Jeg viser til Utenriks- og forsvarskomiteens brev av 2. mai 2018 med anmodning om Utenriksdepartementets uttalelse til representantforslaget nevnt over.

Syria-konflikten er i sitt åttende år. De mange aktørene og deres ulike interesser kompliserer arbeidet med å finne en løsning på konflikten. Konflikten har skapt enorme lidelser og ødeleggelser, og store utfordringer i nabolandene. 13 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp i Syria. 5,5 millioner syrere har flyktet landet, og det er totalt 6,1 millioner internt fordrevne. Tyrkia har tatt imot over 3 millioner av flyktningene.

Den 20. januar oversendte tyrkiske myndigheter et brev til FNs generalsekretær og Sikkerhetsrådet hvor de meddelte at Tyrkia hadde igangsatt en militær operasjon i Syria samme dag. Operasjonens formål var ifølge tyrkiske myndigheter å sikre Tyrkias grense og nøytralisere terrorister i Afrin. Tyrkia viste til at «Operasjon Olivengren» blant annet var rettet mot den syrisk-kurdiske YPG-militsen. Tyrkia anser YPG som en terrorgruppe som er nært forbundet med det kurdiske arbeiderpartiet PKK i Tyrkia og som dermed truer Tyrkias sikkerhet i sør. PKK og YPG står ikke på FNs terrorliste. PKK er imidlertid listet som terrororganisasjon bl.a. av USA og EU. Den 18. mars annonserte tyrkiske myndigheter at deres styrker hadde inntatt Afrin by.

Den 24. februar vedtok FNs sikkerhetsråd en enstemmig resolusjon S/RES/2401 (2018) som ba alle parter stanse voldshandlinger og innføre en 30-dagers humanitær pause. Resolusjonen stadfester at militære operasjoner utført mot terrorgrupper på FNs sanksjonsliste er unntatt resolusjonens bestemmelser. Til tross for resolusjonen fortsatte volden spesielt i Øst-Ghouta, men også i Afrin, deler av Idlib og utkanten av Damaskus, noe som førte til sivile tap, skadde og fordrevne.

Den tyrkiske militære offensiven i Nord-Syria forsinket kampen mot de gjenværende ISIL-lommene i Øst-Syria. Dette skjedde fordi de kurdiske gruppene som samarbeider med anti-ISIL-koalisjonen forsvarte seg mot tyrkiske styrker i stedet for å bekjempe ISIL. I min redegjørelse i Stortinget 2. mai om kampen mot ISIL understreket jeg at det er viktig at presset mot ISIL i disse lommene i Øst-Syria fortsetter.

Det syriske regimet fortsetter å bære hovedansvaret for den alvorlige humanitære situasjonen i Syria. Deres manglende engasjement i den FN-ledede prosessen for å finne politiske løsninger på konflikten gjør det vanskelig å sikre langsiktig stabilitet i Syria og i regionen.

Fra norsk side har vi oppfordret alle parter til tilbakeholdenhet, og til å avstå fra handlinger som kan vanskeliggjøre politiske løsninger i Syria og kampen mot ISIL. Vi har også gjort det klart at man ikke må gå lenger enn det som er nødvendig og proporsjonalt. Tyrkia har her et stort ansvar. Tyrkiske myndigheter har forsikret om at Tyrkia ikke har til hensikt å okkupere Afrin militært på permanent basis. Så langt har ikke tyrkiske myndigheter kommet med noen konkret tidsplan for når de militære styrkene vil bli trukket ut av Syria. Regjeringen følger spørsmålet knyttet til Tyrkias rolle nøye. Jeg tok dette opp i et møte med min tyrkiske kollega 27. april. Vi vil overfor tyrkiske myndigheter fortsette å fremme våre synspunkter knyttet til deres rolle i Syria, herunder spørsmålet om tidshorisonten for den militær tilstedeværelsen.

Når det gjelder representantforslagets punkt om å stanse eksporten av norsk forsvarsmateriell til Tyrkia, viser jeg til at Tyrkia er et alliert NATO-land og at det i utgangspunktet er åpnet for eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell til Tyrkia. Søknader om eksport blir grundig og individuelt vurdert i tråd med retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. I denne forbindelse legger vi vekt på at eksporten skal være for legitime forsvarsformål i det aktuelle mottakerlandet.

Regjeringen vil videreføre en streng linje når det gjelder praktiseringen av retningslinjene. Dersom det skulle fastslås fra autoritativt hold at et land bryter humanitærretten, gir regelverket hjemmel til å avslå eller holde tilbake eksport av forsvarsmateriell.

Jeg deler representantens bekymring for de humanitære konsekvensene av konflikten i Afrin. Ifølge FNs generalsekretærs siste rapport om den humanitære situasjonen i Syria (S/2018/369), datert 19. april, har de militære sammenstøtene i Afrin-distriktet resultert i over 137.000 internt fordrevne siden januar. De humanitære behovene er store, både for de menneskene som har blitt værende og de som har flyktet.

OCHAs siste rapport om Afrin er datert 5. april og viser til at FN-organisasjonene og deres partnere har trappet opp den humanitære responsen til områdene med internt fordrevne. Flere aktører bidrar med humanitær hjelp, inkl. FN-organisasjonene, deres partnere og syrisk Røde Halvmåne. FN viser også til rapporter som indikerer at tyrkisk Røde Halvmåne og andre tyrkiske, syriske og internasjonale NGOer bidrar med humanitær assistanse. FN har påpekt at de fortsatt mangler 73 millioner USD til å respondere på behovene i Afrin-området. Den humanitære appellen for hele Syria i 2018 mangler 2,7 milliarder USD.

Norge gir omfattende humanitær støtte til de som er rammet av konflikten i Syria. Vi er femte største giverland, og vi har forpliktet oss til å gi 10 milliarder kroner i perioden 2016-19. I 2018 vil vi gi minst 2,25 milliarder kroner. Hoveddelen av støtten er humanitær og kanaliseres gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner. Tiltakene vi støtter i Syria er organisert fra Damaskus eller som grensekryssende nødhjelp, bla. fra Gaziantep i Tyrkia. FN har koordinert flere nødhjelpsleveranser fra Gaziantep inn i Afrin og områdene rundt. Behovene er store, og dette arbeidet er høyt prioritert. Nødhjelpen går både til de som er igjen i Afrin og de som har blitt fordrevet til områder i nærheten. De som har blitt fordrevet videre inn i Syria, mottar også humanitær bistand gjennom våre partnere.

Vi er forsiktige med å øremerke midler geografisk innad i Syria. Den humanitære bistanden gis uavhengig av hvem som kontrollerer området og i tråd med de humanitære prinsippene humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet. Det innebærer at våre partnere skal søke å nå de nødlidende som til enhver tid har størst behov. Geografisk endrer dette seg raskt i lys av et skiftende konfliktbilde. Vi følger situasjonen tett i dialog med våre humanitære partnere som nå har tilgang og når frem med nødhjelp til de som er rammet av konflikten i Afrin.