1.2 Komiteens generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra
Fremskrittspartiet, Geir Hågen Karlsen og Ulf Leirstein,
fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
viser til Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 2016–2017.
Komiteen viser til at antall
anmodningsvedtak har økt betydelig de siste årene. For stortingssesjonen 2016–2017
er det totalt 386 vedtak og 459 vedtakspunkter. Det er ikke fattet
noen utredningsvedtak.
Komiteen har som ledd i sin
behandling sendt brev til stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene,
og viser til uttalelser og merknader fra komiteene under de enkelte
vedtak der dette er relevant. Følgende stortingskomiteer har ikke
hatt merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtakene: arbeids- og
sosialkomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen.
Komiteen har valgt å kommentere
vedtak der den mener oppfølgingen ikke er sluttført, eller at igangsatt
oppfølging ikke er tilstrekkelig. Vedtak som etter komiteens mening
er tilfredsstillende fulgt opp, tas til etterretning og omtales
ikke i innstillingen.
Komiteen viser til at helse-
og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen
har følgende generelle uttalelse om oppfølgingen av anmodningsvedtak:
«Helse- og omsorgskomiteen
gjennomgikk i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2018, oppfølgingen av anmodningsvedtak fra 2016–2017 på komiteens
område. Dette er de samme vedtakene som er gjort rede for i Meld.
St. 7 (2017–2018). Det vises således til Innst. 11 S (2017–2018),
sidene 134–141, der komiteen har kommentert vedtak der den mener
oppfølgingen ikke er sluttført eller ikke er tilfredsstillende. Når
det gjelder øvrige vedtak har komiteen tatt departementets oppfølging
til orientering.
Fra helse- og omsorgskomiteens
side er det ønskelig at det blir vurdert hvordan Stortingets/fagkomiteenes oppfølging
av anmodningsvedtakene best kan gjøres, for å unngå dagens situasjon
der fagkomiteene forventes å gjøre denne oppfølgingen to ganger
for samme sesjon.»
Komiteen viser til at utdannings-
og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen
har følgende generelle uttalelse om oppfølgingen av anmodningsvedtak:
«Utdannings- og
forskningskomiteen har vurdert anmodningsvedtakene fremmet under
komiteens ansvarsområde.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti,
har ingen merknader til hvordan anmodningsvedtakene er fulgt opp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
viser til at det flere steder i meldingen vises til at komiteen
ikke hadde merknader til Kunnskapsdepartementets redegjørelse i Prop.
1 S (2017–2018), og at dette tas til inntekt for at komiteen har
sluttet seg til departementets vurderinger. Dette medfører ikke
riktighet, og disse medlemmer vil derfor minne om følgende merknad
i Innst. 12 S (2017–2018):
‘Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018)
er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Disse medlemmer vil
understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som
Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og
således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige
stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.
Disse medlemmer
viser til proposisjonen og registrerer at regjeringen avviser videre
oppfølging av flere av Stortingets vedtak.
Disse medlemmer
mener det er uheldig at regjeringen, og spesielt en mindretallsregjering, ikke
er lydhøre og imøtekommer flertallet i Stortinget ved å avvise mange
av de anmodningsvedtak som er referert i proposisjonen.
Disse medlemmer
forventer at regjeringen framviser en grundigere redegjørelse og
en større vilje til å finne tiltak, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak,
enn det som er referert i proposisjonen.’
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
viser videre til at regjeringen i kommentarene til flere av anmodningsvedtakene
viser til at disse skal følges opp i forbindelse med det pågående
arbeidet med fagfornyelsen og arbeid gitt i oppdrag til Utdanningsdirektoratet.
Disse medlemmer avventer resultatet av lærerplanfornyelsen og i
hvilken grad Stortingets intensjon ivaretas i dette arbeidet før
vedtakene kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til at energi-
og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har
følgende generelle uttalelse om oppfølgingen av anmodningsvedtak:
«Komiteen viser
til aktuelle anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, vedtak
under Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet.
Komiteen viser til
at vedtakene er behandlet og omtalt i Innst. 9 S (2017–2018), innstilling
fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2018, kapitler under Olje- og energidepartementet og Klima-
og miljødepartementet (rammeområdet 12 og 13).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen for en rekke
av vedtakene skriver ‘Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert
dette.’
Dette medlem viser
til at komiteen i innstilling i Innst. 9 S (2017–2018) understreket
at komiteen ville kunne komme tilbake med nærmere omtale i forbindelse
med behandlingen av den årlige meldingen til Stortinget om anmodnings-
og utredningsvedtak.
Dette medlem mener
regjeringen til tider har liten framdrift i å følge opp Stortingets
anmodningsvedtak. Dette medlem mener det er uklart for mange av
anmodningsvedtakene når regjeringen faktisk planlegger å følge opp.
Dette medlem etterlyser informasjon om framdrift og mer konkret
status for oppfølgingsarbeidet i framtidig rapportering, særlig
i de tilfeller oppfølgingen tar tid.»