Søk

Innhold

Vedlegg 2 - Brev fra Kunnskapsdepartementet v/statsråd Jan Tore Sanner til utdannings- og forskningskomiteen, datert 8. mai 2018

Vedlegg 2
Spørsmål frå Stortinget om ny lov om fagskoleutdanning – Prop. 47 L (2017-2018)

Eg viser til spørsmål frå Arbeiderpartiet v/saksordførar Jorodd Asphjell av 5. mai 2018.

Spørsmåla er handsama i den same rekkjefølgjen dei er stilt i brevet:

«Om studiepoeng for fagskoleutdanning og ECTS:

Stortinget har i behandlingen av fagskolemeldingen vedtatt at utdanning på fagskoler skal gi studiepoeng. I den sammenheng har vi noen spørsmål knyttet til regjeringens oppfølging av dette vedtaket, og hvordan dette utformes og legges opp i forbindelse med ny lovtekst.

  1. Utdannings- og forskningskomiteen understreket at studiepoeng er et viktig tiltak for å sikre muligheten for økt internasjonalisering i fagskolesektoren. Fagskolesektoren virker også samlet i sin tilbakemelding om at ECTS må ligge til grunn for en omregning av studiepoeng når fagskolestudenter og fagskolekandidater skal studere videre eller jobbe i andre land. Samtidig har regjeringen i sin høring til ny fagskolelov foreslått at ECVET skal legges til grunn ved en omregning. Hvordan forklarer statsråden denne forskjellen mellom fagskolesektoren og regjeringens forslag?»

Svar:

I Stortingsmelding nr. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning og i forslaget til ny lov om fagskoleutdanning er det presisert at endringen fra fagskolepoeng til studiepoeng kun er en endring i betegnelse. Det er ikke foreslått endringer i krav til godkjenning/akkreditering, kvalitetssikring, innhold eller læringsutbytte for fagskoleutdanningen, slik det skulle vært om ECTS skulle bli lagt til grunn for omregning i internasjonal mobilitet.

  • «1. ECTS er utarbeidet av EU-kommisjonen for å få felles standard for å lette overgangen for studenter mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. ECTS skal slik legge til rette for internasjonalisering av utdanning, og brukes over hele Europa. Dersom ECVET blir valgt, lurer vi på hvilken verdi studiepoeng oppnådd i fagskole i praksis vil ha internasjonalt – da ECVET svært sjelden benyttes på fagskoler, høyskoler eller universiteter i Europa. Hvilken vurdering av mobilitet lå til grunn i høringen om ny fagskolelov når statsråden her heller viser til ECVET som omregningsgrunnlag?»

Svar:

Det er riktig at ECTS opprinnelig er utarbeidet av EU-kommisjonen for å legge til rette for studentutveksling i Erasmusprogrammet. ECTS brukes nå i hele Europa som en del av samarbeidet i Bologna-prosessen (European Higher Education Area, EHEA). ECTS er knyttet til kvalifikasjonsrammeverket i Bolognaprosessen (Qualifications Framework for the European Higher Education Area, QF-EHEA). I tillegg er kvalitetssikring av utdanningene i henhold til Standards and guidelines for quality assurance in the European Higher Education Area (ESG) en forutsetning for ECTS.

Godkjennings-/akkrediterings- og kvalitetssikringskravene for fagskoleutdanning tilfredsstiller ikke kravene i ESG, og læringsutbyttet som er fastsatt for fagskoleutdanning, er ikke i tråd med QF-EHEA. Derfor vises det i teksten til ECVET som et mulig verktøy for fagskoleutdanning, da European Credit system for Vocational Education and Training (ECVET) gjelder alle nivåer av yrkesopplæring og yrkesrettet utdanning.

  • «2. Hvis Norge velger å gå for ECVET, mener statsråden at det vil gjøre det vanskeligere for fagskolestudenter å få høyere yrkesfaglig utdanning godkjent i andre land?»

Svar:

Slik kravene til godkjenning/akkreditering, kvalitetssikring og læringsutbytte for fagskoleutdanningen er i dag, og som det i forslaget til ny lov ikke er lagt opp til endringer i, vil fagbeskrivelsene i ECVET være godt egnet for at høyere yrkesfaglig utdanning blir godkjent i andre land.

  • «3. I hvilken grad mener regjeringen det er opp til norske myndigheter å bestemme om ECTS-systemet skal tas i bruk som internasjonalt mobilitetsverktøy for fagskoler?»

Svar:

I retningslinjene for ECTS (ECTS Users' Guide) står det at nasjonale myndigheter bør bestemme hvilke institusjoner som skal kunne gi ECTS. Meningen med denne anbefalingen er at de nasjonale myndighetene skal gå god for at institusjonene som omfattes av ECTS er del av sitt lands universitets- og høyskolesystem, inngår i EHEA-samarbeidet og er kvalitetssikret i henhold til ESG.

  • «4. Regjeringen har i lovforslaget slått fast at ECTS ikke skal brukes ved konvertering i sin høring, men sagt at valg av konvertering skal velges ved evaluering av NKR. Hvilken omregning skal eventuelt brukes frem til regjeringen har avklart dette gjennom evalueringen av NKR?»

Svar:

Svaret på dette spørsmålet avhenger av hvem som foretar omregningen. Om spørsmålet gjelder norske fagskolestudenter som søker seg til videre studier ved universiteter og høyskoler i utlandet, vil det være den mottakende institusjonen i utlandet som ved fritaksvurdering ev. tildeler ECTS. I fagskolemeldingen er det vist til flere eksempler på at utenlandske universiteter og høyskoler gir fritak, og dermed ECTS, til studenter som tas opp på grunnlag av norsk fagskoleutdanning. Slike vurderinger, eller omregninger, skal fortsatt ligge til den utenlandske høyskolen eller universitetet.

Fagskolene kan imidlertid ikke selv skrive ut bevis på at de gir ECTS fordi kravene til fagskoleutdanning ikke er i tråd med kravene til utdanning som inngår i Bologna-samarbeidet. De kan bruke ECVET om de ønsker det, da forskriftsbestemmelsene om innpassing og fritak for fagskoleutdanningene er formulert i tråd med rekommandasjonen om ECVET. Det er imidlertid ikke foreslått noe pålegg om å bruke ECVET.

  • «5. Regjeringen skrev i høringen at fagskoleutdanning ikke kan bruke omregning til ECTS fordi slik «short cycle»-utdanning ikke er omfattet av Bologna-samarbeidet. Men på Bologna-prosessens ministermøte i Jerevan i mai 2015 ble «short cycle qualifications» inkludert i Bologna-samarbeidet og en revidert ECTS User’s Guide ble vedtatt: “2015 Yerevan Communiqué, Appendix, Policy measure adopted: The revised ECTS Users’ Guide, as an official EHEA document. Commitment: To include short cycle qualifications in the overarching framework of qualifications for the European Higher Education Area (QF-EHEA), based on the Dublin descriptors for short cycle qualifications and quality assured according to the ESG, so as to make provision for the recognition of short cycle qualifications in their own systems, also where these do not comprise such qualifications.

    The European University Association (EUA) skriver også i sitt nyhetsbrev 12. april 2018 at: «The short cycle (EQF5) which does not exist in all higher education systems, will become a separate cycle of the EHEA Qualification Framework.» Den reviderte ECTS Users Guide 2015 inkluderer da «short cycle qualifications» (EQF level 5) i Bologna-samarbeidet og i bruken av ECTS. Mener regjeringen at fagskolene likevel ikke hører med i EHEA/Bologna-samarbeidet?»

Svar:

Det er riktig at kvalifikasjonene i den korte syklusen ble vedtatt innlemmet i Bolognasamarbeidet på ministermøtet i Jerevan i 2015, som sitert over. Utfordringen når det gjelder fagskoleutdanningen, er at det fastsatte læringsutbyttet ikke er utarbeidet med utgangspunkt i "Dublin Descriptors" og at utdanningen ikke er kvalitetssikret i henhold til ESG. Det er ingen nødvendighet at kvalifikasjoner som det er henvist til er på nivå 5 i EQF.

Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at fagskoleutdanning er – og skal være et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Det har derfor så langt ikke blitt satt krav til godkjenning/akkreditering, læringsutbytte eller kvalitetssikring med tanke på å innlemme fagskolene i dette samarbeidet.

Om gradsbetegnelse:

  • «6. Regjeringen har fått en samlet anbefaling fra fagskolesektoren, fagskolestudentene og partene i arbeidslivet om at det innføres betegnelsen «Fagskolegrad» for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet (60 studiepoeng), og at «Høyere fagskolegrad» gis til fullført høyere yrkesfaglig utdanning av to års varighet eller lengre (120 studiepoeng). Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke går inn for denne anbefalingen i forslaget til fagskolelov?»

Svar:

Det er ingen regel om gradstildeling eller gradstittel i gjeldende fagskolelov. Spørsmålet om gradsbetegnelse for fagskoleutdanning var ett av punktene som ble hørt i forslaget til ny fagskolelov. Departementet ba om at høringsinstansene uttalte seg om hvilken gradsbenevnelse som var ønskelig. Det var store sprik i hva som var ønsket, og departementet fant derfor ikke å kunnet legge høringsnotatets forslag om "fagskolekandidat" til grunn, da innspillene fra høringsinstansene sprikte i alle retninger og det ikke var noe forslag som pekte seg ut. Det ble i desember 2017 bestemt at Fagskolerådet skulle få se på spørsmålet om gradsbetegnelse en gang til, og de fikk frist til 5. februar med å komme frem til et omforent forslag. Fagskolerådet oversendte sitt svar til departementet den 13. februar 2018.

Min vurdering er at innføring av en felles gradsbetegnelse for fagskoleutdanning innebærer, på samme måte som for universitets- og høyskolesektoren, en begrensning i fagskolenes rett til selv å bestemme betegnelse på sine grader. Dette er ønsket av fagskolesektoren, og det vil bli fastsatt felles gradsbetegnelse for fagskoleutdanning.

Å lovfeste gradsbetegnelser er heller ikke gjort for andre deler av norsk høyere utdanning. I universitets- og høyskoleloven er kompetansen til å fastsette hvilke grader institusjonene kan gi, og gradstitler, lagt til Kongen og departementet. Dette er en ordning som fungerer godt. Lovfesting av grad medfører at et eventuelt nytt ønske eller krav om å fastsette nye grader eller gjøre endringer i eksisterende grader senere, må gå gjennom en ordinær lovendringsprosess, med tilhørende høring og lovproposisjon og behandling i Stortinget. Dette er en tid- og arbeidskrevende prosess. Jeg fant derfor at kompetansen til å fastsette grader, også for fagskolesektoren, burde overlates til departementet, på samme måte som i universitets- og høyskoleloven. Det er tilstrekkelig til å sikre et nasjonalt system og likhet for fagskolene. Det gir også større fleksibilitet for både sektoren og departementet.

Det ligger i forslaget til ny lovbestemmelse at fastsetting av grad skal gjøres i forskrift. Høring av forskrift må vente til lovforslaget er vedtatt i Stortinget. Jeg tar sikte på at høringen kan sendes ut i løpet av sommeren eller høsten 2018, sammen med andre nødvendige forslag til nye forskriftsbestemmelser og eventuelle endringer. Som komiteen er kjent med, vil forslaget fra Fagskolerådet tillegges stor vekt i utarbeidelse av forskrift om grad.

Forrige kapittel