Jeg viser til brev 20. april 2018, hvor det bes om min uttalelse til forslaget i Dokument 8:213 S (2017-2018) om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen for varesendinger fra utlandet.

Som forslagsstillerne viser til skal det ikke svares toll, merverdiavgift eller særavgifter ved vareforsendelser fra utlandet med verdi under 350 kroner. Frakt- og forsikringskostnader skal medregnes i vareverdien. Fritaket gjelder ikke alkoholholdige produkter eller tobakksprodukter. Slike varer er fritatt fra deklareringsplikten ved innførselen. Disse varene er også fritatt i avsenderlandet, så varene kommer inn på markedet i Norge uten avgifter.

Jeg er godt kjent med utfordringene knyttet til dagens avgiftsfritak og at det medfører en ulik skattemessig behandling av varer som selges i det innenlandske markedet og varer som bestilles fra utlandet. Skatte- og avgiftssystemet bør generelt utformes så nøytralt som mulig. Målsetningen om nøytralitet må imidlertid også balanseres mot andre viktige hensyn. Fordi varer med lav verdi kan unntas fra plikten til deklarering, sikrer fritaket at å importere varer med lav verdi ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader sammenliknet med varens verdi. Uten et slik unntak kan avgiftsregelverket bli en barriere mot internasjonal handel i dette varesegmentet.

Innførsel av varer til Norge utløser plikt til deklarering. Dette legger til rette for kontroll med vareførselen inn og ut av landet, og for innkreving av statens inntekter fra blant annet merverdiavgiften. Staten oppkrever ingen gebyrer knyttet til tollekspedering. Det er imidlertid vanlig at transportørene som deklarerer varene på vegne av privatpersonene tar seg betalt for dette. Dette er en pris for en tjeneste på lik linje med at kunden må betale for transport og lagerhold.

Kostnadene knyttet til tollekspedering avhenger i praksis blant annet av prisen på den importerte varen. En av Norges største speditører tar seg betalt ca. 350 kroner for å tollekspedere varer som følger de ordinære fortollingsprosedyrene. For å legge til rette for kostnadseffektiv innførsel, gis transportørene etter søknad tillatelse til såkalt periodisk samlefortolling. Dette innebærer at transportøren kan samle flere enkeltforsendelser på én deklarasjon og levere for en periode. Hos samme speditør var prisen for deklarering etter en slik fortollingsprosedyre ca. 160 kroner.

Varer med verdi under 350 kroner er som nevnt fritatt for deklareringssplikten og det påløper derfor ingen kostnader knyttet til tollekspederingen. Frakt og eventuelle lagerkostnader mv. blir priset på vanlig måte. Dersom avgiftsfritaket for småforsendelser fjernes, må slike varer på vanlig måte tollekspederes. Dette vil igjen medføre kostnader knyttet til tollekspederingen. Tolletaten har opplyst meg at Posten Norge innførte totalt 45 mill. brev og pakker til Norge fra utlandet i 2016, hvorav 1 mill. var pakker med verdi over 350 kroner som ble deklarert. De resterende 44 mill. er hovedsakelig brev, men omfatter også vareforsendelser med verdi under 350 kroner som ikke er deklarasjonspliktige. Tolletaten vet ikke hvordan de 44 mill. fordeler seg mellom brev og pakker. Omfanget av innførsel av varer med verdi under 350 kroner er usikker, men tallene over skisserer noen av utfordringene det å avvikle dagens avgiftsfritak vil medføre. Dersom avgiftsfritaket for småforsendelser skal avvikles, må det gjennomføres på en måte som hensyntar behovet for kostnadseffektiv innførsel av varer i dette prissegmentet.

Forslagsstillerne trekker i forslaget frem den finske egenfortollingsløsningen. Jeg vil understreke at det også i Norge er etablert en slik elektronisk egenfortollingsløsning som hovedsakelig har samme innretning som den finske løsningen. I både Norge og Finland innebærer egenfortollingsløsningen at privatpersoner som importerer varer til Norge, kan deklarere varene på egen hånd via en elektronisk portal. I slike tilfeller kan transportøren ikke kreve betalt for tollekspederingen. I Norge har det i praksis vist seg at transportørene - dersom forbrukeren velger å deklarere varene på egen hånd - i stedet krever et lagringsgebyr mv. Slik prissettingen foregår blant aktørene i dette markedet i dag, er det derfor lite å tjene på å deklarere varene på egen hånd i Norge. Dette synes jeg er lite tilfredsstillende.

Det er viktig at Norge følger med på utviklingen internasjonalt når det gjelder regelverket for deklarering. Som også forslagsstillerne trekker frem, har EU nylig vedtatt å avvikle sitt avgiftsfritak fra 2021. Selgere som driver virksomhet fra tredjeland - eksempelvis Norge - vil fra 2021 kunne la seg registrere i en forenklet registreringsløsning og betale merverdiavgift før varene sendes til mottakerlandet i EU. Varene vil da kunne innføres etter en forenklet vareførselsprosedyre. I EU pågår det nå et arbeid med å utvikle det nødvendige regelverket for å implementere en slik løsning. Også i OECD pågår det arbeid knyttet til dette, et arbeid som representanter fra Finansdepartementet deltar aktivt i.

En avvikling av 350-kronersfritaket forutsetter grundige utredninger. Det er ikke realistisk å etablere en forenklet fortollingsløsning for utenlandske tilbydere allerede i 2019. Jeg vil imidlertid arbeide for å finne gode løsninger på dette området som balanserer de ulike hensynene.