Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til årsmeldingen for
året 2017 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen),
Dokument 4 (2017–2018).
Komiteen vil innledningsvis
understreke den særlig viktige funksjonen som ombudsmannen har for den
enkelte borger og for samfunnet som helhet. Gjennom ombudsmannen
får den enkelte innbygger en mulighet til å få gyldigheten av et
forvaltningsvedtak undersøkt av en nøytral og uavhengig instans.
Ombudsmannen gjør også et viktig arbeid for å overvåke og kontrollere
at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen
har lagt aktivt til rette for å spre kunnskap om muligheten for
å bruke ombudsmannsordningen, blant annet gjennom nye nettsider
og prioritert tilstedeværelse i mediene. Komiteen mener dette er svært
positivt og bidrar til å gjøre ordningen tilgjengelig for flere.
Komiteen vil understreke verdien
av åpenhet i forvaltningen og at offentlighetsloven praktiseres
riktig, og at Sivilombudsmannen har en viktig rolle i disse spørsmålene.
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen
i årsmeldingen løfter fram det at spørsmål om saksomkostninger i
saker mellom en privat part og forvaltningen har en rekke utfordringer,
og at forvaltningen praktiserer bestemmelsene noe ulikt. Lovavdelingen
i Justisdepartementet og ombudsmannen har siden 2007 uttrykt ulikt
syn på spørsmålet om forvaltningen skal dekke partens sakskostnader
for arbeid med å få opphevet et avslag på en søknad. Lovavdelingen
mener at førsteinstansens vedtak ikke er «endret til gunst» ved
opphevelsen, fordi partens rettsstilling i sakens spørsmål fremdeles
er den samme som før han eller hun søkte. Parten kan få dekket sakskostnadene
for opphevelsen først når han eller hun eventuelt får medhold i
klagen ved forvaltningens nye behandling av saken etter opphevelsen. Dette
har medført ulik praktisering av § 36 i forvaltningen. Resultatet
er at private parter kan få ulik kostnadsdekning, avhengig av hvilke
forvaltningsorgan som behandler sakene. På den bakgrunn har ombudsmannen forsøkt
å avklare rettstilstanden. Komiteen mener dette spørsmålet
bør avklares av utvalget som skal revidere forvaltningsloven og
avgi innstilling 1. februar 2019.
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen
i 2017 behandlet en sak som gjaldt betydningen av barns beste ved
avgjørelse av bostedsregistrering. Komiteen deler Sivilombudsmannens
standpunkt knyttet til at det bør gjøres en vurdering av om reglene
om bostedsregistrering og oppløsning av hjem etter samlivsbrudd
står i forhold til prinsippet om barns beste slik det er nedfelt
i Barnekonvensjonens artikkel 3 og Grunnloven § 104.
Komiteen er tilfreds med at
ombudsmannen valgte å fokusere på «Helsepersonells rolle i møte
med mennesker som er fratatt friheten i politiarrest og fengsel»
under sitt menneskerettighetsseminar 26. oktober 2017. Komiteen mener
også det er positivt at Sivilombudsmannen arbeider opp mot Kina
for å styrke kunnskapsnivået hos kinesiske rettshåndhevere om norsk lovgivning
og internasjonale standarder.
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen
har funnet enkeltsaker hvor saksbehandler i forvaltningen ikke har
oppgitt navn eller har oppgitt fiktivt navn. I disse sakene er det
viktige hensyn som må balanseres opp mot hverandre, som god forvaltningsskikk
og habilitetsreglement opp mot ansattes mulighet til å beskytte seg
mot trusler og annen uønsket kontakt. Komiteen deler Sivilombudsmannens
vurdering av at regelverket bør gjennomgås for å undersøke om det
bør være adgang til å skjerme saksbehandleres navn og i hvilke tilfeller
dette bør være mulig.
Komiteen peker på at det som
følge av Sivilombudsmannens undersøkelser knyttet til førerett vil
bli startet en dialog mellom Samferdselsdepartementet, Helse- og
omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet med sikte
på å få en omforent forståelse av utfordringene og legge grunnlag
for en videre prosess for gjennomgang av de førerkortrelaterte sidene av
regelverket.
Komiteen registrerer at antallet
klager har gått opp vesentlig i 2017, blant annet som følge av mer
utadrettet aktivitet for at flere skal kjenne til Sivilombudsmannen. Komiteen registrerer
at andelen av realitetsbehandlede saker som totalt sett fører til
kritikk eller henstilling om å se på saken på nytt, er på rundt
9 pst.
Komiteen påpeker viktigheten
av at klagesaksbehandlingen hos Sivilombudsmannen ikke er for langvarig.
Ventetiden har i 2017 gått ned, samtidig som ombudsmannen har fått
en vesentlig økning i antall klager. Komiteen mener dette er positivt.