Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringa påse at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang framfor Norges forpliktelser som vil kunne inngå i EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority).

• 2. Stortinget ber regjeringa gi sin vurdering av om norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning kan gis forrang framfor EØS-avtalens regler.»

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 12. april 2018 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 3. mai 2018 følger vedlagt.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik, viser til Representantforslag 208 S (2017–2018) fra representanter fra Senterpartiet om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang fremfor EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority).

Komiteen viser til at Europakommisjonen 13. mars 2018 la frem forslag til en forordning om etablering av et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, som nå er til behandling i Europaparlamentet.

Komiteen viser til at det er store forskjeller i hvordan de europeiske landene regulerer sine arbeidsmarkeder, og at det er et tverrpolitisk ønske om å ha nasjonal lovgivning også på dette feltet i fremtiden.

Komiteen anser et trygt arbeidsliv som en forutsetning for produktivitetsvekst og jobbskaping. Norsk arbeidslivsregulering har i så måte vært et forbilde for europeisk fagbevegelse, som i mange tilfeller ønsker å kopiere måten Norge regulerer sitt arbeidsliv på.

Komiteens oppfatning er at arbeidslivsstandardene i Europa bør heves, og at dette ikke skal medføre lavere standarder i Norge. I Stortingets spørretime 11. april 2018 ga statsråd Anniken Hauglie uttrykk for at Norge ikke ønsker en løsning som utfordrer norsk suverenitet på arbeidslivsfeltet. Komiteen forutsetter at dette ligger til grunn for regjeringens videre arbeid med saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til en pågående utredning av konsekvensene av EUs arbeidsmarkedsbyrå fra Stortingets utredningsseksjon. Flertallet mener Stortinget bør komme tidlig inn i arbeidet med EØS-saker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til en pågående utredning av konsekvensene av EUs arbeidsmarkedsbyrå fra Stortingets utredningsseksjon, som kommer av at mange mener Stortinget kommer for sent inn i arbeidet med EØS-saker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at målet med EUs arbeidsmarkedsbyrå er å sørge for bedre informasjon om plikter og rettigheter for grensekryssende arbeidstakere og bedrifter, fremme samarbeid mellom nasjonale arbeidslivsmyndigheter samt avgjøre tvister mellom landene dersom de selv ønsker en uavhengig tredjepart til å løse tvisten.

Flertallet anser det som avgjørende å belyse fordeler og ulemper ved arbeidsmarkedsbyrået grundig før Stortinget en gang i fremtiden tar endelig stilling til saken.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at byrået kan være et nyttig verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet på tvers av landegrensene, men det er viktig å sørge for at det ikke skapes et press for svakere arbeidslivsregulering i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at byrået kan være et nyttig verktøy i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på tvers av landegrensene, men det er viktig å sørge for at det ikke skapes et press for svakere arbeidslivsregulering i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at norsk utenrikspolitikk må søke å styrke arbeidstakerrettigheter globalt og sikre gjennomføring av ILOs kjernekonvensjoner. Med økt global kapitalflyt trengs det mer internasjonalt samarbeid for å trygge arbeidstakerrettigheter og bekjempe ulikhet.

Flertallet viser til at EØS-avtalen har tjent norske interesser godt gjennom mer enn 20 år. Perioden har vært preget av rekordhøy vekst i sysselsetting og reallønn, og styrkede offentlige tjenester. Trepartssamarbeidet er videreført, i likhet med hovedtrekkene i den norske samfunnsmodellen i stort.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg likevel at EØS-avtalen og tilhørende arbeidsinnvandring har skapt utfordringer i arbeidslivet. For å motvirke disse utfordringene er det behov for økt samordnet innsats mot arbeidslivskriminalitet både på nasjonalt og europeisk nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at EØS-avtalen og tilhørende stor arbeidsinnvandring har skapt utfordringer i arbeidslivet. For å motvirke disse utfordringene behøves det en koordinert lønnsdannelse, brede tariffavtaler og en stor innsats for å bekjempe sosial dumping.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet anser dette for viktige elementer i den norske samfunnsmodellen som må markeres gjennom en aktiv politikk overfor EU.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at handlingsrommet i EØS-avtalen må utnyttes maksimalt gjennom tidlig medvirkning i beslutningsprosessene, og ved å gjennomføre politiske tiltak for et seriøst og organisert arbeidsliv.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at EUs arbeidsmarkedsbyrå har som mål å sikre etterlevelsen av EUs regelverk om arbeidsmobilitet og sikre at dette blir håndhevet på en rettferdig, enkel og effektiv måte.

Dette flertallet viser til at EØS-borgere som har jobbet i Norge, har bidratt til å holde aktiviteten oppe i norsk økonomi, men også gitt EØS-borgere mulighet for å kunne forsørge seg selv og sine familier gjennom arbeid her. I årene etter finanskrisen ville arbeidsledighet i hjemlandet vært et alternativ for mange. Ideen bak de fire friheter, som sikrer friksjonsfri handel og dermed arbeidsplasser og økonomisk vekst, sikrer også mulighet for arbeidstakere til å kunne ta arbeid på tvers av landegrensene for å sørge for seg og sine.

Dette flertallet viser til at om lag 207 000 EØS-innvandrere registrert bosatt i Norge var sysselsatt i Norge i 4. kvartal 2017. Hele 17 millioner europeere bor i et annet EU-land enn de kommer fra, og 1,4 millioner europeere pendler hver dag til et annet EU-land for å jobbe. Det nye byrået skal gjøre det lettere for folk og bedrifter å få informasjon om rettigheter, plikter og tjenester knyttet til denne grensekryssende aktiviteten. Byrået skal i henhold til forslaget også få i oppgave å megle samt tilrettelegge for en løsning der det oppstår uenighet mellom medlemslandene knyttet til arbeidsmobilitet og trygdekoordinering. Organiseringen av byrået er foreløpig i planleggingsfasen, og byrået har planlagt oppstart i 2019.

Dette flertallet viser videre til at Norge allerede deltar i en rekke viktige europeiske samarbeidsordninger innenfor arbeidslivsfeltet. Dette gjelder blant annet fri bevegelighet av personer, trygdekoordinering og den europeiske plattformen mot svart arbeid. I denne sammenheng eksisterer det allerede en rekke mekanismer for samarbeid og tvisteløsning innenfor trygdekoordineringsområdet. Norge deltar også i samarbeidet for transnasjonale arbeidsmobilitetstjenester, blant annet gjennom det europeiske jobbnettverket European Employment Services (EURES). EU-kommisjonens forslag ser ut til å samle flere av de nevnte samarbeidsordningene inn under det nye byrået. Dette kan peke i retning av at mange av byråets arbeidsoppgaver blir tilsvarende de samarbeidene Norge allerede er tilsluttet gjennom EØS-avtalen i dag.

Dette flertallet understreker at forslaget så langt ikke tyder på at byrået vil gripe inn verken i trepartssamarbeidet eller den nasjonale arbeidsmarkedspolitikken. Det ser ikke ut til å få noen selvstendig myndighet, innebære en myndighetsoverføring eller gripe inn i den norske modellen.

Dette flertallet viser til at den europeiske fagbevegelsen, ETUC, virker positiv til forslaget, da det kan bidra til å forbedre sosiale rettigheter på tvers av landegrensene og bekjempe utnyttelse av arbeidstakere. De forutsetter at byrået ikke blander seg inn i eller undergraver det enkelte medlemslands egne fagforeninger og partssamarbeid. Sosialpolitikk og arbeidsmarkedspolitikk er og skal være nasjonalstatens ansvar.

Dette flertallet mener at det er viktig at EUs arbeidsmarked fungerer godt. Det er viktig at arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt, og at bedriftene har god tilgang på arbeidskraft. Avhengig av hvordan det innrettes, kan byrået bli et viktig instrument i kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet.

Dette flertallet påpeker at EU-kommisjonen har tatt initiativ til en åpen konsultasjon i spørsmålet om nytt arbeidsmarkedsbyrå. Norge ønsket i denne forbindelse intensjonene bak initiativet velkommen. Samtidig har Norge gitt uttrykk for at det nye byrået må respektere nasjonal kompetanse, slik at organet ikke kan treffe bindende avgjørelser for EØS-landene. Kommisjonen er oppfordret om å beskrive tydeligere hva byråets oppgaver vil være og virkninger for EØS-landene. Dette flertallet vil fremheve at byrået vil kunne være et viktig bidrag for å styrke det europeiske samarbeidet mot grensekryssende arbeidslivskriminalitet som ikke kan løses av enkeltnasjoner alene.

Dette flertallet viser til at EU-kommisjonens forslag enda ikke er vedtatt, men er til behandling i både EU-parlamentet og Rådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke arbeidsinnvandreres rettigheter på arbeidsmarkedet og legge til rette for at flere organiserer seg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avklare om deltakelse i EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA innebærer en styrking eller en svekkelse av vår evne til å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge, samt om det styrker eller svekker vår evne til å sikre fremtiden til den norske arbeidslivsmodellen med vekt på trepartssamarbeidets rolle i arbeidslivet.

Disse forhold må avklares før en eventuell sak om EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA fremmes for Stortinget.

Regjeringen må understreke overfor EU at forslag som innebærer en svekkelse av norsk evne til selv å regulere forhold i arbeidslivet gjennom lov eller trepartssamarbeid, vil medføre at Norge reserverer seg.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det går en grunnleggende skillelinje mellom de politiske partiene på Stortinget i EØS-saker. I slike saker har historien vist at Ja til EU-partiene alltid velger å ta inn EU-lov i norsk lov – koste hva det koste vil.

Dette medlem viser til at Senterpartiet setter hensynet til norsk suverenitet og norske interesser fremfor hensynet til å tilfredsstille Brussel.

Dette medlem viser til at Norge på selvstendig grunnlag bør vedta lovendringer som styrker produktivitetsvekst og jobbskaping.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Ja til EU-partiene i komiteen i sine merknader underslår at det i EØS-loven § 1 står at EØS-avtalens hoveddel «skal gjelde som norsk lov». Underforstått: Norske lover som er i strid med avtalens hoveddel, må vike.

Videre vil disse medlemmer vise til lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) § 2:

«Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.»

Disse medlemmer viser videre til at det samme står i protokoll 35 til EØS-loven: Partene forplikter seg til å gi EØS-lovverket forrang hvis en norsk lov er i strid med EØS-loven.

Disse medlemmer viser til at konsekvensene av dette for norsk arbeidsliv etter hvert har provosert stadig større deler av norsk fagbevegelse. LO-kongressen i 2017 var derfor like enstemmig som i 2013:

«Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler.»

Disse medlemmer viser til at da Roma-traktaten ble inngått i 1957, vågde ikke EUs regjeringssjefer å traktatfeste at enhver EU-lov skyver til side alle nasjonale lover som den er i strid med.

Dette var det som EU-domstolen fastslo for at EU-traktatens mål om «en stadig tettere union» skulle kunne virkeliggjøres. Det skjedde ved at EU-domstolen i 1964 la til grunn at medlemsstatene ved å melde seg inn i EU hadde akseptert en permanent begrensning i sine suverene rettigheter.

Disse medlemmer viser til at man i Norge har forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, noe som blant annet gir landsomfattende tariffavtaler. Norge har lovregler og avtaler om tvistebehandling, meklinger med Riksmekleren, og Arbeidstilsynet skal følge opp arbeidsmiljøloven. Både regjering og opposisjon sier seg enig i å videreføre trepartssamarbeidet mellom de to partene i arbeidslivet og staten. Norge har ratifisert og holdt høyt frem en rekke ILO-konvensjoner som omhandler maktforholdene i arbeidslivet.

Et velorganisert arbeidsliv gir gode forutsetninger for produktivitetsforbedring kombinert med et trygt familieliv. Reguleringen av norsk arbeidsliv har vært et forbilde for fagligpolitisk engasjement i europeiske land.

I de kommende år er det nødvendig med økt nasjonal og internasjonal innsats for å fremme – ikke svekke – den norske modellen. Det er en viktig forutsetning for å videreutvikle samholds-Norge slik at svake grupper får større trygghet i arbeidslivet.

Disse medlemmer arbeider målrettet for å ivareta rettighetene til alle arbeidstakere i norsk arbeidsliv – uavhengig av deres nasjonalitet.

Disse medlemmer er sterkt uenig i flertallet i komiteen, som mener at EØS-avtalen har tjent norske interesser godt gjennom mer enn 20 år. Ved inngåelsen av EØS-avtalen avga Norge suverenitet til Den europeiske union (EU). Disse medlemmer viser til at konsekvensene av denne suverenitetsavståelsen har vist seg å medføre stadig nye avgivelser av makt og kompetanse fra norsk side til EU-organer.

Den norske modellen bygger på at flertallsvedtak i Stortinget korrigerer markedsøkonomien og legger forpliktelser på den private eiendomsrett. Derved kan stortingsrepresentanter følge opp sine valgløfter om større trygghet for folk. Med Norges tilslutning til Det europeiske økonomiske samarbeidsområde blir Stortingets handlingsrom til å videreføre denne politiske linjen svekket hvert eneste år. Dette svekker tilliten til folkevalgte og skaper større avmakt hos velgerne. Imidlertid vil de økonomiske interesser og grupper av arbeidstakere som er interessert i mindre folkevalgt styring av markedskreftene, se seg tjent med en slik utvikling. Konsekvensen blir selvsagt at disse gruppene tiljubler at norske folkevalgtes makt svekkes.

Med mindre Stortinget gjør lovvedtak som utfordrer EU-lov, vil ikke denne utviklingen kunne endres. Bare slik kan Norge utnytte det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen. Disse medlemmer vil uttrykke støtte til at Norge medvirker til å styrke arbeidstakerrettigheter globalt, men vil samtidig understreke behovet for at Norge selv realiserer de ILO-konvensjoner som Norge har skrevet under på, eksempelvis ILO-konvensjon 137 om havnearbeidernes fortrinnsrett.

Den store arbeidsinnvandringen fra EØS-området har medført et økt press på lønns- og arbeidsvilkår i deler av norsk arbeidsliv, samtidig som egen rekruttering av fagfolk i flere yrkesfag er blitt kraftig svekket. Disse medlemmer viser til at det er på denne bakgrunn at allmenngjøringsloven – som ble vedtatt av Stortinget i 1992 i forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen – etter hvert er blitt tatt i bruk i stadig større grad i norsk arbeidsliv. Disse medlemmer vil peke på dette som et eksempel på at EØS-avtalen har tjent brede, norske interesser godt gjennom mer enn 20 år.