1.3.2.2 Departementets vurderinger
Departementet foreslår
i proposisjonen at opplæring for asylsøkere i mottak, både opplæring
i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier, reguleres
i introduksjonsloven som et nytt kapittel 4 A i loven. Departementet
foreslår at det innføres en plikt for kommunene til å sørge for
slik opplæring, og en plikt for den enkelte til å delta. Departementet
mener at en lovfestet plikt vil synliggjøre en tydelig forventning
om at den enkelte skal delta i opplæring, og at dette er en viktig
oppgave for kommunene.
Departementet ser
at mange høringsinstanser er positive til å innføre en pliktig opplæring
i norsk kultur og norske verdier, men at andre høringsinstanser
er negative eller mener ordningen burde evalueres nærmere først.
Departementet mener det er viktig at alle som bor i Norge, har grunnleggende
kunnskap om det norske samfunnet og verdiene det bygger på, og at
denne informasjon blir gitt så tidlig som mulig. Tilbudet er også
et bidrag til å motvirke passivitet i perioden i mottak.
Departementet viser
til KS’ høringsuttalelse om at det heller bør vurderes å gi asylmottakene
større ansvar for samfunnskunnskap i sitt informasjonsarbeid. Departementet
mener plikten til å sørge for opplæringen bør pålegges kommunen.
Kommunen har forutsetning for å se opplæringen i norsk kultur og
norske verdier i sammenheng med opplæringen i samfunnskunnskap.
Departementet viser
videre til KS’ uttalelse om at mange vertskommuner er små og har
problemer med å anskaffe lærere til voksenopplæringen på grunn av
geografiske avstander. Etter departementets vurdering må det forutsettes
at kommuner som skal drive mottak, har nødvendig kapasitet og kompetanse
til å gi et innholdsmessig godt tilbud. Eventuelle utfordringer
med å oppfylle denne plikten må løses på samme måte som utfordringer
med å oppfylle plikten til å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap
etter introduksjonsloven § 17.
Departementet foreslår
at plikten til å delta i opplæring skal følge direkte av loven,
og at kommunen derfor ikke skal treffe enkeltvedtak overfor de enkelte
asylsøkerne. Det vil da heller ikke være aktuelt med noen klageadgang
når det gjelder selve plikten til å delta i opplæringen. Det legges
ikke opp til sanksjoner dersom asylsøkeren ikke oppfyller sin plikt
til å delta i opplæringen.
Departementet har
vurdert om opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske
verdier skal være en rettighet for deltakerne. Opphold i mottak
er et tilbud og ingen rettighet. Departementet foreslår at opplæringen
som finner sted i mottaket, heller ikke skal være en rettighet.
En rettighetsfesting vil kunne gi et uheldig signal til asylsøkere
som ennå ikke har fått oppholdstillatelse i Norge, og vanskeliggjøre
returarbeidet av dem som skal returneres.
Fordi opplæring for
asylsøkere er en viktig oppgave å legge til rette for, foreslår
departementet at kommunens plikter etter nytt kapittel 4 A skal
inngå i temaer som Fylkesmannen skal føre tilsyn med, og i det kommunen
etter dagens regelverk skal føre internkontroll med.
Departementet er
enig med UDI i at det er viktig at innføringen av plikt til opplæring
i mottak ikke vanskeliggjør returarbeidet i mottak for personer
som senere får avslag og skal returnere. Departementet foreslår
at plikten til opplæring opphører ved avslag i første instans.
Departementet foreslår
på bakgrunn av dette at plikten til opplæring i norsk og opplæring
i norsk kultur og norske verdier i mottak, og kommunenes ansvar
for slik opplæring, skal gjelde for asylsøkere over 16 år i mottak
med noen unntak:
Departementet foreslår
å bruke begrepet «mottak» som en felles betegnelse på det som i
dag betegnes som ordinære mottak, integreringsmottak og alternativ mottaksplassering.
Ankomstsenter og transittmottak omfattes ikke. Departementet foreslår
også at tilskuddet til opplæringen videreføres som et tilskudd per
person i målgruppen for opplæringen.
Departementet har
merket seg UDIs uttalelse om at plikten til opplæring ikke bør inntreffe
før asylsøkeren er registrert i mottakssystemet, har gjennomført
obligatorisk helseundersøkelse og gjennomført asylintervju eller
utvidet registrering. Departementet foreslår at plikten for den
enkelte skal inntre etter registrering i mottak. Videre at kommunens
plikt til å tilrettelegge for undervisning skal inntre så snart
som mulig etter at asylsøkeren er registrert i et mottak i kommunen.
I dette ligger det et rom for å ta hensyn til når det er praktisk
og fornuftig å starte opplæringen med tanke på andre prosesser asylsøkeren
skal gjennom i den innledende asylfasen, uten at det stilles et
absolutt krav om å ha gjennomført helseundersøkelse, asylintervju
eller utvidet registrering. Det skal legges vekt på å komme tidlig
i gang med opplæringen. Asylsøkerens plikt vil i praksis først inntre
idet opplæringen tilbys av kommunen.
Plikten opphører
når asylsøkeren ikke lenger faller inn under målgruppen for opplæringen.
Departementet foreslår
at det skal være adgang til å søke fritak fra plikt til opplæring
på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende grunner,
slik det også er adgang til etter introduksjonsloven § 17. Den enkelte
må søke kommunen om slikt fritak, og søknaden må være dokumentert.
Kommunen må deretter foreta en helhetsvurdering på samme måte som
ved søknader om fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
etter forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for nyankomne innvandrere § 4. De samme momentene kan tillegges vekt
i vurderingen. Opplæringen skal tilpasses den enkelte deltaker.
Det skal derfor i alminnelighet svært mye til før vilkåret for fritak
skal anses oppfylt. En avgjørelse av en slik søknad vil være et
enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og et avslag skal dermed kunne
påklages.
Departementet foreslår
at asylsøkere som deltar i opplæring i norsk etter opplæringsloven,
skal kunne søke om fritak fra plikten til opplæring i norsk i mottak. Et
avslag på en slik søknad vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven
og skal dermed også kunne påklages. Disse asylsøkerne vil likevel
ha en plikt til å delta i opplæring i norsk kultur og norske verdier.
Opplæringen i norsk
skal følge forskrift 18. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen i norsk
kultur og norske verdier skal følge presentasjoner utarbeidet av Kompetanse
Norge og skal gjennomføres på et språk den enkelte forstår. Kommunene
har kunnet organisere opplæring i norsk kultur og norske verdier
fra 1. januar 2017. På det nåværende tidspunktet foreligger det
få erfaringer når det gjelder både rammer for og innholdet i faget.
Departementet har merket seg at flere høringsinstanser har hatt
innspill når det gjelder innholdet i opplæringen. Departementet
foreslår en egen bestemmelse i introduksjonsloven om at departementet
kan gi forskrift om kommunens ansvar, omfanget av og innholdet i
opplæringen. Departementet foreslår at timeantallet skal fastsettes
i forskrift.
Opplæringen i norsk
og opplæringen i norsk kultur og norske verdier skal ha god kontinuitet
og tilbys etter den innledende asylfasen. Gjennomført opplæring
skal registreres i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).
Departementet foreslår
at plikt for asylsøkere til å delta i opplæring i mottak, og plikt
for kommunen til å sørge for slik opplæring, reguleres i introduksjonsloven i
et nytt kapittel 4 A. Departementets forslag til bestemmelse om
asylsøkerens plikt til deltakelse i opplæring i norsk og opplæring
i norsk kultur og norske verdier er inntatt i utkast til § 20 a.
Departementets forslag til bestemmelse om kommunens ansvar for opplæring
i mottak er inntatt i utkast til § 20 b. Departementets forslag til
forskriftshjemmel er inntatt i utkast til § 20 c.