Særavgifter og avgiftssystemet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at pris påvirker valg av varer vi kjøper, men at det er krevende å utforme treffsikre avgifter på usunn mat. Dette skyldes blant annet at det er uenighet om hva som regnes som sunt eller ikke, samt at det finnes flere produkter med både sunne og usunne ingredienser tilgjengelig på markedet. Flertallet er opptatt av et oversiktlig og enkelt avgiftssystem og at det ikke skal skape unødvendig byråkrati for hverken staten eller for ulike næringsaktører.

Flertallet viser til Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD), som tidligere har vurdert om det hadde vært fornuftig å erstatte særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer og rent sukker med en generell avgift på sukkerinnholdet i mat- og drikkevarer jf. Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter og avgifter og toll 2013. Flertallet merker seg at konklusjonen på dette punktet var at TAD mente dette ville være vanskelig å praktisere, gi økt byråkrati og være problematisk for avgiftsmyndighetene å kontrollere, og at dette ikke ble foreslått i statsbudsjettet for 2013 av regjeringen Stoltenberg II.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag om avgiftsendringer som kan bidra til å styrke folkehelsen, der det legges vekt på at endringene skal skape langsiktighet for norsk næringsliv.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre anerkjenner at økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer i behandlingen av statsbudsjettet for 2018 har flere uheldige konsekvenser, men mener likevel at en endring av dette må skje i de ordinære budsjettbehandlingene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at den plutselige og uventede økningen i de såkalte sukkeravgiftene som ble innført fra 1. januar 2018, har hatt store konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser. Nyhetsoppslagene har vært mange: Hval sjokoladefabrikk har permittert en tredel av staben, Coca Cola har sendt permitteringsvarsel til 13 ansatte, og halve arbeidsstokken – 15 ansatte – ved Telemark kildevann i Fyresdal mister jobben på grunn av salgssvikt som følge av økt grensehandel. Ifølge Menon Economics’ rapport for Virke fra desember 2017 har grensehandelen siste år ført til tap av 11 750 arbeidsplasser, 7,8 mrd. kroner i verdiskaping og minst 4,9 mrd. kroner i offentlige inntekter. Likevel valgte regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere å gjennomføre en avgiftsøkning som vil føre til en ytterligere økning i grensehandelen. Basert på salgstall og beregninger fra Coca Cola forventes nordmenn å kjøpe 126 millioner liter brus i Sverige i 2018 – ca. 24 liter per nordmann. Dette vil være en økning på ca. 40 prosent fra 2017. Disse medlemmer påpeker at konsekvensene av avgiftsøkningen ser ut til å bli store og trolig større enn regjeringen og dens samarbeidspartnere hadde sett for seg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest og seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 fremme forslag om å reversere økningen i avgiftene på sukker- og sjokoladevarer og alkoholfrie drikkevarer som ble vedtatt gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2018.»

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i avgiftssystemet som premierer produsenter som reduserer sukkerinnholdet i sine produkter.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt registrerer at flere av de partiene som sørget for det kraftige avgiftshoppet, nå anerkjenner de negative konsekvensene av avgiftsøkningen. Disse medlemmer registrerer imidlertid også at partiene ikke synes å ta ansvar for dette gjennom å stemme for herliggende forslag, men i stedet viser til at avgiftsendringer må behandles av Stortinget gjennom de ordinære budsjettbehandlingene. Disse medlemmer vil da minne om at de aktuelle partiene har anledning til å ta ansvar allerede i behandlingen av årets reviderte nasjonalbudsjett. Disse medlemmer påpeker for øvrig at budsjettprosedyren ikke er til hinder for å støtte herliggende forslag.

Disse medlemmer vil avslutningsvis understreke at Senterpartiet og Rødt deler flertallets omtanke for et oversiktlig og enkelt avgiftssystem og at det ikke skal skape unødvendig byråkrati for hverken staten eller for ulike næringsaktører. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det i denne saken er slik at en samlet næring går imot den avgiftsøkningen som regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere fikk innført fra 1. januar 2018. Likevel har man til nå ikke vist vilje til å gjøre noe med vedtaket og støtter heller ikke herliggende forslag.

Disse medlemmer viser ellers til begrunnelsen i representantforslaget og egne merknader til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne viser til at tobakksrøyk og usunt kosthold er de viktigste risikofaktorene for dødsfall før 70 år i Norge. En aktiv politikk for å fremme et sunnere kosthold vil derfor gi lengre liv, men også bedre psykisk helse. Det mest effektive virkemiddelet på dette området er avgiftssystemet. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ønsker å bruke avgifter lang mer aktivt for å begrense forbruket av helseskadelige produkter og øke forbruket av sunne produkter. Miljøpartiet De Grønne fremmet derfor i sitt alternativ til statsbudsjett for 2018 bl.a. forslag om å øke tobakksavgiften, fjerne tax-free kvoten på tobakk og alkohol, øke momsen på ikke-økologisk kjøtt, samtidig som det ble fremmet forslag om å fjerne merverdiavgiften på økologisk mat og frukt og grønt.

Grensehandel og import

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner inkludert fraktkostnader i dag er fritatt for merverdiavgift, toll og eventuelle særavgifter.

Dette flertallet viser til at det finnes mye informasjon om grensehandel, som blant annet SSBs kvartalsvise undersøkelse om nordmenns handel på dagsturer til utlandet. Det knytter seg dog stor usikkerhet til tallene for grensehandel. Dette flertallet ser positivt på at Finansdepartementet nå arbeider med å belyse omfanget av netthandelen med varer i dette segmentet.

Dette flertallet tar finansministerens svar til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at fritaket for merverdiavgift på varesendinger under 350 kroner er urettferdig og konkurransevridende. For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen foreslår derfor disse medlemmer å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag om å oppheve ordningen med avgiftsfri privatimport for sendinger under 350 kroner for å styrke norsk næringsliv og gi flere arbeidsplasser i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag om å skaffe til veie mer kunnskap og statistikk om grensehandelen og dens omfang, slik at man i fremtiden kan treffe bedre beslutninger for norske forbrukere, norsk næringsliv og folkehelsen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er et gode at norske forbrukere har mulighet til å bestille småvarer på internett uten å bli rammet av høye gebyrer og kostnader. Det er samtidig en utfordring at det medfører ulik skattemessig behandling av varer som selges i det innenlandske markedet, og varer som bestilles fra utlandet.

Disse medlemmer vil påpeke at internasjonal handel har vært en viktig bidragsyter til økt velstand for både Norge og andre land, og at avgiftsregelverket ikke må bli en rigid barriere mot dette.

Disse medlemmer registrerer at det allerede finnes en egenfortollingsløsning som innebærer at forbruker kan deklarere varer på egenhånd, men at det fremstår urimelig at transportørene da isteden krever lagringsgebyr for varene som kan gjøre forholdsvis rimelige varer langt dyrere.

Disse medlemmer tar finansministerens svar om at det ikke er realistisk å innføre en forenklet fortollingsløsning for utenlandske tilbydere allerede i 2019, til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil særlig trekke frem at Virke har regnet ut at det vil skapes 6 000 nye jobber i Norge dersom 350- kronersgrensen fjernes. Dette er arbeidsplasser som i stor grad vil være tilgjengelige for store arbeidstakergrupper som i dag har vanskelig med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at ifølge tall Virke Handel har fått fra Norges Bank på nordmenns korttransaksjoner i nettbutikker, viser de en økning av nordmenns korttransaksjoner i utenlandske nettbutikker på 281 pst. i perioden 2011–2017. Til sammenligning øker nordmenns handel i norske nettbutikker i samme periode med 101 pst. Oversikten viser også at nordmenn i større grad kjøper pakker av lav verdi fra utlandet.

Disse medlemmer viser til at Kina i dag er den desidert største eksportøren av nettvarer til Norge med en andel på 25–30 pst. av totalvolumet. Da er det viktig å minne om at pakker fra Kina ofte sendes fritt for fraktkostnader som følge av subsidieringen gjennom FNs postavtale (UPU). Dette medlem viser til at man da altså får importere produkter under 350 kroner uten å betale mva., samt at man får porto subsidiert.

Disse medlemmer viser til at Virke også påpeker at de små pakkene som kommer fra Kina, som regel sendes med fly. Det betyr 20–30 ganger større klimautslipp per pakke fra Kina enn ved å kjøpe samme vare i en norsk butikk der varene er fraktet i container på båt.

Disse medlemmer viser til at EU har en avgiftsfri maksgrense på 22 euro ved netthandel fra tredjeland og mva. fra første krone ved netthandel innad i EU. EU har vedtatt at alle EU-land skal ha innført mva. fra første krone innen 2021.

Disse medlemmer viser til at både Finland og Sverige har innført mva. fra første krone på all netthandel fra utlandet. Danmark hadde, med sine 5,7 millioner innbyggere, 5 millioner færre sendinger fra Kina i 2017 gjennom danske PostNord enn Norge hadde gjennom Posten. Ifølge Virke tyder mye på at den avgiftsfrie grensen i Danmark, som er på 80 kroner (DKK), begrenser importen til Danmark.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre mva. fra første krone også i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sine alternative budsjetter for 2018 foreslo å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som gir norsk næringsliv en konkurranseulempe. Innføringen av sukkeravgiften fra nyttår har ytterligere forsterket dette.

Disse medlemmer vil komme tilbake til disse forslagene i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer finner det forstemmende at partier som sier de er opptatt av norsk verdiskapning, arbeid til alle, ansvarlige budsjetter og integrering på arbeidsmarkedet, ikke velger å støtte herliggende forslag.

Disse medlemmer deler for øvrig flertallets oppfatning av at det ville vært et gode om norske forbrukere hadde mulighet til å bestille småvarer på internett uten å bli rammet av høye gebyrer og kostnader. Problemet er at det i dag er slik at det påløper høye tollbehandlingsgebyrer på mange varesendinger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet minner om at Senterpartiet flere ganger har foreslått og bevilget penger til rimeligere løsninger for tollbehandling. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiets løsning er mer rettferdig og dessuten mer gunstig for mange forbrukere.

Disse medlemmer viser ellers til begrunnelsen i representantforslaget og egne merknader til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett for 2018 foreslo å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel, som har en negativ konkurransevridende effekt for norske virksomheter og arbeidsplasser.