Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Kjartan Berland og Arne Thomassen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, registrerer at Riksrevisjonen legger vekt på å sikre at revisjonen har stor samfunnsmessig betydning og relevans. Komiteen vil særlig understreke betydningen av at Riksrevisjonen foretar undersøkelser og vurderer vesentlighet og risiko på tvers av departementsområdene.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i tilknytning til regnskapsrevisjonen for 2016 har avgitt 20 rapporter om gjennomførte etterlevelsesrevisjoner, og at ikke mindre enn 10 av rapportene er rapportert med vesentlige merknader. Komiteen anser kontrollen med at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, som en av de viktigste oppgavene Riksrevisjonen er tillagt.

Komiteen viser til opplysningen om at det arbeides med å utvikle et nytt Dokument 1 til Stortinget med mål om å øke aktualiteten og relevansen av Riksrevisjonens revisjoner. Dette er positivt. Komiteen vil imidlertid understreke betydningen av at dokumentene ikke blir for snaue, men ivaretar Stortingets mulighet for å få en realistisk oversikt over virksomheten i departementene.

Komiteen har merket seg at det er gjennomført medarbeiderundersøkelser med medarbeiderengasjement, arbeidsklima og samarbeid som temaer. Komiteen forutsetter at funnene fra disse undersøkelsene følges opp og danner grunnlag for ledelsens arbeid med å sikre et godt arbeidsmiljø og grunnlag for positiv kommunikasjon.

Komiteen viser til at forvaltningsrevisjon legger beslag på en betydelig del av Riksrevisjonens ressurser. Komiteen har merket seg at det i 2017 ble avgitt 10 forvaltningsrevisjonsrapporter i Dokument 3-serien i tillegg til en administrativ rapport, med stor spredning på temaer og departementer.

Komiteen ser positivt på Riksrevisjonens sterke internasjonale engasjement og vil særlig fremheve parallellrevisjonen om digitalisering av offentlig sektor mellom de nordiske riksrevisjonene i Sverige, Norge, Finland, Island og Færøyene, og fellesrevisjonen mellom Norge og Russland med utgangspunkt i den norsk-russiske miljøkommisjon. Likeledes er samarbeid i form av faglig støtte til riksrevisjoner i utviklingsland et positivt satsingsområde for Riksrevisjonens internasjonale virksomhet.