser som politiet kan benytte til varetekt
ved behov. I tillegg må det stå plasser ledige for å muliggjøre overføring
mellom fengsler og mellom avdelinger internt i fengslene. Flertallet vil
vise til at det har vært en økning av hendelser med vold og trusler
i fengslene. For høyt belegg i fengslene begrenser muligheten de
ansatte har til å sette sammen innsatte på en faglig forsvarlig
måte, og i ytterste fall kan dette gå utover sikkerheten. Selv om
en utvidelse av ordningen med elektronisk kontroll (fotlenkesoning)
kan føre til en viss nedgang i behovet for åpne plasser, er det
viktig å påpeke at en stor andel av de som sitter på åpen soning,
ikke tilfredsstiller kravene for denne typen soning. Flertallet vil
også trekke frem at flere av de domfelte som oppfyller kravene,
uansett er pliktig til å ta deler av straffen i fengsel før de kan
sone med elektronisk fotlenke. Er det ikke nok kapasitet på åpen
soning, vil de innsatte som skulle vært på åpen soning, måtte oppta
plasser på lukket soning.
Flertallet vil i tillegg
til problematikken knyttet til de foreslåtte nedleggelsene av de
åpne fengslene påpeke at det foreligger et stort behov for erstatning
av eldre, små lukkede fengsler. De såkalte «1860-fengslene» er bygget
i en tid der holdningen til rehabilitering var svært annerledes
enn i dagens moderne kriminalomsorg. Disse fengslene møter ikke
dagens behov for infrastruktur, blant annet med tanke på rehabilitering
i fellesskap. I KVU-en for Østlandet er det pekt på behovet for
et nytt fengsel til erstatning for disse. Flertallet mener det nå er
på høy tid med en gjennomgang av både kapasitet og innhold i kriminalomsorgen,
der alle soningsalternativer drøftes inngående. Det er svært viktig
at en slik gjennomgang gjøres i nært samarbeid med de ansatte, tillitsvalgte
og deres organisasjoner. På denne måten mener flertallet at det vil kunne
legges et grunnlag for hvilken type institusjoner kriminalomsorgen
har behov for i tiden fremover.
Flertallet viser til regjeringens
forslag om nedleggelse av lavsikkerhetsfengselsplasser. Det er for flertallet usikkert
hvilke prognoser og kunnskapsgrunnlag regjeringen legger til grunn,
og det er heller ikke utredet hvilke konsekvenser dette vil få for
det enkelte lokalsamfunn. Flertallet støtter en utvidelse
av muligheten for elektronisk kontroll og det å fjerne bøtesoning.
Det vil frigjøre fengselsplasser, men i hvilken grad finnes det
ikke tilstrekkelig dokumentasjon på. Flertallet frykter at de
resterende fengslene vil få et svært høyt belegg og gjøre den allerede
trange situasjonen i disse fengslene verre enn nødvendig. Flertallet mener
det er vanskelig å ta stilling til hvorvidt disse fengslene skal
legges ned, all den tid det for eksempel ikke er gjennomført en
konseptvalgutredning (KVU) på Vestlandet.
Medlemene i komiteen
frå Høgre og Framstegspartiet viser til at det er viktig at
domfelte får moglegheit til å sone straffa si så raskt som mogleg etter
domfellinga, slik at rehabiliteringa kan starte så tidleg som mogleg. Desse medlemene viser
til at soningskøen har blitt redusert dei siste åra, gjennom utvidingar
ved Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø fengsel, og ved etablering
av ei ny ungdomseining med 4 plassar. I tillegg er kapasiteten auka
gjennom bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll og
utvida moglegheit for å sone ved behandlingsinstitusjon.
Desse medlemene vil vise
til at soningskøane er redusert frå over 1 200 dommar i 2013 til
under 100 per november 2018. Soningskøane er i realiteten avvikla,
og belegget er no på 89 pst. Til samanlikning var belegget i 2013
på 96 pst.
Desse medlemene vil vise
til Årsrapport 2017 for Kriminalomsorgen:
«I 2017 ble det
for første gang fremlagt prognoser for forventet behov for straffegjennomføringskapasitet som
indikerer et lavere kapasitetsbehov i tiden fremover. I løpet av
året ble det også registrert en klar nedgang i behovet for varetektsplasser,
samtidig som kriminalomsorgen har mottatt færre dommer fra politiet
enn i 2016. Dette har medført en lavere kapasitetsutnyttelse av
fengselsplasser i det meste av 2017, sammenlignet med tidligere
år.
Utviklingen har
synliggjort et avvik mellom eksisterende kapasitet og den type kapasitet
som er behov for. En stadig større andel av dommer på fengselsstraff skal
gjennomføres i samfunnet med elektronisk kontroll, noe som bidrar
til at flere fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå blir overflødige.
Samlet sett innvarsler
nedgangen i behov for fengselsgjennomføringskapasitet og ubalansen
i type kapasitet at det er nødvendig å ta en grundig strukturell
gjennomgang, og det kan være aktuelt å avvikle fengselsplasser.»
Desse medlemene erkjenner
det faktumet at det er ein stor overkapasitet av fengselsplassar
på lågt tryggingsnivå. Kapasitetsutnyttinga på slike plassar er no
på 86 pst. Utviklinga i kriminalitetsbiletet indikerer heller ikkje
at det er behov for å oppretthalde dagens kapasitet i denne kategorien
fengselsplassar framover.
Derimot ser desse medlemene at
det ut frå kriminalitetsutviklinga er viktig å ha tilgang til nok
fengselsplassar med høgt tryggingsnivå. Desse medlemene vil i denne
samanhengen vise til at kapasiteten på denne typen fengselsplassar
har blitt prioritert auka dei seinare åra, og at nye Agder fengsel
vil gi ein ytterlegare nettoauke på 183 plassar med høgt tryggingsnivå.
Desse medlemene vil vise
til at det i budsjettforliket mellom regjeringspartia og Kristeleg
Folkeparti er foreslått å vidareføre Arendal fengsel, avd. Kleivgrend, og
at budsjettet blir styrkt med 10,2 mill. kroner til dette føremålet.
Desse medlemene vil legge
vekt på at det for Høgre og Framstegspartiet ikkje er eit mål å
sette menneske som har utført mindre lovbrot, i fengsel. Desse medlemene er
positive til at det blir tatt i bruk alternative soningsformer som
er meir tilpassa og treffsikre ut frå den domfelte og samfunnet
sitt behov. Det er rett og viktig at alle som har utført eit lovbrot,
skal gjere opp for seg, men etter desse medlemene sitt syn
må ikkje dette utelukkande skje i eit fengsel.
Desse medlemene vil i denne
samanhengen særleg framheve dei positive resultata med auka bruk
av elektronisk kontroll (fotlekkje), der den domfelte kan sone straffa
heime, i nærleiken av familie og arbeid. Dette er bra både for den
domfelte og for samfunnet og viser i tillegg positive resultat med
tanke på tilbakefall til ny kriminalitet. Desse medlemene er positive
til ei utviding av gjennomføringstida for EK frå fire til seks månadar.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet slår fast at det fremdeles er stort behov
for å få bygget Soningssenter Sunnmøre, som vil avløse og gi langt
flere fengselsplasser enn Ålesund fengsel, som er et såkalt «1860-fengsel».
Det er positivt at det er enighet mellom kommunene på Sunnmøre om
valget av Skodje som lokalisering for et nytt soningssenter. Disse medlemmer vil
understreke at Sunnmøre skiller seg ut med færrest fengselsplasser
per innbygger. Blant annet er det sterkt behov for varetektsplasser.
I dag medfører fangetransport til Bergen store og unødvendige kostnader, noe
som kunne vært unngått ved utbygging av et nytt soningssenter på
Sunnmøre.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til justiskomiteens merknader til Meld. St. 12 (2014–2015):
«2.5 Kapasitets-
og vedlikeholdsprioriteringer frem mot 2040:
(…) Når det gjelder
eksisterende fengselsbygg, vil komiteen spesielt peke på fengselsbyggene
i Ålesund og Haugesund. Disse fengslene er pusset opp, og man har gjort
det beste ut av en vanskelig situasjon, men komiteen mener tiden
er inne for å erstatte dagens bygg med nye. Komiteen ber derfor
regjeringen vektlegge disse to fengslene når arbeidet med å planlegge
utfasing av gamle fengsler starter, slik at forholdene endres og
blir bedre for alle involverte. Sett i lys av befolkningsgrunnlaget
og store utgifter til transport mener komiteen at det er naturlig
at Ålesund og Haugesund prioriteres.»
Disse medlemmer viser til
at det i Senterpartiets alternative budsjett er foreslått 5 mill.
kroner til prosjektering av Soningssenter Sunnmøre, 5 mill. kroner
til å prosjektere utvidelse av Ilseng fengsel, samt 40 mill. kroner
til utviding av Vik og Hustad fengsler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen raskt legge til rette for utbygging av Vik og Hustad
fengsler, samt prosjektering av Soningssenter Sunnmøre og Ilseng
fengsel.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning til kriminalomsorgen
på 132,3 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette er for
å styrke driften av fengslene, og er også tilstrekkelig til å videreføre
driften i fengslene som nå er foreslått lagt ned, frem til det foreligger
mer kunnskap om behovet for fengselsplasser. I tillegg er det foreslått
23,3 mill. kroner til å opprettholde Bergen fengsels avdeling på
Osterøy, som regjeringen har forsøkt å legge ned tidligere. Det
er også foreslått 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til
å styrke den psykiske helsehjelpen i fengslene.