2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Kjartan Berland og Arne Thomassen, fra Fremskrittspartiet,
Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, registrerer at Riksrevisjonen
legger vekt på å sikre at revisjonen har stor samfunnsmessig betydning og
relevans. Komiteen vil
særlig understreke betydningen av at Riksrevisjonen foretar undersøkelser
og vurderer vesentlighet og risiko på tvers av departementsområdene.
Komiteen har merket seg at
Riksrevisjonen i tilknytning til regnskapsrevisjonen for 2016 har
avgitt 20 rapporter om gjennomførte etterlevelsesrevisjoner, og at
ikke mindre enn 10 av rapportene er rapportert med vesentlige merknader. Komiteen anser
kontrollen med at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet,
er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, som en av
de viktigste oppgavene Riksrevisjonen er tillagt.
Komiteen viser til opplysningen
om at det arbeides med å utvikle et nytt Dokument 1 til Stortinget
med mål om å øke aktualiteten og relevansen av Riksrevisjonens revisjoner.
Dette er positivt. Komiteen vil
imidlertid understreke betydningen av at dokumentene ikke blir for
snaue, men ivaretar Stortingets mulighet for å få en realistisk
oversikt over virksomheten i departementene.
Komiteen har merket seg at
det er gjennomført medarbeiderundersøkelser med medarbeiderengasjement,
arbeidsklima og samarbeid som temaer. Komiteen forutsetter at funnene
fra disse undersøkelsene følges opp og danner grunnlag for ledelsens
arbeid med å sikre et godt arbeidsmiljø og grunnlag for positiv
kommunikasjon.
Komiteen viser til at forvaltningsrevisjon
legger beslag på en betydelig del av Riksrevisjonens ressurser. Komiteen har
merket seg at det i 2017 ble avgitt 10 forvaltningsrevisjonsrapporter
i Dokument 3-serien i tillegg til en administrativ rapport, med
stor spredning på temaer og departementer.
Komiteen ser positivt på Riksrevisjonens
sterke internasjonale engasjement og vil særlig fremheve parallellrevisjonen
om digitalisering av offentlig sektor mellom de nordiske riksrevisjonene
i Sverige, Norge, Finland, Island og Færøyene, og fellesrevisjonen
mellom Norge og Russland med utgangspunkt i den norsk-russiske miljøkommisjon.
Likeledes er samarbeid i form av faglig støtte til riksrevisjoner
i utviklingsland et positivt satsingsområde for Riksrevisjonens
internasjonale virksomhet.