2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Marianne Haukland,
lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra
Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
stiller seg bak de vurderinger som gjøres i proposisjonen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avdekket en svakhet knyttet til den samiske kulturminneforvaltningen.
Den flytende 100-årsgrensen medfører at mengden automatisk fredete
samiske bygninger potensielt øker hvert år. Det ble påpekt at det
ikke fantes noen oversikt over hvilke samiske bygninger som var
automatisk fredet. I tillegg avdekket Riksrevisjonen at forvaltningen manglet
oversikt og rutiner for avdekking av hvilke samiske bygninger som
i fremtiden ville bli automatisk fredet. Komiteen viser til at det er
kommet tydelig fram i kartleggingsarbeidet til Riksantikvaren at
den flytende fredningsgrensen for samiske kulturminner vil medføre en
raskt økende vekst i økonomisk fredete samiske kulturminner. Norsk
institutt for kulturminneforskning (NIKU) ble bedt om å vurdere
den flytende 100-årsgrensen og en fast fredningsgrense. Komiteen viser
til at det i rapporten fra NIKU konkluderes med at
«en slik stor tilvekst
av automatisk fredete kulturminner vil etter hvert legge betydelige
føringer på arealbruken i de samiske bosettingsområdene. Dette gjelder ikke
bare i tettsteder, men også der man ønsker å videreføre tradisjonelle
primærnæringer som reindrift og jordbruk. Antallet automatisk fredete
objekter kan bli så omfattende at det er til hinder for en ønsket
samfunnsutvikling».
Komiteen viser til at det har
blitt gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid. Høsten 2011
ble prosjektet identifisering og registrering av samiske bygninger
satt i gang. Prosessen var en del av kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen,
og registreringsprosjektet varte helt fram til 2017. Sametinget
sto for utformingen og gjennomføringen prosjektet, som ble finansiert over
Riksantikvarens budsjett. Prosjektet bekreftet at antall automatisk
fredete bygninger ville øke betydelig i løpet av de neste tiår.
Komiteen viser til Sametingsrådets
redegjørelse SR 054/13, SP 020/13 punkt 3.1.2 om samisk kulturminnevern,
der det konkluderes med at dersom den flytende 100-årsgrensen opprettholdes,
vil antall objekter om noen tiår «bli så omfattende at det vil kunne
være til hinder for en ønsket samfunnsutvikling i de samiske samfunnene». Komiteen viser
til at Sametingsrådet også var bekymret for en utvikling der man
på lang sikt fikk en uthuling av kulturminnelovens intensjon om ivaretakelse
og vern av samiske kulturminner. Det er komiteens oppfatning at det
er blitt gjort gode vurderinger av Sametinget og Riksantikvaren,
samt at de faglige og juridiske vurderingene gjort av NIKU og Riksrevisjonen
har belyst denne utfordringen godt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kvenene er en
av de fem nasjonale minoritetene i Norge. Kvenene er etterkommere
av finsktalende innvandrere til den nordlige delen av Norge fra 1500-tallet
og fremover. I likhet med de andre minoritetenes kultur, språk og
samfunn har også kvenene vært et utsatt folk. Flertallet mener at deres kulturminner derfor
er viktige for å dokumentere historiske levemåter og tilstedeværelse
i det norske samfunn. I store deler av det nordlige Norge hvor kvenene
har bosatt seg, har kvenene og samene eksistert side ved side, og
i mange tilfeller er deres historie sammenvevet. Kvenske kulturminner
har imidlertid ikke automatisk fredningsstatus etter kulturminneloven
på samme måte som de samiske. Samiske kulturminner står i en særstilling
på grunn av samenes status som urfolk. Flertallet er fornøyd med at
nasjonale minoriteters kulturminner er et satsningsområde i Riksantikvarens
fredningsstrategi, men påpeker at i forbindelse med behandlingen
av forslaget om en ny, fast fredningsgrense for samiske kulturminner
støttet Sametingets plenum et forslag om å sidestille samiske og
kvenske kulturminner i kulturminneloven. Flertallet påpeker også at
et slikt forslag ikke er utredet, og at det derfor ikke er naturlig
å ta det med til behandling nå. Forslaget om å endre den flytende
fredningsgrensen til et fast årstall har sin bakgrunn i konkrete
vurderinger som det er redegjort for i proposisjonen, knyttet til
endringer ved samiske kulturminner og samfunnsforhold. Flertallet foreslår
at problemstillingen tas opp til drøfting i den kommende stortingsmeldingen
om kulturminner og legges frem for Stortinget på passende måte.
Kvenske kulturminner er en sårbar og utsatt kategori som bør prioriteres
på bakgrunn av en omforent strategi, der endringer i lovverket kan være
ett av flere aktuelle virkemidler som vurderes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at den foreslåtte endringen stiller store krav til nasjonale
kulturminnemyndigheter som finansierer svært mye av vernearbeidet
i Norge – også når det gjelder samiske kulturminner. Disse medlemmer har
registrert at tilskuddsmidlene i kulturminnevernet ikke står i forhold
til utfordringene, og at sittende regjering i løpet av forrige og
inneværende stortingsperiode ikke har trappet opp tilskuddsmidlene slik
at det er mulig å nå 2020-målene som ble fastsatt i 2005 og bekreftet/justert
i 2013. Disse medlemmer understreker
at formelt vern ikke er det samme som reelt vern med mindre det
stilles ressurser til rådighet for praktiske vernetiltak.
Disse medlemmer vil likevel
støtte den foreslåtte endringen i kulturminneloven. Det er utslagsgivende
i denne sammenhengen at løsningen med fast fredningsgrense (1917)
er blitt til i nær dialog med Sametinget. Disse medlemmer minner om at
vernemyndighetene bør vurdere bestanden av samiske kulturminner
fra tidsrommet etter 1917 med tanke på å sikre viktige kulturminner
knyttet til samisk historie. Disse medlemmer understreker
samtidig at formidlingsarbeidet knyttet til samiske kulturminner
bør styrkes.
Disse medlemmer viser derfor
til at Stortinget har vedtatt at det skal legges fram en ny stortingsmelding
om utfordringene i kulturminnevernet i Norge – og om de nye nasjonale
målene på feltet. Disse
medlemmer mener det nå haster med å få framlagt denne stortingsmeldingen,
og vil i den forbindelse og i budsjettbehandlinger komme tilbake
til spørsmålet om ytterligere satsing på samisk kulturminnearbeid. Disse medlemmer vil
i denne sammenhengen også komme inn på vernearbeidet knyttet til
de nasjonale minoritetene, inkludert kvenenes kulturminner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
når kvenske kulturminner ikke har det samme automatiske fredningsvernet
som de samiske, fører det til at viktige, kvenske kulturminner risikerer
å gå tapt. Disse
medlemmer viser videre til at det er vanskelig å skille kvenske
kulturminner fra de samiske fordi den kvenske og samiske kulturen
har vært så tett sammenvevd. Fordi fredningsvernet er så ulikt,
er det mye som skulle vært registrert som både kvensk og samisk,
som i dag registreres som samisk fordi dette utløser vern.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sametingets plenum
den 7. desember 2016 vedtok at den faste fredningsgrensen også burde
gjelde for kvenske kulturminner etter kulturminneloven § 4 andre
ledd. Dette medlem støtter
dette.
Dette medlem foreslår derfor:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring
i kulturminneloven slik at det automatiske fredningsvernet også
omfatter kvenske kulturminner.»