2.2 Forslag om utvidelse av mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven
Komiteen viser til proposisjonen,
hvor det fremgår at vold i nære relasjoner har et betydelig omfang
og utgjør både et kriminalitets- og folkehelseproblem. Det foregår
i dag et kontinuerlig arbeid mot vold i nære relasjoner i regjeringen.
Personer som har opplevd vold i samlivsforholdet, og som har hatt
en tillatelse som ektefelle eller samboer etter utlendingsloven
§§ 40 eller 41, har etter søknad rett til fortsatt opphold etter
et samlivsbrudd, jf. utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b.
Utlendingsforvaltningen har i flere enkeltsaker mottatt søknad om
fortsatt oppholdstillatelse etter samlivsbrudd fra personer som
er utsatt for mishandling fra svigerfamilie eller andre medlemmer
av husstanden i en storfamilie. Disse sakene omfattes ikke av gjeldende
bestemmelse i utlendingsloven om oppholdstillatelse på grunn av
mishandling i samlivsforholdet.
Komiteen viser til tiltak
5 i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse (2017–2020) om å utvide bestemmelsen om mishandling
til å omfatte storfamilie, som gjengis i proposisjonen.
Komiteen viser til gjeldende
rett, der personer som har opplevd vold i samlivsforholdet, og som
har hatt en tillatelse som ektefelle eller samboer etter utlendingsloven
§§ 40 eller 41, etter søknad har rett til fortsatt opphold etter
et samlivsbrudd, jf. utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b.
Bestemmelsen er en rettighetsbestemmelse, og beviskravet for mishandling
er lavt. Det er et vilkår at mishandlingen har skjedd «i samlivsforholdet».
Dette innebærer at den som utøver mishandlingen, må være søkerens
samlivspartner (ektefelle eller samboer). Der omstendighetene ikke
omfattes av utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, for eksempel fordi
mishandlingen ikke er utført i samlivet, kan det vurderes om oppholdstillatelse
skal gis etter utlendingsloven § 38 (oppholdstillatelse av sterke
menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å utvide
bestemmelsen ytterligere, slik at den ikke er avgrenset til husstanden,
altså de som bor i samme hus, tun ol. Trusler og vold kan komme
fra andre nærstående som ikke bor på samme sted.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge fram forslag til lovendring som
utvider personkretsen når det gjelder mishandlingsbestemmelsen i
utlendingsloven § 53 første ledd til andre nærstående som ikke bor
på samme sted.»
Dette medlem viser
til at terskelen i dag er svært høy for å få innvilget egen tillatelse
etter loven, at tilliten til forvaltningen kan være lav hos utsatte,
og at rettighetene kan være lite kjent. Dette medlem mener det er behov
for å sikre at informasjon er tilgjengelig, og at tilliten til forvaltningen
bedres. Det er også et stort behov for rettshjelp i slike tilfeller.
Det ansvaret ligger til regjeringen og forvaltningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til Rapport fra Jussbuss av
20. mai 2018, «Praktiseringen av utlendingsloven § 53 første ledd
bokstav b (mishandlingsbestemmelsen)». Rapporten baseres på flere
saker som har vært oppe i retten. Rapporten inneholder Jussbuss’
bemerkninger til dagens regelverk om personer som kommer til Norge
på familiegjenforening med ektefelle eller samboer, men som opplever
mishandling i forholdet. Rapporten redegjør for de svakheter som
følger av dagens § 53 og tilhørende veiledninger for vurderingen,
særlig knyttet til praksis fra UNEs praksisdatabase.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til at rapporten konkluderer med at myndighetene i saker om opphold
på selvstendig grunnlag etter mishandlingsbestemmelsen legger til grunn
en høyere terskel enn hva som har vært lovgivers intensjon. Rapporten
viser også til flere domsavsigelser hvor det ikke er samsvar mellom
myndighetenes praktisering og domstolenes forståelse av bestemmelsen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at UDIs og UNEs praksis
i dag styres av RS 2010-009. I rundskrivet pkt. 2.2 gis det blant
annet uttrykk for at
«Hva som kan betegnes
som mishandling, beror på en helhetsvurdering. Mishandlingen kan
være av fysisk art […] eller av psykisk art […].».
Det står også at:
«Hendelsene må ha
ført til at søkerens livskvalitet har blitt redusert.»
I rapporten konkluderer
Jussbuss med at myndighetene behandler saker om opphold på selvstendig grunnlag
etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b (mishandlingsbestemmelsen)
i strid med lovgivers intensjon, ved at det blant annet stilles
et for strengt beviskrav, som ikke stemmer overens med lovens ordlyd,
der det skal være tilstrekkelig at det er grunn til å anta at det har
forekommet mishandling. Terskelen skal være lav, og søkerens forklaring
skal legges til grunn. Praksis viser at utlendingsmyndighetene har
stilt krav om dokumentasjon for å bevise mishandling. Videre konkluderer rapporten
med at det legges til grunn en for streng tolkning av mishandlingsbegrepet,
som ikke stemmer overens med lovgivers ønske som kommer til uttrykk
i forarbeidene, og at utlendingsmyndighetene også stiller for strenge
krav til at vedkommende har fått redusert livskvalitet, og at psykisk
vold ikke likestilles med fysisk vold.
Dette medlem viser til at
innholdet i rapporten er alvorlig, og at det er behov for å endre
praksis slik at den blir i tråd med lovgivers intensjon om lav terskel. Det
må derfor gis nye føringer til utlendingsmyndighetene, som sikrer
nødvendige endringer av de forhold som er framkommet i rapporten
fra Jussbuss. Det innebærer blant annet at terskelen for mishandling
settes lavere enn straffeloven § 282, og at alvorlighetsgraden senkes
i tråd med rettspraksis og den allmenne rettsfølelse.
Komiteen viser
til at det har blitt fremsatt bekymring om at lovgivers intensjoner
med § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) ikke blir ivaretatt ved
at det stilles for strenge beviskrav i enkelte saker. Forvaltningen
skal både bruke skjønn og forhindre misbruk, og forsikre seg om
at vedtakene fattes på riktig grunnlag. Komiteen viser til at det
er viktig at lovens intensjon ivaretas, og ber regjeringen påse
at dette skjer.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at praksis i forvaltningen i saker angående
utlendingsloven § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) er i
tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbake til Stortinget så
raskt som mulig de vurderinger og eventuelle endringer som er gjort.»