Svar på spørsmål vedrørende
Prop. 67 L (2017–2018)
Jeg viser til brev
av 23. april 2018, der Utdannings- og forskningskomiteen stiller
32 spørsmål vedrørende Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm
for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra
barnehage til skole og SFO mv.). Jeg vil i det følgende besvare
komiteens spørsmål.
Svarene er basert
på det datagrunnlaget departementet sitter på og med de begrensninger
som fristen skaper.
1) Hva vil merkostnaden
være om beregningen av foreslått bemanningsnorm ikke knyttes til
prosentvise stillinger, men i stedet rundes oppover til nærmeste
hele årsverk?
Svar:
Bemanningsnormen,
slik den er foreslått i Prop. 67 L (2017-2018), er oppfylt i kommunale
barnehager på nasjonalt nivå. Regjeringen mener derfor at bemanningsnormen
er fullfinansiert. Kunnskapsdepartementet har kostnadsberegnet kompensasjonen
til kommunene som følge av innføringen av bemanningsnormen i tråd
med Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om Statlig styring
av kommuner og fylkeskommuner. I veilederen heter det at "ved
oppgave- og regelendringer med økonomiske konsekvenser for kommunesektoren
skal kommunene tilføres eller trekkes midler i rammetilskuddet,
i samsvar med anslåtte merutgifter eller innsparinger for kommunene
eller fylkeskommunene samlet".
Regjeringens forslag
til bemanningsnorm følger samme prinsipper og forholdstall som i
NOU 2012:1 Til barnas
beste og den forrige regjeringens Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage. I
stortingsmeldingen om framtidens barnehage ble kompensasjonen til kommunene
beregnet på samme måte som den nåværende regjeringen har gjort;
det ble tatt utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittstall og årsverksbehovet
ble beregnet på nasjonalt nivå. Både våre og den forrige regjeringens
beregninger er gjort i tråd med veilederen for statlig styring av
kommuner og fylkeskommuner.
For å kunne svare
på spørsmålet, forutsettes det beregninger på barnehagenivå, det
vil si for hver enkelt av de om lag 6 000 barnehagene, og at tallene
aggregeres opp til kommunalt og nasjonalt nivå. Beregninger på et så
detaljert nivå bryter med prinsippene og beregningsmetodene som
har ligget til grunn for arbeidet med bemanningsnormen siden 2012.
Departementet har derfor ikke gjort slike beregninger. Vi vil imidlertid vise
til at KS har regnet på noe av det komiteen spør om, jf. notat til
komiteen datert 10. november 2017 (saksnr. 17/00926-4). Departementet
har ikke kvalitetssikret beregningene fra KS.
2)Hva vil det koste
dersom den foreslåtte bemanningsnormen fullt ut skal kompensere
de kommunene som pr. dags dato ikke innfrir normen?
Svar:
Jeg viser til svar
på spørsmål nr. 1.
3) Hva vil det koste
dersom den foreslåtte bemanningsnormen fullt ut skal kompensere
de kommunale barnehagene som pr. dags dato ikke innfrir normen?
Svar:
Jeg viser til svar
på spørsmål nr. 1.
4) Hva vil det koste
dersom den foreslåtte bemanningsnormen fullt ut skal kompensere
de kommunale barnehagene som ikke innfrir normen, og der det legges
til grunn at det ikke skal skje en omfordeling av ressurser fra en
barnehage som har høyere bemanningstetthet enn normen tilsier og
over til en barnehage som har dårligere bemanning enn normen.
Svar:
Jeg viser til svar
på spørsmål nr. 1.
5) Hva vil det koste
dersom den foreslåtte bemanningsnormen fullt ut skal kompensere
de private barnehagene som pr. dags dato ikke innfrir normen?
Svar:
Jeg viser til svar
på spørsmål nr. 1.
6) Hvor store merutgifter
vil det påløpe dersom kompensasjonen av bemanningsnorm for de private
barnehagene skal overføres de private barnehagene fra det tidspunktet
(budsjettåret) normen gjelder fra?
Svar:
Jeg viser til svar
på spørsmål nr. 1.
7) Et grunnprinsipp
i barnehageloven er at private og kommunale barnehager skal likebehandles
økonomisk. På hvilken måte mener departementet at dette grunnprinsippet
er oppfylt dersom det går to år fra de kommunale barnehagene får
midler til de private barnehagene i samme kommune tilføres midler,
mens de nye kravene til barnehagene innføres samtidig?
Svar:
Det framgår av barnehageloven
§ 14 tredje ledd at private barnehager skal behandles likeverdig
med kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd. Videre
framgår det av bestemmelsen at Kongen kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser "om hva som menes med likeverdig behandling".
Med hjemmel i § 14
tredje ledd, er det gitt forskrift om tildeling av tilskudd til
private barnehager. Det er dermed bestemmelsene i forskriften som
fastslår hva som menes med likeverdig behandling. I forskriften
er det fastsatt at tilskuddet til de private barnehagene skal tilsvare
kommunens gjennomsnittlige driftsutgifter i de kommunale barnehagene.
Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret,
jf. forskriften § 3 første ledd. Forsinkelsen med to år er ikke
et resultat av forskjellsbehandling, men av at det trengs informasjon
om regnskapstallene for å kunne likebehandle.
Etter departementets
vurdering er det ikke behov for overgangsregler for tilskudd til
private barnehager ved innføringen av den foreslåtte bemanningsnormen. Dette
fordi departementet legger til grunn at forslaget ikke krever økte
statlige overføringer til kommunene. Den foreslåtte bemanningsnormen
utløser heller ikke en særskilt økning i det kommunale tilskuddet
til private barnehager. Imidlertid vil kommunale barnehager som
per i dag ikke oppfyller bemanningsnormen, kunne få økte personalkostnader.
Beregningsgrunnlaget for det kommunale tilskuddet til private barnehager
i disse kommunene vil dermed øke, noe som igjen vil utløse økt tilskudd
til disse private barnehagene to år etter.
Jeg har forståelse
for at dette slår uheldig ut i private barnehager i kommuner som
per i dag ikke oppfyller bemanningsnormen. I Prop. 67 L (2017–2018)
er det foreslått at kommunen kan gi dispensasjon fra bemanningsnormen
for inntil ett år av gangen når "særlige hensyn" tilsier det. Hvis
en privat barnehage mottar lavt kommunalt tilskudd og dermed ikke
er finansiert til å oppfylle bemanningsnormen når den trer i kraft,
er dette noe som kan begrunne at det gis dispensasjon. Dette vil
imidlertid bero på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering.
Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1382 fra stortingsrepresentant
Mathilde Tybring-Gjedde.
8) Vil en bemanningsnorm
innebære at det skal settes inn vikar ved sykdom eller annet fravær
fra første stund dersom det medfører at kravene til grunnbemanning
ikke innfris? Dersom dette ikke blir ivaretatt av den foreslåtte bemanningsnormen,
hva vil det i tilfelle koste om det stilles et slikt krav i tillegg
til den foreslåtte bemanningsnormen?
Svar:
Den foreslåtte bemanningsnormen
gir uttrykk for hvor mange årsverk som må tilsettes når det er klart hvor
mange barn det skal være i barnehagen. Forslaget innebærer ikke
at det lovfestes at det skal settes inn vikar fra første stund ved
sykdom eller annet fravær. En slik lovregulering ville gitt lite
rom for fleksibilitet.
Det framgår av barnehageloven
§ 18 første ledd at barnehageeier må sørge for at bemanningen er
tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk
virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede minimumskravet
til grunnbemanningen, og skal være oppfylt i hele åpningstiden.
Jeg vil understreke at kravet om tilstrekkelig bemanning også gjelder
ved sykdom eller annet fravær.
Beregningen som
komiteen etterspør vil kreve detaljert kunnskap om korttids- og
langtidsfravær i de om lag 6 000 barnehagene. Departementet har
ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne beregne dette innen
fristen.
9) Hva vil det koste
å ikke regne med styrer i bemanningsnormen, altså dersom «den tiden
styrer arbeider direkte med barna» ikke skal kunne tas med i beregningen av
bemanning?
Svar:
Tall Kunnskapsdepartementet
har fått fra Utdanningsdirektoratet viser at det totalt er om lag
1 130 ansatte som er registrert med styrer som primærstilling og som
i tillegg har en stillingsprosent i grunnbemanningen. Totalt utfører
disse 540 årsverk i grunnbemanningen. Provenyet av å ikke regne
med "den tiden styrer arbeider direkte med barna" er dermed om lag
308 mill. kroner. Det forutsettes at merbehovet for årsverk dekkes
av et likt antall barnehageassistenter og pedagogiske ledere og
at gjennomsnittlig årsverkskostnad er om lag 570 000 kroner.
Departementet understreker
at det er usikkerhet knyttet til anslagene.
10) Telles barnehagelærernes
planleggingstid (fire timer per uke) med når man beregner om regjeringens
forslag til bemanningsnorm er oppfylt? Og i så fall, hva vil det
koste dersom disse timene skal holdes utenfor, altså et krav om
ytterligere bemanning som dekker planleggingstiden?
Svar:
I Prop. 67 L (2017-2018)
har regjeringen foreslått at grunnbemanningen skal omfatte årsverk
som er avsatt til det ordinære og direkte arbeidet med barna i barnehagen.
Det betyr at blant andre pedagogiske ledere skal regnes med i bemanningsnormen.
Beregningen av bemanningsnormen
skal ta utgangspunkt i antall barn per årsverk. For pedagogiske ledere
i kommunale barnehager og private barnehager med tariffavtale utgjør
ubunden arbeidstid fire timer per uke og er en del av den ordinære
arbeidstiden.
Barnehager er organisert
ulikt, har ulik utforming og størrelse på avdelinger og barnegrupper.
Bemanningsnormen gir ikke uttrykk for hvor mange ansatte som skal
være til stede med ulike barnegrupper eller hvordan disse skal organiseres
til enhver tid.
Bemanningsnormen
vil gi flere ansatte i barnehager som i dag har lav bemanning. Samtidig
mener jeg at det er viktig at barnehagene beholder fleksibiliteten
til å kunne organisere hverdagen ut fra barnas behov, planlagte
aktiviteter eller andre lokale forhold. Det er barnehageeiers ansvar
at bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig til at personalet
kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven
§ 18 første ledd. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede minimumskravet
til grunnbemanningen.
Jeg vil også vise
til at den ubundne arbeidstiden er regulert i tariffavtaler som
er fremforhandlet av partene i arbeidslivet. Staten bør prinsipielt
ha en tilbakeholden rolle i tariffpolitiske spørsmål. Departementet
har av den grunn ikke foretatt beregninger av hva et slikt krav vil
koste. Men dersom det legges til grunn at 4 timer per uke tilsvarer
om lag 10 pst. av et årsverk, vil et slikt krav medføre at barnehagene
må øke øvrig bemanning tilsvarende denne reduksjonen.
11) Hvordan vil
departementet sikre at innføring av bemanningsnormen ikke går på
bekostning av andre oppnådde nasjonale mål som en stedlig leder
i hver barnehage eller en pedagogtetthett på 43 prosent eller mer?
Svar:
Statistikken for
2016 viser at den foreslåtte bemanningsnormen i gjennomsnitt er
oppfylt og finansiert i kommunale barnehager. Fra 1. januar 2016
har de private barnehagene krav på driftstilskudd som tilsvarer kommunens
gjennomsnittlige driftsutgifter i de kommunale barnehagene, jf.
forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 3. Det
er dermed lagt til rette for at både kommunale og private barnehager
kan oppfylle bemanningsnormen uten at det skal gå utover andre kvalitetsfaktorer
i barnehagene.
I tillegg til å
foreslå en bemanningsnorm, har regjeringen nylig fastsatt en skjerpet
pedagognorm i barnehagene. Kommuner og barnehager vil ha ulikt nivå
på den pedagogiske bemanningen og grunnbemanningen. I forbindelse
med bevilgningen til flere barnehagelærere, som skal finansiere
den skjerpede pedagognormen, er det innført en overgangsordning
der private barnehager får tilskudd for å øke den pedagogiske bemanningen.
Kommuner og barnehager som allerede oppfyller den skjerpede pedagognormen,
men som ikke oppfyller bemanningsnormen, kan benytte disse midlene
til å oppfylle bemanningsnormen.
I 2017 fastsatte
regjeringen også en ny og tydeligere rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver. Flere av høringsinstansene som støtter forslaget om
å innføre en bemanningsnorm, uttaler at en lovfestet bemanningsnorm
vil være med på å sikre at intensjonene i barnehageloven og rammeplanen
blir oppfylt.
Det er barnehageeiers
ansvar å sørge for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende
regelverk.
12) Vil den foreslåtte
bemanningsnormen gjelde i hele barnehagens åpningstid, og skal forholdstallet
barn–ansatte være en minimums grunnbemanning som gjelder uavhengig
av hvor mange barn som er til stede?
Svar:
Barnehager er mangfoldige
og organiserer både barnegruppen og hverdagen ulikt. Den faktiske
grunnbemanningen vil ofte variere noe i løpet av dagen, både fordi
antall barn som faktisk er til stede i barnehagen varierer, og fordi
barnehagen legger opp til aktiviteter og annet som påvirker organiseringen.
I og med at beregningen
av bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i antall barn per årsverk,
og barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag,
vil ikke bemanningsnormen nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen.
Jeg mener at det
er lite hensiktsmessig å lovfeste at det til enhver tid skal være
et bestemt antall voksne til stede. Etter min vurdering vil en slik
lovregulering gi svært lite rom for fleksibilitet. Barnehageeier
vil heller ikke ha mulighet til å regulere opp og ned bemanningen i
løpet av dagen avhengig av hvor mange barn som faktisk er til stede
til enhver tid.
Barnehageeier må
uansett sørge for at bemanningen er tilstrekkelig til at personalet
kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven § 18
første ledd. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede minimumskravet
til grunnbemanningen, og skal være oppfylt hele barnehagedagen.
13) Hva er departementets
vurdering av hvordan en norm som gjelder hele åpningstiden vil påvirke
åpningstidene i barnehagene, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser
mener man det vil ha?
Svar:
De samfunnsmessige
konsekvensene av en slik regulering vil avhenge av hvordan barnehagene
løser det. Det vil bli relativt stor overbemanning deler av barnehagedagen,
og kostnadene vil øke betydelig. Som beregningene i spørsmål 16
under viser, anslår departementet at en slik regulering vil ha en
provenyeffekt på om lag 14 mrd. kroner. En slik regulering vil dermed
kunne fortrenge andre viktige satsinger som krever økte bevilgninger
over statsbudsjettet.
Dette kan medføre
at barnehagene vil redusere åpningstidene for å ha en økonomisk
forsvarlig drift eller fordi de ikke får tak i nok ansatte. Da vil
tilbudet bli dårligere for barnefamiliene, og fleksibiliteten i
arbeidslivet reduseres. Potensielt kan en slik regulering dermed
få relativt dramatiske samfunnsmessige konsekvenser, også i et likestillingsperspektiv.
14) Hvor mange barnehager
har en åpningstid på henholdsvis 9, 10 og 11 timer? Hva vil det
koste om bemanningsnormen knyttes til en åpningstid på 9 timer og kommuner
og barnehager som har lengre åpningstider, eksempelvis en og to
timer, skal kompenseres for disse, slik Utdanningsforbundet foreslår
i sitt høringsbrev?
Svar:
Statistikk fra 2017
viser at 3 526 barnehager har en åpningstid på 9 timer per dag,
1 931 barnehager har en åpningstidtid på 10 timer per dag og 12
barnehager har en åpningstid på 11 timer per dag. Det er kun 2 barnehager
som har en åpningstid på over 11 timer per dag.
Departementet har
beregnet provenyeffekten av at bemanningsnormen skal gjelde i 9
timer per dag i alle barnehager. I beregningen legges det til grunn
at barnehagene holder åpent 250 dager per år og at et årsverk utgjør
1 725 timer. Årsverksbehovet er basert på avtalt oppholdstid i barnehager,
og alle barnehageplasser er omregnet til heltidsplasser. Dagens
årsverk i grunnbemanningen trekkes fra det totale årsverksbehovet,
noe som gir et merbehov på om lag 19 600 årsverk per år. Det forutsettes
at merbehovet for årsverk dekkes av et likt antall barnehagelærere
og assistenter. Gitt disse forutsetningene, er provenyeffekten for
en åpningstid på 9 timer per dag om lag 11,2 mrd. kroner og med
en halvårseffekt på 4,6 mrd. kroner.
Dersom det tas utgangspunkt
i de samme forutsetningene som ovenfor, og det i tillegg legges
til grunn at barnehagene som har en åpningstid på hhv. inntil 9
timer, 10 timer og 11 eller flere timer, i gjennomsnitt har samme
størrelse og samme fordeling av barn under tre år og over tre år,
vil den samlede provenyeffekten være om lag 13 mrd. kroner. Dette
fordeler seg med om lag 7,5 mrd. kroner på de 67 pst. av barnehagene
med en åpningstid på inntil 9 timer, 5,4 mrd. kroner på de 33 pst. med
10 timer og 50 mill. kroner på de 0,2 pst. med 11 eller flere timer.
En mer presis beregning
krever at det gjøres beregninger på barnehagenivå, dvs. at beregningen
gjøres for hver enkelt barnehage og at resultatene aggregeres opp til
kommunalt og nasjonalt nivå. Departementet har ikke mulighet til
å gjøre slike beregninger innen fristen.
Departementet understreker
at det er usikkerhet knyttet til anslagene.
15) Hvor lang oppholdstid
legger regjeringen til grunn at et barn med fulltidsplass tilbringer
i barnehagen per dag og per uke, og legger man til grunn at det
er forskjeller for små og store barn?
Svar:
I beregningene bruker
departementet statistikk som viser den avtalte oppholdstiden til
det enkelte barn. Avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer regnes som
en heltidsplass. Departementet legger til grunn at barna i denne
gruppen i gjennomsnitt er 45 timer per uke i barnehagen. Dette gjelder
både små og store barn.
Det er viktig å
være oppmerksom på at Statistisk Sentralbyrås rapport Barnetilsynsundersøkelsen
2016 viser at det er stor forskjell mellom avtalt oppholdstid og
faktisk oppholdstid i barnehagene. Mens 94 pst. av barn som går
i barnehage har avtalt heltidsplass (41 timer eller mer), er det
kun 22 pst. av barna som faktisk oppholder seg i barnehagen 41 timer
eller mer. Dette er en av årsakene til at barnehagene har behov
for fleksibilitet i lovverket som gir rom for god organisering av hverdagen
og planlegging av ressursbruk.
16) Hvordan måtte
en nasjonal bemanningsnorm lyde dersom en skal være sikker på at
barnehagene må innfri normen på maks antall 3/6 barn pr. ansatte
i hele barnehagens åpningstid, uavhengig av ansattes møte- og pausetid?
Hva vil i så fall en slik norm koste?
Svar:
Dette vil innebære
at premissene for forslaget til ny bestemmelse endres, slik at bemanningsnormen
ikke gir uttrykk for antall årsverk, men antall ansatte som skal
være til stede sammen med barna til enhver tid. En slik løsning
vil innebære at det blir mindre fleksibilitet i lovverket. Jeg viser
til svar på spørsmålene nr. 12 og 13.
Departementet har
beregnet provenyeffekten av å innføre en bemanningsnorm som gjelder
hele åpningstiden i barnehagene. Beregningene legger til grunn at åpningstiden
i barnehager tilsvarer landsgjennomsnittet på 9,5 timer per dag.
Det legges videre til grunn at barnehager holder åpent 250 dager
per år, og at et årsverk utgjør 1 725 timer. Årsverksbehov
er basert på avtalt oppholdstid i barnehager, og alle barnehageplasser er
omregnet til heltidsplasser. Dagens årsverk i grunnbemanningen trekkes
fra det totale årsverksbehovet, noe som gir et merbehov på om lag
24 000 årsverk per år. Det forutsettes at merbehovet for årsverk
dekkes av et likt antall barnehageassistenter og pedagogiske ledere
og at gjennomsnittlig årsverkskostnad er om lag 570 000 kroner.
Samlet betyr dette at bemanningen legger til rette for at alle barn
i barnehagen (omregnet i heltidsplasser) kan være i barnehagen i
hele åpningstiden på 9,5 timer per dag. Gitt disse forutsetningene,
anslår departementet at provenyeffekten er om lag 13,8 mrd. kroner,
med en halvårseffekt på 5,7 mrd. kroner.
Departementet understreker
at det er usikkerhet knyttet til anslagene.
17) Hva bør defineres
som ekstra lang åpningstid, og hva er begrunnelsene barnehagene
har for utvidet åpningstid?
Svar:
Det er barnehageeier
som fastsetter åpningstiden i barnehagens vedtekter. Begrunnelsen
for dette er blant annet at åpningstiden må tilpasses lokale forhold.
Når det gjelder spørsmålet om hva som er vanlig eller lang åpningstid,
viser jeg til svar på spørsmål nr. 14.
18) Hva vil det
koste å kompensere disse barnehagene med ekstra lang åpningstid
med et ekstra årsverk?
Svar:
Dersom vi antar
at ekstra lang åpningstidstid er 10 timer eller mer, betyr det at
totalt 1 945 årsverk skal kompenseres. Dette utgjør en kostnad på
totalt 1,1 mrd. kroner. Dersom vi antar at ekstra lang åpningstid
er 11 timer eller mer, betyr det at totalt 14 årsverk skal kompenseres.
Dette vil utgjøre en kostnad på totalt om lag 8 mill. kroner. Det
legges til grunn at årsverksbehovet dekkes av et likt antall barnehageassistenter
og pedagogiske ledere.
Departementet understreker
at det er usikkerhet knyttet til anslagene.
19) Hvilken mulighet
vil kommuner, med regjeringens forslag til bemanningsnorm, ha til
å stille like krav til bemanning gjennom hele åpningstiden eller
bemanningsnorm på gruppenivå til alle sine barnehager, altså også
private barnehager?
Svar:
Bemanningsnormen
er et minimumskrav. Barnehageeier vil fortsatt ha mulighet til å
ansette flere personer enn det som er nødvendig for å oppfylle bemanningsnormen.
Bemanningsnormen regulerer ikke gruppestørrelser i barnehagen, eventuell
organisering i avdelinger eller hvor mange barn hver enkelt ansatt
kan ha ansvar for. Det er opp til den enkelte barnehageeier å avgjøre
hvordan barnehagen skal organiseres og hvordan personalet skal fordeles.
Barnehageloven inneholder
ingen hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at de private
barnehagene skal ha høyere bemanning enn det som er lovfestet. Det
framgår av barnehageloven § 14 a første ledd bokstav c at private
barnehager ikke kan ha "vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass
enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager". Bestemmelsen fastslår
at personalkostnadene ikke kan være vesentlig lavere per heltidsplass
enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Bestemmelsen
krever imidlertid ikke at personalkostnadene skal være like i kommunale
og private barnehager. Dette er også lagt til grunn i merknaden
til § 14 a i Prop. 98 L (2011-2012), der det framgår at det skal
være rom for at de private barnehagene har en annen personalsammensetning
og lønnsstruktur enn de kommunale barnehagene.
20) Hvor lang er
gjennomsnittlig åpningstid for henholdsvis a) alle barnehager, b)
kommunale barnehager, c) private barnehager, d) kommersielle barnehager
og e) ideelle og enkeltstående private barnehager? (Vi foreslår at
departementet under d) kan legge til grunn de største nasjonale
barnehagekjedene og for e) kan bruke kriteriene Nærings- og Fiskeridepartementet
bruker for å definere ideelle aktører i sin veileder for anskaffelser
av helse- og sosialtjenester som utgangspunkt.)
Svar:
Ved utgangen av
2017 var den gjennomsnittlige åpningstiden for alle barnehager,
kommunale barnehager og private barnehager 9,5 timer. Da er både
ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager regnet
med. Kommersielle barnehager har en gjennomsnittlig åpningstid på
9,6 timer per dag, og ideelle barnehager har en åpningstid på 8,9
timer per dag. I kategorien "kommersielle barnehager" har vi tatt
med barnehager som har følgende selskapsformer: aksjeselskaper, allmenne
aksjeselskaper, annen juridisk person, annet foretak ifølge særskilt
lov, ansvarlig selskap, borettslag, bedrift, enkeltpersonforetak,
NUF, samvirkeforetak, selskap med begrenset ansvar og selskaper
med delt ansvar. I kategorien "ideelle barnehager" har vi tatt med selskaper
med følgende selskapsformer: stiftelser, virksom til ikke-næringsdrivende
person, kirkelig fellesråd og foreninger. Departementet har ikke
datagrunnlag som gjør det mulig å hente ut tall for "kommersielle"
og "ideelle" barnehager etter de definisjonene som komiteen ber
om.
21)Hva er kostnaden
av å finansiere bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen etter
samme prinsipper som legges til grunn for innføring av lærernormen,
altså der kostnadene beregnes på barnehage-/kommunenivå og man ikke
skal legge til grunn at barnehage med bedre bemanning/pedagogtetthet
skal kutte i denne?
Svar:
Jeg viser til svar
på spørsmål 1 og omtalen av KS' beregninger. Utover disse tallene
har ikke departementet beregninger som gjør det mulig å svare på
spørsmålet innen fristen.
22)Er det mulig
å lage økonomiske overgangsordninger som kan kompensere de private
barnehagene de to første årene? Hvordan kan slike se ut, og hva
vil det koste?
Svar:
Det er mulig å lage
økonomiske overgangsordninger. Se eksempler i svar på spørsmål nr.
24 under.
23) Hvilke konkrete
finansielle og praktiske overgangsordninger for private barnehager
har vært vurdert i departementets arbeid med forslaget til bemanningsnorm?
Svar:
Departementet har
fulgt retningslinjene for statlig styring av kommunal sektor i dette
arbeidet. På nasjonalt nivå er den foreslåtte bemanningsnormen oppfylt
i kommunale barnehager. De private barnehagene har krav på driftstilskudd
som tilsvarer kommunens gjennomsnittlige driftsutgifter i de kommunale
barnehagene. Etter min vurdering er det derfor ikke behov for overgangsregler
for tilskudd til private barnehager. Det nye normkravet utløser
heller ikke en særskilt økning i det kommunale tilskuddet til private
barnehager. Imidlertid vil kommunale barnehager som per i dag ikke oppfyller
bemanningsnormen, kunne få økte personalkostnader. Beregningsgrunnlaget
for det kommunale tilskuddet til disse private barnehagene vil dermed
øke, noe som vil utløse økt tilskudd til de private barnehagene
to år etter.
Jeg har forståelse
for at dette slår uheldig ut for private barnehager i kommuner som
per i dag ikke oppfyller bemanningsnormen. Disse private barnehagene
vil måtte oppfylle bemanningsnormen gjennom tilskudd basert på driftskostnader
i kommunale barnehager som ikke oppfyller bemanningsnormen. Statistikk
fra Utdanningsdirektoratet viser at det ved utgangen av 2016 var
119 kommuner med kommunale barnehager med mer enn 6,0 barn per voksen.
Tilsvarende tall for 2017 er 106 kommuner. Det betyr at det er en
nedgang i antall kommuner som ikke oppfyller den foreslåtte bemanningsnormen
fra 2016 til 2017. I forbindelse med et annet spørsmål fra Stortinget,
har departementet finregnet på antall kommuner som ikke oppfyller
bemanningsnormen. Som følge av litt ulike beregningsmetoder og ny
kommunestruktur, har vi oppdaget at tallene i Prop. 67 L (2017-2018)
ikke gir et helt riktig bilde. Jeg viser derfor til tall for både
2016 og 2017 i dette svaret.
Kommuner og barnehager
vil ha ulikt nivå på den pedagogiske bemanningen og grunnbemanningen.
I forbindelse med bevilgningen til flere barnehagelærere, som skal
finansiere den skjerpede pedagognormen, er det innført en overgangsordning
der private barnehager får tilskudd for å øke den pedagogiske bemanningen.
Private barnehager som allerede oppfyller den skjerpede pedagognormen,
men som ikke oppfyller bemanningsnormen, kan benytte disse midlene
til å oppfylle bemanningsnormen.
Dersom lovendringen
trer i kraft 1. august 2018, vil det være kort tid fra Stortingets
vedtak til lovendringen trer i kraft. I en overgangsperiode vil
enkelte barnehager derfor ha behov for dispensasjon til de får tilpasset
seg bemanningsnormen.
I Prop. 67 L (2017-2018)
er det foreslått at kommunen kan gi dispensasjon fra bemanningsnormen
for inntil ett år av gangen når "særlige hensyn" tilsier det. Spørsmålet
om det skal gis dispensasjon, vil bero på en konkret og skjønnsmessig
vurdering. I proposisjonen er det listet opp noen momenter som vil
være relevante i denne vurderingen. Denne opplistingen er ikke ment
å være uttømmende. Det er heller ikke gitt noen føringer for vektingen
mellom de ulike momentene.
Hvis en privat barnehage
mottar lavt kommunalt tilskudd og dermed ikke er finansiert til
å oppfylle bemanningsnormen når den trer i kraft, er dette noe som kan
begrunne at det gis dispensasjon. Dette vil imidlertid bero på en
konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering.
Hvor lang tid barnehagene
har fått til å omstille seg, vil også være et relevant moment i
vurderingen av om det skal gis dispensasjon. Det betyr at terskelen
for å gi dispensasjon gradvis bør øke med tiden. Jeg viser til svar på
spørsmål nr. 1382 fra stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde.
24) Hva vil de koste
å innføre en overgangsordning i finansieringen av private barnehager
i kommuner som hadde 6,1 eller flere barn per voksen i desember
2016 dersom en slik finansieringsordning skal beregnes ut fra a) nasjonale
tilskuddssatser eller b) gjennomsnittlige tilskuddssatser for kommuner
som hadde 6,0 barn per voksen i kommunale barnehager i desember
2016?
Svar:
Beregningen tar
utgangspunkt i kommuner som ikke oppfyller bemanningsnormen og som
har en tilskuddssats som ligger under den nasjonale normen. Videre
legges det til grunn at de private barnehagene i disse kommunene
får tilskudd etter de nasjonale satsene for 2017 i stedet for kommunens
egen satser. Med disse forutsetningene vil merkostnaden bli om lag
600 mill. kroner per år.
Hvis man i stedet
tar utgangspunkt i de gjennomsnittlige tilskuddssatsene i de kommunene
som hadde 6,0 barn per voksen i kommunale barnehager, vil merkostnaden
bli om lag 400 mill. kroner per år. Kostnadsanslaget blir lavere
enn over fordi de nasjonale satsene er noe høyere enn de gjennomsnittlige
satsene. For øvrig er de samme forutsetningene som i beregningen over
lagt til grunn. Departementet har ikke tilgjengelige tilskuddssatser
for alle kommunene som har 6,0 barn per voksen, så det er benyttet
et gjennomsnitt av de tallene som foreligger.
Departementet understreker
at det er usikkerhet knyttet til anslagene.
25) På bakgrunn
av de tallene departementet har om barnetall/grunnbemanning i barnehagene
– dersom disse tallene holdes stabilt – hva vil det koste å runde
bemanningen opp til hele stillinger, gitt at normen virker på barnehagenivå?
Svar:
Det vises til svar
på spørsmål 1 og omtalen av KS' beregninger. Utover disse har ikke
departementet beregninger som gjør det mulig å svare på spørsmålet
innen fristen.
26)Har departementet
noen tiltak/insentiver som kan bidra til nyetableringer i kommuner
som på grunn av normen ikke lenger kan oppfylle barns rett til barnehageplass?
Svar:
Kommunen har en
lovfestet plikt til å oppfylle retten til barnehageplass. Retten
til barnehageplass er en individuell rettighet som kommunen må oppfylle
uavhengig av økonomi. Kommunen har derfor allerede et incentiv til
å sikre at private barnehager opprettholdes, eller at nye private
eller kommunale barnehager etableres hvis noen private barnehager
skulle stenge.
Statistikken for
2016 viser at den foreslåtte bemanningsnormen i gjennomsnitt er
oppfylt og finansiert i kommunale barnehager. De private barnehagene
har krav på driftstilskudd som tilsvarer kommunens gjennomsnittlige
driftsutgifter i de kommunale barnehagene. Det er dermed lagt til
rette for at bemanningsnormen kan oppfylles uten at det krever økt
finansiering fra staten. Denne regjeringen har økt bevilgningene
med totalt om lag 345 mill. kroner (målt i 2018-kroner utgjør det
om lag 368 mill. kroner), og innfridde målet om 100 pst. likeverdig
behandling av private og kommunale barnehager i 2016.
27) Hvordan kan
en norm på barnegruppenivå, slik blant annet Utdanningsforbundet
har foreslått i sitt høringsnotat, utformes, og hva vil det koste
å innføre bemanningsnormen på barnegruppenivå?
Svar:
Forslaget til bemanningsnorm
regulerer ikke gruppestørrelser i barnehagen, eventuell organisering
i avdelinger eller hvor mange barn hver enkelt ansatt kan ha ansvar
for. Det er opp til barnehageeier å avgjøre hvordan barnehagen skal
organiseres og hvordan personalet skal fordeles.
Utdanningsforbundet
foreslår i sitt høringssvar å innføre en bestemmelse om barns rett
til å tilhøre en barnegruppe. Utdanningsforbundets forslag tilsvarer barnehagelovutvalgets
forslag i NOU 2012: 1 Til
barnas beste:
"Barn har rett til å tilhøre en
barnegruppe i barnehagen.
Barnegruppen skal ha en størrelse
som ut fra barnas alder og forutsetninger er trygg og pedagogisk
forsvarlig. Organiseringen må ivareta barnas behov for forutsigbarhet
og tilhørighet til en barnegruppe og tilknytning til voksne.
Ved vurderingen av om en gruppe
er trygg og pedagogisk forsvarlig skal det legges vekt på barnas
alder, aldersspredning i gruppen, om det er barn med nedsatt funksjonsevne,
flerspråklige barn, barnas mulighet for å etablere tilhørighet og
vennskap, tilgjengelige voksne og personalets kompetanse samt barnehagens
fysiske og psykososiale miljø.
Departementet kan gi forskrift om
maksimale gruppestørrelser"
Dette vil være å
regne som en sikringsbestemmelse og departementet legger til grunn
at forslaget ikke nødvendigvis vil få vesentlige økonomiske konsekvenser.
I barnehagelovutvalgets forslag legges det opp til at maksimale
gruppestørrelser kan reguleres i forskrift. De økonomiske konsekvensene
vil avhenge av hvordan eventuelle regler for maksimale gruppestørrelser
tilpasses kravene til bemanning.
Jeg mener at en
bemanningsnorm som gjelder på avdelings- eller barnegruppenivå vil
være et sterkt inngrep i den enkelte barnehages frihet til å organisere
barnehagen etter barnas behov, ansatte og lokale forhold. Det er
også en fare for at en slik bestemmelse vil begrense den fleksibiliteten
som muliggjør ulike aktiviteter og utflukter.
28) I høringen melder
både kommuner og private barnehageeiere at de mener dagens finansiering
ikke er tilstrekkelig for å oppfylle bemanningsnormen uten å kutte
kraftig i andre utgifter i barnehagene; det kan bety kutt i ressurser
til vikarbruk, ledelse, midler til kompetanseutvikling, vedlikehold
av bygg, innkjøp av materiell og reduserte aktiviteter for barna.
Hva er departementets vurdering av hvilke slike konsekvenser innføringen
av bemanningsnormen kan få for andre kvalitetsfaktorer i barnehagene?
Svar:
Statistikken for
2016 viser at den foreslåtte bemanningsnormen i gjennomsnitt er
oppfylt og finansiert i kommunale barnehager. Det er derfor vanskelig
å se at innføringen av bemanningsnormen skal gi store konsekvenser
for de mange barnehagene som oppfyller og overoppfyller bemanningsnormen.
Fra 1. januar 2016
har de private barnehagene krav på driftstilskudd som tilsvarer
kommunens gjennomsnittlige driftsutgifter i de kommunale barnehagene.
Regjeringen har økt bevilgningene med totalt 368 mill. kroner (målt
i 2018-kr), slik at målet om 100 pst. likeverdig behandling mellom
private og kommunale barnehager ble nådd i 2016. Det er dermed lagt
til rette for at bemanningsnormen kan oppfylles uten at det skal
gå utover andre kvalitetsfaktorer i barnehagene.
I tillegg til å
foreslå en bemanningsnorm, har regjeringen nylig fastsatt en skjerpet
pedagognorm i barnehagene. I 2017 fastsatte regjeringen også en
ny og tydeligere rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Flere
av høringsinstansene som støtter forslaget om å innføre en bemanningsnorm,
uttaler at en lovfestet bemanningsnorm vil være med på å sikre at
intensjonene i barnehageloven og rammeplanen blir oppfylt.
I statsbudsjettet
for 2018 er det bevilget totalt 424 mill. kroner for å finansiere
den skjerpede pedagognormen. Kommuner og private barnehager som
allerede oppfyller den skjerpede pedagognormen, men som ikke oppfyller
bemanningsnormen, kan benytte disse midlene til å oppfylle bemanningsnormen.
Regjeringen legger også opp til en vekst i kommunenes frie inntekter i
2018 på mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner. Om lag 200 mill. kroner er
begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole. Dette er midler
som kommuner kan velge å bruke på å styrke bemanningen eller andre
kvalitetsfaktorer i barnehagene.
29) PBL viste tidligere
i år at minst 1 av 4 private barnehager mener bemanningsnormen betyr
at det ikke vil være grunnlag for videre drift dersom kravet ikke
fullfinansieres. Hvilke konsekvenser regner departementet nå med
at det vil ha dersom forslaget om bemanningsnorm innføres uten ytterligere
finansiering?
Svar:
Regjeringen mener
at den foreslåtte bemanningsnormen er fullfinansiert. Jeg viser
til svar på spørsmål nr. 28.
I arbeidet med proposisjonen
har departementet vurdert hensynet til mangfoldet i barnehagesektoren, barnehagenes
muligheter til å innfri normen og barnas behov for å få fastsatt
en nasjonal minstenorm som bidrar til å sikre nok voksne.
Dersom lovendringen
trer i kraft 1. august 2018, vil det være kort tid fra Stortingets
vedtak til lovendringen trer i kraft. I en overgangsperiode vil
enkelte barnehager derfor ha behov for dispensasjon til de får tilpasset
seg bemanningsnormen.
I Prop. 67 L (2017-2018)
er det foreslått at kommunen kan gi dispensasjon fra bemanningsnormen
for inntil ett år av gangen når "særlige hensyn" tilsier det. Spørsmålet
om det skal gis dispensasjon, vil bero på en konkret og skjønnsmessig
vurdering. I proposisjonen er det listet opp noen momenter som vil
være relevante i denne vurderingen. Denne opplistingen er ikke ment
å være uttømmende. Det er heller ikke gitt noen føringer for vektingen
mellom de ulike momentene.
Undersøkelsen fra
PBL omhandler både innføringen av bemanningsnormen og den skjerpede
pedagognormen. I forarbeidene til den skjerpede pedagognormen (høringsnotat
av 22. juni 2017) har departementet presisert at det kan være aktuelt
å gi dispensasjon fra den skjerpede pedagognormen hvis oppfyllelsen
av normen er kritisk for videre drift og det er forsvarlig å gi dispensasjon.
Dette kan for eksempel gjelde en liten barnehage som må opprette
en hel ny stilling for en pedagogisk leder fordi barnetallet akkurat
er for høyt til å oppfylle pedagognormen.
Jeg har vanskelig
for å se for meg tilfeller der oppfyllelsen av bemanningsnormen
er kritisk for videre drift. I Prop. 67 L (2017-2018) er det foreslått
at barnehagen kan beregne prosentvise stillinger for å oppfylle
bemanningsnormen. I tilfeller der barnetallet akkurat er for høyt
til å oppfylle bemanningsnormen, vil barnehageeier dermed ikke være
nødt til å opprette en hel ny stilling. I stedet vil det for eksempel
være mulig å øke stillingsbrøken til personer som allerede er ansatt
i barnehagen.
Kommuner og barnehager
vil ha ulikt nivå på den pedagogiske bemanningen og grunnbemanningen.
I forbindelse med bevilgningen til flere barnehagelærere, som skal
finansiere den skjerpede pedagognormen, er det innført en overgangsordning
der private barnehager får tilskudd for å øke den pedagogiske bemanningen.
Private barnehager som allerede oppfyller den skjerpede pedagognormen,
men som ikke oppfyller bemanningsnormen, kan benytte disse midlene
til å oppfylle bemanningsnormen.
30) I proposisjonen
står det at økonomiske hensyn ikke skal gi grunnlag for dispensasjon
fra bemanningsnormen; samtidig står det at det kan gis dispensasjon
hvis driften av en barnehage trues. Kan departementet tydeliggjøre
hvilke vilkår som skal kunne gi en barnehage dispensasjon fra bemanningsnormen?
Svar:
I proposisjonen
vurderte departementet at dispensasjonsadgangen ikke bør kunne brukes
med sikte på å redusere kommunens samlede utgifter til barnehage. Departementet
viste til at det er vanskelig for å se for seg tilfeller der oppfyllelsen
av bemanningsnormen er kritisk for videre drift. Dette fordi barnehagen
kan beregne prosentvise stillinger for å oppfylle bemanningsnormen.
For private barnehager
i kommuner som per i dag ikke oppfyller bemanningsnormen, kan innføringen
av bemanningsnormen bli særlig krevende. Dette fordi tilskuddet
til private barnehager er basert på regnskapstall for kommunale
barnehager to år tilbake i tid. Hvis en privat barnehage mottar
lavt kommunalt tilskudd og dermed ikke er finansiert til å oppfylle
bemanningsnormen når den trer i kraft, er dette noe som kan begrunne
at det gis dispensasjon. Dette vil imidlertid bero på en konkret
og skjønnsmessig helhetsvurdering.
Dersom lovendringen
trer i kraft 1. august 2018, vil barnehagene ha fått relativt kort
tid til å omstille seg. Hvor lang tid barnehagene har fått til å
omstille seg, vil også være et relevant moment i vurderingen av
om det skal gis dispensasjon. Det betyr at terskelen for å gi dispensasjon
gradvis bør øke med tiden.
For øvrig viser
jeg til svar på spørsmål nr. 29.
31) Hvilke sanksjoner
skal brudd på bemanningsnormen før til, og hvordan og av hvem skal
regelverket og eventuelle sanksjoner håndheves?
Svar:
Som lokal barnehagemyndighet
skal kommunen gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar
med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven § 8 første ledd. Det
framgår av barnehageloven § 16 at kommunen fører tilsyn med barnehagene.
Videre framgår det av bestemmelsen at kommunen kan gi pålegg om
retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold. Hvis fristen for
å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke lar
seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging
av barnehagen.
Fylkesmannen fører
tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som lokal
barnehagemyndighet, jf. barnehageloven § 9 første ledd. I særlige tilfeller
kan fylkesmannen også føre tilsyn med at den enkelte barnehage drives
i samsvar med gjeldende regelverk, jf. andre ledd. Fylkesmannen
kan, i likhet med kommunen, gi pålegg til barnehageeier om å rette
forhold som er i strid med bestemmelser i barnehageloven. Hvis fristen
for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke
lar seg rette, kan fylkesmannen vedta tidsbegrenset eller varig
stenging av barnehagen.
32) Har departementet
vurdert hvilke konsekvenser en bemanningsnorm kan få for barnehagedekning,
på landsbasis og i enkeltkommuner, dersom barnehager ser seg nødt
til å kutte plasser for å kunne klare å oppfylle normen?
Svar:
Den foreslåtte bemanningsnormen
er oppfylt på nasjonalt nivå og departementet kan derfor ikke se
at en vedtatt bemanningsnorm vil få store konsekvenser. For enkelte
kommuner som over tid har hatt lav bemanning i barnehagene, vil
det være behov for å styrke bemanningen.
Kommunene har plikt
til å oppfylle retten til barnehageplass. De har derfor behov for
å opprettholde kommunale og private barnehageplasser i sin kommune.
Jeg viser til svar på spørsmål nr. 26.