Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 55 S (2017–2018) Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene.

Komiteen viser til at regjeringen i denne proposisjonen foreslår å gi Space Norway AS i oppgave å realisere et planlagt prosjekt for å styrke satellittkommunikasjon med panarktisk dekning i nordområdene. Komiteen viser videre til at Space Norway planlegger å opprette et heleid datterselskap med arbeidsnavn «HEO AS», som skal ha som formål å anskaffe, eie og drifte to satellitter i høyelliptisk bane med tilhørende bakkeinfrastruktur.

Komiteen mener dagens begrensede tilgang på bredbåndskommunikasjon i nordområdene er en utfordring for ivaretagelse av sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver, og er enig i at denne må utbedres.

Komiteen viser til at regjeringen ber om Stortingets samtykke til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi et betinget tilsagn til Space Norway AS om egenkapital begrenset oppad til 139 mill. USD, slik at selskapet kan fullføre forhandlinger om å realisere et prosjekt for å etablere satellittbasert kapasitet for bredbåndskommunikasjon i nordområdene, under forutsetning av at:

• Prosjektet ikke settes i gang før avtaler med kunder som sikrer en inntektsstrøm i hele prosjektperioden, er inngått.

• Alle kundene skal dekke sin andel av investeringskostnader og driftskostnader.

• Prosjektet ikke settes i gang uten at

  • prosjektet genererer ønsket avkastning

  • tilstrekkelig likviditet er sikret gjennom hele perioden prosjektet løper

  • prosjektet ivaretar Forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll.

Komiteen støtter dette, men mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget hvis oppfyllelse av disse kriteriene skaper uforholdsmessige forsinkelser i fremdriften til prosjektet, av hensyn til ivaretagelse av sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Dokument 8:76 S (2015–2016) og Innst. 304 S (2015–2016), der representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ba regjeringen fremme forslag til hvordan bedre bredbåndskommunikasjon kan sikres i norsk del av nordområdene. Bakgrunnen for forslaget var at eksisterende systemer for satellittkommunikasjon i områdene nord for 75. breddegrad har svært begrenset ytelse og kapasitet, og dette er derfor en veldig viktig sak i et nordområdeperspektiv. Det vises i den forbindelse til at om lag 80 prosent av skipstrafikken i Arktis foregår i norske farvann. Samtidig er gode kommunikasjonsløsninger viktig for blant annet suverenitetshevdelse, forskning, klima- og miljøovervåking. I representantforslaget ble det pekt på rominfrastrukturen som et virkemiddel for å sikre bedre bredbåndskommunikasjon, og det ble også pekt på at vi fra norsk side, med norsk teknologi og infrastruktur, kan ta en lederrolle som vil befeste Norges posisjon i Arktis.

Disse medlemmer viser til at det allerede i det nevnte representantforslaget og innstillingen ble pekt på det statlig eide Space Norway som en naturlig aktør i denne sammenheng.

Etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sitt syn er strategisk statlig eierskap til slik kritisk infrastruktur viktig, både på grunn av de behovene Norge har for å drive myndighetsutøvelse, og for å legge til rette for videre verdiskaping i nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at under behandlingen av representantforslaget våren 2016 fremmet representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet forslag om at nødvendige kapitalavsetninger skulle avsettes i statsbudsjettet for 2017. Dette forslaget ble imidlertid nedstemt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett for 2017 ble det foreslått å styrke egenkapitalen til Space Norway med 500 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at den gjennomførte KVUen tilrår en løsning som tilsvarer Space Norways prosjekt, og ser det som positivt at regjeringen nå fremmer forslag om å gi Space Norway i oppgave å realisere et planlagt prosjekt for å styrke satellittkommunikasjon med pan-arktisk dekning i nordområdene. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen mener det er viktig at Space Norway gis tilsagn om egenkapital raskt, og støtter dette.

Komiteen viser til at Norge er et land som har stor nytte av romvirksomhet. Med spredt befolkning, store havområder og stort innslag av naturressursbasert næringsvirksomhet og maritim transport har Norge stor nytte av satellittbasert navigasjon, kommunikasjon og overvåking. Ikke minst gjelder dette i nordområdene, hvor avstander ofte er en utfordring.

Komiteen viser til at satsingen på de europeiske satellittnavigasjonsprogrammene, Galileo og EGNOS, bidrar til å dekke viktige norske behov i nordområdene som presis og pålitelig navigasjon og søk og redning. Tilsvarende bidrar satsingen på jordobservasjonsprogrammet Copernicus til blant annet kartlegging av sjøis, overvåking av skip, fiskerioppsyn, overvåking av oljesøl og algeoppblomstring, klima- og miljøovervåking, ressursforvaltning og suverenitetshevdelse i nord.

Komiteen viser til at eksisterende systemer som tilbyr satellittkommunikasjon i havområdene nord for 72–75 grader nord, har begrenset ytelse og kapasitet. Dette kan være en utfordring i blant annet søk og redningsoperasjoner. Gode kommunikasjonsløsninger er viktig for suverenitetshevdelse, forskning og klima- og miljøovervåking. Et robust kommunikasjonssystem vil også kunne legge til rette for økt verdiskaping i nordområdene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen i sin nordområdestrategi og havstrategi varslet en satsing på bedre kommunikasjonssystemer i nordområdene. Prosjektet som nå legges frem, bidrar til økt sikkerhet og verdiskaping i nordområdene og utvikling av norsk romindustri.