Jeg viser til representantforslag 199 S (2017-2018) fra representantene Hadia Tajik, Lise Christoffersen, Arild Grande og Eigil Knutsen, Arve Sigmunstrand, Svein Roald Hansen og Siv Henriette Jacobsen om å forbedre allmenngjøringsordningen.

Representanten har fremmet følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forbedre allmenngjøringsordningen og gjøre den enklere å ta i bruk ved å forenkle dokumentasjonskravet, snu dokumentasjonskravet ved allerede vedtatte allmenngjøringsvedtak og utvide perioden for allmenngjøring.

Representantene skriver at det kreves omfattende dokumentasjon for å få gjennom et vedtak om allmenngjøring, og at det derfor må gjøres grep for å forbedre ordningen.

Allmenngjøringsordningen er et sentralt virkemiddel mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig at ordningen fungerer effektivt. Partene i arbeidslivet har en nøkkelrolle i ordningen, blant annet gjennom å fremme begjæringer om allmenngjøring der de anser at det er nødvendig.

Det følger av allmenngjøringsloven § 4 annet ledd at en begjæring om allmenngjøring må understøttes av dokumentasjon som gir grunn til å tro at lovens vilkår for å allmenngjøre er oppfylt. For at Tariffnemnda deretter skal kunne fatte vedtak om allmenngjøring, må det være dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. § 5 annet ledd. I saker som gjelder videreføring av allmenngjøring, ble dokumentasjonskravet lempet ved en lovendring i 2009. I slike saker kan Tariffnemnda treffe vedtak uten at det kreves fremlagt ny dokumentasjon for lønns- og arbeidsvilkårene i bransjen. Tariffnemnda har dessuten et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven. I praksis har nemnda i stadig større grad tatt ansvaret for å innhente nødvending dokumentasjon i form av oppdatert lønnsstatistikk og resultater av tilsynsaktiviteten til Arbeidstilsynet.

Allmenngjøringsordningen ble tatt i bruk første gang i 2003. Frem til i dag har Tariffnemnda fattet vedtak om førstegangs allmenngjøring eller videreføring av eksisterende allmenngjøringsvedtak i nærmere 40 saker. Allmenngjøring dekker nå 9 forskjellig bransjer/tariffområder. Det har altså vært en jevn økning i allmenngjøringsvedtak. Særlig de siste årene har nye bransjer kommet til. Ved et fåtall anledninger har Tariffnemnda vedtatt ikke å videreføre et eksisterende allmenngjøringsvedtak. Det er ingen eksempler på at Tariffnemnda har avvist å ta en begjæring til behandling på grunn av manglende dokumentasjon.

Allmenngjøringsloven ble evaluert i 2005. Allmenngjøringsordningen var også ett av virkemidlene som ble vurdert i en større evaluering, gjennomført av Fafo i 2011. I 2015 kom Samfunnsøkonomisk analyse med en rapport om virkninger av allmenngjorte tariffavtaler (laget på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet). Ordningen er også omtalt i NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. Disse evalueringene og vurderingene av allmenngjøringsordningen viser at ordningen i alle hovedsak virker etter sin hensikt.

Allmenngjøring av tariffavtaler er like fullt et inngripende tiltak, blant annet fordi det i en viss grad fraviker prinsippet om at lønnsdannelsen er partenes ansvar. Det er en grunnleggende forutsetning i allmenngjøringsordningen at den bare skal tas i bruk der det er nødvendig. Derfor er det viktig at Tariffnemndas vedtak bygger på et reelt og aktuelt faktagrunnlag. Det er naturlig at den begjærende part har en del av ansvaret for å fremlegge dokumentasjon om de faktiske forhold.

I løpet av årene etter at allmenngjøringsordningen ble tatt i bruk for første gang er det, både gjennom lovendringer og Tariffnemndas praksis, blitt betydelig enklere å legge frem den dokumentasjonen som kreves for at Tariffnemnda skal ta en begjæring om allmenngjøring til behandling. I lys av dette, og av de evalueringer av ordningen som er gjennomført, mener jeg at allmenngjøringsordningen fungerer godt slik den er innrettet i dag.