Spørsmål frå Stortinget om ny
lov om fagskoleutdanning – Prop. 47 L (2017-2018)
Eg viser til spørsmål
frå Arbeiderpartiet v/saksordførar Jorodd Asphjell av 5. mai 2018.
Spørsmåla er handsama
i den same rekkjefølgjen dei er stilt i brevet:
«Om studiepoeng
for fagskoleutdanning og ECTS:
Stortinget har
i behandlingen av fagskolemeldingen vedtatt at utdanning på fagskoler
skal gi studiepoeng. I den sammenheng har vi noen spørsmål knyttet
til regjeringens oppfølging av dette vedtaket, og hvordan dette
utformes og legges opp i forbindelse med ny lovtekst.
-
Utdannings- og forskningskomiteen
understreket at studiepoeng er et viktig tiltak for å sikre muligheten
for økt internasjonalisering i fagskolesektoren. Fagskolesektoren
virker også samlet i sin tilbakemelding om at ECTS må ligge til grunn
for en omregning av studiepoeng når fagskolestudenter og fagskolekandidater
skal studere videre eller jobbe i andre land. Samtidig har regjeringen
i sin høring til ny fagskolelov foreslått at ECVET skal legges til
grunn ved en omregning. Hvordan forklarer statsråden denne forskjellen mellom
fagskolesektoren og regjeringens forslag?»
Svar:
I Stortingsmelding
nr. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning og i
forslaget til ny lov om fagskoleutdanning er det presisert at endringen
fra fagskolepoeng til studiepoeng kun er en endring i betegnelse.
Det er ikke foreslått endringer i krav til godkjenning/akkreditering,
kvalitetssikring, innhold eller læringsutbytte for fagskoleutdanningen,
slik det skulle vært om ECTS skulle bli lagt til grunn for omregning
i internasjonal mobilitet.
-
«1. ECTS er utarbeidet
av EU-kommisjonen for å få felles standard for å lette overgangen
for studenter mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. ECTS skal
slik legge til rette for internasjonalisering av utdanning, og brukes
over hele Europa. Dersom ECVET blir valgt, lurer vi på hvilken verdi
studiepoeng oppnådd i fagskole i praksis vil ha internasjonalt –
da ECVET svært sjelden benyttes på fagskoler, høyskoler eller universiteter
i Europa. Hvilken vurdering av mobilitet lå til grunn i høringen
om ny fagskolelov når statsråden her heller viser til ECVET som
omregningsgrunnlag?»
Svar:
Det er riktig at
ECTS opprinnelig er utarbeidet av EU-kommisjonen for å legge til
rette for studentutveksling i Erasmusprogrammet. ECTS brukes nå
i hele Europa som en del av samarbeidet i Bologna-prosessen (European Higher
Education Area, EHEA). ECTS er knyttet til kvalifikasjonsrammeverket
i Bolognaprosessen (Qualifications
Framework for the European Higher Education Area, QF-EHEA).
I tillegg er kvalitetssikring av utdanningene i henhold til Standards and guidelines
for quality assurance in the European Higher Education Area (ESG)
en forutsetning for ECTS.
Godkjennings-/akkrediterings-
og kvalitetssikringskravene for fagskoleutdanning tilfredsstiller
ikke kravene i ESG, og læringsutbyttet som er fastsatt for fagskoleutdanning,
er ikke i tråd med QF-EHEA. Derfor vises det i teksten til ECVET
som et mulig verktøy for fagskoleutdanning, da European Credit system for Vocational
Education and Training (ECVET) gjelder alle nivåer av yrkesopplæring
og yrkesrettet utdanning.
Svar:
Slik kravene til
godkjenning/akkreditering, kvalitetssikring og læringsutbytte for
fagskoleutdanningen er i dag, og som det i forslaget til ny lov
ikke er lagt opp til endringer i, vil fagbeskrivelsene i ECVET være
godt egnet for at høyere yrkesfaglig utdanning blir godkjent i andre
land.
Svar:
I retningslinjene
for ECTS (ECTS Users' Guide) står det at nasjonale myndigheter bør
bestemme hvilke institusjoner som skal kunne gi ECTS. Meningen med
denne anbefalingen er at de nasjonale myndighetene skal gå god for
at institusjonene som omfattes av ECTS er del av sitt lands universitets-
og høyskolesystem, inngår i EHEA-samarbeidet og er kvalitetssikret
i henhold til ESG.
Svar:
Svaret på dette
spørsmålet avhenger av hvem som foretar omregningen. Om spørsmålet
gjelder norske fagskolestudenter som søker seg til videre studier
ved universiteter og høyskoler i utlandet, vil det være den mottakende
institusjonen i utlandet som ved fritaksvurdering ev.
tildeler ECTS. I fagskolemeldingen er det vist til flere eksempler
på at utenlandske universiteter og høyskoler gir fritak, og dermed
ECTS, til studenter som tas opp på grunnlag av norsk fagskoleutdanning. Slike
vurderinger, eller omregninger, skal fortsatt ligge til den utenlandske
høyskolen eller universitetet.
Fagskolene kan imidlertid
ikke selv skrive ut bevis på at de gir ECTS fordi kravene til fagskoleutdanning ikke
er i tråd med kravene til utdanning som inngår i Bologna-samarbeidet.
De kan bruke ECVET om de ønsker det, da forskriftsbestemmelsene
om innpassing og fritak for fagskoleutdanningene er formulert i
tråd med rekommandasjonen om ECVET. Det er imidlertid ikke foreslått
noe pålegg om å bruke ECVET.
-
«5. Regjeringen
skrev i høringen at fagskoleutdanning ikke kan bruke omregning til
ECTS fordi slik «short cycle»-utdanning ikke er omfattet av Bologna-samarbeidet.
Men på Bologna-prosessens ministermøte i Jerevan i mai 2015 ble
«short cycle qualifications» inkludert i Bologna-samarbeidet og
en revidert ECTS User’s Guide ble vedtatt: “2015 Yerevan Communiqué,
Appendix, Policy measure adopted: The revised ECTS Users’ Guide,
as an official EHEA document. Commitment: To include short cycle qualifications
in the overarching framework of qualifications for the European
Higher Education Area (QF-EHEA), based on the Dublin descriptors
for short cycle qualifications and quality assured according to
the ESG, so as to make provision for the recognition of short cycle
qualifications in their own systems, also where these do not comprise such
qualifications.
The European University
Association (EUA) skriver også i sitt nyhetsbrev 12. april 2018
at: «The short cycle (EQF5) which does not exist in all higher education
systems, will become a separate cycle of the EHEA Qualification
Framework.» Den reviderte ECTS Users Guide 2015 inkluderer da «short
cycle qualifications» (EQF level 5) i Bologna-samarbeidet og i bruken
av ECTS. Mener regjeringen at fagskolene likevel ikke hører med
i EHEA/Bologna-samarbeidet?»
Svar:
Det er riktig at
kvalifikasjonene i den korte syklusen ble vedtatt innlemmet i Bolognasamarbeidet
på ministermøtet i Jerevan i 2015, som sitert over. Utfordringen når
det gjelder fagskoleutdanningen, er at det fastsatte læringsutbyttet
ikke er utarbeidet med utgangspunkt i "Dublin Descriptors" og at
utdanningen ikke er kvalitetssikret i henhold til ESG. Det er ingen
nødvendighet at kvalifikasjoner som det er henvist til er på nivå
5 i EQF.
Regjeringen har
hele tiden vært tydelig på at fagskoleutdanning er – og skal være
et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Det har derfor
så langt ikke blitt satt krav til godkjenning/akkreditering, læringsutbytte
eller kvalitetssikring med tanke på å innlemme fagskolene i dette
samarbeidet.
Om gradsbetegnelse:
-
«6. Regjeringen
har fått en samlet anbefaling fra fagskolesektoren, fagskolestudentene
og partene i arbeidslivet om at det innføres betegnelsen «Fagskolegrad»
for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet (60
studiepoeng), og at «Høyere fagskolegrad» gis til fullført høyere
yrkesfaglig utdanning av to års varighet eller lengre (120 studiepoeng).
Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke går inn for denne anbefalingen
i forslaget til fagskolelov?»
Svar:
Det er ingen regel
om gradstildeling eller gradstittel i gjeldende fagskolelov. Spørsmålet
om gradsbetegnelse for fagskoleutdanning var ett av punktene som
ble hørt i forslaget til ny fagskolelov. Departementet ba om at høringsinstansene
uttalte seg om hvilken gradsbenevnelse som var ønskelig. Det var
store sprik i hva som var ønsket, og departementet fant derfor ikke
å kunnet legge høringsnotatets forslag om "fagskolekandidat" til grunn,
da innspillene fra høringsinstansene sprikte i alle retninger og
det ikke var noe forslag som pekte seg ut. Det ble i desember 2017
bestemt at Fagskolerådet skulle få se på spørsmålet om gradsbetegnelse
en gang til, og de fikk frist til 5. februar med å komme frem til
et omforent forslag. Fagskolerådet oversendte sitt svar til departementet
den 13. februar 2018.
Min vurdering er
at innføring av en felles gradsbetegnelse for fagskoleutdanning
innebærer, på samme måte som for universitets- og høyskolesektoren,
en begrensning i fagskolenes rett til selv å bestemme betegnelse
på sine grader. Dette er ønsket av fagskolesektoren, og det vil
bli fastsatt felles gradsbetegnelse for fagskoleutdanning.
Å lovfeste gradsbetegnelser
er heller ikke gjort for andre deler av norsk høyere utdanning.
I universitets- og høyskoleloven er kompetansen til å fastsette
hvilke grader institusjonene kan gi, og gradstitler, lagt til Kongen
og departementet. Dette er en ordning som fungerer godt. Lovfesting
av grad medfører at et eventuelt nytt ønske eller krav om å fastsette
nye grader eller gjøre endringer i eksisterende grader senere, må
gå gjennom en ordinær lovendringsprosess, med tilhørende høring og
lovproposisjon og behandling i Stortinget. Dette er en tid- og arbeidskrevende
prosess. Jeg fant derfor at kompetansen til å fastsette grader,
også for fagskolesektoren, burde overlates til departementet, på
samme måte som i universitets- og høyskoleloven. Det er tilstrekkelig
til å sikre et nasjonalt system og likhet for fagskolene. Det gir
også større fleksibilitet for både sektoren og departementet.
Det ligger i forslaget
til ny lovbestemmelse at fastsetting av grad skal gjøres i forskrift.
Høring av forskrift må vente til lovforslaget er vedtatt i Stortinget.
Jeg tar sikte på at høringen kan sendes ut i løpet av sommeren eller
høsten 2018, sammen med andre nødvendige forslag til nye forskriftsbestemmelser
og eventuelle endringer. Som komiteen er kjent med, vil forslaget
fra Fagskolerådet tillegges stor vekt i utarbeidelse av forskrift
om grad.