Presidentskapets merknader
Presidentskapet legger til
grunn at utgangspunktet må være at bare komiteens medlemmer, de som
er anmodet om å møte til høring, og ansatte i Stortingets administrasjon
med nødvendige gjøremål i høringen har adgang til lukkede komitéhøringer.
I tillegg vil de som møter til høring, ofte ha behov for å ha med
seg én eller flere bisittere. Etter presidentskapets syn er det
naturlig at slike bisittere behandles på lik linje med dem som anmodes
om å møte til høring, i den grad komiteen aksepterer at den som
møter til høringen, kan la seg bistå.
Det kan imidlertid
være behov for å la andre personer utenfor personkretsen nevnt ovenfor
få adgang til å overvære en lukket høring. Andre personer med slikt tjenstlig
behov kan først og fremst være ansatte i partigruppene
som bistår et komitémedlem i den aktuelle saken, ansatte i departementene
eller underliggende forvaltningsorganer eller representanter for
organer for Stortinget. Det forekommer eksempelvis at det avholdes
høringer for lukkede dører i forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens
behandling av Riksrevisjonens undersøkelser, hvor representanter
fra Riksrevisjonen kan ha et tjenstlig behov for å være til stede.
Presidentskapet foreslår derfor
at det fastsettes i Stortingets forretningsorden at andre personer
enn de som er nevnt ovenfor, kan gis adgang til å være til stede på
lukkede høringer i den utstrekning det foreligger tjenstlig behov
for det.
Presidentskapet har både vurdert
en løsning hvor myndigheten til å gi slik tillatelse legges til
Stortingets presidentskap, og en løsning hvor denne myndigheten
legges til den aktuelle fagkomité. Presidentskapet vil imidlertid
foreslå en todelt løsning, som både ivaretar hensynet til praktikable
løsninger og hensynet til kontroll med tilgang til særlig sensitiv
informasjon.
Presidentskapet foreslår at
komiteene som hovedregel selv kan beslutte at personer med tjenstlige
behov gis tilgang til lukkede høringer. Det er komiteen som ellers
beslutter rammene rundt høringen, herunder om det skal holdes lukket
høring, hvem som skal innkalles til høring, og om de kan ha med
seg bisittere, og det vil normalt være komiteen som er nærmest til
å vurdere sensitiviteten i opplysningene som formidles, og det tjenstlige
behovet for tilgang til disse opplysningene.
Et praktisk forhold
som tilsier at beslutningen som hovedregel bør ligge hos komiteen,
er at beslutningen om å lukke en høring kan skje under en åpen høring. Det
følger av forretningsordenen § 27 femte ledd at «et medlem av komiteen
kan kreve at en åpen høring avbrytes for at komiteen skal behandle
den videre fremdriften, herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller
fortsette for lukkede dører». I slike tilfeller vil det være upraktisk
om spørsmål om deltakelse under den lukkede delen må bringes frem
for presidentskapet. Beslutninger i komiteen knyttet til deltakelse
i lukkede høringer vil – som andre typer beslutninger – måtte fattes ved
alminnelig flertallsvedtak, jf. forretningsordenen § 26 annet ledd.
Et unntak fra denne
hovedregelen foreslås for høringer hvor det vil kunne fremlegges,
gjengis eller vises til opplysninger som er gradert høyere enn begrenset
etter sikkerhetsloven eller høyere enn fortrolig etter beskyttelsesinstruksen.
I slike tilfeller foreslås det at adgang til høringen fra andre
enn dem som må forutsettes å få adgang, jf. ovenfor, kun kan gis
etter samtykke fra Stortingets presidentskap. Dette handler om informasjon
hvor det foreligger et særlig beskyttelsesbehov, og hvor det er
spesielt viktig å begrense spredningen av informasjon. For opplysninger
gradert etter sikkerhetsloven vil det blant annet være viktig å
sikre at bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon overholdes. Stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er ikke underlagt sikkerhetslovens bestemmelser
om personellsikkerhet, mens det for alle andre stilles krav til sikkerhetsklarering
for tilgang til informasjon gradert høyere enn begrenset. Et krav
om at tillatelse må gis av presidentskapet, gir mulighet for å kontrollere
at de personer det bes om tillatelse til adgang for, har nødvendig sikkerhetsklarering.
Når det gjelder adgang for bisittere til personer som anmodes om
å delta i høringen, må spørsmålet om sikkerhetsklarering inngå som
ledd i komiteens vurdering av om bestemte bisittere skal gis adgang
til å delta under høringen.
I situasjoner hvor
det er aktuelt å formidle informasjon gradert til konfidensielt/strengt
fortrolig eller høyere, vil det dessuten være lite aktuelt å avbryte
en åpen høring for å fortsette høringen for lukkede dører direkte i
forlengelsen av den åpne høringen – dette blant annet fordi det
da vil være nødvendig å flytte høringen til et særskilt sikret møterom.
I slike tilfeller vil det derfor også være tid til å innhente samtykke
fra presidentskapet.
Presidentskapet benytter for
øvrig anledningen til å foreslå rettet en henvisningsfeil i forretningsorden
§ 16 sjette ledd tredje punktum. Det er der henvist til tredje ledd
annet punktum, men det skal være tredje ledd tredje punktum.