1.1 Lovforslaget

I proposisjonen foreslår Klima- og miljødepartementet endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven). Forslaget gjelder endring av kulturminneloven § 4 andre ledd, slik at grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner settes til år 1917. Fastsettelsen av grensen er etter forslag fra Sametinget knyttet til det første samiske landsmøte som ble avholdt i Trondheim den 6. februar 1917.

Dagens utgangspunkt er at samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, automatisk er fredet, jf. kulturminneloven § 4 andre ledd. Menneskene setter flere spor etter seg jo nærmere vi kommer vår egen tid, mengden automatisk fredete kulturminner vil dermed øke over tid.

Etter at Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:9 (2008–2009) side 11 pekte på utfordringer ved den flytende fredningsgrensen, har Riksantikvaren og departementet innhentet flere vurderinger av dagens ordning. Lovforslaget som presenteres i proposisjonen, har støtte i Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste – Kulturminnepolitikken og Sametingsrådets redegjørelse SR 054/13 fra 2013. Sametinget foreslo i 2016 å sette grensen for automatisk fredning til 1917, jf. SR 171/16 og SP 45/16. Samiske kulturminner yngre enn år 1917 kan for øvrig, på lik linje med andre kulturminner, vedtaksfredes etter kulturminneloven §§ 15, 19 og 20 dersom vilkårene for dette er oppfylt.

Departementet viser til at det ble avholdt administrativt konsultasjonsmøte med Sametinget 5. desember 2017, der det ble konstatert enighet om forslag til lovendring og behovet for visse presiseringer i proposisjonsteksten. Enigheten er nedfelt i en felles sluttprotokoll.

1.2 Forslag som ikke videreføres i proposisjonen

Sametingets plenum vedtok den 7. desember 2016 at den faste fredningsgrensen også burde gjelde for kvenske kulturminner etter kulturminneloven § 4 andre ledd. Sametinget presiserte at plenumsvedtaket ble ansett som en henstilling til videre utredning hos Klima- og miljødepartementet. Forbundsstyret i Norske Kveners Forbund sendte brev til Klima- og miljødepartementet den 9. januar 2017 om at forbundsstyret enstemmig gikk inn for at kulturminneloven § 4 andre ledd også skulle gjelde for kvenske kulturminner.

Klima- og miljødepartementet har vurdert henstillingen og kommet til at kulturminneloven § 4 andre ledd ikke skal endres slik at kvenske kulturminner får samme lovfestede fredningsvern som samiske. Departementet viser til at formålet med lovendringen i proposisjoner gjelder forbedring av ett av fredningskriteriene i loven. Det er i den forbindelse ikke aktuelt å ta opp spørsmål om hvilke kulturminnekategorier som skal ha fredningsvern. Vern av kvenske kulturminner inngår allerede i det ordinære fredningsarbeidet. Etter Riksantikvarens Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen er kvenske kulturminner nevnt som ett av ti temaer som skal prioriteres for fredning. Kommuner kan i tillegg sikre kulturminner av regional og lokal verdi ved bruk av plan- og bygningsloven.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovendringen innebærer at man unngår at det årlig tilkommer nye automatisk fredete, samiske kulturminneobjekter, og vil på denne måten være ressursbesparende. En fast fredningsgrense vil også innebære at man får en forutsigbar oversikt over hva man har av automatisk fredete samiske bygninger, som vil forenkle forvaltningen av dem.