I samsvar med de forannevnte utfyllende regler, og i tråd med presidentskapets anmodning av 26. mars 2009 om å avgi innstillingen i forlengelsen av årets lønnsoppgjør, har kommisjonen 8. juni i år lagt fram sin innstilling for Stortingets presidentskap med følgende begrunnelse:

«Stortingets lønnskommisjon legger med dette fram sitt forslag gjeldende fra 1. mai 2018.»

Kommisjonen har i likhet med tidligere år innhentet opplysninger fra flere hold for å kartlegge lønnsutviklingen i norsk arbeidsliv, både fra privat og offentlig sektor.

Lønnskommisjonen har i tidligere år beregnet økningen i godtgjørelsen på bakgrunn av resultatene av lønnsoppgjørene. Kommisjonen har i tidligere innstillinger påpekt at den er usikker på langtidsvirkningen av en slik praksis.

Kommisjonen har i de senere års innstillinger påpekt at det over tid har utviklet seg en avstand mellom lønnsutviklingen til sentrale ledergrupper i staten på den ene side og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på den annen. Dette bekreftes også i statistikk som kommisjonen bestilte fra Statistisk sentralbyrå i 2015. På bakgrunn av disse tallene la kommisjonen til grunn at undersøkelsen viser en mindrelønnsutvikling for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer sammenlignet med ansatte på lederlønnsregulativet i staten (avdelingsdirektører, ekspedisjonssjefer og departementsråder i departementene) på 10–15 prosent i perioden 1999 til 2013. Når det gjelder statsminister og regjeringsmedlemmer spesielt, har kommisjonen påpekt at den anser det naturlig at godtgjørelsen over tid bør ligge på et slikt nivå at den reflekterer det ansvaret som til enhver tid tilligger medlemmer av regjeringen og at det ikke er tilsiktet at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen til ledere i staten, og at man på sikt bør rette opp denne mindrelønnsutviklingen.

I de senere års innstillinger har lønnskommisjonen konkludert med at man ikke fant grunn til å foreta endringer i beregningsmåten for godtgjørelsen. Det har blitt vektlagt at partene i lønnsoppgjørene disse årene, i så vel privat som offentlig sektor, tok hensyn til den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet, og at partene generelt gjennomførte moderate lønnsoppgjør. Kommisjonen vil også i år ta utgangspunkt i rammen for lønnsoppgjørene, som er på 2,8 prosent. Det er likevel kommisjonens oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten. Kommisjonen vil derfor foreslå å starte en utjevning i 2018 med en forsiktig økning av godtgjørelsen til regjeringens medlemmer med 1 prosents tillegg utover rammen for lønnsoppgjøret.

Lønnskommisjonen er innforstått med at stortingspresidenten får samme godtgjørelse som statsministeren. Stortinget vedtok 16. juni 2003 at «den årlige godtgjørelsen til Stortingets president blir fastsatt til samme beløp som godtgjørelsen til statsministeren, og at godtgjørelsen for representasjonsutgifter bortfaller. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 2004, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 3 første ledd første punktum, og at de øvrige presidenter og komitélederne tilstås et prosentvis tillegg til sin godtgjørelse, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 5.

Stortingets lønnskommisjon foreslår at de godtgjørelser som omfattes av kommisjonens mandat fastsettes med virkning fra 1. mai 2018 til:

Innstillingen er enstemmig.»