Dokument 8:174 S (2017–2018)
- Representantforslag om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner
Jeg viser til brev
av 21. mars 2018 fra Helse- og omsorgskomiteen med oversendelse
av representantforslag fra stortingsrepresentantene Zaineb Al-Samarai, Anette
Trettebergstuen, Ingvild Kjerkol, Kari Henriksen, Jette F. Christensen
og Siri Gåsemyr Staalesen om et mer regulert marked for kosmetiske
injeksjoner. Representantene har fremmet følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen om å
foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud
og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere
og lokaliteter må være en del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter
tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmiske injeksjoner
og mot bestilling og bruk i private hjem bør være en del av beslutningsgrunnlaget
som fremlegges for Stortinget.
Jeg vil for ordens
skyld nevne innledningsvis at forslaget hører inn under ansvarsområdet
til både helseministeren og eldre- og folkehelseministeren. Svaret
som gis er omforent med helseministeren. Jeg mener svaret som her
gis også må ses i sammenheng med svaret barne- og likestillingsministeren
ga 26. april 2018 på dokument 8:187 S (2017-2018). Jeg vil komme
tilbake til dette senere.
Det er mange reguleringer
som gjelder for kosmetiske injeksjoner, eksempelvis knyttet til
produktet, behandling og behandlingssted. I det videre vil jeg ta
for meg de ulike reguleringene som gjelder på området.
Krav til produktet
Reguleringen av
kosmetiske injeksjoner avhenger til dels av produktene som injiseres
i huden. Kosmetiske injeksjoner med for eksempel Botox (botulinumtoksin) er
langt på vei regulert i og med at Botox er et legemiddel. Reseptbelagte
legemidler som Botox skal forskrives av lege, jf. helsepersonelloven
§ 11 og forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering
av legemidler fra apotek § 2-1.
Forsvarlighetskravet
etter helsepersonelloven § 4 innebærer at håndtering av Botox, på
lik linje med andre legemidler, bare må foretas av helsepersonell
med nødvendig kompetanse og opplæring i bruk og administrering av
aktuelle legemiddel. Slik kompetanse vil ikke kun dreie seg om selve
bruken av legemidlet, men vil også inkludere observasjon av effekt
etter at legemidlet er administrert. Dette betyr at helsepersonell
må kunne opptre adekvat dersom det skjer uventet utvikling etter
bruk, for eksempel ved allergiske reaksjoner, anafylaktisk sjokk,
osv.
Selv om kun lege
kan ta beslutning om å bruke Botox, kan annet helsepersonell som
sykepleiere injisere Botox dersom de er gitt tilstrekkelig opplæring
i injeksjonsteknikk. Sykepleier vil her opptre som leges medhjelper,
jf. helsepersonelloven § 5 og de krav som da gjelder.
Fillere som injiseres
i huden i kosmetisk hensikt (og som ikke er registrert som legemiddel)
reguleres av lov om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m., kosmetikklova.
Det følger av § 5 at produkter skal være helsemessig trygge for
mennesker. Mer detaljerte krav til slike produkter er gitt i forskrift
3. november 2008 nr. 1189 for produksjon, import og omsetning mv.
av tatoveringsprodukter og andre produkter til injisering i huden i
kosmetisk hensikt. Eksempelvis gjelder det et forbud mot innhold
av visse stoffer og krav til at de skal være sterile, i tillegg
til markedsføringskrav om at merking og markedsføring av produkter
skal være korrekt, gi mottaker tilstrekkelig informasjon og ikke
være egnet til å villede. Regelverket forvaltes og føres tilsyn
med av Mattilsynet.
Fillere blir omfattet
av en felles europeisk regulering gjennom forordningen om medisinsk
utstyr, Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2017/745, som
trer i kraft i EU/EØS 26. mai 2020. Etter regelverket blir det da
krav om at produktene må oppfylle felles sikkerhetskrav og CE-merkes.
Statens legemiddelverk forvalter regelverket for medisinsk utstyr
og er tilsynsmyndighet på området.
Krav til behandlingssted og
tilfredsstillende hygieniske forhold
Det stilles krav
til blant annet virksomhet, lokaler der behandling med fillere tilbys
og til utstyr som benyttes, i forskrift 6. mai 1998 nr. 581 om hygienekrav
for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.
Det er kommunene som er ansvarlige for å føre tilsyn med at reglene
i forskriften overholdes. Kommunene kan blant annet etter forskriften
§ 8 foreta granskning, kreve retting, stansing av virksomheten eller
ilegge tvangsmulkt. Det kan også reageres med straff for overtredelser
av forskriften etter § 10.
Krav til behandlere
Ved ytelse av helsehjelp
er alt helsepersonell forpliktet til å opptre faglig forsvarlig,
jf. lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
§ 4 første ledd om at "(H)helsepersonell
skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet
og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig."
Kosmetiske injeksjoner
som ikke har medisinsk indikasjon kan falle utenfor begrepet "helsehjelp"
slik dette er definert i helsepersonelloven § 3 tredje ledd som lyder: "Med helsehjelp
menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende,
helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og
som utføres av helsepersonell."
Når helsepersonell
utfører estetiske behandlinger/kosmetiske injeksjoner, vil det altså
bero på en konkret vurdering i hvilken utstrekning helsepersonellovens
bestemmelser vil komme til anvendelse. Det er Fylkesmannen/Statens
helsetilsyn som fører tilsyn med om helsepersonell opptrer faglig
forsvarlig.
Det er i tillegg
to forskrifter innenfor dette området som gir særregler for helsepersonell
og virksomheter som yter helsehjelp. For det første forskrift 21. desember
2000 nr. 1387 om kosmetisk kirurgi. Etter denne forskriften er det
bare leger med spesialistgodkjenning i plastiskkirurgi og andre
leger med godkjenning fra Fylkesmannen som kan drive med kosmetisk kirurgi,
dvs. operasjoner med bruk av kirurgisk kniv. For det andre forskrift
1. juli 2005 nr. 749 om markedsføring av kosmetiske inngrep. Jeg
viser her til svaret barne- og likestillingsministeren ga 26. april
2018 til dokument 8:187 S (2017-2018) hvor det er redegjort nærmere
for dette.
Aldersgrense
Det foreligger ingen
spesifikk aldersgrense for kosmetiske injeksjoner. Helserettslig
myndighetsalder er 16 år, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient
og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 4-3 og §§ 3-4
og 3-5. Ettersom lovgivningen kun regulerer aldergrenser i forbindelse
med informasjon og samtykke til "helsehjelp", vil kosmetiske injeksjoner
ofte ikke omfattes av dette da det ikke nødvendigvis regnes som
helsehjelp i henhold til helsepersonelloven.
Det er derfor i
praksis opp til de enkelte produsentene og klinikkene selv å sette
eventuelle aldersgrenser for sine filler-produkter og behandlinger
som tilbys. I Norge er det stort sett kosmetiske sykepleiere som
utfører kosmetiske injeksjoner, og mange klinikker opererer med
aldersgrense på 18 år.
Injeksjoner til eget bruk
Regelverket forhindrer
ikke at privatpersoner kan bestille til privat bruk injiseringsprodukter
ment for profesjonell bruk. Det vil alltid være muligheter i dagens samfunn
til å foreta slike kjøp over internett, og regelverk hindrer ikke
at det kan skje. Den enkelte må her være bevisst sine egne valg.
Brudd på regelverk og regler
for markedsføring
Sanksjoner for ikke
å følge regelverket med hensyn på kosmetiske injeksjoner vil naturlig
nok avhenge av hva regelbruddet går ut på. Ettersom markedet for
kosmetiske injeksjoner ikke er undergitt en felles regulering, fører
ulike myndigheter/organer tilsyn med ulike deler av bransjen. Som
nevnt fører Statens helsetilsyn/Fylkesmannen fører tilsyn med helsepersonell,
herunder helsepersonells markedsføring av sin virksomhet, jf. lov
30. mars 1984 nr.15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
m.m.
På generelt grunnlag
gjelder også lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven), hvor Forbrukertilsynet
(og Markedsrådet) er tilsynsmyndighet. Markedsføringsloven kapittel
7, §§ 36-37 og 39-43, angir sanksjoner som kan iverksettes ved brudd
på regelverket. Jeg viser for øvrig her til svaret barne- og likestillingsministeren
ga 26. april 2018 til dokument 8:187 S (2017-2018) om markedsføring.
Statens legemiddelverk
er myndighet for legemidler og medisinsk utstyr. Forbrukertilsynet
fører tilsyn med markedsføring, inklusive markedsføring i sosiale medier
og av bloggere og influencere. Mattilsynet fører tilsyn med produksjon
og salg av kosmetikkprodukter. Importører og produsenter av injeksjonsprodukter
skal melde sin virksomhet til Mattilsynet.
Som nevnt over er
det kommunene som er ansvarlige for å føre tilsyn med at lokaler
som benyttes til behandling med fillere er i tråd med regelverket.
Oppsummering
Det er ingen samlet
regulering som gjelder for kosmetiske injeksjoner, det viser gjennomgangen
av regelverket over og svaret barne- og likestillingsministeren ga
26. april 2018 til dokument 8:187 S (2017-2018) om markedsføring.
Det ville heller ikke være hensiktsmessig eller praktisk å samle
dette regelverket, da en må forholde seg til ulikt regelverk for
ulike problemstillinger. Det er i dag mange reguleringer som gjelder
for dette og jeg mener de er tilstrekkelige. Det bør ikke settes
i gang noen gjennomgang av regelverket nå eller foreslås nye regler.
Jeg mener aktørene som tilbyr slike produkter og tjenester, bloggere
og andre må være ansvarsbevisste og bevisste på sin påvirkningskraft
særlig overfor unge. Det holdningsskapende arbeidet vil være viktig
på dette området.