Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017
Dette dokument
- Innst. 275 S (2017–2018)
- Kildedok: Meld. St. 7 (2017–2018)
- Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
Tilhører sak
Alt om
Innhold
1. Innledning
1.1 Sammendrag
Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).
Til og med 2014 ble stortingsmeldingen lagt frem samtidig med statsbudsjettet for det kommende året. I Innst. 128 S (2014–2015) til Meld. St. 4 (2014–2015) ba komiteen om at tidspunktet for fremleggelsen av stortingsmeldingen skulle endres. På den bakgrunn endret regjeringen tidspunktet for fremleggelsen av meldingen.
Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtak. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av spørsmålet om regjeringens oppfølging.
Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen skal også omfatte vedtak fra tidligere stortingssesjoner der hvor oppfølgingen ikke er avsluttet.
Den årlige stortingsmeldingen gir for hvert vedtak en kort oppsummering av omtalen som er gitt i Prop. 1 S. Videre skal det fremgå hvorvidt Stortinget har hatt kommentarer til oppfølgingen av vedtaket. I tråd med praksis tidligere år er omtalen i stortingsmeldingen avgrenset til å omhandle oppfølgingen av vedtakene fra forutgående stortingssesjon (2016–2017), samt de vedtakene i sesjonen før denne (2015–2016) som ikke er fulgt opp.
Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene
|
Stortingssesjon |
Antall vedtak |
Vedtakspunkter |
|
2007–2008 |
24 |
24 |
|
2008–2009 |
35 |
35 |
|
2009–2010 |
8 |
8 |
|
2010–2011 |
7 |
52 |
|
2011–2012 |
33 |
58 |
|
2012–2013 |
25 |
25 |
|
2013–2014 |
82 |
82 |
|
2014–2015 |
192 |
195 |
|
2015–2016 |
393 |
477 |
|
2016–2017 |
386 |
459 |
Stortingets anmodningsvedtak består på noen områder av mange underpunkter. En summering av underpunkter og vedtak viser at det i sesjonen 2016–2017 var totalt 459 vedtakspunkter.
Det har vært en sterk vekst i antallet nye anmodningsvedtak i de senere årene. I perioden 2007–2013 ble det i gjennomsnitt per år fattet 22 anmodningsvedtak, mens det i perioden 2013–2017 i gjennomsnitt per år er fattet 263 anmodningsvedtak. I siste stortingsperiode var det en vekst fra 82 vedtak i stortingssesjonen 2013–2014 til nærmere 400 vedtak i 2015–2016 og 2016–2017.
1.1.1 Årets melding til Stortinget
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtakene fra stortingssesjonen 2016–2017. Svarene er tatt inn i kapittel 2 i meldingen.
I kapittel 3 gjengis tilsvarende uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtak fra sesjonen 2015–2016 som ikke er fulgt opp.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017.
1.2 Komiteens generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Geir Hågen Karlsen og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017.
Komiteen viser til at antall anmodningsvedtak har økt betydelig de siste årene. For stortingssesjonen 2016–2017 er det totalt 386 vedtak og 459 vedtakspunkter. Det er ikke fattet noen utredningsvedtak.
Komiteen har som ledd i sin behandling sendt brev til stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene, og viser til uttalelser og merknader fra komiteene under de enkelte vedtak der dette er relevant. Følgende stortingskomiteer har ikke hatt merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtakene: arbeids- og sosialkomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen.
Komiteen har valgt å kommentere vedtak der den mener oppfølgingen ikke er sluttført, eller at igangsatt oppfølging ikke er tilstrekkelig. Vedtak som etter komiteens mening er tilfredsstillende fulgt opp, tas til etterretning og omtales ikke i innstillingen.
Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende generelle uttalelse om oppfølgingen av anmodningsvedtak:
«Helse- og omsorgskomiteen gjennomgikk i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018, oppfølgingen av anmodningsvedtak fra 2016–2017 på komiteens område. Dette er de samme vedtakene som er gjort rede for i Meld. St. 7 (2017–2018). Det vises således til Innst. 11 S (2017–2018), sidene 134–141, der komiteen har kommentert vedtak der den mener oppfølgingen ikke er sluttført eller ikke er tilfredsstillende. Når det gjelder øvrige vedtak har komiteen tatt departementets oppfølging til orientering.
Fra helse- og omsorgskomiteens side er det ønskelig at det blir vurdert hvordan Stortingets/fagkomiteenes oppfølging av anmodningsvedtakene best kan gjøres, for å unngå dagens situasjon der fagkomiteene forventes å gjøre denne oppfølgingen to ganger for samme sesjon.»
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende generelle uttalelse om oppfølgingen av anmodningsvedtak:
«Utdannings- og forskningskomiteen har vurdert anmodningsvedtakene fremmet under komiteens ansvarsområde.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, har ingen merknader til hvordan anmodningsvedtakene er fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det flere steder i meldingen vises til at komiteen ikke hadde merknader til Kunnskapsdepartementets redegjørelse i Prop. 1 S (2017–2018), og at dette tas til inntekt for at komiteen har sluttet seg til departementets vurderinger. Dette medfører ikke riktighet, og disse medlemmer vil derfor minne om følgende merknad i Innst. 12 S (2017–2018):
‘Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Disse medlemmer vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.
Disse medlemmer viser til proposisjonen og registrerer at regjeringen avviser videre oppfølging av flere av Stortingets vedtak.
Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen, og spesielt en mindretallsregjering, ikke er lydhøre og imøtekommer flertallet i Stortinget ved å avvise mange av de anmodningsvedtak som er referert i proposisjonen.
Disse medlemmer forventer at regjeringen framviser en grundigere redegjørelse og en større vilje til å finne tiltak, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, enn det som er referert i proposisjonen.’
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at regjeringen i kommentarene til flere av anmodningsvedtakene viser til at disse skal følges opp i forbindelse med det pågående arbeidet med fagfornyelsen og arbeid gitt i oppdrag til Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer avventer resultatet av lærerplanfornyelsen og i hvilken grad Stortingets intensjon ivaretas i dette arbeidet før vedtakene kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende generelle uttalelse om oppfølgingen av anmodningsvedtak:
«Komiteen viser til aktuelle anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, vedtak under Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet.
Komiteen viser til at vedtakene er behandlet og omtalt i Innst. 9 S (2017–2018), innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdet 12 og 13).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen for en rekke av vedtakene skriver ‘Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.’
Dette medlem viser til at komiteen i innstilling i Innst. 9 S (2017–2018) understreket at komiteen ville kunne komme tilbake med nærmere omtale i forbindelse med behandlingen av den årlige meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak.
Dette medlem mener regjeringen til tider har liten framdrift i å følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Dette medlem mener det er uklart for mange av anmodningsvedtakene når regjeringen faktisk planlegger å følge opp. Dette medlem etterlyser informasjon om framdrift og mer konkret status for oppfølgingsarbeidet i framtidig rapportering, særlig i de tilfeller oppfølgingen tar tid.»
2. Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017
2.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Vedtak nr. 656, 11. mai 2017
«Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtak nr. 656 er representantforslaget frå Sosialistisk Venstreparti om å sikre at fosterheims godtgjersle ikkje gir tap av ytingar frå folketrygda for fosterforeldre ved sjukdom eller arbeidsløyse, og eit representantforslag frå Venstre om å innføre økonomisk sikkerheit og føreseielegheit for fosterforeldre som mottar ytingar frå Nav, jf. Dokument 8:49 og Dokument 8:50 (2016–2017). Se Innst. 266 S og 267 S (2016–2017) om representantforslagene.
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 84. Regjeringa foreslår ei overgangsordning for fosterforeldre som får dagpengar og arbeidsavklaringspengar frå 1. januar 2018 slik at dei ikkje lenger avkortast som følgje av mottatt godtgjersle som fosterforelder. Vidare har regjeringa setje ned eit offentleg utval som skal gjennomgå rammeverk for ordinære fosterheim. Utvalets utgreiing blir lagt fram ved utgangen av 2018.
Fleirtalet i arbeids- og sosialkomiteen, medlemmar frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremma følgande forslag, jf. Innst. 15 S (2017–2018):
‘Stortinget ber regjeringa sørge for at Stortingets samrøysta vedtak av 11. mai 2017, om at ingen skal tape trygdeytingar ved å ta på seg oppgåva som fosterforeldre, oppfyllast.’
Forslaget blei ikkje vedtatt.
Ved behandlinga av Innst. 15 S (2017–2018) blei følgande løyse forslag nr. 12 frå Venstre vedtatt:
‘Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.’
Departementet vurderer at vedtaket er følgt opp når det gjelder dagpengar og arbeidsavklaringspengar. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med ei ytterligare vurdering av ordninga for uføretrygd, etterlatnepensjon, overgangsstønad og sjukepengar.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en ytterligere vurdering av spørsmålet om å utvide opphevelse av avkorting i trygdeytelser for fosterforeldre med uføretrygd, etterlattepensjon, overgangsstønad og sykepenger, og avventer dette samt sak om en permanent løsning for alle fosterforeldre med trygdeytelser før anmodningsvedtaket kan anses gjennomført.
Vedtak nr. 737, 1. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 72 L (2016–2017) og Innst. 303 L (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 217. Departementet vil setje i gang eit arbeid for å kartlegge om utsende arbeidstakarar skal omfattast av reglar om varsling. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på høveleg måte etter departementets utgreiing.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikkje kommentert oppfylginga i Innst. 15 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet vil sette i gang et arbeid for å kartlegge om utsendte arbeidstakere skal omfattes av regler om varsling, og avventer regjeringens tilbakemelding før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 862, 9. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Dag Terje Andersen, Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve, Martin Henriksen, Odd Omland, Stine Renate Håheim og Kari Henriksen om handlingsplan for et seriøst og organisert arbeidsliv, jf. Dokument 8:111 S (2016–2017) og Innst. 391 S (2016–2017).
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 216. Regjeringen vil vurdere dette nærmere. Det er naturlig å se på spørsmålet i sammenheng med oppfølgingen av høringsnotatet med forslag om endringer i arbeidsmiljøloven rettet mot bemanningsbransjen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 866, 9. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa utgreie omfanget av problemet rundt elektronisk utsending av pensjonsslippar og den eventuelle kostnadsramma av å definere pensjonsslippar som ‘viktig post’, for så å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for 2018.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:119 (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om rett til pensjonsslipp på papir tilsendt i posten, jf. Innst. 392 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 98 i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet. Stortinget vedtok 30. november ved behandling av Innst. 36 S (2017–2018) at:
‘Stortinget ber regjeringen fra 1. juli 2018 gi alle som mottar pensjonsytelser, valgfri rett til å få utbetalingsinformasjonen tilsendt løpende, pr. post.’
Gjennomføringen av vedtaket vil ha budsjettmessige konsekvenser som det ikke er tatt hensyn til i Saldert budsjett 2018. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett våren 2018, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
2.2 Barne- og likestillingsdepartementet
Vedtak nr. 494, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen initiere en gjennomgang av dommer avsagt i barnefordelingssaker, for å finne svar på i hvilken grad fedre ikke når frem i rettssystemet og om det er grunn til å senke terskelen for å sende foreldre tilbake til mekling.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 46 at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 498, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen igangsette en ny landsomfattende levekårsundersøkelse for LHBTI-personer og med bakgrunn i denne på egnet måte fremlegge sak for Stortinget om nødvendige tiltak.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Anmodningsvedtaket ble gjort på grunnlag av et representantforslag om en ny handlingsplan for LHBTI-personer, jf. Dokument 8:118 S (2015-2016) og Innst. 194 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 131 at departementet i 2018 skal sette i gang en bred, landsdekkende undersøkelse av levekår blant lhbti-personer.
Det vises til behandling av Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet i Familie- og kulturkomiteen. Det fremgår på side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) at flertallet i Familie- og kulturkomiteen regner vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet skal sette i gang en bred landsdekkende undersøkelse av levekår blant LHBTI-personer, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 682, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen nedsette et norsk offentlig utvalg som ser på hvilke likestillingsutfordringer barn møter på ulike arenaer.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Anmodningsvedtaket ble gjort på grunnlag av et representantforslag om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) og Innst. 277 S (2016–2017).
Det vises til omtale på side 126 i Prop.1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Her fremgår det at departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om oppfølgning av anmodningsvedtaket på egnet måte. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at familie- og kulturkomiteen legger til grunn at departementet følger opp vedtaket, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 779, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtak ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 83 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det opplyses der om at departementet skal vurdere å lovfeste krav om årlig rapportering til kommunestyret om tilstanden i barnevernet. En slik tilstandsrapportering vil bygge på statistikk om barnevernet på kommune- og tjenestenivå. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne oppfølgingen. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at departementet skal vurdere å lovfeste krav om årlig rapportering om tilstanden i barnevernet, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at vedtaket sa at det skal innføres en årlig rapportering om tilstanden i barnevernet. Disse medlemmer tar utgangspunkt i at regjeringens vurdering ikke handler om å innføre eller ikke innføre en slik rapportering, men at vurderingen handler om hvordan et slikt rapporteringskrav skal se ut, i tråd med Stortingets vedtak.
Vedtak nr. 781, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan barnevernsansatte kan sikres mot vold og trusler.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 79 i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det opplyses om at departementet som ledd i arbeidet med å videreutvikle hensiktsmessige tiltak, vil få utarbeidet en oversikt over iverksatte og anbefalte tiltak. Bufdir vil gjennomføre dette arbeidet i dialog med aktuelle interessenter. Konkrete tiltak vil bli vurdert etter at direktoratets anbefalinger foreligger. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne oppfølgingen. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 789, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når den gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 88 L (2016–217) Lov om adopsjon (adopsjonsloven), jf. Innst. 359 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet fremgår det på side 38 at departementet vil se anmodningsvedtakene om adopsjon i sammenheng, og vil orientere Stortinget om oppfølgningen av vedtaket på egnet måte. Dette gjelder vedtak nr. 744 av 31. mai 2016 og vedtak nr. 789–791 av 7. juni 2017. På side 43 i Innst. 14 S (2017–2018) legger flertallet i Familie- og kulturkomiteen til grunn at departementet følger opp vedtaket videre.
Bufdir har fått i oppdrag å kartlegge og vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene deres, samt igangsette tiltak som kan bedre situasjonen på kort sikt. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at departementet vil orientere Stortinget om oppfølgingen av vedtaket, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 790, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 88 L (2016–217) Lov om adopsjon (adopsjonsloven), jf. Innst. 359 L (2016–2017).
Vedtaket ses i sammenheng med andre anmodningsvedtak om adopsjon, se omtale under vedtak nr. 789, 7. juni 2017.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at departementet vil orientere Stortinget om oppfølgingen av vedtaket, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 791, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for oppfølging etter adopsjon.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 88 L (2016–217) Lov om adopsjon (adopsjonsloven), jf. Innst. 359 L (2016–2017).
Vedtaket ses i sammenheng med andre anmodningsvedtak om adopsjon, se omtale under vedtak nr. 789, 7. juni 2017.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at departementet vil orientere Stortinget om oppfølgingen av vedtaket, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
2.3 Finansdepartementet
Vedtak nr. 48, 15. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er behandlingen av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene) og Innst. 42 L (2016–2017). Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) under Programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 52. Finansdepartementet tar sikte på å utarbeide forslag til lovendringer som vil bli sendt på høring. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at finanskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at departementet tar sikte på å sende forslag på høring og fremme sak for Stortinget og avventer dette før anmodningsvedtaket kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i finanskomiteens brev av 3. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å sende forslag på høring og fremme sak for Stortinget, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 36, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 kapittel 34. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til regjeringens vurdering i Prop. 1, Tillegg 1–5 (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2018, kap. 34, og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet syner til vedtak 108, vedtakspunkt 36, 5. desember 2016 om at «Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg», og vedtak 305, 17. desember 2016 om at «Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi, for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget.» Denne medlemen viser til at det ikkje har vore noka framdrift i denne saka anna enn nokre skriftlege meldingar frå departementet. Som følgje av at regjeringa ikkje har endra regelverket, har kommunane allereie tapt 380 millionar kroner i eiendomsskatteinntekter frå 2016 til 2017. Denne medlemen viser til at ei kapitaliseringsrente på tre prosent, inntil eit nytt berekningssystem er på plass, ville ha forhindra eit slikt inntektsbortfall.
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 44, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere utvidelse av momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk og komme tilbake i RNB 2017.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 Tillegg 1-5 (2016–2017) og tilhørende Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 punkt 4.5 og Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 kapittel 37. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 14.15.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til regjeringens omtale i Meld. St. 1 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 pkt. 4.5 og Prop. 1, Tillegg 1-5 (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2018, kap. 37, og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet syner til vedtak nr. 108, vedtakspunkt 44, 5. desember 2016: «Stortinget ber regjeringen vurdere utvidelse av momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk og komme tilbake i RNB 2017.»
Denne medlemen meiner regjeringa og støttepartia gøymer seg bak forslaget om «å vurdere» endringar i momsfritaket for digital journalistikk, men i praksis skjer ingenting.
Vedtak nr. 305, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi, for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, Prop. 1 S (2016–2017) Statsbudsjettet 2017 og tilhørende Innst. 3 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 kapittel 34. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til regjeringens vurdering i Prop. 1, Tillegg 1-5 (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2018, kap. 34, og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet syner til vedtak 108, vedtakspunkt 36, 5. desember 2016 om at «Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg», og vedtak 305, 17. desember 2016 om at «Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi, for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget». Denne medlemen viser til at det ikkje har vore noka framdrift i denne saka anna enn nokre skriftlege meldingar frå departementet. Som følgje av at regjeringa ikkje har endra regelverket, har kommunane allereie tapt 380 mill. kroner i eiendomsskatteinntekter frå 2016 til 2017. Denne medlemen viser til at ei kapitaliseringsrente på tre prosent, inntil eit nytt berekningssystem er på plass, ville ha forhindra eit slikt inntektsbortfall.
Vedtak nr. 557, 4. april 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av rentetak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:121 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller og tilhørende Innst. 231 S (2016–2017).
Departementet tar sikte på å følge opp vedtaket i finansmarkedsmeldingen i 2018, jf. også vedtak nr. 787 (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) kap. 1600. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.13.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at finanskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen har merket seg at spørsmålet vil bli behandlet i finansmarkedsmeldingen som er bebudet i april 2018 og avventer dette før man tar stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i finanskomiteens brev av 3. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at spørsmålet vil bli behandlet i finansmarkedsmeldingen som er bebudet i april 2018, og avventer dette før man tar stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres. Komiteen har merket seg at spørsmålet er behandlet i Meld. St. 14 (2017–2018) Finansmarkedsmeldingen 2018, og avventer behandlingen før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
Vedtak nr. 718, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå konkrete tiltak og virkemidler slik at alt nybilsalg fra 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:70 S (2016–2017) og tilhørende Innst. 315 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2017–2018) kap. 9.4.2. Det er der vist til at regjeringen i budsjettet for 2018 foreslår nye fritak for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift for elbiler. Det er videre vist til at eksisterende virkemidler antas å gi insentiv til bruk av null- og lavutslippsbiler. I lys av utslippsutviklingen vil regjeringen vurdere behovet for endringer i virkemidlene. Finanskomiteens flertall tok omtalen til orientering, jf. Innst. 3 S (2017–2018) punkt 9.4.2.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at finanskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at det i anmodningsvedtaket står at Stortinget ber regjeringen «foreslå konkrete tiltak og virkemidler slik at alt nybilsalg fra 2025 skal baseres på nullutslippsteknologi».
Dette kan etter komiteens medlemmer fra SV, MDG og Rødt sitt syn vanskelig tolkes som noe annet enn at det forventes at regjeringen kan sannsynliggjøre at de virkemidlene de foreslår sannsynliggjør en sånn utviklingsbane, og det gjør ikke regjeringen.
Disse medlemmer mener at dette vedtaket ikke er fulgt opp.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i finanskomiteens brev av 3. april 2018 til komiteen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, registrerer at finanskomiteens mindretall ikke anser vedtaket gjennomført, mens flertallet er av en annen oppfatning. Kontroll- og konstitusjonskomiteen kvitterer ut vedtaket. Flertallet vil imidlertid understreke mindretallets rett og muligheter for å følge opp intensjonene i vedtaket i andre sammenhenger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler mindretallet i finanskomiteens vurdering av at anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp.
Vedtak nr. 787, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre et rentetak og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven) og tilhørende Innst. 356 L (2016–2017).
Departementet tar sikte på å følge opp vedtaket i finansmarkedsmeldingen i 2018, jf. også vedtak nr. 557 (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) kap. 1600. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.14.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at finanskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen har merket seg at spørsmålet vil bli behandlet i finansmarkedsmeldingen som er bebudet i april 2018 og avventer dette før man tar stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i finanskomiteens brev av 3. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at spørsmålet vil bli behandlet i finansmarkedsmeldingen som er bebudet i april 2018, og avventer dette før man tar stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres. Komiteen har merket seg at spørsmålet er behandlet i Meld. St. 14 (2017–2018) Finansmarkedsmeldingen 2018, og avventer behandlingen før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved Stortingets behandling av Dokument 8: 123 S (2016–2017) om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Justis- og beredskapsdepartementet kapittel 10. Finansdepartementet har i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet overtatt ansvaret for oppfølgingen av anmodningsvedtaket, jf. Finansdepartementets brev 16. oktober 2017 til Statsministerens kontor. Finansdepartementet tar sikte på å oppnevne et lovutvalg for å revidere eiendomsmeglingsloven på et senere tidspunkt, som også vil kunne vurdere reglene om budgivning som ledd i revisjon av eiendomsmeglingsloven som helhet. Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2017–2018) ikke merknader til omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at finanskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at gjennomføringen av vedtaket skal skje i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet, jf. side 360 i Prop. 1 S (2017-2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, og registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen ønsker at utkvittering av vedtaket stilles i bero i påvente av dette.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i finanskomiteens brev av 3. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at gjennomføringen av vedtaket skal skje i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet, jf. Prop. 1 S (2017–2018), s. 360 under Justis- og beredskapsdepartementet, og registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utkvittering av vedtaket stilles i bero i påvente av dette.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti syner til vedtak nr. 1040, 20. juni 2017, «Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.» Finanskomiteen har etterlyst ei vidare utgreiing om dette spørsmålet, og desse medlemer stiller seg bak dette.
Vedtak nr. 1104, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig bio-drivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vurderes nærmere.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 og tilhørende Innst. 401 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Finansdepartementet under programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 54. Finansdepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket. Det er for tidlig å angi hvor lang tid en vurdering vil ta. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at finanskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i finanskomiteens brev av 3. april 2018 til komiteen og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1116, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med skattefradrag for vitenskapelig forskning og komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer. Evalueringen skal vurdere en endring av dagens praktisering av regelverket, en fjerning av kravet til statlig styrerepresentant, en ny ordning tilpasset EØS-regelverk eller om kravet til statlig styrerepresentant kan oppfylles enklere.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 og tilhørende Innst. 401 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Finansdepartementet under programkategori 23.10 Finansadministrasjon, side 54. Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018) punkt 2.2.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at finanskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket og avventer dette før anmodningsvedtaket kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i finanskomiteens brev av 3. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
2.4 Forsvarsdepartementet
Vedtak nr. 466, 21. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 164 S (2016–2017) og Dokument 7:2 (2015–2016) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet.
Det opplyses i pkt. 6.7 i Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet at Forsvarsdepartementet utreder et forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten. Forsvarsdepartementet vil informere Stortinget om fremdriften i lovarbeidet i Prop. 1 S (2018–2019).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) merket seg at lovarbeidet er igangsatt og legger til grunn at Stortinget vil bli løpende orientert om framdriften i arbeidet med en revidert lov om Etterretningstjenesten.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen vil understreke behovet for framdrift i det igangsatte lovarbeidet og legger fremdeles til grunn at Stortinget vil bli løpende orientert om status i arbeidet med en ny etterretningslov.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at lovarbeidet er igangsatt, og forutsetter at det vil bli sluttført med fremleggelse for Stortinget.
Vedtak nr. 576, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Innst. 248 S (2016–2017) Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Det opplyses i pkt. 6.7 i Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet at Forsvarsdepartementet er i ferd med å vurdere hvordan vedtaket kan følges opp på best mulig måte. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om utredningen, og om når en eventuell lovproposisjon kan fremmes for Stortinget.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet utreder spørsmålet og legger til grunn at Stortinget blir orientert på egnet måte.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementet er i ferd med å vurdere hvordan vedtaket kan følges opp på best mulig måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 677, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av kontrakten om anskaffelse av helikopter NH90 til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunder forventet fremdrift i helikopterleveransen.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 9. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 290 S (2016–2017) og Dokument 3:13 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne.
Det opplyses i pkt. 6.7 i Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2018.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) merket seg at regjeringen ennå ikke har kommet tilbake til Stortinget med en gjennomgang av den aktuelle anskaffelsen og legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i løpet av første halvår 2018.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til sine merknader i Innst. 7 S (2017–2018), jf. Prop. 1 S (2017–2018) og legger fremdeles til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av første halvår 2018.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2018, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
2.5 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 126, 9. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14, og i del II, under kap. 761. Vedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen har satt i verk en rekke ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet.
Komiteens flertall anser i Innst. 11 S (2017–2018) ikke vedtaket som utkvittert da det ikke foreligger en plan for Stortinget, der kortsiktige og langsiktige tiltak er beskrevet. Flertallet mener at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til de ideelles pensjonsforpliktelser og det er fortsatt utredninger, avklaringer og beregninger som pågår knyttet til dette målet.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Det vises også til omtale under anmodningsvedtak 1117 (2016–2017).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at et flertall i helse- og omsorgskomiteen etterlyser en plan med langsiktige og kortsiktige tiltak, og avventer regjeringens tilbakemelding før man tar stilling til om vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 307, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Regjeringen tar sikte på å legge fram en utredning for Stortinget i inneværende stortingsperiode. Utredningen vil redegjøre for konsekvensene av Vinmonopolet får enerett til taxfreesalget av alkoholholdig drikk ved lufthavnene og for de endringene som må foretas i regelverket for å kunne gjennomføre en slik overtagelse av salget etter utløpet av gjeldende anbudsperioder.
Komiteen merker seg i Innst. 11 S (2017–2018) at regjeringen vil komme nærmere tilbake til saken i løpet av stortingsperioden.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til saken i løpet av stortingsperioden, og avventer fremleggelse av sak for Stortinget før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 615, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Det er behov for å utrede hvordan endringen kan gjennomføres. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017).
I Innst. 11 S (2017–2018) viser komiteen til at et mer teambasert helsetjenestetilbud krever endring av innretningen på eksisterende tilbud. Komiteen imøteser derfor oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til vedtaket i forbindelse med oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017), og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 848, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14. Helse- og omsorgsdepartementet vil etablere en evaluering som skal følge prøveordningen fram til 2023.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at de ikke kan kvittere ut forslaget før prøveordningen er igangsatt og evalueringen er påbegynt.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i Innst. 11 S (2017–2018) uttaler at den ikke kan kvittere ut forslaget før prøveordningen er igangsatt og evalueringen er påbegynt, og legger det til grunn.
Vedtak nr. 920, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:110 S (2016–2017) jf. Innst. 343 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Tilbud er etablert og i god utvikling i alle helseregioner, men det er også dokumentert variasjon og mangler, herunder i rettsmedisinsk kompetanse og psykososial oppfølging. Departementet følger opp vedtaket i styringsdialogen med underliggende etater.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at departementet opplyser at alle regionene enten har overtatt ansvar for drift av overgrepsmottak eller, med noen få unntak, inngått avtaler med videreførte kommunale overgrepsmottak. Komiteens flertall registrerer at Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) på oppdrag fra Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport over status for overtakelsen. Den konkluderer med at tilbudet er blitt bedre, og at det går riktig vei, men at det fortsatt er en del mangler. Tilbudet følges opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. På denne bakgrunn venter komiteen med å kvittere ut forslaget.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen vil vente med å kvittere ut vedtaket, og legger dette til grunn.
Vedtak nr. 934, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 S (2016–2017) jf. Innst. 397 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Tiltakene overfor gruppen sammenfaller i stor grad med arbeidet på vold og overgrepsfeltet, flyktningehelse mv. Videre satsning på økt traumekompetanse er et sentralt tiltak på området.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at det fortsatt pågår arbeid for sikre kompetanse blant tjenesteytere slik at et godt tilbud kan sikres alle barn som er utsatt for menneskehandel, og venter på denne bakgrunn med å kvittere ut forslaget.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen vil vente med å utkvittere vedtaket, og legger dette til grunn.
Vedtak nr. 992, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker autismefeltet. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, ansvarsforhold, beslektede diagnoser som Tourettes syndrom mm. Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:90 S (2016–2017), jf. Innst. 451 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helse- og omsorgsdepartementet holder på å utarbeide et mandat for utvalget.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at utvalget ikke er nedsatt, og at arbeidet ikke er igangsatt, og at departementet vil starte arbeidet med å utarbeide mandat for et offentlig utvalg høsten 2017. Komiteen venter på denne bakgrunn med å kvittere ut forslaget.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen vil vente med å kvittere ut vedtaket, og legger dette til grunn.
Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. S. 461 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Regjeringen følger opp vedtaket gjennom utvikling av en ny handlingsplan for fysisk aktivitet i et samarbeid mellom berørte departementer med sikte på fremleggelse våren 2019. Det er lagt opp til en prosess som også involverer partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund, friluftslivets organisasjoner og andre relevante aktører i utviklingsarbeidet.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at regjeringen varsler at den høsten 2017 vil starte arbeidet med utvikling av handlingsplanen med sikte på framlegging av en egen handlingsplan for fysisk aktivitet, og avventer utkvittering av vedtaket til denne er fremmet.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil starte arbeidet med å utvikle en handlingsplan for fysisk aktivitet mv., og opprettholder vedtaket i påvente av denne.
Vedtak nr. 1010, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2016–2017), jf. Innst. 480 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
I samarbeid med relevante departementer og i dialog med bransjen vil det bli utarbeidet norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen. Dette vil bli lagt fram for Stortinget når utredningen er ferdig.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at vedtaket vil bli utredet og kan følgelig ikke kvittere ut vedtaket.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen vil vente med å kvittere ut vedtaket, og legger dette til grunn.
Vedtak nr. 1117, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 1 S (2017–2018) til utforming av en tilskuddsordning til dekning av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning, med en bevilgning på 27 mill. kroner i 2018.
Flertallet i komiteen er av den oppfatning at anmodningsvedtaket ikke kan kvitteres ut før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at et flertall i helse- og omsorgskomiteen ikke finner å kunne utkvittere vedtaket før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med en egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader. Komiteen vil imidlertid bemerke at det i vedtaket blir bedt om regjeringens vurdering og ikke egen sak til Stortinget. Komiteen finner på dette grunnlag at vedtaket kan kvitteres ut og eventuelt erstattes av nytt forslag til vedtak fra helse- og omsorgskomiteen.
2.6 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak nr. 96, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater, jf. Innst. 85 L (2016–2017) og Dokument 8:88 L (2015–2016).
Det opplyses i punkt 10 side 350 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at et lovforslag sendes på høring, og at det tas sikte på høring våren 2018. Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 96.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet varsler at forslaget blir sendt på høring våren 2018. Disse medlemmer vil bemerke at det har tatt svært lang tid fra forslaget ble vedtatt til det eventuelt blir sendt på høring. Dette er i utgangspunktet en enkel lovendring, som vil fjerne urimeligheten ved at det kan være straffbart å latterliggjøre andre lands statsoverhoder.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 98, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen se på om dagens personopplysningslov er tilstrekkelig til å ivareta personvern på en best mulig måte, inkludert barn og unges personvern.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om å opprette en personvernkommisjon for justissektoren, jf. Innst. 79 S (2016–2017) og Dokument 8:94 S (2015–2016).
Det opplyses i punkt 10 side 350 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at vedtaket er under behandling i forbindelse med gjennomføringen i norsk rett av EUs personvernforordning. Forordningen gjelder direkte i EU fra 25. mai 2018, og det tas sikte på at en ny norsk personopplysningslov skal tre i kraft samme tidspunkt. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 98.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag 8:68 (2017–2018) om å ivareta barns personvern og innst. 174 S (2017–2018) hvor flertallet viser til at det er nedfelt i Jeløya-plattformen at det skal opprettes en personvernkommisjon og at barns personvern med fordel kan ses i sammenheng med personvernet generelt. Flertallet mener at opprettelsen av en slik kommisjon ikke må bli ytterligere utsatt og forventer at arbeidet med å sette ned en personvernkommisjon starter snarest mulig.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 101, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen fri rettshjelp for å se om den bør utvides til flere områder, eller endres på andre måter, for å sikre at den blir mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å styrke ordningen med fri rettshjelp, jf. Dokument 8:97 S (2015–2016) og Innst. 74 S (2016–2017) fra justiskomitéen.
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, programkategori 06.70, pkt. 5.1, s. 209 og del III, kap. 10, s. 350. Anmodningsvedtaket er under behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vedtaket ses i sammenheng med vedtak nr. 874, 12. juni 2017. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 101.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet varsler at forslaget er under arbeid. Flertallet vil understreke at forslaget ble vedtatt for 1,5 år siden, og at det bes om at departementet angir et tidsperspektiv for når gjennomgangen vil være ferdig. Ordningen med fri rettshjelp er under press, og flere har varslet at det har blitt mindre attraktivt for advokater å tilby hjelp under ordningen på grunn av kutt i reisegodtgjørelse og at salærsatsen ikke er regulert. Samtidig har regjeringen satt opp rettsgebyret slik at det blir dyrere for eksempel å ta en sak til domstolene. Det er derfor ikke slik at alle har lik tilgang til å hevde sine rettigheter. Dette bør være et prioritert område for regjeringen, men med denne behandlingen så er det tydelig at dette ikke er et arbeid regjeringen bryr seg om.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 272, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med barnesaker i domstolene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, programkategori 06.20, pkt. 4.6.2, side 74 og del III, kap. 10, s. 352. Regjeringen har bl.a. tilrettelagt for at saker som behandles etter barneloven gis høy prioritet i norske domstoler. Ytterligere tiltak er listet i omtalen. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.
Justiskomitéens flertall har i Innst. 6 S (2017–2018) følgende merknad som ikke ble vedtatt:
‘Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, kan ikke se at regjeringen har iverksatt nye tiltak for å styrke domstolenes arbeid med barnesaker, men at de viser til jobben som allerede gjøres.’
Domstolene er uavhengige og rammebudsjettert. Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke styre hvordan midlene fordeles i domstolene og kan ikke instruere domstolene til å prioritere arbeid med barnesaker foran andre sakstyper. Departementet har lagt til rette for styrket arbeid med barnesaker gjennom å forbedre domstolenes rammevilkår. Bedre rammevilkår gjør at Domstoladministrasjonen i større grad kan prioritere gjennomføring av viktige kompetansetiltak og de enkelte domstolene får i større grad kapasitet til å kunne prioritere barnesaker og vil kunne behandle dem raskere. Regjeringen vil gjøre en fornyet vurdering på bakgrunn av komiteens flertallsmerknad og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil for det første vise til at merknader, verken flertalls- eller mindretallsmerknader, vedtas i Stortinget. Det fremstår derfor som underlig å trekke frem at merknadene i Innst. 6 S (2016–2017) ikke er vedtatt.
Flertallet vil vise til at Domstolsadministrasjonen ikke er enig med regjeringen i at domstolenes rammevilkår er forbedret. På grunn av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen spises økningen over budsjettet for 2018 opp av tidligere, og årets kutt, i tråd med reformen. Dette innebærer at handlingsrommet til domstolene etter at den sittende regjeringen overtok, ikke er økt på tross av øvrige tilskudd til blant annet digitalisering av domstolene. Flertallet vil peke på at det er ulike måter å styrke domstolens arbeid på, blant annet ved kunnskapstiltak ol.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen vil gjøre en fornyet vurdering og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 520, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at tjenestestedene i den nye strukturen har kompetanse og politikraft i tråd med Stortingets intensjon, som beskrevet i Innst. 306 S (2014–2015).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–2017) om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 Prop. 129 S (2016–2017) side 50 og henvist til i Prop. 1 S (2017–2018) side 108-112 for Justis- og beredskapsdepartementet.
I Prop. 129 S (2016–2017) ble det redegjort for hvordan tjenestestedene i politiet er planlagt utviklet slik at strukturen bygger opp under Stortingets intensjon om tilgjengelighet og tilstedeværelse når befolkningen har behov for polititjenester. Tjenestestedsstrukturen skal evalueres fire år etter at den er satt i drift.
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølging av vedtak nr. 520. Regjeringen anser med dette som bakgrunn at vedtak 520 er fulgt opp.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Innst. 6 S (2017–2018). Flertallet mener fremdeles at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket fra Stortinget.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg uttalelsen fra justiskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp saken i andre sammenhenger.
Vedtak nr. 521, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at ved klagebehandlingen skal også kvaliteten på arbeidet med det ønskede sluttresultatet som er lagt frem for kommunene i forkant, og andre forhold som har betydning for helheten i politiets lokale tilgjengelighet, kunne vektlegges.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–2017) om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S (2017–2018), side 286 og 353 for Justis- og beredskapsdepartementet der det ble redegjort for prosessen omkring involvering av kommunene ved utforming av den nye tjenestestedsstrukturen og den gjennomførte klagebehandlingen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølging av vedtak nr. 521. Regjeringen anser med dette som bakgrunn at vedtak 521 er fulgt opp.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Innst. 6 S (2017-2018). Flertallet mener at dette vedtaket ikke kan anses å være fulgt opp.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg uttalelsen fra justiskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp saken i andre sammenhenger.
Vedtak nr. 523, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 191 L (2016–2017) fra Justiskomiteen om utvidet ansvar for selskapers ansvar for korrupsjonshandlinger.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 354 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 523.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget er sentralt for å fjerne hull som gjør at korrupsjon kan pågå. Flertallet ber regjeringen derfor om å prioritere arbeidet, og for fremtiden anslå hva slags tidsperspektiv det er på behandlingen i departementet. «
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til anmodningsvedtaket på egnet måte, og avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 621, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for å tydeliggjøre straffeloven § 311 slik at import av seksuelle dukker fremstilt som barn blir kriminalisert.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 355 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 621.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til anmodningsvedtaket på egnet måte, og avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 622, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen evaluere besøksforbudet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Jf. omtale under vedtak nr. 610, 8. juni 2015. Evalueringen av ordningen med besøksforbud skal gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og skal presenteres i en NOVA rapport som ferdigstilles i mai 2018. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 120, 342, 355–356 orientert om oppfølgingen av anmodningen.
Justiskomitéens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i en merknad som ikke ble vedtatt vist til tidligere merknad til vedtak nr. 610, 8. juni 2015:
‘Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringens arbeid med dette vedtaket er kritikkverdig. Flertallet mener at sendrektigheten i å følge opp dette vedtaket forteller at regjeringen ikke tar dette på alvor eller forstår behovet for å gjennomføre dette raskt. Flertallet vil vise til merknad fra Innst. 6 S (2016–2017), hvor flertallet også påpekte at arbeidet med å sette i gang en evaluering tar for lang tid. Flertallet merker seg at evalueringen skal presenteres i en NOVA-rapport og ferdigstilles i mai 2018. Flertallet vil påpeke at det da har gått nesten tre år fra vedtak i Stortinget til ferdigstillelse av evalueringen. Flertallet vil vise til at ved behandlingen av Innst. 6 S (2016–2017) ble det skrevet fra regjeringen til dette anmodningsvedtaket at evalueringen ikke var igangsatt. Flertallet mener det er bekymringsfullt og kritikkverdig at regjeringen ikke satte i gang denne evalueringen på et tidligere tidspunkt.’
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtaket på egnet måte etter at rapporten fra NOVA foreligger.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknad i Innst. 6 S (2017-2018) om fremdriften i gjennomføringen av vedtaket. Flertallet ber om at departementet anslår hvor lang tid oppfølgingen av vedtaket vil ta når rapporten fra NOVA er fremlagt i mai 2018.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at det har gått lang tid fra vedtaket ble fattet til resultatet av evalueringen forventes å foreligge. Komiteen avventer fremleggelsen av rapporten fra NOVA og regjeringens tilbakemelding til Stortinget før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 625, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Det skal i løpet av 2018 nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede spørsmål knyttet til partnerdrap. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 356 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 625.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil nedsette en gruppe som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker, og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 630, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å utrede spørsmålet om bruk av omvendt voldsalarm som et straffeprosessuelt virkemiddel.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 120, 356 og 357 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 630.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til anmodningsvedtaket på egnet måte, og avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 631, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 357 orientert om oppfølgingen av anmodningen.
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 631.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til anmodningsvedtaket på egnet måte, og avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 649, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 371 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 649.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 651, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige lovendringer for å presisere at barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Eventuelle unntak og avgrensninger med hensyn til umyndige barn må utredes og vurderes nærmere i lovarbeidet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 371 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 651.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 22. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er mange som nå har fått stilt saken sin i bero, men som fremdeles ikke har fått avklart en videre fremdrift. Dette gjelder de som allerede før vedtaket i Stortinget hadde levd lenge med usikkerhet knyttet til varsel om tilbakekall. Der dette gjelder barn og barnebarn, som i utgangspunktet ikke selv har hatt noen grunn til å forvente en slik forvaltningsprosess er det belastende at det fremdeles ikke er noe signal om når de kan forvente å få avklart sin rettslige situasjon. Disse medlemmer mener det bør være enkelt å avklare spørsmålet hva gjelder barn eller barnebarn, av hensyn til de som venter på å få saken avgjort. Disse medlemmer ber derfor om at arbeidet fremskyndes.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 685, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktforum/kompetanseorgan for minoritetskvinner og æreskultur.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Innst. 277 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen.
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 372 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 685.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 842, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan som konkretiserer hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 385 S (2016–2017) Innstilling fra kommunal og forvaltningskomiteen om Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 372 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 842.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 843, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 385 S (2016–2017) Innstilling fra kommunal og forvaltningskomiteen om Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.
Anmodningsvedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) side 372 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 874,12. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om fri rettshjelp med behovsprøving på likestillings- og diskrimineringsområdet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) og Innst. 388 L (2016–2017) fra familie- og kulturkomitéen.
Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, programkategori 06.60, pkt. 5.1, s. 209 og del III, kap. 10, s. 357. Anmodningsvedtaket er under behandling i departementet. Vedtaket ses i sammenheng med vedtak nr. 101 (2016–2017), 2. desember 2016. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 874.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 879,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 431 L (2016–2017) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i EOS-kontrolloven.
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 357 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 879.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 882,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 435 S (2016–2017) fra justiskomiteen om årsmelding for 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
Vedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 357 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 882.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter skal veilede og gi råd innenfor menneskerettighetsområdet til både Storting og regjering. De avgir hvert år en årsmelding med en oppsummering om hvordan Norge oppfyller menneskerettighetene. Som et organ opprettet for å gi råd om når staten bryter menneskerettighetene og hvordan staten skal holde seg innenfor menneskerettighetene, er det ikke fastsatt retningslinjer eller rutiner for hvordan årsmeldingen skal følges opp slik at brudd på menneskerettigheter ikke skjer igjen. Det fremstår derfor som svært spesielt at departementet fremdeles ikke har klart å følge opp vedtaket om å følge opp årsmeldingen for 2016, når årsmeldingen for 2017 snart vil foreligge. Flertallet mener det viser at regjeringen ikke er interessert i å følge opp kritikken fra institusjonen eller rette seg etter menneskerettighetene på områder hvor de ikke mener det er nødvendig.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 885,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:71 S (2016–2017) om offentleg tryggleik og ansvarleg hundehald og Innst. 340 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 357 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 885.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 923,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot voldtekt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).
Det er igangsatt arbeid med en handlingsplan for å styrke arbeidet mot voldtekt. Viktige satsingsområder i planen vil være forebyggende tiltak, styrket offeroppfølging og tiltak for å bedre kvaliteten på etterforskningen og påtalearbeidet. Handlingsplanen skal utarbeides av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Handlingsplanen vil legges fram i 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 120 og 358 orientert om oppfølgingen av anmodningen.
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 923.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den forrige handlingsplanen mot voldtekt gikk ut i 2014. Det har deretter vært ulike signaler for om regjeringen har ønsket å utarbeide en ny plan. Den 11. mai 2016 informerte daværende statsråd Anundsen at han ikke kunne komme med en dato for en ny handlingsplan, men ‘det er et virkemiddel som det er naturlig å vurdere for å sikre at kampen mot voldtekt fortsetter i samme høye tempo som i dag.’ Den 8. mars 2017 opplyste daværende justisminister Amundsen Stortinget om at regjeringen ikke hadde planer om en slik handlingsplan. Den 14. juni 2017 hadde statsråden skiftet mening, og arbeidet var i gang. I spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet 2018 svarte departementet til Sosialistisk Venstreparti følgende: ‘Det forventes at handlingsplan mot voldtekt ferdigstilles mai 2018.’ Disse medlemmer merker seg at departementet nå utsetter fremleggelsen til ut 2018. Dette viser tydelig at regjeringen ikke tar arbeid mot voldtekt og vold mot kvinner alvorlig og disse medlemmer ber om at dette arbeidet blir fremskyndet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at arbeidet med handlingsplanen mot voldtekt er forsinket. Disse medlemmer forventer at handlingsplanen blir lagt frem for Stortinget i løpet av 2018 og at det ikke blir noen ytterligere forsinkelser.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 925,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre voldtektsofre over hele landet tilgang til voldtektsmottak, samt sikre full finansiering av voldtektsmottakene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 119-120 og 358 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 925.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at overgrepsmottakene ble overført fra kommunene til spesialisthelsetjenesten. I overføringen fulgte det ikke med penger, slik at spesialisthelsetjenesten ble underfinansiert. Finansdepartementet har i budsjettspørsmål 317 til Sosialistisk Venstreparti opplyst at den beregnede kostnaden i 2015 var 75 mill. kroner. Flertallet viser til at et enstemmig Storting har vedtatt at mottakene skal sikres ‘full finansiering’. Dette er også vedtatt av regjeringspartiene. Dette innebærer at det bør komme finansiering i revidert nasjonalbudsjett for 2018, og at en korrekt oppfølging hadde vært å sikre full finansiering allerede ved statsbudsjettet for 2018.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 944,15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:126 S (2016–2017) om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt et arbeid med å utrede generell lagringsplikt for IP-adresser. Det må i den forbindelse blant annet vurderes om tiltaket kan gjennomføres innenfor rammen av Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 359 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 944.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet haster og at det må prioriteres av regjeringen.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og opprettholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 1006, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide kriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av mottak som ivaretar Stortingets pålegg om å sikre kvalitet i tilbudet og en god balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, og som bidrar til god integrering, beredskap og geografisk spredning.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om endring av vilkår for opprettelse og nedlegging av asylmottak fra Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås, jf. dokument 8:87 S (2016–2017) og Innst. 479 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det er gjort justeringer i instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere (GI-13/2017) slik at Stortingets vedtak blir ivaretatt. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 375 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 1006.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomtiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtakene anses fulgt opp ved instruks GI-13/2017, der fremgår følgende: ‘Det er en ønskelig at ulike typer driftsoperatører er representert på mottaksmarkedet. Både private, kommunale og ideelle driftsoperatører har ulike komparative fortrinn. For å utnytte disse fortrinnene skal UDI tilstrebe en god og hensiktsmessig balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører.’ Disse medlemmer mener det er viktig at UDI skal tilstrebe dette, men dersom dette ikke fører til en styrking så må departementet vurdere andre tiltak. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at mange ideelle og kommunale drivere viser til at uforutsigbarheten i kontrakten med UDI som til nå har hatt en oppsigelsestid på 3 måneder er krevende. Spesielt for kommunale drivere, med et fåtall mottak, vil dette være et stort hinder. Disse medlemmer mener derfor også at kontraktsvilkårene bør gjennomgås for å sikre de ideelle og kommunale operatørene i tråd med vedtaket. Denne instruksen ivaretar likevel ikke krav om kvalitet, og stiller ikke krav om hvordan kvalitet i mottaket skal vektes mot pris.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen. Vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 1007, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å styrke de ideelle og kommunale driftsoperatørenes andel i asylmottaksmarkedet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om endring av vilkår for opprettelse og nedlegging av asylmottak fra Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås, jf. dokument 8:87 S (2016–2017) og Innst. 479 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 375 skrevet at anmodningsvedtaket er under behandling. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 1007.
Anmodningsvedtaket er senere fulgt opp gjennom justeringer i instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere (GI-13/2017). Ett av hensynene som skal vektlegges ved opprettelse og nedleggelse av asylmottak er nå hensynet til sammensetningen av ulike typer driftsoperatører. I løpet av 2016 og 2017 har det vært en markant nedskalering av mottakskapasiteten. I denne perioden har UDIs vurderinger av hvilke mottak som skal avvikles ført til en styrkning av den samlede posisjonen til ideelle og kommunale aktører. Regjeringen vil orientere Stortinget nærmere om dette på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtakene anses fulgt opp ved instruks GI-13/2017, der fremgår følgende: ‘Det er en ønskelig at ulike typer driftsoperatører er representert på mottaksmarkedet. Både private, kommunale og ideelle driftsoperatører har ulike komparative fortrinn. For å utnytte disse fortrinnene skal UDI tilstrebe en god og hensiktsmessig balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører.’ Disse medlemmer mener det er viktig at UDI skal tilstrebe dette, men dersom dette ikke fører til en styrking så må departementet vurdere andre tiltak. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at mange ideelle og kommunale drivere viser til at uforutsigbarheten i kontrakten med UDI som til nå har hatt en oppsigelsestid på 3 måneder er krevende. Spesielt for kommunale drivere, med et fåtall mottak, vil dette være et stort hinder. Disse medlemmer mener derfor også at kontraktsvilkårene bør gjennomgås for å sikre de ideelle og kommunale operatørene i tråd med vedtaket. Denne instruksen ivaretar likevel ikke krav om kvalitet, og stiller ikke krav om hvordan kvalitet i mottaket skal vektes mot pris.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen og utkvitterer vedtaket.
Vedtak nr. 1035, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging av forsikringsordningene i bolighandelen, der hovedprinsippet er at den som skal ha fordel av utbetalingen (boligkjøper), også er den som velger forsikringsselskap, forsikringens dekningsområder og vilkår ut over minimumsvilkår.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1035.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til Dokument 8:123 S (2016–2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040. Komiteen viser videre til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1036, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag for Stortinget som sikrer at kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at stigende priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer boligkjøperes reklamasjonsmuligheter.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1036.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til Dokument 8:123 S (2016–2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040. Komiteen viser videre til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1037, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere insentiver i regelverket rundt bolighandelen som kan øke bruken av felles, standardiserte tilstandsrapporter ved bolighandelen, slik at selgeres og kjøperes forventninger avklares bedre i en tidlig fase og reklamasjoner kan unngås.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Departementet arbeider med oppfølgingen av vedtaket, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det opplyses i punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at regjeringen ønsker å følge opp NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å se nærmere på forslagene utvalget la frem. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1037.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til Dokument 8:123 S (2016–2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040. Komiteen viser videre til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1038, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn og sikre takstmannens uavhengighet, rolle og tillit i bolighandelen og ved reklamasjoner.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra Familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Departementet arbeider med oppfølgingen av vedtaket. Det opplyses i punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at regjeringen ønsker å følge opp NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å se nærmere på forslagene utvalget la frem. En oppfølging av utredningen vil også omfatte vurderinger knyttet til takstmannens rolle i boligomsetningen. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1038.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til Dokument 8:123 S (2016–2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040. Komiteen viser videre til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1039, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjeninnføre boligkjøpernes adgang til å få en markedsvurdering utført av takstmannen til støtte for sin kjøpsvurdering.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Det opplyses i punkt 10 side 359 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at departementet tar sikte på å følge opp vedtaket i samarbeid med Finansdepartementet i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Vedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1039.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til Dokument 8:123 S (2016–2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040. Komiteen viser videre til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Justis- og beredskapsdepartementet unnlater å vise til Dokument 8:123 S (2016–2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad i oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge Dokument 8:123 S (2016–2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.»
Disse medlemmer viser videre til at oppfølgingen av stortingsvedtak 1035 opprinnelig var lagt til Finansdepartementet. I Meld. St. 7 (2017–2018) fremgår det at ansvaret nå er tillagt Justis- og beredskapsdepartementet. Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig om vedtakspunktet fortsatt følges opp av Finansdepartementet, da det er Finansdepartementet som har ansvaret for lovgivningen rundt forsikringer, og det er dit regjeringen nylig har flyttet ansvaret for oppfølging av anmodningsvedtak 1040. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i dette arbeidet kan se hen til avhendingslovens bestemmelser og andre bestemmelser som berører bolighandelen. Disse medlemmer henstiller regjeringen om for fremtiden å sikre en ryddig, forutsigbar og troverdig prosess rundt oppfølgingen av forbrukernes rettigheter i arbeidet for en tryggere bolighandel.
Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»
Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet ved Stortingets behandling av Dokument 8: 123 S (2016–2017) om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Justis- og beredskapsdepartementet kapittel 10. Finansdepartementet har i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet overtatt ansvaret for oppfølgingen av anmodningsvedtaket, jf. Finansdepartementets brev 16. oktober 2017 til Statsministerens kontor. Finansdepartementet tar sikte på å oppnevne et lovutvalg for å revidere eiendomsmeglingsloven på et senere tidspunkt, som også vil kunne vurdere reglene om budgivning som ledd i revisjon av eiendomsmeglingsloven som helhet. Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2017–2018) ikke merknader til omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til Dokument 8:123 S (2016–2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040. Komiteen viser videre til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1042, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne selgers rett til å utbedre mangler etter avhendingsloven § 4-10, og fremme forslag til Stortinget om dette.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 360 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 1042.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 475 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 120 og 360 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til vedtak 1043.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1126, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides et dokument slik det er beskrevet i Innst. 306 S (2014–2015), som et grunnlag for videre evaluering av sluttresultatet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:149 S (2016–2017) om å sikre gjennomføringen av nærpolitireformen i tråd med Stortingets intensjoner og Innst. 491 S (2016–2017).
Regjeringen har ansett vedtaket som fulgt opp, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, side 360 der ble det informert om at dokumentet ble sendt ut til alle landets kommuner i perioden februar-august 2017. Dokumentene danner grunnlag for evaluering av tjenestestedsstrukturen som skal gjennomføres fire år etter at den er gjort gjeldende. Vi vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på at reformen følges opp i tråd med Stortingets ambisjon og intensjoner. Vi viser også til redegjørelsen for anmodningsvedtak 1127, 21. juni 2017 i Porp 1 S. (2017–2018) side 108.
Justiskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har følgende anmerkning i Innst. 6 S (2017–2018) som ikke ble vedtatt:
‘Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er uenige i at vedtaket er fulgt opp. Politireformen er ikke fulgt opp etter Stortingets intensjoner, og vi får bekymringsmeldinger fra ansatte og lokalpolitikere i hele landet som tilsier at lite er gjort for å få reformen tilbake på skinner etter at vedtaket ble gjort i juni. Det er kritikkverdig og sterkt beklagelig at Arbeiderpartiet som inngikk forlik med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti om politireformen, måtte fremme forslag i juni 2017 om at regjeringen må følge opp sitt eget forlik. Og det er enda mer kritikkverdig at det ser ut til at regjeringen ikke har tatt vedtaket på alvor. Flertallet mener deler av gjennomføringen av politireformen til nå ikke har vært i tråd med Stortingets intensjoner, jf. Innst. 306 S (2014–2015). Flertallet mener videre at kontakten med forlikspartene på Stortinget har vært begrenset. Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet gjentatte ganger har reist spørsmål både skriftlig til statsråden og i Stortingets spørretime om hvordan særlig forlikstekstens del om «et løfte til innbyggerne» har blitt fulgt opp. Flertallet er bekymret for gjennomføringen av politireformen, både fordi Stortingets intensjoner i deler av forliket ikke er fulgt opp og fordi reformen er underfinansiert. At reformen er gjort til en sparereform i budsjettet for 2018, viser også med all tydelighet at det er grunn til å være bekymret for den videre gjennomføringen av politireformen. Flertallet vil fortsette å følge situasjonen nøye og er ikke tilfredse med redegjørelsen som gis fra departementet i forslaget til statsbudsjett for 2018.’»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknaden i Innst. 6 S ( 2017–2018) og er ikke tilfreds med redegjørelsen som gis fra departementet i forslaget til statsbudsjett for 2018.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at flertallet i justiskomiteen ikke er tilfreds med regjeringens oppfølging av nærpolitireformen, og vil følge utviklingen.
Vedtak nr. 1127, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at nærpolitireformen gjennomføres etter Stortingets intensjoner, jf. Innst. 306 S (2014–2015).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:149 S (2016–2017) om å sikre gjennomføringen av nærpolitireformen i tråd med Stortingets intensjoner og Innst. 491 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp. I Prop. 1 S (2017–2018), side 108 og 360-361 for Justis- og beredskapsdepartementet er det redegjort for at man er i gjennomføringsfasen av en omfattende reform. Stortingets intensjoner er tydelig beskrevet i de politiske grunnlagsdokumenter som er grunnlag for gjennomføringen. Reformen er krevende og arbeidet følges derfor opp tett.
Underveisrapporteringen om kultur, holdninger og ledelse, Difi-rapport 2017:9 (ISSN 1890-6583), ble mottatt 18. oktober 2017. Rapporten viser til at kulturendringer tar tid, men konkluderer med at arbeidet som gjøres, er på rett vei. Difi anbefaler at politiet ikke pålegges nye tiltak, men at innsatsen konsentreres om det som er viktigst. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette på egnet måte. Justiskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 6 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er svært kritiske til at politireformen ikke er finansiert tilstrekkelig, at handlingsrommet til distriktene er redusert og at det kan se ut til at nærpolitiet i realiteten svekkes, ikke styrkes, på grunn av manglende gjennomføring fra regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er også kritiske til at de lokale prosessene ikke har vært i tråd med forliket vedtatt i Stortinget og at ‘Et løfte til innbyggerne’ ikke ble fulgt opp. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen må ta grep for å sørge for at politireformen følges opp i tråd med Stortingets intensjoner.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at flertallet i justiskomiteen ikke er tilfreds med regjeringens oppfølging av nærpolitireformen, og vil følge utviklingen.
2.7 Klima- og miljødepartementet
Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015-16) og Innst. 22 S (2015–2016) fra energi- og miljøkomiteen.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 143. Det opplyses om at regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtaket. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 21, 18. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med virkemidler som kan stimulere til å øke ordremengden og bidra til utvikling av flere lav- og nullutslippsløsninger for skip, og om hvordan dette vil bidra til å nå målsettingen for 2030 om å redusere klimagassutslippene med minst 40 pst.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015-16) og Innst. 22 S (2015–2016).
Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 143. Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i regjeringens klimapolitikk. For å stimulere til bygging av nye, grønne skip har regjeringen blant annet etablert støtteordninger for utvikling av lav- og nullutslippsløsninger i innenriks skipsfart og kondemnering av gamle, forurensende skip, jf. regjeringens svar på anmodningsvedtak nr. 57, 1. desember 2015. Arbeidet med virkemidler for utvikling av lav- og nullutslippsløsninger for skip må ses i sammenheng med arbeidet med å oppfylle Norges utslippsforpliktelse i 2030 under Parisavtalen. Relevante virkemidler vil kunne omfatte blant annet regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak nr. 108 punkt 1 og vedtak nr. 1110, 21. juni om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2-fond for næringstransport. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti […] viser til vedtak nr. 21, 18. oktober 2016
‘Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med virkemidler som kan stimulere til å øke ordremengden og bidra til utvikling av flere lav- og nullutslippsløsninger for skip, og om hvordan dette vil bidra til å nå målsettingen for 2030 om å redusere klimagassutslippene med minst 40 pst.’
Dette medlem viser til at departementet viser til at relevante virkemidler vil kunne omfatte blant annet regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak nr. 108 punkt 1 og vedtak nr. 1110, 21. juni – om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO2-fond for næringstransport.
Dette medlem vil i tillegg minne regjeringen om vedtak 957 fra 15. juni 2017 om å ‘utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig’, som vil bidra positivt til måloppnåelse også på anmodningsvedtak nr. 21 som her omtales, og imøteser oppfølging.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i energi- og miljøkomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 25, 20. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for økt skjøtsel, kanalisering og tilrettelegging, for å ta vare på naturverdiene og fremme friluftslivet i nasjonalparker og andre store verneområder.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 18 (2015–2016) og Innst. 26 S (2016–2017) om Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 143-144. Det opplyses at Miljødirektoratet etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har satt i gang arbeidet, og at det blir tatt sikte på at handlingsplanen ferdigstilles vinteren 2018. Imidlertid ser det ut til at ferdigstillelse vil bli noe senere i 2018. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti […] viser til Vedtak nr. 25, 20. oktober 2016.
‘Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for økt skjøtsel, kanalisering og tilrettelegging, for å ta vare på naturverdiene og fremme friluftslivet i nasjonalparker og andre store verneområder.’
Dette medlem viser videre til at regjeringen tidligere har varslet at handlingsplanen skal ferdigstilles vinteren 2018. I St. meld. 7 (2017-2018) varsler regjeringen at arbeidet er forsinket. Dette medlem etterlyser en konkret ny framdriftsplan når slike forsinkelser skjer, samt informasjon om årsaken til forsinkelsen.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i energi- og miljøkomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at arbeidet med en handlingsplan er satt i gang, og utkvitterer vedtaket.
Vedtak nr. 309, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å sikre at alle som importerer biler til landet, omfattes av de lovpålagte returordningene og bidrar til finansieringen av disse.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn er Prop. 1 LS (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 3 S (2016–2017) om skatter, avgifter og toll 2017.
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 147, at regjeringen vil komme tilbake på egnet måte til Stortinget med oppfølging av vedtaket. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 722, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn er Meld. St. 19 (2016–2017) og Innst. 324 S (2016–2017) om Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s.18, hvor det ble presentert nye nasjonale mål og en gjennomgang av bevaringsprogrammene på kulturminnefeltet. Regjeringens vurderte at den videre fremdriftstakten for arbeidet med å redusere etterslepet først og fremst er et kapasitets- og bevilgningsspørsmål, og derfor tema i kommende budsjettprosesser. Stortinget ba i budsjettbehandlingen om at nye nasjonale mål og en plan for løsning av vedlikeholdsetterslepet på kulturminner presenteres i en egen stortingsmelding. Regjeringen tar sikte på å fremme en melding til Stortinget høsten 2018/våren 2019.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget høsten 2018 eller våren 2019, og opprettholder vedtaket i påvente av denne.
Vedtak nr. 748, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen opprette et teknisk beregningsutvalg på klimafeltet. Arbeidet i det tekniske beregningsutvalget skal ledes av Miljødirektoratet.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 77 L (2016–2017) og Innst. 329 S (2016–2017) om Lov om klimamål (klimalova).
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 149, at oppfølgingen av vedtaket er under behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringen arbeider med sikte på at utvalget kan starte sitt arbeid tidlig i 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 750, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen undersøke om de nylige løfter fra bensinbransjen og positive uttalelser fra de største bensinstasjonskjedene kan videreutvikles til en bransjeavtale eller liknende, om at alt salg av biodrivstoff skal være palmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUs minstekrav.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes, jf. Dok. 8:69 S (2016–2017) og Innst. 133 S (2016–2017).
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 149, at dette anmodningsvedtaket er under behandling i Klima- og miljødepartementet, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti […] viser for eksempel til vedtak nr. 750 og 751 fra 2. juni 2017 der Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en bransjeavtale for å hindre palmeolje i biodrivstoffet, og dessuten vurdere andre virkemidler. Dette medlem viser til at regjeringen sier anmodningsvedtaket er under behandling. Dette medlem etterlyser en konkret framdriftsplan for disse anmodningsvedtakene, all den tid utfasing av palmeolje er viktig både for å redde regnskogen og for å sikre klimanytte og legitimitet i satsingen på fornybare drivstoff.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i energi- og miljøkomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 751, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler, herunder avgifter og regelverk, for å fremme bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff, og komme tilbake til Stortinget i egnet form.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes, jf. Dok. 8:69 S (2016–2017) og Innst. 133 S (2016–2017).
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 149 at oppfølgingen av vedtaket er under behandling, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti […] viser for eksempel til vedtak nr. 750 og 751 fra 2. juni 2017 der Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en bransjeavtale for å hindre palmeolje i biodrivstoffet, og dessuten vurdere andre virkemidler. Dette medlem viser til at regjeringen sier anmodningsvedtaket er under behandling. Dette medlem etterlyser en konkret framdriftsplan for disse anmodningsvedtakene, all den tid utfasing av palmeolje er viktig både for å redde regnskogen og for å sikre klimanytte og legitimitet i satsingen på fornybare drivstoff.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i energi- og miljøkomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 907, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om dette senest i 2020.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 35 (2016–2017) og Innst. 455 S (2016–2017) om Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 150. Det opplyses om at Klima- og miljødepartementet har satt i gang arbeidet med å utarbeide en plan for det videre arbeidet med marint vern. Se også omtale av oppfølging av Stortingets vedtak nr. 668, 23. mai 2016. Det opplyses videre om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til vedtaket, hvor Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak, men registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen forutsetter at vedtaket blir gjennomført i form av en egen sak slik Stortinget har bedt om. Vedtaket opprettholdes.
Vedtak nr. 1105, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomføres og hva konsekvensen av dette vil være.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.
I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, fremgår det at regjeringen vil utrede muligheten for reduksjon av bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørking ved bygge- og anleggsplasser. Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av dette satt ut oppdrag til Miljødirektoratet om å utrede bruken av mineralolje til oppvarming og byggtørk på bygge- og anleggsplasser, med leveranse 31.12.2017. Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 151. Der fremgår det at regjeringen er i gang med å utrede mulighetene for reduksjon av bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørke ved bygge- og anleggsplasser. Dette arbeidet skal sees i sammenheng med arbeidet med å utarbeide en handlingsplan for fossilfrie byggeplasser/anleggsplasser innen transportsektoren, jf. anmodningsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017), og anmodningsvedtak 1105 av 21. juni 2017, om å utrede fossilfrie anleggsprosjekt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti […] viser til vedtak nr. 1105, 21. juni 2017 om fossilfrie byggeplasser. Lignende vedtak er tidligere gjort i anmodningsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017) om handlingsplan for fossilfrie byggeplasser/anleggsplasser innen transportsektoren, og anmodningsvedtak 1105 av 21. juni 2017, om å utrede fossilfrie anleggsprosjekt. Dette medlem etterlyser en tidsplan for når man kan forvente resultater av regjeringens oppfølging av disse anmodningsvedtakene.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i energi- og miljøkomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Vedtak nr. 76, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen se nærmere på behovet for tilskudd til tilpasning og tilskudd til heis som et bidrag til at eldre kan bli boende hjemme. Stortinget ber også regjeringen vurdere hvordan kommunene bedre kan settes i stand til å analysere behovet for tilgjengelige boliger.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Eirin Sund, Jan Bøhler, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim om en mer aktiv boligpolitikk, jf. Dokument 8:89 S (2015–2016) og Innst. 95 S (2016–2017).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) orientert om oppfølging av vedtaket, side 199. Departementet viser til at antallet boligblokker med heis øker, hovedsakelig gjennom nybygging. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser frem til en gjennomgang av behovet for tilskudd til tilpasning av boliger og tilskudd til heis fra regjeringen. Disse medlemmer viser til opplysningen fra departementet om at antall boligblokker øker. Selv om antall boligblokker med heis øker, sier ikke dette noe om andelen av boliger, eller hvorvidt eldre bor i boliger med redusert tilgjengelighet. I boligtellingen fra 2011 kom det frem at for personer over 80 år bodde hele 12 prosent i boliger i andre etasje eller høyere uten heis. Det betyr at nærmere 25 000 personer som er 80 år eller eldre, bodde i boliger med redusert tilgjengelighet. Disse medlemmer ser derfor frem til en gjennomgang av behovet og hvordan kommunene kan settes i stand til å analysere dette.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen. Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2018. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 42, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med en vurdering av eventuell endret budsjetteringsmodell for Sametinget.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017) Endring av Prop. 1 S (2016–2017) Statsbudsjettet 2017 (saldering) og Innst. 2 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket ble besvart i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjetet 2017.
Stortinget tok omtalen av saken til orientering og hadde ikke merknader, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på side 151 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen har merket seg at det i meldingen står følgende: ‘Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.’ Komiteen bemerker at komiteen i Innst. 16 S (2017–2018) hadde merknader til vedtaket, men at merknadene står i forbindelse med omtalen av kap. 560 Sametinget, ikke i kapitlet som omtaler anmodningsvedtak særskilt.»
Komiteen tar uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen til orientering. Vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 705, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 199. Der står det at departementet vil vurdere om det er grunn til å foreslå nye eller tydeligere regler i plan- og bygningsloven, og om det bør gjøres tilføyelser i den nye eierseksjonsloven. Det opplyses også at departementet kommer tilbake til Stortinget i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet tar sikte på å komme tilbake med saken til Stortinget i løpet av våren 2018. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 706, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovgivning for korttidsutleie av boligseksjoner.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 200. Der står det at departementet forstår vedtaket slik at Stortinget ønsker at eierseksjonsloven får tilføyelser som regulerer i hvilken grad boliger i eierseksjonssameier kan leies ut via Airbnb og lignende. Det opplyses at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet tar sikte på å komme tilbake med saken til Stortinget i løpet av våren 2018. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 707, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer at Stortingets intensjon med en ervervsbegrensning i boligsameier blir fulgt.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 200. Der står det at departementet oppfatter at Stortinget ønsker at eierseksjonsloven endres slik at ervervsbegrensningen i større grad blir etterlevd. Det opplyses at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2018
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at intensjonen bak forslaget er å unngå omgåelser av ervervsbegrensningen blant annet ved opprettelse av stråmannsselskaper, ikke i utgangspunktet etterlevelsen. Det vises i den sammenheng til flertallsmerknad i Innst. 308 L (2016–2017):
‘Flertallet har merket seg at det under høringen var flere som gikk inn for at regelen bør forsterkes, for å ramme tilfeller hvor en og samme oppkjøper stifter forskjellige selskaper som erverver hver sin seksjon i et sameie, da dette anses som en enkel måte å omgå ervervsbegrensningen på. Det har utviklet seg en praksis som er dokumentert i media med bruk av åpenbare stråmannsselskaper, og dette synes å være allment anerkjent som en lovlig omgåelsesform. En måte å skjerpe regelen på som ble nevnt under høringen i Stortinget, kan være å la regelen ramme både direkte og indirekte erverv.’»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen. Komiteen viser for øvrig til at departementet tar sikte på å komme tilbake til saken til Stortinget i løpet av våren 2018. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 716, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S (2016–2017) og Innst. 315 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 200. Der står det at departementet oppfatter at Stortinget ønsker at burettslagslagslova, i likhet med eierseksjonsloven, får en regel som gir beboerne rett til å anlegge ladestasjon for elbil. Det opplyses at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet tar sikte på å komme tilbake med saken til Stortinget i løpet av våren 2018. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 845, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø, Heidi Greni og Stein Erik Lauvås om å få utarbeidet og lagt fram en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring, jf. Dok. 8:73 S (2016–2017) og Innst. 334 S (2016–2017).
Vedtaket og bakgrunnen for vedtaket er gjengitt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 151. Departementet uttaler her at departementet vil utrede saken og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte i 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2018. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1004, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av prinsipper og retningslinjer for samarbeid mellom staten og private aktører, med siktemål å redusere offentlige aktiviteter i velfungerende private/kommersielle markeder. Gjennomgangen bør være klar i løpet av 2018.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Pål Farstad og Sveinung Rotevatn om en gjennomgang av statens organisering og utbredelse med formål å redusere offentlig aktivitet i velfungerende kommersielle markeder, jf. Dokument 8:80 S (2016–2017) og Innst. 481 S (2016–2017).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sin budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018), side 108, orientert om at departementet vurderer oppfølging og tar sikte på å komme tilbake til saken i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2018. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1108, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere overføring av eiendommen som i dag er i bruk av Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård fra Statsbygg til andre aktører.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket behandles i departementet nå. Oppfølging av vedtaket er nærmere omtalt under programkategori 13.30 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 84. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2018.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2018. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
2.9 Kulturdepartementet
Vedtak nr. 431, 17. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016).
Kulturdepartementet gjorde rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13. s 149. Vedtaket følges opp av Kulturdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 638, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 150 at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp når regelverksendringene for bingo er trådt i kraft. Disse forventes å tre i kraft første halvdel av 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 640, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 150 at vedtaket blir fulgt opp i samarbeid med Lotteritilsynet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når saken er ferdig vurdert.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1048, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at midlene kommer organisasjoner som er basert på frivillighet til gode.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:102 S (2016–2017) og Innst. 478 S (2016–2017).
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 145 at departementet arbeider med forslag til enkelte endringer i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Målet er å sikre at ordningen fortsatt er enkel og ubyråkratisk, fremmer frivillig aktivitet og er mest mulig treffsikker for både små og store organisasjoner. Rammene for tilskuddsordningen vil bli vurdert i de årlige budsjettprosessene. Gjennom budsjettforliket ble bevilgningsforslaget 2018 økt med 75 mill. kroner. Forslag til ny forskrift for ordningen ble sendt på høring 11. desember med frist 12. mars 2018.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) gjengitt vedtaket av 20. juni 2017. Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at familie- og kulturkomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 22. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at vedtak nr. 1048 av 20. juni 2017 må forestås som en anmodning om å legge fram en plan for økonomisk opptrapping av momskompensasjonsordningen. Disse medlemmer mener at enkelte endringer i forskriften som regulerer ordningen, langt fra er nok for å anse vedtaket som fulgt opp. En årlig vurdering av budsjettrammen er heller ikke i tråd med Stortingets vedtak, som altså ber om en plan for opptrapping. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i familie- og kulturkomiteens brev av 22. mars 2018. Komiteen har merket seg at det i vedtaket bes om en opptrappingsplan for å styrke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Etter komiteens syn kan de foreslåtte endringer vanskelig anses å tilfredsstille intensjonen i vedtaket. Komiteen finner imidlertid at vedtaket kan kvitteres ut.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et flertall ikke anser vedtaket som fulgt opp. Dette medlem deler dette synet.
2.10 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 7, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2017. Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 57.
Departementet mener at vedtaket er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, jf. Innst. 432 S (2016–2017). I meldingen skriver departementet at hovedtrekkene i kvalitetsvurderingssystemet skal videreføres. Departementet vil vurdere behovet for å gjøre enkelte justeringer som følge av fagfornyelsen. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Videre har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende merknader til departementets oppfølging av vedtak fra stortingssesjonen 2016–2017:
Vedtak 7, 11. oktober 2016: Disse medlemmer finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at vedtaket om økt tillit til lærerne og økt profesjonelt handlingsrom er fulgt opp, og avventer at Stortinget får nærmere redegjørelse for gjennomføringen før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen peker på at vedtaket gikk ut på å be regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og registrerer at departementet har gitt sin vurdering. Vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 11, 11. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Planen må også omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 56.
Regjeringen vil heve statusen til de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen, som er musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse. Regjeringen har allerede iverksatt flere tiltak som omfatter de praktiske og estetiske fagene. I løpet av 2018 vil departementet legge fram en strategi for de praktiske og estetiske fagene som vil gi en oversikt over de tiltakene som skal bidra til å styrke fagene på kortere og lengre sikt. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Videre har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende merknader til departementets oppfølging av vedtak fra stortingssesjonen 2016–2017:
Vedtak nr. 11, 11. oktober 2016: Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil legge fram et forslag til strategi for de praktiske og estetiske fagene for Stortinget i løpet av 2018, og vil minne om at Stortinget også har bedt om en plan for rekruttering av lærere til de praktiske og estetiske fagene. Disse medlemmer mener dette arbeidet tar for lang tid, og er dessuten kritiske til at Kunnskapsdepartementet nylig har sendt på høring et forslag til endringer av forskrift om opptak til PPU, som er i strid med komiteens vedtak i Innst. 179 S (2017–2018). Disse medlemmer avventer derfor regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at departementet vil legge fram en strategi for de praktiske og estetiske fagene i løpet av 2018, og opprettholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 65, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (SFO) og følge den opp med en stortingsmelding.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Bakgrunnen for vedtaket er representantforslag om å endre skolefritidsordningen (SFO) til en aktiv fritidsordning og styrke kvaliteten i tilbudet, jf. Dokument 8:114 S (2015–2016) og Innst. 69 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 60.
Utdanningsdirektoratet har igangsatt en evaluering av SFO for elever på 1.–4. trinn og SFO for elever med særskilte behov på 1.–7 trinn. Evalueringen, som gjennomføres av NTNU Samfunnsanalyse, skal være ferdig innen utgangen av 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere oppfølging av anmodningsvedtaket på et senere tidspunkt. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til dette.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere oppfølging av anmodningsvedtaket, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 69, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den nye campusen på NTNU utvikles med ambisiøse miljøløsninger inkludert bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker, utslippsfrie transportløsninger og annen infrastruktur som kan stimulere til både ny forskning og nye arbeidsplasser.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å gjøre ny campus for NTNU til en spydspiss for bærekraftsløsninger, jf. Dokument 8:128 S (2015–2016) og Innst. 87 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 193. Prosjektet er ennå i en tidlig fase og videre arbeid med prosjektet vil pågå over flere år, slik at det er mulig å gjøre bruk av framtidige teknologiske nyvinninger. Utviklingen på teknologi- og miljøfeltet går raskt og den vil få betydning for løsningene som velges og kostnadsrammen for prosjektet. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ingen merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Videre har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende merknader til departementets oppfølging av vedtak fra stortingssesjonen 2016–2017:
Vedtak nr. 69, 22. november 2016: Disse medlemmer forutsetter at regjeringen sikrer at Stortingets vedtak følges opp i den videre byggeprosessen.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen og kvitterer ut vedtaket.
Vedtak nr. 321, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av på hvilken måte leirskole eller tilsvarende opplegg kan sikres gjennom læreplanen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017). Regjeringen gjorde rede for saken i forbindelse med forslaget til revidert budsjett for 2017, jf. Prop. 129 S (2016–2017), side 16-17. Saken er også omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 82.
Etter opplæringsloven § 2–3 kan en del av undervisningstiden brukes til leirskoleopplæring. Opplæringsloven inneholder imidlertid ingen lovhjemmel som gir departementet mulighet til å forplikte kommunene til å tilby leirskole eller andre overnattingsturer i skolens regi til alle elever gjennom en forskriftsendring eller en endring i læreplanene. Om kommunene skulle forpliktes til å tilby leirskole eller andre overnattingsturer til alle elever, må opplæringsloven endres. Stortinget tok redegjørelsen til orientering, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Departementet mener dermed at vedtaket er fulgt opp. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) heller ikke merknader til saken.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Videre har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende merknader til departementets oppfølging av vedtak fra stortingssesjonen 2016–2017:
Vedtak nr. 321, 17. desember 2016: Disse medlemmer finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at vedtaket er fulgt opp, og avventer nærmere redegjørelse for gjennomføringen før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen viser til vedtaket, hvor det ble bedt om regjeringens vurdering av på hvilken måte leirskole e.l. kan sikres gjennom læreplanen, og registrerer at slik vurdering er gitt. Vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 472, 23. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen framskaffe et kunnskapsgrunnlag om den reelle situasjonen i Skole-Norge vedrørende klassestørrelse og lærertetthet for hvert av grunnskolens trinn.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget fattet vedtaket i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:6 S (2016–2017) og Dokument 8:129 S (2016–2017), jf. Innst. 183 S (2016–2017). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 61-62.
Utdanningsdirektoratet har lyst ut et oppdrag om å gjennomføre en undersøkelse rettet mot skolene, som skal kartlegge klassestørrelsen i et representativt utvalg skoler, og dessuten gi mer kunnskap om praksis ved noen skoler gjennom intervjuer.
Når det gjelder lærertetthet, har departementet vurdert om skolene skal rapportere mer inn til GSI, slik at vi kan få tall for hvert klassetrinn, men har funnet ut at rapporteringsbyrden blir uforholdsmessig stor, samtidig som tallene ikke vil bli nøyaktige på grunn av måten lærertetthet regnes ut på. Utdanningsdirektoratet vil likevel vurdere om de skal ta inn ekstra rapportering på 1. trinn.
Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018). Stortingets vedtak om en lærernorm i grunnskolen fra og med skoleåret 2018–19, jf. Innst. 2 S (2017–2018), medfører imidlertid at Kunnskapsdepartementet vil vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å utføre en frittstående undersøkelse av klassestørrelse nå, eller om denne kartleggingen i stedet bør inngå som en del av evalueringen av innføringen av lærernormen, som følger av vedtaket om denne. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at vedtak nr. 472 og 473, 23. februar 2017 er fulgt opp, og avventer nærmere redegjørelse for gjennomføringen før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen finner det riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp saken i andre sammenhenger.
Vedtak nr. 473, 23. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Stortingets vedtak fra 18. juni 2003, om at klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet, blir fulgt opp.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget fattet vedtaket i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:6 S (2016–2017) og Dokument 8:129 S (2016–2017), jf. Innst. 183 S (2016–2017). Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 62.
Det omtalte plenumsvedtaket fra 2003 har etter instruks fra Kunnskapsdepartementet blitt fulgt opp i en årrekke av det statlige tilsynet (fylkesmennene). Fra 2014 er tilsynet endret til å i større grad vurdere elevenes utbytte av læringen. Denne innfallsvinkelen til tilsyn kan fange opp mye mer av hva som er viktig enn bare å vurdere gruppestørrelsen. Opplæringsloven § 8-2 stiller krav om at elevene skal undervises i grupper som er pedagogisk forsvarlig. Både skolen og skoleeiere er rettslig forpliktet til å ha system og praksis som gjør at lovkravene blir fulgt. Det er dessuten en del av ansvaret til det nasjonale tilsynet å gripe inn dersom det avdekkes lovbrudd på dette feltet. Kunnskapsdepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at vedtak nr. 472 og 473, 23. februar 2017 er fulgt opp, og avventer nærmere redegjørelse for gjennomføringen før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen finner det riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp saken i andre sammenhenger.
Vedtak nr. 505, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen styrke kompetansen om trafikkunnskap og trafikksikkerhet i barnehage og skole.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandling av Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016–2017). Regjeringens oppfølging av tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 62-63.
Departementet vil be Utdanningsdirektoratet vurdere tiltak i forbindelse med oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen har ikke merknader til oppfølgingen i Innst. 12 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har videre merknader til departementets oppfølging av følgende vedtak fra stortingssesjonen 2016-2017:
Vedtak nr. 505, 7. mars 2017: Disse medlemmer har merket seg at departementet vil be Utdanningsdirektoratet vurdere tiltak i forbindelse med oppfølging av Nasjonal transportplan, og avventer tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at departementet vil be Utdanningsdirektoratet vurdere tiltak i forbindelse med oppfølging av Nasjonal transportplan, og avventer tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 681, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere om barnehagers rett til etablering og utvidelse bør endres for å ivareta mangfoldet av aktører, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Kirsti Bergstø om profittfri barnehage, jf. Dokument 8:43 S (2016–2017) og Innst. 283 S (2016–2017).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 129. Regjeringen vil vurdere saken som anmodningsvedtaket tar opp, og komme tilbake til vedtaket på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ingen merknader til dette i Innst. 12 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at Kunnskapsdepartementet vil vurdere saken som anmodningsvedtaket tar opp, og komme tilbake til vedtaket på egnet måte. Komiteen avventer departementets tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 771, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for tildeling av ressurser til friskoler for spesialundervisning, samt ansvarsdeling mellom hjemkommune og den enkelte friskole for å sikre en reell likebehandling av elever.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Prop. 78 L (2016–2017), jf. Innst. 367 L (2016–2017).
Som uttalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 64, vil departementet følge opp anmodningsvedtaket ved å gjøre nødvendige utredninger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har videre merknader til departementets oppfølging av følgende vedtak fra stortingssesjonen 2016-2017:
Vedtak nr. 771, 7. juni 2017: Disse medlemmer registrerer at regjeringen vil gjøre nødvendige utredninger, og avventer tilbakemelding om dette før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at departementet vil gjøre nødvendige utredninger og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vedtaket opprettholdes i påvente av regjeringens tilbakemelding.
Vedtak nr. 772, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å starte en nasjonal rekrutteringskampanje for å rekruttere de riktige kandidatene som både kan bli gode lærere, trives med å arbeide med barn og unge og har forutsetninger og interesse for å bli gode lærere i skolen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Dokument 8:96 S (2016–2017) og Innst. 375 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) fra Kunnskapsdepartementet, side 64-65, understrekes det at beregnet fremtidig lærermangel først og fremst er knyttet til barnetrinnet. På den bakgrunn varsler regjeringen en målrettet innsats for å øke rekrutteringen til grunnskolelærerutdanning 1-7 i samarbeid med aktørene på feltet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om dette på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at vedtak nr. 472 og 473, 23. februar 2017 er fulgt opp, og avventer nærmere redegjørelse for gjennomføringen før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen peker på at vedtaket gikk ut på å be regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og registrerer at departementet har gitt sin vurdering. Vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 773, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak for økt rekruttering til læreryrket, inkludert gjennomføringsmål for kvalifiseringsstipend, tiltak for å rekruttere flere lærere fra andre yrker, for å beholde lærere som er i skolen i dag og for å rekruttere lærerutdannede i andre yrker tilbake til arbeid i skolen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Dokument 8:96 S (2016–2017) og Innst. 375 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) fra Kunnskapsdepartementet, side 65, understreker regjeringen at det er skoleeierne og lærerutdanningsinstitusjonene som har hovedansvaret for å sikre god rekruttering til lærerutdanningene og til læreryrket. Nye tiltak vil derfor bli utviklet i samarbeid med disse aktørene. Når det gjelder kvalifiseringsstipend vil det bli fastsatt måltall spesifisert for 2018, 2020 og 2022. Utdanningsdirektoratet arbeider videre med å gjøre ordningen kjent. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om dette på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 774, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for å beskytte lærertittelen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av Dokument 8: 96 S (2016–2017) Representantforslag om Lærerløftet 2.0, jf. Innst. 375 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 65. Det gjøres her rede for at det etter Kunnskapsdepartementets syn ikke er nødvendig å verne lærertittelen direkte gjennom lovverket. Derimot vil regjeringen vurdere hvordan man strengere kan regulere bruken av undervisningspersonale som ikke oppfyller tilsettingsvilkårene i opplæringsloven og andre tiltak som kan være med å øke statusen til læreryrket. Departementet mener at vedtaket er fulgt opp. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til oppfølgingen.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Videre har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende merknader til departementets oppfølging av vedtak fra stortingssesjonen 2016–2017:
Vedtak nr. 774, 7. juni 2017: Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil vurdere hvordan man strengere kan regulere bruken av undervisningspersonale som ikke oppfyller tilsettingsvilkårene i opplæringsloven og andre tiltak som kan være med på å øke statusen til læreryrket, og avventer regjeringens tilbakemelding om dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 896, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for å innføre en oppfølgingsordning der ekstra bistand og veiledning tilbys til et hensiktsmessig antall kommuner/skoler ut fra utarbeidelse av et bredere og mer helhetlig sett med indikatorer som gjenspeiler skolens brede samfunnsoppdrag, i tillegg til Fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, jf. Innst. 432 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 65–66. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å innføre en oppfølgingsordning for kommuner som havner under en nedre grense for kvalitet i skolen. Departementet har bedt direktoratet foreslå et sett med indikatorer som gjenspeiler skolens brede samfunnsoppdrag. Departementet mener derfor at vedtaket ivaretas. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Videre har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende merknader til departementets oppfølging av vedtak fra stortingssesjonen 2016–2017:
Vedtak nr. 896, 13. juni 2017: Disse medlemmer har merket seg at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å innføre en oppfølgingsordning for kommuner som havner under en nedre grense for kvalitet i skolen. Departementet har bedt direktoratet foreslå et sett med indikatorer som gjenspeiler skolens brede samfunnsoppdrag. Disse medlemmer avventer regjeringens orientering om resultatet av denne oppfølgingen før vedtaket kan anses tilstrekkelig ukvittert.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag å innføre en oppfølgingsordning for kommuner som havner under en nedre grense for kvalitet i skolen, og kvitterer ut vedtaket på denne bakgrunn.
Vedtak nr. 900, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i samråd med sektoren se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:132 S (2016–2017), jf Innst. 446 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 66. Her vises det til at det i Meld. St. 21 (2016–2017) er varslet at regjeringen, i samråd med sektoren, vil utrede et forslag til krav om faglig fordypning i spesialpedagogikk i skolen. I 2018 skal det utvikles et tilbud om videreutdanning for lærere i spesialpedagogikk. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket, og avventer tilbakemeldingen før vedtaket kan kvitteres ut.
2.11 Landbruks- og matdepartementet
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 17, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Landbruks- og matdepartementet sendte et forslag om endring av reglene om nydyrking på høring 11. juli 2017, med høringsfrist 11. oktober 2017, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet s. 81. Forslaget innebar en endring av jordloven § 11 andre ledd, samt endringer i Forskrift om nydyrking, hvor forslaget om å innføre et forbud mot nydyrking av myr var det mest sentrale. Det ble i tillegg foreslått en adgang til å dispensere fra forbudet i ‘særskilte tilfeller’. Høringen er avsluttet, og departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at regjeringen vil legge frem en proposisjon og at en slik proposisjon også må synliggjøre hvilke alternativer som finnes til et generelt forbud mot nydyrking.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at næringskomiteen forventer at det legges fram en proposisjon om forbud mot nydyrking av myr, og opprettholder vedtaket i påvente av denne.
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 63, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen om å videreføre tilskuddsordningen til ulike organisasjoner under kap. 1138, post 70 og ikke å gjøre denne om til en prosjektstøtteordning fra 2018.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Ordningen ble med bakgrunn i vedtaket videreført i 2017. I tråd med vedtaket ble det ikke foreslått å gjøre om ordningen til en prosjektstøtteordning fra 2018, og etter en ny vurdering ble det foreslått å avvikle ordningen, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet, s. 81. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.
Næringskomiteen ga i Innst. 8 S (2017–2018) uttrykk for at de anser at en avvikling av ordningen ikke er i tråd med vedtaket, og Stortinget har i tråd med dette bevilget 32,5 mill. kroner på kap. 1138, post 70 Tilskudd.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 108, vedtakspunkt 63, 5. desember 2016. I Innst. 8 S (2017–2018) viser komiteen til at avvikling av ordningen med støtte til ulike organisasjoner over «Kap. 1138 post 70 Tilskudd» ikke var i tråd med vedtaket. Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Sp, SV og KrF vil understreke at formålet med anmodningsvedtaket var å sikre forutsigbarhet for organisasjonene som er omfattet av ordningen, ikke å fjerne ordningen.
Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF viser til at ordningen, i tråd med vedtak nr. 108, vedtakspunkt 63, 5. desember 2016, ikke ble foreslått omgjort til en prosjektstøtteordning fra 2018 og at det i tråd med budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er bevilget 32,5 mill. kroner på kap. 1138 post 70, noe som innebærer videreføring av ordningen.
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at næringskomiteen har gitt uttrykk for at en avvikling av ordningen ikke var i tråd med vedtaket, men at Stortinget under budsjettbehandlingen i desember 2017 har bevilget midler til å opprettholde ordningen. Komiteen kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag og forutsetter at næringskomiteen følger saken.
Vedtak nr. 422, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å redusere matsvinn, jf. Dokument 8:9 S (2016–2017), Innst. 108 S (2016–2017).
Se omtale under vedtak nr. 424, 10. januar 2017.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 422, 10. januar 2017 og vedtak nr. 424, 10. januar 2017. Komiteen registrerer at regjeringen har fulgt opp vedtakene, men konkludert med å ikke foreslå en egen matkastelov. Det vises imidlertid til at Stortinget 27. februar 2018 gjorde følgende vedtak: ‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.’ Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Sp, SV og KrF, ser frem til at regjeringen fremmer forslag til en matkastelov.
Komiteens medlemmer fra H, FrP og Venstre viser til at Landbruks- og matdepartementet i tråd med vedtak nr. 422 10. januar 2017 og vedtak nr. 424, 10. januar 2017 har gjennomført en utredning om behovet for en matkastelov (Utredning av behov for matkastelov, 22.09 2017). Disse medlemmer er kjent med Stortingets vedtak av 27. februar 2018 der det bes om å fremme forslag til en matkastelov, men vil påpeke at anmodningsforslagene det refereres til er fulgt opp i tråd med Stortingets vedtak.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen har utredet spørsmålet om en matkastelov i tråd med vedtakets intensjoner, og utkvitterer vedtaket.
Vedtak nr. 424, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i utredningen av en matkastelov spesielt vurderes tiltak som hindrer at det i verdikjeden fra produsent til butikk kastes fullverdige matvarer med ukurant størrelse eller fasong.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å redusere matsvinn, jf. Dokument 8:9 S (2016–2017), Innst. 108 S (2016–2017).
I tråd med Stortingets vedtak nr. 422 og 424 (2016–2017) har Landbruks- og matdepartementet gjennomført en utredning om behovet for en matkastelov (Utredning av behov for matkastelov, 22.09.2017). Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) s. 40 konkluderer utredningen med at det ikke synes å være nødvendig med en matkastelov på nåværende tidspunkt. Departementet mener det er viktig å vinne erfaring med flere pågående tiltak, og vil derfor ikke foreslå nytt lovverk på området. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at regjeringen har gjennomført en utredning i tråd med Stortingets vedtak og konkludert med at det ikke er behov for en matkastelov på det nåværende tidspunkt og at det er signert en avtale mellom matbransjen og myndighetene om å halvere matsvinnet innen 2030. Komiteen var uenig med regjeringen og mente det fortsatt er behov for en slik lov, selv om det er signert en bransjeavtale.
Departementet viser til at utredningen er avgitt i tråd med vedtaket.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 422, 10. januar 2017 og vedtak nr. 424, 10. januar 2017. Komiteen registrerer at regjeringen har fulgt opp vedtakene, men konkludert med å ikke foreslå en egen matkastelov. Det vises imidlertid til at Stortinget 27. februar 2018 gjorde følgende vedtak: ‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.’ Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Sp, SV og KrF, ser frem til at regjeringen fremmer forslag til en matkastelov.
Komiteens medlemmer fra H, FrP og Venstre viser til at Landbruks- og matdepartementet i tråd med vedtak nr. 422 10. januar 2017 og vedtak nr. 424, 10. januar 2017 har gjennomført en utredning om behovet for en matkastelov (Utredning av behov for matkastelov, 22.09 2017). Disse medlemmer er kjent med Stortingets vedtak av 27. februar 2018 der det bes om å fremme forslag til en matkastelov, men vil påpeke at anmodningsforslagene det refereres til er fulgt opp i tråd med Stortingets vedtak.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen har utredet spørsmålet om en matkastelov i tråd med vedtakets intensjoner, og utkvitterer vedtaket.
Vedtak nr. 427, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn alternativet med bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 8 (2016–2016) Pelsdyrnæringen og Innst. 151 S (2016–2017). Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), s. 40, fra Landbruks- og matdepartementet. Departementet har lagt Stortingets vedtak til grunn, og fastsatt endringer i forskrift om hold av pelsdyr som følger opp anmodningen.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at vedtaket er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
I regjeringens politiske plattform er det signalisert at regjeringen ønsker å foreta en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Sp, SV og KrF, viser til at Regjeringen har sendt på høring et forslag om å reversere forbedringene i dyrevelferd for pelsdyr som ble gjennomført for å følge opp Stortingets vedtak. Vedtaket er etter flertallets syn ikke fulgt opp, og flertallet mener det er uheldig at regjeringen ikke gjennomfører forbedring av dyrevelferden for pelsdyr slik Stortinget har forutsatt.
Komiteens medlemmer fra H, FrP og Venstre viser til Innst. 8 S (2017–2018), der Stortingets næringskomité viser til at vedtaket er fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Etter dette er det i regjeringens politiske plattform, ‘Jeløya-plattformen’, signalisert at regjeringen ønsker å foreta en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på egnet måte og imøteser det.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen underveis synes å ha endret forutsetningene for gjennomføringen av intensjonene i vedtaket. Komiteen opprettholder vedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding.
Vedtak nr. 428, 10. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk som har et generelt forbud mot gruppehold av mink, men åpner for gruppehold av mink på gårder som deltar i et dyrevelferdsprogram og som oppfyller strenge krav til dyrevelferd målt etter objektive og etterprøvbare dyrevelferdsindikatorer.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 8 (2016–2016) Pelsdyrnæringen og Innst. 151 S (2016–2017). Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), s. 40, fra Landbruks- og matdepartementet. Departementet fastsatte 3. november 2017 endringer i forskrift om hold av pelsdyr som omfatter et generelt forbud mot gruppehold av mink, men som gjør unntak for produsenter som deltar i et godkjent dyrevelferdsprogram og oppfyller kravene fastsatt i programmet. Bestemmelsene trer i kraft 1. juli 2018, men med en overgangsordning fram til 1. januar 2019.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at vedtaket er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
I regjeringens politiske plattform er det signalisert at regjeringen ønsker å foreta en styrt avvikling av pelsdyrnæringen og at de regelverksendringene som ble fastsatt 3. november 2017 ikke vil bli gjort gjeldende i avviklingsperioden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 428, 10. januar 2017. Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Sp, SV og KrF, viser til at det i Innst. 8 S (2017–2018) ble vurdert at forslaget var fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Flertallet registrerer at denne bedringen av dyrevelferden for pelsdyrnæringen likevel ikke er planlagt gjennomført fra 1. juli 2018. Flertallet mener det er uheldig at regjeringen ikke gjennomfører forbedring av dyrevelferden for pelsdyr slik Stortinget har forutsatt.
Komiteens medlemmer fra H, FrP og Venstre viser til at det i Innst. 8 S (2017–2018) ble vurdert at forslaget var fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Etter dette er det i regjeringens politiske plattform, ‘Jeløya-plattformen’, signalisert at regjeringen ønsker å foreta en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen derfor ønsker å reversere de nylig fastsatte endringene i pelsdyrregelverket og har gjennomført høring av et forslag om dette. Disse medlemmer har forståelse for at det er lite formålstjenlig å påføre næringsaktørene store kostnader og merarbeid når næringen er planlagt avviklet i løpet av få år.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen underveis synes å ha endret forutsetningene for gjennomføringen av intensjonene i vedtaket. Komiteen velger derfor å opprettholde vedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding.
Vedtak nr. 445, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som stimulerer etterspørselen etter grønne trebaserte produkter, og komme tilbake med denne i løpet av 2017.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
Arbeidet med strategien er startet opp, og i tråd med omtalen i Prop. 1 S (2017–2018), s. 81-82, blir arbeidet sett i sammenheng med utarbeidelse av strategi for helhetlig og styrket satsing på forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen, jf. vedtak nr. 448, 31. januar 2017.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), merket Næringskomiteen seg at regjeringen mente at tidsfristen ‘i løpet av 2017’ for å legge frem strategien ble for knapp, og registrerte at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2019.
Departementet vil orientere Stortinget om strategien senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at departementet vil informere Stortinget om aktuell strategi, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 448, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en strategi for en helhetlig og styrket satsning på forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
Arbeidet med strategien er startet opp, og i tråd med omtalen i Prop. 1 S (2017–2018), s. 55, blir arbeidet sett i sammenheng med utarbeidelse av strategi for økt etterspørsel etter grønne trebaserte produkt, jf. vedtak nr. 445, 31. januar 2017.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale, og imøteser strategien. Departementet vil orientere Stortinget om strategien senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at departementet vil informere Stortinget om aktuell strategi, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 525, 28. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen innskjerpe forvaltningspraksis knyttet til import av gatehunder til Norge.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag fra Senterpartiets representanter i Dok. 8:11 S (2016–2017), jf. Innst. 198 S (2016–2017). Departementet har bedt Mattilsynet innskjerpe forvaltningspraksis i tråd med næringskomiteens innstilling. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 40.
Næringskomiteen er enig i at regjeringen må finne andre begrensninger på import av gatehunder enn det som ble foreslått av Mattilsynet og forventer at regjeringen følger opp dette og rapporterer tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2018, jf. Innst. 8 S (2017–2018).
Departementet vil rapportere tilbake Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 525, 28. mars 2017. Komiteen imøteser at innskjerpinger av muligheten for import av gatehunder iverksettes raskt og at Regjeringen rapporterer tilbake til Stortinget i løpet av våren, slik det er forutsatt i Innst. 8 S (2017–2018).»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen vil rapportere tilbake til Stortinget i løpet av våren, og opprettholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 837, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017). Regjeringen vil, i tråd med Stortingets vedtak, jf. Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet, s. 82, utrede spørsmålet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S (2017–2018) regjeringens omtale av saken.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at regjeringen vil utrede spørsmålet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 878, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjonsplikten utover de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 92 L (2016–2017) Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.), jf. Innst. 427 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet, s. 82, fremgår det at departementet vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget med saken.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), merket Næringskomiteen seg regjeringens omtale av saken. Komiteen understreket at utredninger av eiendomsregelverket i jord- og skogbruk bør ha som siktemål å gjøre hensynene bak loven mest mulig effektive. Komiteen mente at det blir feil utelukkende å peke på liberalisering av regelverket, og mener utredningsarbeidet må gis en bredere tilnærming.
Departementet vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 878, 13. juni 2017. Komiteen ber om at presiseringen av vedtaket gjort i Innst. 8 S (2017–2018), om å ha en bredere tilnærming enn kun liberalisering, blir tatt hensyn til.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen vil utrede spørsmålet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 968, 16. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 115 S (2016–2017) og Innst. 336 S (2016–2017) Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til inngåelse av avtale med Den europeiske union (EU) om utvidet handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens artikkel 19. Vedtaket om kompenserende tiltak er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018), side 83, fra Landbruks- og matdepartementet.
I budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre, jf. Innst. 8 S (2017–2018,) ble det enighet om å avsette 75 mill. kroner som en engangsbevilgning til investeringsstøtte for landbruket, bl. a. som en kompensasjon for tap melkeprodusenter får ved bortfall av markedsandeler.
I Innst. 8 S (2017–2018) viser Næringskomiteen til at flere av punktene som er omtalt i departementets Prop. 1 S (2017–2018) ble endret før Stortinget gjorde sitt vedtak.
Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 968, 16. juni 2017. Komiteen medlemmer fra Ap, Sp og SV viser til at den kompensasjon som ble vedtatt ved statsbudsjettet 2018 ikke på en tilfredsstillende måte oppfyller teksten i anmodningsvedtaket som sier «kompenserende tiltak for det tap produsentene får». Disse medlemmer er av den oppfatning at bevilgningen bare til en viss grad dekker «det tap» som produsentene får. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at vedtaket ikke er fulgt opp.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, FrP, Venstre og KrF viser til budsjettavtalen av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 8 S (2017–2018,) der det var enighet om å avsette 75 mill. kroner som en engangsbevilgning til investeringsstøtte for landbruket, blant annet som en kompensasjon for tap melkeprodusenter får ved bortfall av markedsandeler.
Komiteens medlemmer fra H, FrP og Venstre viser til at næringskomiteen i Innst. 8 S (2017–2018) viser til at flere av punktene som er omtalt i departementets Prop. 1 S (2017–2018) ble endret før Stortinget gjorde sitt vedtak, og anser med dette at vedtaket er fulgt opp i tråd med Stortingets vedtak.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener engangsbevilgingen på 75. mill. kroner er en god start på å oppfylle vedtaket om kompenserende tiltak. Dette medlem vil imidlertid følge utviklingen i melkemarkedet nøye og om nødvendig foreslå ytterligere kompensasjon.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen viser til uenighet i næringskomiteen og vil antyde at vurderingen av spørsmål om størrelse på kompensasjon mest hensiktsmessig kan gjøres i tilknytning til den årlige budsjettbehandlingen. Vedtaket kvitteres ut.
2.12 Nærings- og fiskeridepartementet
Vedtak nr. 84, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom alle aktørane når det gjeld førebyggande sjøtryggleik og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla ulukker knytt til bruk av fritidsbåt.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket blei treft ved behandlinga av Innst. 72 S (2016–2017), jf. Meld. St. 35 (2015–2016) På rett Kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing.
Regjeringa orienterte om oppfølginga av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 58–59. Vedtaket blir følgd opp ved at regjeringa i 2018 vil leggje fram ei stortingsmelding om tryggleik til sjøs. Meldinga skal også omhandle ulykker knytt til bruk av fritidsbåt.
Næringskomiteen skriv i Innst. 8 S (2017–2018) at den imøteser ei stortingsmelding om sjøtryggleik og kystberedskap i løpet av 2018.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil legge fram en melding om sjøsikkerhet og beredskap i løpet av våren 2018 og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 92, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder:
-
1. Klima og miljø
-
2. Teknologioverføring
-
3. Samfunnssikkerhet
-
4. Forskning og utdanning»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantsforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebaken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.
Regjeringen orienterte om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 134. Arbeidet med strategien er i gang, med sikte på fremleggelse i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser romstrategien. Komiteen legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 92, 29. november 2016. Komiteen har merket seg at det fra representanter fra regjeringspartiene er varslet at strategien vil bli lagt frem for Stortinget som en stortingsmelding. Komiteen støtter dette.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen og registrerer at det vil bli lagt fram en stortingsmelding om norsk romfartsstrategi. Komiteen opprettholder vedtaket i påvente av meldingen.
Vedtak nr. 119, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 61 S (2016–2017), jf. Dokument 8:126 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet for ungdomsfiske hele året.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 64 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet gjør oppmerksom på at vedtaket ved en inkurie ble sitert feil i den nevnte budsjettproposisjonen. I stedet for det korrekte vedtaket, ble det opprinnelige forslaget til vedtak i Dokument 8-forslaget sitert. Realitetene i oppfølgingen er likevel de samme.
Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å utrede ulike problemstillinger som ble reist i næringskomiteens innstilling med hensyn til kontroll- og tilsynsarbeid, forsvarlig ressursuttak og sikkerhet for deltakerne. Resultatet av utredningen vil tas inn i arbeidet med strategien for helårs arbeidsplasser og rekruttering i fiskeriene. Det vises til oppfølgingen av vedtak nr. 575 (2015–2016) om en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale, og tar denne til orientering.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Ap viser til vedtak nr. 119, 8. desember 2016. Disse medlemmer merker seg at regjeringen arbeider med strategien for rekruttering i fiskeriene i sammenheng med strategien for helårs arbeidsplasser, i tråd med vedtaket som ble fattet i Stortinget i 2016. Disse medlemmer imøteser denne før vedtaket kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det har gått mer enn et år siden Stortinget ba om denne strategien for første gang, og mener derfor at det bør være rimelig å forvente at strategien legges fram for Stortinget innen utgangen av 2018.
Vedtak nr. 121, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om langsiktighet og trygghet for turistfisket.
Se omtale under vedtak nr. 857.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av de aktuelle spørsmål, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 123, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omreknings-reglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om langsiktighet og trygghet for turistfisket.
Se omtale under vedtak nr. 857.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av de aktuelle spørsmål, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er lenge siden reiselivsmeldinga ble lagt fram for Stortinget, mens det fremdeles ikke har kommet en sak om nye omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk. Dette medlem forventer at denne saken kommer snart.
Vedtak nr. 154, 13. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.
I Prop. S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 74, er det informert om at regjeringen vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett 2018.
Næringskomiteen imøteser i Innst. 8 S (2017–2018) oppfølgning av anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett 2018.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til vedtaket i revidert nasjonalbudsjett 2018, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 155, 13. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme for Stortinget forslag til ny ordning i GIEK som dekker både politisk og kommersiell risiko knyttet til fornybarinvesteringer i utviklingsland, slik at det kan behandles vårsesjonen 2017.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.
Oppfølging av vedtaket er omtalt på s. 206–208 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen viser til at det allerede finnes et bredt tilbud som støtter opp om investeringer i fornybar energi i utviklingsland, både gjennom eksportfinansieringsordningene, bistand og andre virkemidler nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har vurdert det eksisterende tilbudet nasjonalt og internasjonalt og anser dagens virkemidler som dekkende.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg regjeringens orientering om saken. Komiteen viser videre til at det ikke er fremmet ny ordning.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen ikke tar sikte på å gjennomføre Stortingets anmodningsvedtak, og forutsetter at næringskomiteen eventuelt forfølger saken.
Vedtak nr. 720, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivsnæringen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 324 S (2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
Det opplyses i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 61, at departementet vil vurdere saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Reiselivsnæringen vil bli involvert i arbeidet.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg regjeringens omtale av saken, og imøteser strategien.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet verken i Prop. 1 S (2017–2018) eller i Meld. St. 7. sier noe konkret om hvordan departementet følger opp dette klare vedtaket fra Stortinget. Stortinget ba om at en konkret strategi skulle utarbeides i samarbeid med reiselivsnæringen, men over et halvt år senere er tilbakemeldingen at «departementet vil vurdere saken». Dette medlem vil understreke at et flertall har bedt om en slik strategi, og forventer at arbeidet med denne er godt i gang.
Vedtak nr. 762, 6. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslaget fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Heidi Greni om en stortingsmelding om handelsnæringen, jf. Dokument 8:134 S (2016–2017) og Innst. 345 S (2016–2017).
Det opplyses på s. 54 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen.
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) en merknad om at komiteen imøteser en stortingsmelding om handelsnæringen.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at regjeringen vil legge fram en melding om handelsnæringen, og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 841, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 385 S (2016–2017), jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå.
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt på s. 135 i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet følger i første omgang opp vedtaket gjennom etablerte arenaer for oppfølging av eierskap og koordinering av oppdrag til Innovasjon Norge. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av vedtaket, senest i tilknytning til etableringen av de nye regionene
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2017–2018) merket seg regjeringens omtale og tar denne til orientering.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 841, 8. juni 2017. Dette er et vedtak som etter Stortingets arbeidsdeling ligger til kommunal- og forvaltningskomiteen.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at saken hører inn under kommunal- og forvaltningskomiteen. Vedtaket opprettholdes i påvente av regjeringens tilbakemelding.
Vedtak nr. 857, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 373 jf. Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.).
Det visast til omtala av dialog med Fiskeridirektoratet og Tolletaten om dette i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 74. I samband med utforminga av ny registrerings- og rapporteringsordning for turistfiskeverksemder som trer i kraft 1. januar 2018, bad Nærings- og fiskeridepartementet 21. august 2017 Fiskeridirektoratet om ei fagleg vurdering av korleis oppmodingsvedtaket kan gjennomførast. Fiskeridirektoratet sende sin vurdering 15. november 2017. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egna måte med ei vurdering av denne saka.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til at det er dialog mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet, og imøteser den varsla tilbakemeldinga i saka.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av de aktuelle spørsmålene og avventer dette før vedtak kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 401 S (2016–2017), jf. Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017.
Regjeringen orienterte om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 59. Vedtaket blir fulgt opp av regjeringen i 2018. Arbeidet vil skje i dialog med partene i næringen.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale, og mener at en slik utredning må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteen viser til vedtak nr. 1101, 21. juni 2017. Komiteen mener det må undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ivaretar føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at ‘utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet.’»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at regjeringen vil følge opp vedtaket på egnet måte, og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
2.13 Olje- og energidepartementet
Vedtak nr. 714, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Janne Seljemo Nordås, Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).
Et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg, herunder bruk av ulike virkemidler, er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Olje- og energidepartementet, kap. 13 i proposisjonens del III. Med bakgrunn i denne beskrivelsen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til sine merknader under kap. 1825 og er uenig i at vedtaket er fulgt opp.
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti […]viser til vedtak nr. 714, 30. mai 2017
‘Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.’
Dette medlem imøteser at Olje- og energidepartementet nå varsler at de vil komme tilbake med ny oppfølging av vedtaket etter at Energi- og miljøkomiteens flertall i Innst. 9 S (2017–2018) under kap. 1825 var uenig i at vedtaket er fulgt opp.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i energi- og miljøkomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteens flertall ikke anser redegjørelsen i Prop 1 S (2017–2018) som tilstrekkelig oppfølging av anmodningsvedtaket, og at Olje- og energidepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vedtaket fastholdes i påvente av departementets tilbakemelding.
Vedtak nr. 765, 6. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter de omstillingene industrien har vært igjennom.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Geir Sigbjørn Toskedal og Geir Jørgen Bekkevold, jf. Dokument 8:128 S (2016–2017) og Innst. 344 S (2016–2017).
Dette vedtaket ble ved en feil ikke omtalt i Prop. 1 S (2017–2018).
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til opplysningen om at Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og opprettholder anmodningsvedtaket i påvente av dette.
2.14 Samferdselsdepartementet
Vedtak nr. 838, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018).
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.
I arbeidet med å følge opp vedtaket har Vegdirektoratet fått i oppdrag å utrede spørsmål i tilknytning til overføring til fylkeskommuner den delen av sams vegadministrasjon som har ansvar for fylkesveger. Arbeidet forutsettes gjennomført i samarbeid med KS og fylkeskommunene. Utredningen vil være grunnlag for regjeringens videre arbeid. Departementet vil komme tilbake til saken.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen tar sikte på å overføre regional veiadministrasjon fra Statens vegvesen til regionalt nivå, og opprettholder anmodningsvedtaket i påvente av iverksettelse.
Vedtak nr. 957, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og nyskapende, jf. Innst. 453 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at det allerede er flere virkemidler som kan være egnet for å oppnå at nye ferjer og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når det er mulig. Videre opplyses det at departementet vil vurdere nærmere om det er hensiktsmessig med ytterligere regulering i forskrift til lov om offentlige anskaffelser. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken.
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hensiktsmessigheten av en ytterligere regulering i forskrift til lov om offentlige anskaffelser, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ba regjeringen om å utarbeide konkrete krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser, ikke vurdere nærmere om det er hensiktsmessig med ytterligere regulering i forskrift til lov om offentlige anskaffelser. Dette medlem forventer at regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i tråd med Stortingets føringer.
Vedtak nr. 973, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre en helhetlig og sammenhengende gjennomføring av alle delstrekningene som inngår i prosjektet E6 Helgeland Nord, og i samarbeid med lokale myndigheter finne løsninger i tråd med de lokale og regionale myndigheters vedtak.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst. 460 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet følge opp vedtaket, og at opsjonene i vegutviklingskontrakten om ikke å bygge de to nordligste parsellene i prosjektet ikke er tatt i bruk. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til anmodningsvedtaket. På grunn av den lange tidshorisonten vedtaket må forventes å ha før det kan gjennomføres, og departementets bekreftelse på at det vil komme tilbake til saken på egnet måte, foreslås vedtaket utkvittert.
Vedtak nr. 978, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 134 S (2016–2017) Samferdselspakke for Kristiansandsregionen i Vest-Agder, fase 1 forlenging av bompengeordninga, jf. Innst. 470 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at regjeringen vil vurdere opplegg for å samordne ordninger med passeringstak eller timesregel for deler av E39 på strekningen Kristiansand vest – Lyngdal og bomringen i Kristiansand. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til departementets uttalelse om at det vil komme tilbake til spørsmålet på egnet måte, og avventer tilbakemeldingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 984, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest-Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder, jf. Innst. 469 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Samferdselsdepartementet i samråd med aktuelle kommuner og fylkeskommuner vil vurdere ulike løsninger for samordning. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til departementets uttalelse om at det vil komme tilbake til spørsmålet på egnet måte, og avventer tilbakemeldingen før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
2.15 Utenriksdepartementet
Vedtak nr. 58, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge frem eksportkontrollmeldingen senest i løpet av andre kvartal etter at eksportåret er gjennomført, hvis dette er praktisk gjennomførbart.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2015, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, Meld. St. 36 (2015–2016) og Innst. 54 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 36 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.
Meld. St. 5 (2017–2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2016, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, ble lagt fram i oktober 2017 da det ikke var praktisk mulig å legge frem meldingen i løpet av andre kvartal 2017. Regjeringen tar sikte på å legge frem eksportmeldingen for eksportåret 2017 i løpet av andre kvartal 2018.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortingets kontroll av Utenriksdepartementets utstedelse av eksportlisenser for forsvarsmateriell ikke kan foregå i sanntid. Men, for at systemet skal fungere etter hensikten, kan det heller ikke bli for lang avstand i tid mellom beslutningene om utstedelse av eksportlisenser og Stortingets kontroll gjennom behandlingen av de årlige stortingsmeldingene.
Eksportmeldingen for 2015 ble fremmet i statsråd 10. juni 2016, mens eksportmeldingen for 2016 ble først ble framlagt 27. oktober 2017. Flertallet konstaterer at vedtaket ikke er fulgt opp og kan ikke se at henvisningen til at ‘det da ikke var praktisk mulig’ utgjør noen dekkende begrunnelse for at det ikke var mulig å følge opp vedtaket i 2017 på samme måte som i 2016.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at Utenriksdepartementet ikke fant det «praktisk mulig» å legge frem meldingen i løpet av andre kvartal 2017, men tar sikte på å legge fram eksportkontrollmeldingen for eksportåret 2017 i tråd med forslagets intensjon. Komiteen avventer fremleggelsen av meldingen for 2017 før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 59, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2015, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, Meld. St. 36 (2015–2016) og Innst. 54 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 36 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.
Vedtaket er fulgt opp ved Regjeringens framlegging av Meld. St. 5 (2017–2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2016, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid i oktober 2017, der det blant annet presiseres at ATT er en bindende traktat som Norge har forpliktet seg til. Artikkel 6 og 7 har således en meget sterk juridisk forankring i norsk rett.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at stortingsflertallet gjennom Innst. 105 S (2017–2018), jf. Meld. St. 5 (2017–2018) tok regjeringens vurdering av denne saken til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil likevel påpeke at når Stortinget i vedtaksform ber regjeringen om å utrede et konkret spørsmål, ville det vært formålstjenlig om regjeringen hadde avsatt mer enn en drøy A4-side til å belyse det aktuelle spørsmålet.»
Komiteen viser til uttalelsen i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg utenriks- og forsvarskomiteens flertallsmerknad. Vedtaket kvitteres ut.
Vedtak nr. 370, 19. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 7 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 45 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp gjennom fremforhandlet og vedtatt bistandsbudsjett for 2018 som utgjør 35,3 mrd. kroner, tilsvarende 1 pst. (0,995) av forventet BNI for 2018. Dette er en økning på om lag 1,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2017. Bistandsbudsjettet er offensivt og støtter opp under bærekraftsmålene.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, konstaterer at vedtaket ikke er fulgt opp. Bistandsbudsjettet nådde ikke 1 prosent av anslått BNI for 2018 verken i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 eller gjennom den framforhandlede budsjettavtalen i Stortinget. Flertallet legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets vedtak i utarbeidingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018 og statsbudsjettet for 2019.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har registrert Utenriksdepartementets påstand i brev 12. januar 2018: «Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader» [sic]. Disse medlemmer viser til Innst. 7 S (2017–2018), jf. Prop. 1 S (2017–2018):
‘Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn Stortingets vedtak om at utviklingsbudsjettet skal utgjøre minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt. Disse medlemmer merker seg at verken budsjettforslaget eller budsjettavtalen når målet om 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt.’»
Komiteen viser til uttalelsen i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at utenriks- og forsvarskomiteens flertall legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om at utviklingsbudsjettet skal utgjøre minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt i revidert nasjonalbudsjett for 2018, og avventer dette før det tas stilling til om vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 577, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016– 2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 48 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. FNs bærekraftsmål gjelder alle og er i seg selv en agenda for samstemthet. Regjeringen vil opprette et samstemthetsforum der representanter for sivilt samfunn, akademia og næringsliv møter myndighetene. Samstemthetsforumet vil blant annet gi innspill til og drøfte kommende årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene internasjonalt samt et nærmere opplegg for samstemthetsreformen.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at arbeidet med oppfølging av vedtakene 577, 578, 579, 580, 583, 584 og 586 er igangsatt men ennå ikke fullført og legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at Utenriksdepartementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til opplegg for en samstemthetsreform, og avventer regjeringens tilbakemelding før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 578, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som går til de minst utviklede landene, ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken, Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 150 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen foreslår å øke støtten til MUL-land sør for Sahara i Prop. 1 S (2017–2018). Det legges opp til å øke støtten vesentlig til sårbare land i Vest-Afrika og Sahel-området (inkludert Mali, Liberia og Niger) og til regionale tiltak. I 2018 tar Regjeringen sikte på å inkludere Uganda som nytt partnerland for langsiktig samarbeid, og Liberia og Niger er nye partnerland for norsk bistand. En stor andel av bistanden over tematiske poster og gjennom internasjonale organisasjoner vil gå til MUL-land, f.eks. under kap. 169 Global helse og utdanning.
I Innst. 7 S (2017–2018) understreker Stortingets utenriks- og forsvarskomité viktigheten av at vedtaket vil bli fulgt opp i budsjettet for 2018 og de kommende budsjett i denne stortingsperioden.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at arbeidet med oppfølging av vedtakene 577, 578, 579, 580, 583, 584 og 586 er igangsatt men ennå ikke fullført og legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg forutsetningene om at Stortinget orienteres om videre oppfølging på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 579, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag som gir større forutsigbarhet for langsiktige bistandssatsinger på særskilte sektorer som helse, utdanning, næringsutvikling, landbruk/matsikkerhet, miljø/klima/fornybar energi, inkludert regnskogsatsingen og likestilling.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 54 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at Regjeringen prioriterer langsiktighet og et høyt bistandsnivå for de fem hovedsatsingene helse, utdanning, næringsutvikling, miljø/klima/fornybar energi og humanitær bistand, jf. Prop. 1 S (2017–2018).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader.
Det arbeides med en kartlegging av norsk engasjement innen matsikkerhet og klimatilpasset landbruk. Basert på denne vil det utarbeides en plan for det videre arbeidet. Regjeringen viser til at langsiktighet er nøkkelen til positiv utvikling innen disse fagfeltene. Samtidig må det understrekes at en eventuell opptrapping må være basert på grundig planlegging. Det må samtidig aksepteres en høyere risiko når programmer innen matsikkerhet og klimatilpasset landbruk initieres i sårbare stater og regioner. Sårbare grupper, som kvinner, vil prioriteres innen tiltak for matsikkerhet og klimatilpasset landbruk.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at arbeidet med oppfølging av vedtakene 577, 578, 579, 580, 583, 584 og 586 er igangsatt men ennå ikke fullført og legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg forutsetningen om at Stortinget orienteres om videre oppfølging på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 580, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en sterkere geografisk og volummessig konsentrasjon av bistanden (unntatt nødhjelp og sivilsamfunnsprosjekter) om et avgrenset antall prioriterte partnerland, og hvor kriteriene for, og valg av, partnerlandene forankres i Stortinget.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016– 2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 55 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet.
Vedtaket er fulgt opp ved at det i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid ble varslet at norsk bilateral bistand vil konsentreres til 20–25 partnerland. I Prop. 1 S (2017–2018) la Regjeringen frem konkrete forslag på 24 partnerland fordelt på tre kategorier: 1) Land for langsiktig strategisk samarbeid, 2) Land med behov for stabilisering og konfliktforebygging, 3) Land som er sentrale for bekjempelse av globale utfordringer.
I behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) ba Stortinget regjeringen komme tilbake med en egen sak med klargjøring av det bilaterale samarbeidet med partnerland, herunder kriteriene for valg av partnerland, valg av sektorer og bistandskanaler jf. vedtak nr. 69 av 4. desember 2017.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke hatt ytterligere merknader til vedtak nr. 580. Utenriksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedr. oppfølging av vedtak nr. 69 av 4. desember 2017.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at arbeidet med oppfølging av vedtakene 577, 578, 579, 580, 583, 584 og 586 er igangsatt men ennå ikke fullført og legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg forutsetningen om at Stortinget orienteres om videre oppfølging på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 583, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag om å etablere en ny felles plattform i Norad som skal formidle faglig rådgivning til fattige land innen utvalgte sektorer der Norge har særlig kompetanse.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) samt Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 257 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket vil bli fulgt opp ved at Regjeringen arbeider for å etablere rammene til en kunnskapsbank med institusjonelt sete i Norad. Stortinget vil bli holdt orientert om fremdriften på egnet måte.
I Innst. 7 S (2017–2018) sier Utenriks- og forsvarskomiteen at den registrerer regjeringens arbeid med kunnskapsbanken, og imøteser orientering om fremdriften i arbeidet i perioden frem til anmodningsvedtaket kan anses gjennomført.
Videre orientering om fremdriften i arbeidet vil bli gitt i Prop. 1 S (2018–2019).»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at arbeidet med oppfølging av vedtakene 577, 578, 579, 580, 583, 584 og 586 er igangsatt men ennå ikke fullført og legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg forutsetningen om at Stortinget orienteres om videre oppfølging på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 584, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge vil gjennomføre forpliktelsene fra verdens humanitære toppmøte i Istanbul i mai 2016 (the Grand Bargain), herunder det globale målet om å øke støtten til lokale og nasjonale aktører til minst 25 pst. av total humanitær bistand innen 2020 og satse mer på forebygging og nye finansieringsløsninger, inkludert kontantoverføringer»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken, Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 225 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket blir fulgt opp gjennom den humanitære strategien som Regjeringen har varslet i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid. Arbeidet med den humanitære strategien ble igangsatt i desember 2017. I strategien vil Regjeringen vurdere innretningen av den humanitære innsatsen i lys av endringene i det humanitære landskapet. Oppfølgingen av Verdens humanitære toppmøte og Grand Bargain (GB)-erklæringen blir en viktig del av dette arbeidet.
I Innst. 7 S (2017–2018) sier Utenriks- og forsvarskomiteen at regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom varsling av en ny humanitær strategi i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid, og at den imøteser regjeringens igangsettelse av oppfølging av dette anmodningsvedtaket.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at arbeidet med oppfølging av vedtakene 577, 578, 579, 580, 583, 584 og 586 er igangsatt men ennå ikke fullført og legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg forutsetningen om at Stortinget orienteres om videre oppfølging på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtak nr. 586, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016– 2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 59 og s. 148 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Vedtaket er fulgt opp ved at det er utarbeidet indikative plantall for Regjeringens tematiske satsingsområder, og indikative plantall for bistand til partnerland over regionbevilgningene, jf. hhv. tabell 10.1. (side 46) og tabell 11.1 (side 149) i Prop. 1 S (2017–2018).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité har i Innst. 7 S (2017–2018) ikke merknader. Det vises også til Utenriksministerens redegjørelse i debatten i Stortinget 14. desember 2017 som svar på spørsmål fra lederen av Utenriks- og forsvarskomitéen.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at arbeidet med oppfølging av vedtakene 577, 578, 579, 580, 583, 584 og 586 er igangsatt men ennå ikke fullført og legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg forutsetningen om at Stortinget orienteres om videre oppfølging på egnet måte, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
3. Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016
3.1 Barne- og likestillingsdepartementet
Vedtak nr. 744, 31. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barnets beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Vedtaket ses i sammenheng med andre anmodningsvedtak om adopsjon, se omtale under vedtak nr. 789, 7. juni 2017.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at departementet vil orientere Stortinget om oppfølgingen av vedtaket, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
3.2 Helse- og omsorgsdepartementet
Vedtak nr. 521, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 122 L (2014–2015) Lov om endringer i straffeloven 2005 (Strafferettslige særreaksjoner m.m.), jf. Innst. 179 L (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14, samt Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Evalueringen vil etter planen starte i 2018.
Komiteen viser til at evalueringen etter planen vil starte i 2018, og vedtaket kan derfor på nåværende tidspunkt ikke anses som fulgt opp.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til den planlagte evalueringen i 2018, og avventer denne før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 545, 17. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet i 2016 i oppdrag å gjennomgå basestrukturen i Norge. Helse Sør-Øst RHF ble i oppdragsdokumentet for 2017 tildelt 10 mill. kroner til prosjektering av luftambulansebase Innlandet, jf. Innst. 11 S (2016–2017).
Prosjektering av luftambulansebase Innlandet inngår som en del av den samlede gjennomgangen av basestrukturen. Arbeidet med gjennomgang av basestrukturen skal etter planen være ferdig i februar 2018, og regjeringen kommer tilbake til Stortinget med sak om basestruktur etter det.
Komiteen merker seg at de regionale helseforetakenes arbeid og at regjeringen derfor tidligst kan komme tilbake til Stortinget med sak om basestrukturen i 2018.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme til Stortinget med egen sak om basestruktur for luftambulanse, og avventer denne før vedtaket utkvitteres.
Vedtak nr. 627, 28. april 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket når det er innhentet erfaringer knyttet til vedtak nr. 628 (2015–2016) som omhandler LAR-behandling og graviditet.
Komiteen har i Innst. 11 S (2017–2018) merket seg at regjeringen vil hente inn erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler for denne gruppen etter at dette nå skal sikres gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2017. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen vil avvente departementets tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut, og legger dette til grunn.
Vedtak nr. 628, 28. april 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.
Vedtaket er fulgt opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene for 2017. Endelig rapportering fra de regionale helseforetakene vil komme i årlig melding i mars 2018.
Komiteen viser i Innst. 11 S (2017–2018) til at de nye retningslinjene for LAR-behandling ikke er ferdige før i 2018, og venter derfor med å utkvittere vedtaket til retningslinjene er på plass.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen vil avvente departementets tilbakemelding før vedtaket kvitteres ut, og legger dette til grunn.
3.3 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak nr. 47, 26. november 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til tryggere boligtransaksjoner for både kjøper og selger, herunder det varslede arbeidet om takstmenn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:68 S (2014–2015) og Innst. 46 S (2015–2016).
Det opplyses i punkt 10 side 344 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet at regjeringen ønsker å følge opp NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å se nærmere på forslagene utvalget la frem, og at en oppfølging av utredningen også vil omfatte vurderinger knyttet til takstmannens rolle i boligomsetningen. Departementet arbeider med oppfølgningen av vedtaket, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 47.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 118, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen styrke ROSA og vurdere å gjøre det om til et permanent tiltak og sikre økonomisk forutsigbarhet for tiltaket.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
Vedtaket er under behandling og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 345 orientert om oppfølgingen av anmodningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hadde merknad til oppfølgingen som ikke ble vedtatt. Disse medlemmer er kritiske til at ROSA fremdeles ikke er gjort til et permanent tiltak, slik Stortinget vedtok i 2015. Flertallet mener også ROSA burde vært styrket ytterligere.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad til statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at ROSA fremdeles ikke er gjort til et permanent tiltak, og at det heller ikke er gjennomført en vurdering av hvorvidt tiltaket skal bli permanent.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er svært kritisk til at det tar så lang tid for departementet å vurdere Stortingets vedtak, og ber om dette prioriteres.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at ROSA ikke er etablert som et permanent tiltak slik Stortingets vedtak forutsetter, og avventer regjeringens oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 119, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Handlingsplanen mot menneskehandel fastslår at Norge fortsatt skal være en pådriver for å styrke, samordne og gjennomføre det globale regelverket mot menneskehandel. Norge finansierer prosjekter i transitt- og opprinnelsesland som støtter opp under myndighetenes innsats mot menneskehandel. Norge deltar videre i flere prosjekter i regi av Nordisk Ministerråd og Østersjørådet.
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 345 orientert om oppfølgingen av anmodningen. Justiskomiteen flertall har i Innst. 6 S (2017–2018) følgende merknad som ikke ble vedtatt: ‘Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke refererer til noen konkrete initiativ, og er uenige i at vedtaket er fulgt opp’».
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallet i Innst 6 S (2017–2018) og er uenig i at vedtaket er fulgt opp.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen vil peke på de tolkningsmuligheter som ligger i vedtaksteksten. Komiteen kvitterer ut vedtaket.
Vedtak nr. 122, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen vurdere om «slaveri og tilsvarende omstendigheter» bør tas inn som nye straffealternativ i straffeloven (1902), jf. § 224, GRETAs anbefaling».
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2017–2018) side 345 orientert om at anmodningen er til behandling i departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere om det er grunnlag for en lovendring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 122.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet vil vurdere om det er grunnlag for en lovendring og komme tilbake til Stortinget. Komiteen opprettholder anmodningsvedtaket i påvente av tilbakemeldingen.
Vedtak nr. 123, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8: 91 S (2014–2015) og Innst. 62 S (2015–2016).
Anmodningsvedtaket er under oppfølging, og vil bli fulgt opp i henhold til flertallets merknad i Innst. 16 S (2017–2018). For øvrig vises det til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) side 365. Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 123.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen viser til at det i meldingen står følgende: «Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak 123.»
Komiteen viser til at komiteen i Innst. 16 S (2017–2018) hadde merknader til vedtaket, under kap. 6 Oppfølging av anmodningsvedtak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at komiteens flertall hadde merknader til gjennomføringen av vedtaket i Innst. 16 S (2017–2018), og ber om at regjeringen retter seg etter denne merknaden og gjennomfører vedtaket i tråd med intensjonen i Stortinget.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 16 S (2017–2018), hvor det slås fast at «vedtaket innebærer en utredning om ofre for menneskehandel skal få opphold.» Flertallet kan ikke se at vedtaket er gjennomført i henhold til intensjonen, og opprettholder vedtaket.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at vedtaket er under oppfølging, jf. brev av 8. januar 2018 fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Vedtak nr. 130, 7. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffeloven slik at utleier kan holdes ansvarlig ved ulovlig virksomhet i lokaler som blir leid ut, jf. Dokument 8:117 S (2014–2015), Innst. 63 S (2015–2016).
Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, se også punkt 10 side 346 i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2017–2018) ingen merknader til oppfølgingen av vedtak nr. 130.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev til komiteen av 20. mars 2018 har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå snart er 2,5 år siden vedtaket ble fattet, men at departementet fremdeles ikke har fremmet forslag til Stortinget om dette, eller på annet vis opplyst om fremgangen i saken. Dette vitner om en klar nedprioritering av arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og en nedprioritering av det Stortinget har vedtatt. Flertallet ber om at arbeidet fremskyndes.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 20. mars 2018 til komiteen. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut. Komiteen vil imidlertid bemerke at oppfølgingen har tatt usedvanlig lang tid.
Vedtak nr. 921, 16. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 8. januar 2018:
«Dokumentene som lå til grunn for vedtaket var Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015– 2016). Formålet med uavhengig tilsyn er å føre kontroll med at staten følger opp sin forpliktelse om å gi et forsvarlig tilbud om innkvartering av asylsøkere.
Det vises til omtale av anmodningsvedtaket i Justisdepartementets Prop. 1 S (2017–2018) side 369. Her var intensjonen at regjeringen fremmet følgende forslag til vedtak til omgjøring av vedtak 921 (2015–2016):
‘Anmodningsvedtak nr. 921 (2015–2016) oppheves på bakgrunn av at dagens ordning anses å gi et tilstrekkelig godt system for å sikre et forsvarlig innkvarteringstilbud til asylsøkere.’
Komiteens flertall viser på side 102 til regjeringens begrunnelse for sitt standpunkt i omtalen av anmodningsvedtaket, og bemerket følgende:
‘Flertallet viser til at UDI har ansvar for asyl-mottak, og kan dermed ikke anses som uavhengig tilsyn.’
Ettersom regjeringen ved en inkurie ikke hadde framsatt sitt forslag til vedtak i formell vedtaks form, vil regjeringen ved første anledning komme tilbake til Stortinget med nytt forslag til et vedtak i korrekt form.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtaket snart er to år gammelt, men at det er tydelig at regjeringen ikke har til hensikt å gjennomføre vedtaket i tråd med intensjonen i forslaget. Dette medlem vil vise til merknader om forslaget i Prop. 16 S (2017–2018). Disse medlemmer vil understreke at Stortingets vedtak ikke kan omgjøres av andre enn Stortinget selv, og at regjeringen er forpliktet til å følge opp de vedtakene som til enhver tid fattes. Disse medlemmer vil vise til følgende merkand i Innst. 16 S (2017–2018):
‘Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i proposisjonen er noen forslag fra regjeringen om å oppheve Stortingets vedtak, men at disse ikke er fremmet som romertallsvedtak. Disse medlemmer legger til grunn at de derfor ikke er fremmet som en del av forslagene fra regjeringen. Stortingets vedtak kan kun endres eller oppheves med et nytt vedtak i Stortinget.’
Regjeringens partier på Stortinget hadde derfor alle forutsetninger for å fremme forslagene som lå i proposisjonen i innstillingen, eller som løse forslag, men valgte å ikke gjøre det. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen må arbeide videre med anmodningsvedtaket i tråd med Stortingets flertalls intensjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 8. januar 2018 hvor det fremkommer «at dagens ordning anses å gi et tilstrekkelig godt system for å sikre et forsvarlig innkvarteringstilbud til asylsøkere.» Disse medlemmer viser til at regjeringen ved en inkurie ikke hadde framsatt sitt forslag i formell vedtaks form og derfor ved første anledning vil komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag i korrekt form.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nytt forslag, og avventer dette før vedtaket kan utkvitteres.
3.4 Klima- og miljødepartementet
Vedtak nr. 668, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 22. januar 2018:
«Oppfølgingen er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 153. Det vises til at regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak er omtalt i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, s. 82:
‘Det er satt i gang arbeid med en plan for det videre arbeidet med marine verneområder. Det vil som del av planen for det videre arbeidet med marine verneområder gjennomføres en evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine områder, og identifisering av videre behov for vern og beskyttelse med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det videre arbeidet med marint vern i territorialfarvannet og bevaring av marine områder utenfor territorialgrensen. Det vil i forvaltningen av havområdene løpende vurderes på grunnlag av tilgjengelig kunnskap om det er behov for nye tiltak for å bevare marine naturverdier.’
Det opplyses videre at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikke kommentert dette.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte, men vil peke på at Stortingets vedtak forutsetter at det fremmes egen sak. Komiteen opprettholder vedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding.
3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Vedtak nr. 642, 10. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-5, kan kommunen vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dok. 8:31 S (2015–2016) og Innst. 248 S (2015–2016).
Vedtaket og bakgrunnen for vedtaket er gjengitt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 201. Departementet vurderer hvordan Stortingets vedtak best kan følges opp, og samtidig sikre andre målsetninger i bygningspolitikken og energipolitikken. Forslag til forskriftsendring vil bli sendt på høring. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde følgende merknad i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) jf. Innst. 16 (2017–2018):
‘Komiteens flertall viser til Stortingets behandling av Innst. 248 S (2015–2016). Flertallet konstaterer at departementet har fastsatt ny forskrift til tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) med virkning fra 1. juli 2017, uten at disse to anmodningsvedtakene er fulgt opp i den forbindelse. Flertallet påpeker at det naturlige stedet å følge opp vedtakene ville være i forbindelse i med revidering av teknisk forskrift, og at dette framgår både av vedtakene og Innst. 248 S (2015–2016).’
Flertallet fremmet følgende forslag:
‘Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.’
Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp saken og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader i Innst. 16 (2017–2018) og mener at denne kritikken av departementets gjennomføring av vedtakene fremdeles ikke er rettet opp. Intensjonen med forslaget var å korrigere en endring som kom i forbindelse med forslag til forskriftsendring, og det er derfor overraskende at forskriften ble endret uten at det ble tatt hensyn til Stortingets vedtak. Dette medlem ber derfor om en rask oppfølging av vedtaket.
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen. Komiteen viser også til kommunal- og forvaltningskomiteens flertallsmerknad under behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 16 (2017–2018), hvor flertallet ber regjeringen følge opp anmodningsvedtakene 642 og 644, 10. mai 2016 uten unødvendig opphold, og avventer regjeringens tilbakemelding før anmodningsvedtakene kvitteres ut.
Vedtak nr. 644, 10. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dok. 8:31 S (2015–2016) og Innst. 248 S (2015–2016).
Vedtaket og bakgrunnen for vedtaket er gjengitt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 201. Anmodningsvedtaket er under behandling. Forslag til forskriftsendring vil bli sendt på høring. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. Det vises for øvrig til merknad fra Kommunal- og forvaltningskomiteen i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) jf. Innst. 16 (2017–2018):
‘Komiteens flertall viser til Stortingets behandling av Innst. 248 S (2015–2016). Flertallet konstaterer at departementet har fastsatt ny forskrift til tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) med virkning fra 1. juli 2017, uten at disse to anmodningsvedtakene er fulgt opp i den forbindelse. Flertallet påpeker at det naturlige stedet å følge opp vedtakene ville være i forbindelse i med revidering av teknisk forskrift, og at dette framgår både av vedtakene og Innst. 248 S (2015–2016).’
Flertallet fremmer følgende forslag:
‘Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.’
Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp saken og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader i Innst. 16 (2017–2018) og mener at denne kritikken av departementets gjennomføring av vedtakene fremdeles ikke er rettet opp. Intensjonen med forslaget var å korrigere en endring som kom i forbindelse med forslag til forskriftsendring, og det er derfor overraskende at forskriften ble endret uten at det ble tatt hensyn til Stortingets vedtak. Dette medlem ber derfor om en rask oppfølging av vedtaket.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen. Komiteen viser også til kommunal- og forvaltningskomiteens flertallsmerknad under behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 16 (2017–2018), hvor flertallet ber regjeringen følge opp anmodningsvedtakene 642 og 644, 10. mai 2016 uten unødvendig opphold, og avventer regjeringens tilbakemelding før anmodningsvedtakene kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 646, 10. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).
Anmodningsvedtaket er under behandling, se omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet side 201. Det er vedtatt en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for personer som søker beskyttelse (asylsøkere). Unntaket gjelder fram til 1. januar 2018. Departementet vurderer for tiden om forskriften bør forlenges.
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede sektorovergripende fullmaktsbestemmelse mv., og utvalget har i den forbindelse fått i oppgave å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646, med sikte på å avklare nærmere forholdet mellom de to fullmaktsbestemmelsene, og da særlig om en fullmaktsbestemmelse i plan- og bygningsloven for nasjonale flyktningkriser vil vanskeliggjøre eller undergrave en eventuell sektorovergripende fullmaktsbestemmelse i beredskapslovgivningen. Utredningen skal foreligge 1. mai 2018. Departementet kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 22. mars 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det fremstår som spesielt om en midlertidig forskrift som gir unntak fra plan- og bygningsloven for personer som søker beskyttelse skal videreføres ut over 1. januar 2018 når det er svært få ankomster og svært mange asylmottak er lagt ned. Dette medlem kan ikke se dette behovet, og mener at plan- og bygningslovens regler også bør gjelde denne gruppen hva gjelder krav til bolig og opphold.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 22. mars 2018 til komiteen. Komiteen konstaterer at anmodningen er under gjennomføring, og utkvitterer vedtaket på dette grunnlag.
3.6 Kulturdepartementet
Vedtak nr. 362, 17. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016). Etter anmodning fra Justis- og beredskapsdepartementet har Kulturdepartementet overtatt ansvaret for dette vedtaket.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 145 at departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med det pågående arbeidet med å forenkle tilskuddsordninger for frivillig sektor, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at Stortinget vil bli informert gjennom den forestående frivillighetsmeldingen.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 442, 12. januar 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jonas Gahr Støre, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad, Trond Helleland og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016). Ved behandlingen av Meld. St. 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016, jf. Innst. 285 S (2016–2017), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer videre oppfølging av anmodningsvedtak på tros- og livssynsfeltet i forbindelse med arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynsamfunn.
Kulturdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018), pkt. 13 s. 151 at anmodningsvedtaket blir fulgt opp i forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn med høringsfrist 31. desember 2017.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2017–2018) ikke merknader til dette. Departementet opplyser videre at regjeringen med bakgrunn i høringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
3.7 Kunnskapsdepartementet
Vedtak nr. 38, 24. november 2015
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken om kompetanseløft i barnehagen, jf. Dokument 8:101 S (2014–2015) og Innst. S. 47 S (2015–2016).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 131. Regjeringen har fulgt opp første del av vedtaket ved å sende på høring i juni 2017 et forslag om å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) som sikrer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Regjeringen tar sikte på at endringen skal tre i kraft 1. august 2018.
Regjeringen har fulgt opp siste del av vedtaket ved å sende på høring i juni 2017 et forslag om å skjerpe pedagognormen til et minstekrav om én pedagogisk leder per sju barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Regjeringen tar sikte på at endringen i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager skal tre i kraft 1. august 2018. Regjeringen har en ambisjon om å skjerpe kompetansekravet ytterligere, men det må vurderes i lys av utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) omtalt og merket seg regjeringens oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har følgende merknader til departementets oppfølging av vedtak fra stortingssesjonen 2015–2016:
Vedtak nr. 38, 24. november 2015; nr. 480, 11. februar 2016 og nr. 789, 791 og 792, 7. juni 2016: Disse medlemmer viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om nærmere oppfølging av anmodningsvedtaket, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Vedtak nr. 480, 11. februar 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Stortinget gjorde vedtaket i sammenheng med behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, jf. Dokument 8:146 S (2014–2015) og Innst. 155 S (2015–2016). Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 81-82.
Departementet har fulgt opp vedtaket i tildelingsbrev for 2018 til Utdanningsdirektoratet, der direktoratet bes vurdere utfordringsbildet når det gjelder deltakelse fra minoritetsspråklige elever på overnattingsturer i regi av skolen, og om det bør utarbeides støttemateriell, eventuelt på flere språk, for god dialog mellom skole og hjem i forbindelse med overnattingsturer i regi av skolen.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket på egnet måte. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vedtaket opprettholdes i påvente av regjeringens tilbakemelding.
Vedtak nr. 796, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015–2016).
Saken er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 130–131. Regjeringen er i gang med oppfølgingen av vedtaket, og har høsten 2017 oversendt til Stortinget et lovforslag om at det i tilsetting i barnehage blir stilt krav om norskspråklig kompetanse, jf. Prop. 170 L (2016–2017) Endringer i barnehageloven (krav til norskspråklig kompetanse). Departementet vil særlig følge med på utviklingen av kapasiteten for norskprøve for innvandrere, og vurdere om lovkravet medfører behov for økt bevilgning slik at prøvekapasiteten kan bli utvidet.
Regjeringen vil komme tilbake til den delen av vedtaket som gjelder samiske barnehager, på egnet måte. Dette henger sammen med oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har følgende merknader til departementets oppfølging av vedtak fra stortingssesjonen 2015–2016:
Vedtak nr. 796, 7. juni 2016: Disse medlemmer har merket seg at Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til spørsmålet om samiske barnehager, og imøteser dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til spørsmålet om samiske barnehager, og imøteser dette før anmodningsvedtaket utkvitteres.
Vedtak nr. 800, 7. juni 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kan rekruttere flere menn til å arbeide i barnehagesektoren.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015–2016).
Saken er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, s. 132. Regjeringen legger til grunn at vedtaket er fulgt opp gjennom den reviderte kompetansestrategien Kompetanse for fremtidens barnehage – Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022, som ble lagt frem i september 2017. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2017–2018) ikke merknader til regjeringens oppfølging av vedtaket.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har følgende merknader til departementets oppfølging av vedtak fra stortingssesjonen 2015–2016:
Vedtak nr. 800, 7. juni 2016: Disse medlemmer finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at vedtaket er fulgt opp, og avventer nærmere redegjørelse for gjennomføringen før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Flertallet finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at vedtaket er fulgt opp, og avventer nærmere redegjørelse for gjennomføringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at flertallet i utdannings- og forskningskomiteen ikke har hatt merknader til regjeringens oppfølging av vedtaket.
3.8 Landbruks- og matdepartementet
Vedtak nr. 141, 8. desember 2015
«Stortinget ber regjeringen
-
a) legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark
-
b) etablere i løpet av 2016 et skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark
-
c) utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern
-
d) vurdere utvida meldeplikt for kommunene til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka mark, og komme tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016
-
e) vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven
-
f) utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging
-
g) fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark inntil den dyrka marka faktisk er bygd ned
-
h) komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2018:
«Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstillingen fra næringskomiteen om nasjonal jordvernstrategi, jf. Innst. 56 S (2015–2016) og Prop. 127 S (2014–2015).
En samlet redegjørelse for oppfølgingen av vedtaket er tatt inn i Prop. 1 S (2017–2018), s. 81, fra Landbruks- og matdepartementet. Status er som følger:
a) Landbruks- og matdepartementet viser til Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, side 89-91, der det redegjøres for ulike tiltak. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
b) Landbruks- og matdepartementet gav i 2016 fylkesmennene i oppdrag å gjennomføre et skolerings- og opplæringstiltak for lokalpolitikere i løpet av 2016. Fylkesmennene har i 2017 rapportert om dette i årsrapporteringen for 2016, og departementet anser at punktet er fulgt opp.
c) Landbruks- og matdepartementet viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har redegjort for spørsmålet om fylkeskommunenes rolle i planarbeidet relatert til jordvern i Meld. St. 18 (2016–2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
d) Landbruks- og matdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) redegjort for regelverket knyttet til dispensasjoner og meldeplikt i saker etter plan- og bygningsloven, og for Kommunal- og moderniseringsdepartementets arbeid med veiledning på dette området. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
e) Spørsmålet om forsterking av vernebestemmelsene i jordloven er på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utredet av Landbruksdirektoratet. Med grunnlag i utredningen har Landbruks- og matdepartementet etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene. Stortinget er orientert om dette i Prop. 1 S (2017–2018) fra Landbruks- og matdepartementet. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
f) På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har Landbruksdirektoratet utredet spørsmål knyttet til opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord. Landbruks- og matdepartementet har i Prop. 1 S. (2017–2018) orientert Stortinget, herunder gitt en omfattende redegjørelse for saken og en begrunnelse for at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med endringer i lovgivningen på dette punktet. Departementet anser at punktet er fulgt opp.
g) Spørsmål om de aktuelle regelverksendringene i jordloven ble omtalt i Prop. 92 L (2016–2017) kapittel 8.6.2. Landbruks- og matdepartementets vurdering, som er at de nødvendige jordvernhensyn best ivaretas gjennom saksbehandling etter plan- og bygningsloven og enkeltsaksbehandling etter jordloven, er senere lagt fram for Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018). Departementet anser at punktet er fulgt opp.
h) Landbruks- og matdepartementet har satt i gang et arbeid med revidering av Forskrift om nydyrking. Dette punktet må sees i sammenheng med Vedtak nr. 108, 5. desember 2016, og vil bli fulgt opp gjennom oppfølging av dette vedtaket.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), viste Næringskomiteen til at den ikke støtter regjeringens forslag om ikke å gå videre med forslagene om forsterking av vernebestemmelsene i jordlova og åpenhet og begrensninger i bruken av opsjonsavtaler.
Landbruks- og matdepartementet har registrert at et flertall i Næringskomiteen ikke støtter regjeringens forslag på punktene e) og f). Departementet viser til at spørsmålene er utredet i tråd med anmodningsvedtaket, og anser at vedtaket er fulgt opp.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Ap viser til vedtak nr. 141, 8. desember 2015. Disse medlemmer etterlyser at regjeringen legger fram positive virkemidler for kommunene som vil kunne gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark, i tråd med vedtaket fra jordvernstrategien som ble vedtatt i Stortinget fra 2015. Disse medlemmer avventer den reviderte jordvernstrategien som regjeringen skal legge fram, før vedtaket kan kvitteres ut.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 5. april 2018 til komiteen. Komiteen har merket seg at et mindretall etterlyser en revidert jordvernstrategi før vedtaket kan anses oppfylt, mens flertallet er av en annen mening. Komiteen kvitterer ut vedtaket.
Vedtak nr. 510, 1. mars 2016
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 24. januar 2017:
«Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag om nasjonal strategi for bier og pollinering, jf. Dokument 8:6 S (2015–2016) og Innst. 172 S (2015–2016).
Som omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) s. 36, er det opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe bestående av Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Vedtaket følges opp ved at det utarbeides en strategi basert på faggrunnlaget fra Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, transportetatene og Forsvarsbygg. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når arbeidet er sluttført.
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til at den imøteser strategien før vedtaket kvitteres ut.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i Innst. 8 S (2017–2018) har uttalt at den imøteser strategien før vedtaket kvitteres ut, og opprettholder vedtaket i påvente av dette.
3.9 Nærings- og fiskeridepartementet
Vedtak nr. 568, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen til hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalbard.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73, er det informert om at det ikke var mulig å utarbeide forslag i henhold til anmodningsvedtaket i tide til at disse kunne tas inn i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard (Svalbardmeldingen). Regjeringen viste imidlertid til vedtaket i Svalbardmeldingen og varslet om at den vil komme tilbake til Stortinget vedrørende dette.
Næringskomiteen imøteser i Innst. 8 S (2017–2018) oppfølgingen av anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett 2018.»
Komiteens merknader
Komiteen registrerer at næringskomiteen imøteser oppfølgingen av anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett 2018, og opprettholder vedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding.
Vedtak nr. 571, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for helårs arbeidsplasser i industrien.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016). jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73, er det informert om at det arbeides videre med strategiene i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser strategiene.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra AP viser til vedtak nr. 571, 575 og 576, 5. april 2016. Disse medlemmer imøteser strategier for helårs arbeidsplasser i industrien og fastholder vedtakene i påvente av fremleggelse av slike.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 10. januar 2018 til Statsministerens kontor. Komiteen har merket seg at næringskomiteen imøteser strategier for helårs arbeidsplasser i industrien, og fastholder vedtaket i påvente av fremleggelse av slike.
Vedtak nr. 575, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016). jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73, er det informert om at det arbeides videre med strategiene i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser strategiene.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra AP viser til vedtak nr. 571, 575 og 576, 5. april 2016. Disse medlemmer imøteser strategier for helårs arbeidsplasser i industrien og fastholder vedtakene i påvente av fremleggelse av slike.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 10. januar 2018 til Statsministerens kontor. Komiteen har merket seg at næringskomiteen imøteser strategier for helårs arbeidsplasser i industrien, og fastholder vedtaket i påvente av fremleggelse av slike.
Vedtak nr. 576, 5. april 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og insentivordning for ilandføring av hele fisken, herunder utrede og finne rimelig tidspunkt for når innføring av «hele fisken på land» kan skje i Norge.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 10. januar 2018:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 215 S (2015–2016). jf. Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, s. 73, er det informert om at det arbeides videre med strategiene i 2018.
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteser strategien.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 5. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse til vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra AP viser til vedtak nr. 571, 575 og 576, 5. april 2016. Disse medlemmer imøteser strategier for helårs arbeidsplasser i industrien og fastholder vedtakene i påvente av fremleggelse av slike.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev av 10. januar 2018 til Statsministerens kontor. Komiteen har merket seg at næringskomiteen imøteser strategier for helårs arbeidsplasser i industrien, og opprettholder vedtaket i påvente av fremleggelse av slike.
3.10 Olje- og energidepartementet
Vedtak nr. 685, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016) og Innst. 275 S (2015–2016).
Regjeringen redegjorde for arbeidet med å realisere et fullskalaprosjekt for CO2-håndtering i Norge i Prop. 1 S (2017–2018), s. 93-95. Arbeidet tar utgangspunkt i regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering som ble lagt fram i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S og behandlet av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. I strategien er ikke realisering av fullskalaambisjonen knyttet til oppfyllelse av norske klimamål i 2020. Hoved-formålet for arbeidet med fullskala CO2-håndtering er å bidra til læring og kostnads-reduksjoner slik at CO2-håndtering kan bli tatt i bruk i Europa og i verden for øvrig.
Det pågår nå konseptstudier for lagring av CO2. Konseptstudiene for fangst og transport er ferdigstilt. For at dette skal bli et vellykket prosjekt er man blant annet avhengig av at industriaktørene er interessert i å delta og at man følger beste praksis for prosjektutvikling fra industrien slik at man har best mulig kontroll på kostnader og risiko. Det vil derfor ikke være mulig å realisere prosjektet innen 2020. Dersom arbeidet skulle forsøkes framskyndet risikerer man å sette i gang et prosjekt uten tilstrekkelig kontroll på kostnader, risiko og tidsplan, jf. Prop. 1 S (2017–2018), s. 93–94.
Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til sine merknader under kap. 1840 CO2-håndtering i innstillingen. Arbeidet med å sikre framdrift for å realisere CO2-fangst og -lagring i Norge er avhengig av avklarende og forutsigbare rammebetingelser. Flertallet i komiteen mener regjeringen nå har bidratt med det motsatte gjennom kutt i bevilgninger og manglende avklaringer av ambisjoner og rammebetingelser. Stortingsflertallet har imidlertid ikke merknader.
Som varslet i Prop. 1 S (2017–2018), s. 93-94, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Regjeringen vil her vurdere industriaktørenes bidrag og insentiver til kostnadsreduksjoner, statens samlede kostnader og risiko samt potensialet for kostnadsreduksjoner og teknologispredning til fullskalaprosjekter internasjonalt.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til opplysning om at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Komiteen opprettholder anmodningsvedtaket i påvente av regjeringens tilbakemelding.
Vedtak nr. 687, 23. mai 2016
«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 11. januar 2018:
«Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).
Det vises til omtale av vedtak nr. 883 i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2017–2018), s. 54, og omtale av mål for Enova og ny styringsavtale i departementets Prop. 1 S (2017–2018), s 70-71. Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Energi- og miljøkomiteens flertall minner i Innst. 9 S (2017–2018) om at selv om Enova har mulighet til å støtte økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien, så er ikke Enova pålagt av regjeringen å stimulere til dette. Flertallet i komiteen anser ikke anmodningsvedtaket som oppfylt. Stortingsflertallet har imidlertid ikke merknader.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til energi- og miljøkomiteens flertallsmerknad i Innst. 9 S (2017–2018) og fastholder vedtaket i påvente av regjeringens oppfølging.
3.11 Utenriksdepartementet
Vedtak nr. 623, 26. april 2016
«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 12. januar 2018:
«Grunnlaget for vedtaket er behandling av Innst. 199 S (2015–2016) og Meld. St. 37 (2015–2016) Globale Sikkerhetsutfordringer (GSU) i utenrikspolitikken. Vedtakets iverksettelse er pågående og langsiktig.
Oppfølging av vedtaket er omtalt s. 15 og s. 35 i Prop. 1 S (2017–2018) for Utenriksdepartementet. Norge har i 2017 fortsatt sitt engasjement for kjernefysisk nedrustning gjennom konstruktive løsninger og kompromisser for å samle flest mulig stater bak en aktiv nedrustningspolitikk. Norges lederrolle for verifikasjon av nedrustning er eksempel på dette. Norge fikk i 2016 bred oppslutning om resolusjonen om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning i FNs generalforsamling. Resolusjonen følges opp av en mellomstatlig ekspertgruppe bestående av 25 land som skal møtes i alt tre ganger i 2018 og 2019.
Norge er pådriver for å få stanset fremstilling av spaltbart materiale for våpenformål og bygge ned eksisterende lagre. Norge er videre pådriver for ikrafttredelsen av Prøvestansavtalen og slutter opp om initiativer for å redusere kjernevåpnenes rolle i sikkerhetspolitikken.
Regjeringen har fulgt opp den faktabaserte tilnærmingen til de humanitære konsekvenser av en kjernefysisk detonasjon, forankret i Ikke-spredningsavtalen NPT gjennom aktiv deltakelse i internasjonale fora. Norge er pådriver for å bygge ned eksisterende lagre, og for å begrense og fjerne bruken av høyanriket uran (HEU) i sivil sektor. I samarbeid med IAEA arrangerer Norge i 2018 en internasjonal konferanse om dette viktige temaet.
Regjeringen har i 2017 videreført støtten til IAEAs verifikasjonsarbeid. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at avtaler og forpliktelser slik som atomavtalen med Iran, faktisk følges opp.
I Innst. 7 S (2017–2018) støtter Utenriks- og forsvarskomitéen regjeringens arbeid for å bidra til internasjonal enighet og fremgang i nedrustnings- og ikkespredningsarbeidet. Arbeidet med verifikasjon av kjernefysisk nedrustning, slik som støtte til firepartssamarbeidet mellom Norge, Storbritannia, USA og Sverige, engasjementet i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning, og oppfølging av den norsk-ledede FN-resolusjonen om nedrustning trekkes særlig frem. Den merker seg dessuten innsatsen for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor, som et konkret tiltak for å styrke arbeidet med kjernefysisk sikkerhet.
Målet for Regjeringens arbeid for ikke-spredning og nedrustning er en verden uten kjernevåpen. Forutsetningen for dette er en nedrustningsprosess der også kjernevåpenstatene er med. Et forbud uten støtte fra noen av de landene som faktisk har slike våpen, bidrar ikke til å fjerne et eneste kjernefysisk stridshode. Norge har sagt nei til Forbudstraktaten som ikke er i tråd med våre allianseforpliktelser i NATO.»
Komiteens merknader
Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 4. april 2018 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:
«Komiteen slutter seg til at iverksetting av vedtaket vil måtte være basert på en pågående og langsiktig innsats og legger til grunn at Stortinget blir løpende orientert om regjeringens oppfølging av dette vedtaket. Komiteen vil i tillegg framheve at formuleringen ‘arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen’ vil måtte innebære at norske myndigheter ikke bare viderefører eksisterende prosjekter og samarbeid, men også bidrar med nye initiativ internasjonalt og iverksetter nye tiltak.»
Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 4. april 2018 til komiteen. Komiteen vil understreke at arbeidet for en verden fri for atomvåpen er et omfattende langsiktig prosjekt, og foreslår at vedtaket kvitteres ut. Komiteen forutsetter at saken følges opp i utenriks- og forsvarskomiteens løpende arbeid.
4. Forslag fra mindretall
Stortinget ber regjeringen legge Dokument 8:123 S (2016–2017) representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.
5. Komiteens tilråding
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
Meld. St. 7 (2017–2018) – Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 – vedlegges protokollen.
|
Dag Terje Andersen |
Magne Rommetveit |
|
leder |
ordfører |