Finansdepartementet
fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov om verdipapirhandel
(verdipapirhandelloven) og forslag om å oppheve lov om regulerte
markeder (børsloven).
Formålet med lovproposisjonen
er en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket
med utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets andre utredning NOU 2017:1
Markeder for finansielle instrumenter, som var på høring mellom
14. februar og 15. mai 2017.
I 2014 ble det vedtatt
nytt verdipapirmarkedsregelverk i EU i form av et direktiv (europaparlaments-
og rådsdirektiv 2014/65/EU, omtalt som «MiFID II» eller «verdipapirmarkedsdirektivet»)
og en forordning (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014, omtalt
som «MiFIR» eller «verdipapirmarkedsforordningen»). Direktivet og
forordningen fikk anvendelse i EU fra 3. januar 2018, men er foreløpig
ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Regler som samsvarer
med endringer etter direktivet og forordningen, ble vedtatt i norsk
rett ved forskrift 4. desember 2017 nr. 1913 (MiFID II-forskriften)
og forskrift 4. desember 2017 nr. 1914 (MiFIR-forskriften). MiFID
II-forskriften bygger på lovutkastet i NOU 2017:1, men uten at det
er tatt stilling til utvalgets utredning og forslag om nasjonale
valg ved gjennomføringen. MiFIR-forskriften er en speiling av reglene
som følger av MiFIR. Når MiFIR innlemmes i EØS-avtalen, skal MiFIR
i EØS-tilpasset form gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon
i tråd med den alminnelige EØS-retten.
Selv om det allerede
er på plass regler i nasjonal rett som samsvarer med MiFID II og
MiFIR, er det behov for en overordnet gjennomgang av regelverket
med formål å forbedre strukturen og gjøre de nye reglene lettere
tilgjengelig. Det er herunder ønskelig å flytte hoveddelene av bestemmelsene
i henholdsvis MiFID II-forskriften og MiFIR-forskriften over i lovs
form. Videre er det behov for oppfølging av utvalgets forslag om
nasjonale valg i NOU 2017:1, samt vurdering av forslaget til revisjon
eller oppheving av enkelte gjeldende regler.
MiFID II og MiFIR
gir nye regler om handel i finansielle instrumenter, herunder regulering
av verdipapirforetak og handelsplasser. MiFID II og MiFIR viderefører
og utvider de hensynene som lå til grunn for MiFID I. I gjeldende
norsk lovgivning er reglene om handelsplasser delt mellom verdipapirhandelloven
og børsloven. Som følge av den tette sammenhengen mellom disse reglene
og økt harmonisering av EØS-reglene foreslår departementet i sin
helhet å gjennomføre bestemmelsene i MiFID II og MiFIR i verdipapirhandelloven
med forskrifter. Lov om regulerte markeder (børsloven) foreslås
dermed opphevet.
I kapittel 1 redegjøres
det for proposisjonens hovedinnhold. I kapittel 2 om bakgrunn gjennomgås
bakgrunnen for lovforslaget, herunder endringene i EØS-regelverket
og prosessen for gjennomføring i nasjonal rett.
I kapittel 3 om lov-
og forskriftsstruktur og lovens formål redegjøres det for strukturen
i MiFID II, MiFIR og de utfyllende kommisjonsrettsaktene. Videre
gjennomgås de generelle prinsippene som ligger til grunn for valget
mellom gjennomføring i lov eller forskrift. Gjennomføringen av MiFID
II/MiFIR og utfyllende kommisjonsrettsakter forutsetter
også forskriftshjemler i verdipapirhandelloven, og bakgrunn og behov
for slike hjemler er nærmere omtalt.
Det foreslås videre
å endre formålsbestemmelsen i verdipapirhandelloven, slik at det
eksplisitt fremgår at investorbeskyttelse er et formål med loven.
I kapittel 4 om sentrale
definisjoner vises det til at finansielle instrumenter og investeringstjenester
utgjør sentrale koblingsbegrep i verdipapirhandelloven og EØS-regelverket,
og at MiFID II innebærer visse endringer i disse definisjonene.
Blant annet vil utslippskvoter være å anse som finansielle instrumenter etter
MiFID II, og det gjøres endringer i definisjonen av varederivater.
I lovforslaget er det foreslått bestemmelser for å reflektere slike
endringer. Det foreslås imidlertid også enkelte endringer der MiFID
II viderefører rettstilstanden fra MiFID I, for å gjøre definisjonsbestemmelsene
i verdipapirhandelloven mer direktivnære.
I kapittel 5 om verdipapirforetak
redegjøres det for reglene om verdipapirforetak og endringer av
virkeområdet for MiFID II på særlige områder.
MiFID II innfører
eksempelvis nye regler om algoritmehandel som også skal gjelde for
virksomhet som ellers er omfattet av enkelte av unntakene fra krav
om tillatelse. Det er også gitt nye regler om at nærmere angitte
bestemmelser i direktivet får utvidet anvendelse når verdipapirforetak
eller kredittinstitusjoner selger eller gir råd om strukturerte
innskudd.
MiFID II innskrenker
enkelte unntaksbestemmelser, herunder krav til tillatelse ved egenhandel
og virksomhet i tilknytning til varederivater, og det gis nye regler
om unntak for virksomhet i tiknytning til klimakvoter. Endringene
i virkeområdet i MiFID II foreslås gjennomført i verdipapirhandellovens
kapittel om søknad og vilkår for tillatelse for verdipapirforetak.
I tillegg foreslås
det at kredittinstitusjoner skal kunne yte investeringstjenester
og utøve investeringsvirksomhet i kraft av sin konsesjon som kredittinstitusjon, selv
om det på dette området ikke er endringer fra MiFID I.
Videre gjør MiFID
II endringer i kravene til vilkår for tillatelse og til verdipapirforetakenes
virksomhetsutøvelse. Endringene tar sikte på å styrke
beskyttelsen av investorer gjennom blant annet nye krav til foretakenes produkthåndtering
og produktkunnskap, innføring av uavhengig rådgivning som ny kategori,
styrkede krav til prosessen for egnethetsvurdering og særskilte
krav til produktpakker.
MiFID II fastsetter
videre strengere regler om vederlag fra andre enn kunden, hvilken
informasjon investorer har krav på, avlønning av og kunnskap hos
ansatte og økte krav til utførelse av ordre. I MiFID II innføres også
mer detaljerte bestemmelser om eierkontroll, styresammensetning
og egnethet til ledende ansatte i verdipapirforetak, og til håndtering
av interessekonflikter.
Disse endringene
i MiFID II foreslås gjennomført i verdipapirhandellovens kapitler
om vilkår for tillatelse og verdipapirforetakenes virksomhet. I
tillegg foreslås det å oppheve eller endre nasjonale særregler om
unntak fra krav til konsesjon samt regler om ansattes egenhandel
og adgang til å drive annen næringsvirksomhet mv. Det drøftes også
om det i norsk rett bør innføres særkrav om vederlag fra andre enn
kunden ut over bestemmelsene i MiFID II. De gjeldende norske reglene om
lydopptak foreslås videreført.
Generelt foreslås
det også enkelte endringer av gjeldende bestemmelser om vilkår for
tillatelse og virksomhetskrav for å gjøre dem mer i samsvar med
direktivets struktur og ordlyd, også der det ikke er endringer fra
MiFID I til MiFID II.
I kapittel 6 om algoritmehandel,
direkte elektronisk tilgang til handelsplass og clearingtjenester
redegjøres det for ny regulering etter MiFID II av algoritmehandel og
direkte elektronisk tilgang til handelsplass. Det foreslås nye regler
i verdipapirhandelloven for henholdsvis verdipapirforetak og handelsplasser
om slik virksomhet.
I kapittel 7 om infrastruktur
og transparens er det redegjort for reguleringen i MiFID II av organiserte
handelsplattformer og for reglene i MiFIR om transparens.
Gjennom MiFIR innføres
økte krav til offentliggjøring av informasjon om innlagte ordre
(pre-trade transparens) og informasjon om handler som er gjennomført
(post-trade transparens). Videre innfører MiFIR såkalt handelsplikt,
som innebærer at det er plikt til å handle nærmere angitte aksjer
og derivater på handelsplattformer. De økte transparenskravene skal
sammen med handelsplikten sikre at større del av handelen i finansielle
instrumenter gjøres på handelsplattformer som er åpne og transparente.
Bestemmelsene i MiFIR vil gjelde som norsk lov ved inkorporasjon
av forordningen i EØS-tilpasset form i verdipapirhandelloven, og
det er foreslått at MiFIR gjennomføres i et eget kapittel i verdipapirhandelloven.
Det er også innført
utvidede krav til drift av, og tilsyn med, handelsplattformene etter
MiFID II. MiFID II deler systemer for den organiserte handelen inn
i handelsplasser og systematiske internaliserere (SI). SI er verdipapirforetak
som på en organisert, regelmessig og systematisk måte, og i betydelig
omfang, handler for egen regning ved utførelse av kundeordre. Som
handelsplasser anses regulerte markeder, multilateral handelsfasilitet
(MHF) samt organisert handelsfasilitet (OHF), som er en ny type
regulert handelsplass under MiFID II. Det foreslås blant annet regler
i verdipapirhandelloven om endrede krav til SIer og de ulike handelsplassene
i samsvar med endringene i MiFID II, samt nye regler om tillatelse,
vilkår og virksomhetskrav for OHFer.
God kvalitet på tilgangen
til handelsinformasjon (post-trade informasjon) er vesentlig for
å kunne danne seg et riktig bilde av handelen i finansielle instrumenter, som
igjen er viktig for prisingen og tilliten til markedet. I MiFID
II ble det derfor innført regulering av datarapporteringstjenester
i form av krav om tillatelse for leverandørene av slike tjenester
og nærmere krav til tjenestene som leveres. Det foreslås nye regler
i verdipapirhandelloven om krav til tillatelse og virksomhetskrav for
datarapporteringsforetakene.
I kapittel 8 om posisjonsregime
omtales innføringen av regler i MiFID II med grenser for hvor store
posisjoner som kan holdes i varederivater. Som del av de nye posisjonsreglene
innføres også krav til rapportering, oppfølging og overvåkning av
posisjonene. Posisjonsregimet retter seg både mot handelsplasser,
verdipapirforetak og markedsaktører som handler i varederivater. Kravene
om rapportering av posisjoner omfatter også utslippskvoter og derivater
med utslippskvoter som underliggende. Nasjonale tilsynsmyndigheter
skal etter MiFID II ha relevante tilsynsvirkemidler og sanksjonskompetanse.
I tillegg har Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet
(ESMA) etter MiFIR hjemler til å håndheve posisjonsregimet i nærmere
angitte tilfeller. For EFTA-statene vil MiFIR virke i EØS-tilpasset form
slik at det er EFTAs overvåkingsorgan som skal ha den tilsvarende
myndigheten overfor EFTA-statene.
I kapittel 9 om grensekryssende
virksomhet omtales regler om henholdsvis grensekryssende virksomhet til
og fra andre EØS-land og fra foretak med hovedsete utenfor EØS.
I MiFID II videreføres
i hovedsak reglene i MiFID I om grensekryssende virksomhet til og
fra andre EØS-land direkte fra forretningssted eller filialetablering, med
enkelte ytterligere bestemmelser og presiseringer. Departementet
foreslår å gjennomføre endringene etter MiFID II i verdipapirhandelloven.
I tillegg foreslås det endringer i ordlyd og oppbygging av gjeldende
bestemmelser for å gjøre dem mer tilgengelige og i samsvar med strukturen
i direktivet.
Bestemmelsene om
grensekryssende virksomhet fra foretak med hovedsete utenfor EØS
(tredjestatsforetak) er vesentlig endret fra MiFID I. Både MiFIR
og MiFID II har regler om adgangen for tredjestatsforetak til å yte
investeringstjenester og utøve investeringsvirksomhet i EØS. Disse
bestemmelsene er nye sammenliknet med MiFID I. Etter MiFIR kan tredjestatsforetak,
etter forutgående ESMA-registrering, yte investeringstjenester og
utøve investeringsvirksomhet overfor profesjonelle aktører i EØS.
MiFID II åpner for at den enkelte EØS-stat kan kreve at tredjestatsforetaket
etablerer filial for å kunne yte tjenester overfor ikke-profesjonelle
kunder i EØS-staten, og har bestemmelser om hvilke regler som skal
settes for slik filialetablering. Departementet foreslår å gjennomføre
disse endringene i verdipapirhandelloven.
I kapittel 10 om
tilsyn og sanksjoner foreslås det renummerering av kapittel og henvisninger
og mindre endringer i gjeldende bestemmelser om tilsyn og sanksjoner,
som følge av nye bestemmelser og øvrig endring av verdipapirhandelloven.
De materielle endringene i tilsyns- og sanksjonsbestemmelser som
er foreslått i NOU 2017:1, behandles hovedsakelig i en senere proposisjon.
Tilsvarende gjelder redegjørelsen og vurderingen av bestemmelser
om erstatning.
I kapittel 11 om
økonomiske og administrative konsekvenser redegjøres det for konsekvensene
av forslagene i denne proposisjonen. Som følge av at regler tilsvarende
MiFIR og endringer etter MiFID II allerede er gjennomført i henholdsvis
MiFID II-forskriften og MiFIR-forskriften, er det begrensede økonomiske
og administrative konsekvenser av den strukturendringen som nå foreslås.
Det er i liten utstrekning foreslått særnorske regler som går lengre
enn kravene etter MiFID II. Disse er særskilt begrunnet fortløpende
i proposisjonen.