Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Mathias Bernander, Margunn Ebbesen, Kårstein Eidem Løvaas
og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg
og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen
og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St.
9 (2017–2018) om fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land,
og om fisket etter avtalene i 2016 og 2017. Komiteen viser til at dette
er en årlig melding fra Nærings- og fiskeridepartementet som legges
frem for Stortinget, og som gir nyttig informasjon om fiskeripolitikken.
Komiteen merker seg at fiskeriavtalene
bygger på et langsiktig forvaltningsarbeid som legger grunnlaget for
at vi kan høste fra robuste fiskebestander og drive lønnsom næringsaktivitet
i havområdene våre.
Komiteen merker seg at Norge
deler opp mot 90 pst. av fiskeressursene vi høster av, med andre
land, og ser på internasjonalt samarbeid som avgjørende for en vellykket
og bærekraftig fiskeriforvaltning. Komiteen har merket seg, og
støtter, at det er tre overordnede mål som ligger til grunn for
Norges medvirkning i de ulike forhandlingsprosessene og de internasjonale
organisasjonene for ressursforvaltning, nemlig bærekraftig forvaltning
av de marine ressursene, å sikre Norge en rettferdig andel av kvotene
og god kontroll og håndheving innen forvaltningsregimene der Norge
deltar. Komiteen legger
til grunn at det arbeides med å oppnå best mulige avtaler for Norge.
Komiteen merker seg videre
at Norge inngår tre typer internasjonale fiskeriavtaler: tosidige
avtaler, kyststatsavtaler og avtaler i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner,
såkalte RFMOer.
Komiteen mener ulovlig fiske
er en alvorlig trussel mot fiskeressursene, og vil understreke viktigheten av
det internasjonale kontrollsamarbeidet. Komiteen vil understreke betydningen
av at Norge også i årene som kommer, vektlegger arbeidet mot såkalt
UUU-fiske (ulovlig, urapportert og uregulert fiske) og fiskerikriminalitet
både nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen merker seg at meldingen
gir god og oppdatert kunnskap om økosystemene og bestandsutviklingen
i våre havområder.
Komiteen merker seg videre
at norske fiskere generelt utnytter kvotene godt, og at kvotene
for de kommersielt viktigste bestandene ifølge meldingen blir utnyttet
så godt som fullt ut.
Komiteen ser det som viktig
at Norge har en aktiv rolle i internasjonalt havsamarbeid, både
når det gjelder utvikling av internasjonalt regelverk og for forvaltningen
av fiskeriene og havmiljøet. Komiteen ser det som positivt
at Norge kan spille en viktig rolle globalt gjennom faglige bidrag.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
funn i sin rapport om fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak (Dokument
3:9 (2016–2017)). Komiteen viser
til at det her ble funnet en rekke svakheter i forvaltningen av fiskeriressursene
i disse områdene, også der det foregår godt samarbeid med andre
land. Komiteen mener
at Riksrevisjonens anbefalinger bør følges opp snarest.
Komiteen viser til at det
i samme rapport kom fram at en stor andel av det norske regelverket
for fiskeri kun finnes på norsk.
På denne bakgrunn
fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader og EUs
uttalte ønske, komme tilbake med en vurdering av om det norske fiskeriregelverket
skal tilgjengeliggjøres på engelsk.»