Regjeringens
petroleumspolitikk
Hovedmålet i petroleumspolitikken
er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et
langsiktig perspektiv. Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen
tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til
gode.
Aktiviteten på norsk
sokkel gir store muligheter for en positiv videreutvikling av norsk
leverandørindustri. I underkant av 200 000 er direkte sysselsatt
samt knyttet til etterspørselen fra petroleumsnæringen. Næringen
er kompetansetung og teknologisk avansert. Mange norskbaserte bedrifter
er mest konkurransedyktige inn mot norsk sokkel. Aktivitet hos disse
henger derfor sammen med fremtidige markedsmuligheter i hjemmemarkedet
på norsk sokkel. Regjeringen vil tilrettelegge for god ressursforvaltning,
høy verdiskaping og høye statlige inntekter gjennom å videreføre
en stabil, langsiktig petroleumspolitikk.
Forvaltningen av
petroleumsressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det
gjelder helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen vil legge til rette
for at norsk petroleumsindustri fortsatt skal være ledende innen helse,
miljø og sikkerhet, og rollen som petroleumsprodusent skal også
fremover forenes med ambisjonen om å være verdensledende i miljø-
og klimapolitikken. Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO2-avgift som hovedvirkemidler
i klimapolitikken på norsk sokkel, og samtidig opprettholde strenge
miljøkrav til norsk oljeproduksjon.
På grunn av den ekstraordinære
lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser blir oljeselskapene
i tillegg ilagt en særskatt. I 2018 er den ordinære skattesatsen
23 pst. og særskattesatsen 55 pst. Totalt gir dette en marginal
skattesats på 78 pst. Det har vært bred politisk enighet om rammevilkårene
for petroleumsvirksomheten, og regjeringen vil legge til rette for
lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare
rammevilkår.
Størstedelen av de
uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet. Petroleumsvirksomheten
i Barentshavet har pågått i snart 40 år. Det er boret en rekke letebrønner,
og det tredje feltet i området skal nå bygges ut, jf. Prop. 114
S (2014–2015).
Regjeringen vil fortsette
kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene, også
i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Regjeringen
vil ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i
henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og
Senja i perioden 2017–2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet
ved Jan Mayen, iskanten, Skagerrak eller på Mørefeltene. Regjeringen
vil fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med revidering
av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten,
og i lys av anbefalinger fra «Faglig forum».
I tråd med de rammer
Stortinget har sluttet seg til for Barentshavet sørøst, er det,
som en ekstra beskyttelse av de viktige miljøverdier som følger
iskanten, satt tidsbegrensninger for leteboring langs den faktiske/observerte
iskanten. Disse tidsbegrensningene er fra 23. konsesjonsrunde gjort
gjeldende for hele Barentshavet sør og er en del av rammene for
petroleumsvirksomhet inntil ny forvaltningsplan blir vedtatt for
området.
Regjeringen
vil:
-
Videreføre dagens
praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen
tilgang på nye letearealer
-
Ved tildeling av
utvinningstillatelser i den pågående 24. konsesjonsrunden legge
vekt på miljøfaglige råd i eller nær særlig verdifulle områder (SVO),
herunder vurdere begrensninger på boring i oljeførende lag i en
større radius rundt Bjørnøya
-
Fortsette kunnskapsinnhentingen
gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene, også i områder
som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet
-
Ikke åpne for petroleumsvirksomhet,
eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017–2021, og ikke
iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerrak eller
på Mørefeltene. Fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med
revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten, og i lys av anbefalinger fra Faglig forum
-
Ikke gjennomføre
25. konsesjonsrunde før revidering av Forvaltningsplanen for Barentshavet
og Lofoten er ferdig behandlet.
Regjeringen
vil legge fram en revidert langtidsplan for forskning og høyere
utdanning (LTP) sammen med statsbudsjettet høsten 2018. Hav, der
petroleumsrettet forskning og teknologiutvikling inngår, skal fortsatt være
ett av de prioriterte områdene.
Regjeringen
vil:
-
Videreføre satsingen
på petroleumsbasert forskning for å øke verdiskapingen, styrke internasjonal
konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten
-
Etablere et senter
for lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen.
Regjeringen
har satt ned et utvalg som skal vurdere klimarelaterte risikofaktorer
og deres betydning for norsk økonomi, herunder finansiell stabilitet.
Utvalget skal
-
Vurdere hvordan en
mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille klimarisiko på nasjonalt
nivå
-
Identifisere antatt
viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres
betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet
-
Vurdere eventuell
metodikk for at private og offentlige virksomheter, herunder finansinstitusjoner, skal
få et faglig grunnlag for å kunne analysere og håndtere klimarisiko
på best mulig måte.
Retningslinjer
for finanspolitikken og investeringsstrategien for Statens pensjonsfond
utland er nylig vurdert av andre offentlige utvalg, og faller utenfor mandatet.
Regjeringen vil følge opp innstillingen fra klimarisikoutvalget
etter den er fremlagt.
Regjeringen
vil:
-
Videreføre kvoteplikt
og CO2-avgift som hovedvirkemidler
i klimapolitikken på norsk sokkel, og samtidig opprettholde strenge
miljøkrav til norsk oljeproduksjon
-
Stille strenge klimakrav
til produksjonsfasen på felt på norsk sokkel, herunder krav til
beste tilgjengelige teknologi
-
Følge opp innstillingen
fra klimarisikoutvalget og stille krav til at selskapene synliggjør
klimarisiko i sine utbyggingsplaner.
Regjeringen
vil videre:
-
Legge til rette for
å videreutvikle både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer
-
Bidra til en god
oljevernberedskap, i samarbeid med private aktører.